Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet


starlight

Recommended Posts

Jeg begynte å tene med min tispe fra dag 1. Ikke hartrening da, bare kontakt ovelser og slikt. Begynte med noen få dekker og sitter. Begynte faktis veldig tidlig med øvelser også.

Jeg gikk for fort frem med henne og har måtte starte på nytt en gang for jeg rett og slett trente morroa vekk. Har lært nå da. Med den andre borderen vi har han er nesten 1 år og vi har bare trent kontakt så og si. Vi har rett og slett latt han få ha valpetiden sin fult ut. Nå har vi begynt å trene diverse øvelser, og det viser seg at han er mye mere klar for dette nå.

Det er viktig syns jeg at hunden får lov til å være valp og ikke ha så strenge grenser. Men når du begynner å trene la hunden få lov til å være hund innimellom, da holder du iveren oppe. Ikke tren ihjel hunden, det er mitt beste råd.

Det med når du skal starte er forskjell fra hund til hund, så dette må du avgjøre selv. Bare ikke ta alt innen trening så seriøst hele tiden. Hunden blir lei.

Lær deg å leke med hunden og ha det morro da bygger du opp forholdet mellom deg og hunden din.

Som sagt jeg har gått på et par smeller ang. å trene for mye og glemme å ha det gøy.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begynte allerede da vi var i Danmark og hentet henne. Begynte på Konkurranse-valpekurs da hun var 9 uker gammel og er snart ferdig med hennes første konkurranse-kurs. Hun har også gått noen andre kurs, og er meldt på to kurs(agility og lydighet) som starter om 3 uker.

Treningen er målrettet, men allikevel bare positiv og morsom uten noe særlig med kommandoer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har skyndet oss sakte vi da... Skal debutere med tre år gammel hund i juni.

Trente en del på enkle ferdigheter helt fra starten. Kontakt, sitt, dekk, bli osv. Ganske sporadisk egentlig det første året.

Da hun var mellom 11 og 16 måneder var hun i pubertetshelvetet, så det var kun snakk om å bite tennene sammen og vedlikeholde det hun allerede kunne på best mulig måte - og kanskje heller drive mer med lek og moro for å styrke forholdet mellom oss sånn generelt.

Da hun var halvannet år merket jeg at hun var mer mottakelig for mer presis trening igjen, og vi begynte å trene inn grunnferdigheter mer målrettet. Holdt på med det i et halvt års tid, og begynte å sette sammen hele lydighetsøvelser i fjor sommer.

Det er min første hund, så ting hadde sikkert gått fortere om jeg hadde vært mer rutinert. Samtidig har hunden modnes sent. Hvor gammel hunden bør være, vil variere. For oss tror jeg det har vært lurt å vente, ettersom konsentrasjonsevnen har kommet sent - men (tilsynelatende) godt.

Tror vel egentlig det viktigste i starten er å få hunden til å ha en positiv forventning til trening - det vil si mye moro, få alvorlige krav og i små porsjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å trene Rex fra dag 1. Valpekurset begynte jeg med når han ble 4 mnd. Så gikk jeg videre med grunnkurs, og bronsjemerke kurs. Har ennå ikke fått debutert i LP kl 1 selvom alle øvelsene er inne.

Har samme planer med neste hund; begynne fra første dag (selvfølgelig ikke sette høye krav), for så ta valpekurset ved 4 mnd, og gå videre med kurs. Så får vi sa hva det blir til der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange bra svar:) Valpen min er 6 måneder nå, og forsåvidt tidlig moden..Hun er veldig voksen i hodet på mange måter. Men vi har kun gått valpekurs til nå :D Tenkte å melde oss på hverdagslydighet, men droppa det, da hun allerede er så flink til slike normale øvelser.

Vi har foreløpig kun trent morsomt (og vi klikkertrener). Setter ingen krav på noe som helst, men prøve å lære inn et par kommandoer for senere å ha et lite grunnlag. Utstillingstrening har vi jo såklart trent på fra dag en..Dermed kan hun stå og slikt. I tillegg kan hun dekk, snurre rundt, hente div. leker og sitt. Så har vi trent inn "fot" i forhold til utstilling, som etter hvert vil kunne utvikles til lp-fot. Og hun kan "på plass", til en viss grad. Men her setter jeg heller ingen krav, og trener bare sporadisk for moro skyld. Bruker masse belønninger i form av leker og godbiter. Foreløpig synes hun alt av "trening" er supermorsomt :) Men vil derfor være ekstra varsom på å ikke ødelegge treningslysten i ung alder..

Vil ikke begynne med noe form for lydighetskurs på lang tid ennå, men lurer litt på når jeg "kan"..

Edit: har også trentmye kontakt og target=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også fra dag 1.

Selvsagt ikke hard trening, men begynte med kontakt, og enkle øvelser som "sitt" og target. Hun syns det var kjempe gøy :) Og vi fikk bedre kontakt i starten av det.

Da hun var ca 3 mnd begynte vi på valpekurs, og har holdt på aktivt med kurs siden (hun er nå 8 mnd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Startet med sitt, bli og ligg veldig tidlig- husker ikke når..

Uhm, "ordentlig" lydighet, sånn kontakt, fot, fri v. fot og andre lydighetsøvelset startet vi med veeldig sent... Det året han fylte to faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet med sitt, bli og ligg veldig tidlig- husker ikke når..

Uhm, "ordentlig" lydighet, sånn kontakt, fot, fri v. fot og andre lydighetsøvelset startet vi med veeldig sent... Det året han fylte to faktisk!

hehe, "ordentlig" lydighet skal nok vi og vente en stund med ja:) men greit å ha noen grunnøvelser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...