Gå til innhold
Hundesonen.no

En valp utenom det vanlige.


~Marlene~

Recommended Posts

Jeg har en vennine av meg som har en lapphund/bordercollie blanding, vell hun er jo helt nydelig da, men det er ikke poenget hun har en helt grusom atferd! Fiffi ble hentet ved 5 ukers alder, noe jeg synes er ALT for tidlig(?!) Poenget er det at siden Fiffi kom i hus har hun bjeffet konstant, biter som en gal og er helt fullstending umulig :shocked: nå er Fiffi 12 uker og nå er hun 10 ganger verre. Hun tåler overhodet ikke å bli løftet opp, da biter hun handa av deg omtrent, hun flekker tenner biter og snerrer. Det vennina mi er bekymra for er bitinga, for siden Fiffi flekker tenner til alle som rører henne. Hun vil gjerne ha dette bort fra henne snarest mulig! hva kan hun gjøre? Og så bjeffingen, Fiffi bjeffer 10000 ganger mere enn en miniatyr hund gjør, det er helt utrulig hvor mye lyd hun lager! det nytter å sprute vann i 2 sek, så starter hun igjen, dette er mest ute. noen tips her? Hun er sjekket oss vetrinærn, vaksinert også og hun sa hunden var helt frisk, men det at hun reagerer sånn når hun løftes opp hva kan det være ;) . Må nevne også at hun er en MEGET dominant tispe valp. Tusen takk for ALLE svar og råd :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umiddelbart syns jeg dette hørtes ut som en livredd hund, jeg.

Hvordan vil du forklare at hun er dominant? Hun er da bare tolv uker... Sprute vann på? Er dette en metode som blir brukt under kyndig veiledning? Hvis ikke ville jeg snarest slutte med det! Denne hunden tror jeg trenger hjelp fra noen som kan lære både hund og eier hvordan de skal samhandle for å få bukt med biting og bjeffing, uten å ty til (vilkårlig valgte?)straffeprosedyrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva skal jeg si for å overtale vennina mi? hun sier bare at hunden er dum og idiot og kan ingenting og hun vil heller avlive den enn å trene den, dette tror jeg ikke hun mener men jeg har tilbudt meg og hjelpe henne men hun sier da: min hund jeg skal trene den SELV. hva kan jeg si for å få henne til fornuft? <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 uker gammel og hun vil avlive den fordi den er idiot og ikke kan noen ting...? OMG.

Hvilken idiot er det som selger 5 uker gamle valper til andre idioter?

Jeg blir skikkelig trist av å lese dette, og sier som de andre, dette er en redd valp. Valper er IKKE dominante. Denne damen bør snarest kontakte en hundeskole som kan hjelpe henne med valpen. Samtidig bør hun helt slutte med vannsprut og andre straffetiltak som bare gjør valpen mer redd og usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør om hun har lyst til å være med deg på hundekurs, fordi du ikke vil dra alene.. Enhver kompetent instruktør vil se at valpen ikke finnes dominant, men er redd, og kanskje hun vil kunne høre på en voksen "fagperson".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... Ville oppsøkt profesjonell hjelp hos en atferdsspesialist, ikke en instruktør på hundetreningen hvis det var det som var tanken...

Jeg kjenner at jeg blir skikkelig frustrert. Sprute vann på en valp som er livredd?! Hvem i ****** er det sin idè?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marlene

uff, dette var trist å lese ;)

Men, jeg kjenner meg litt igjen. Når jeg fikk hunden min var han 7uker. Han var også fælt til å bite (armene og leggene mine så mildt sagt mishandla ut) Bitingen oppstod i situasjoner der jeg måtte irettesette han (eks når han reiv istykker en sko, sofapute, plaget katten osv) Han reagerte rett og slett negativt på fysisk irettesetting (og med det mener jeg å bli tatt i nakken, øre, knipsa på snuta osv) Jeg prøvde de vanligste måtene for irettesetting som jeg hadde lest og hørt om (øre og nakkeristing) men velse valpen reagerte med å flekke tenner for så å gå til angrep på nytt. Rørte jeg på en arm eller et bein så satte han tenna i meg med en gang. Prøvde også å hyle høyt hver gang han beit meg, men uten respons, han fortsatte allikevel.

Jeg var mildt sagt fortvilet og lurte på hva i alle dager det var jeg hadde fått i hus. Men, jeg skjønte for at dette var noe jeg ikke kunne klare å ordne selv, og at det måtte være jeg som gjorde noe galt, og ikke den vesle valpen. For en god valp var han, men jeg så tydelig at han var usikker når det gjaldt kontakt oss i mellom. Så jeg tok kontakt med et hundesenter og meldte oss på valpekurs. Valpekurset startet ikke før han var 12 uker, så mens jeg venta på at ukene skulle gå valgte jeg å gå vekk ifra irettesettingen imens, og heller fjerne han fra situasjonen hvis han gjorde noe galt. Valgte heller å fokusere på å bygge opp et positivt forhold oss i mellom. Vi var mye ute sammen for der kunne han jo ikke finne på like mye ugang som inne. Når vi kom på kurset så hundeinstruktøren at jeg hadde en tendens til å bli "hengende" over hunden når jeg irettesatte, og jeg fortsatte å "henge" over han etter irrettesettingen mens jeg ventet for å se om det hadde noe effekt. Dette er jo en truende situasjon for en liten valp, så er kanskje ikke så rart at han reagerte som han gjorde, man kan jo si det sånn at jeg provoserte frem adferden,, eller i det minste forverret den. Vi jobbet mye sammen gjennom hele kurset, og gikk unghundkurs rett etterpå.

Det plager meg fortsatt den dag i dag at vi fikk en så lei og trasig start sammen, men jeg har samtidig lært så utrolig mye av denne hunden, og er i dag en bedre hundeeier takket være han. Theodor er nå 1år gammel, og er verdens fineste hund. Han er go`gutten min :rolleyes: MEN - vi hadde ikke kommet dit vi er i dag uten MYE TRENING. Det krever mye tid og innsats, og er man ikke villig til det, og velger å legge all skyld over på hunden - istede for å se sine egne feil og lære av det, så burde man etter min mening finne en ny eier til denne valpen mens den ennå er ung, en som er VILLIG til å investere tid og innsats for å få denne valpen trygg, slik at den kan få vist hvilken flott hund den egentlig er .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke vennina vet hva det vil si og ha hund. hun tilbringer ikke så mye tid med den akkurat, går tur med den eneste og bare klager over at hun trekker i båndet. Jeg håper hun tar til fornuft snart og slutter med det barnslige tullet om at hun kan ikke. jeg vil heller si hun VIL ikke! hun sa at hun orker ikke trene hunden fordi den skjønner ingenting, å hun har ikke tolmodighet nok til klikkertrening. første gangs eier dette hun er 18 år. Jeg ønsker ikke å henge ut vennina mi på noen som helst måte men bare å få noen tips om hunden siden hun overhodet ikke vil høre på meg. Men ser vi valpekurs i avisa skal jeg be henne melde seg på, også skal jeg snakke alvorsprat med henne og spørre om hun er villig til og ofre flere timer hver dag for og få den hunden hun ønsker. Ønsker hun ikke det syns jeg hunden burde få nytt hjem. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først å fremst burde aldri venninna de tatt i mot denne valpen når den er så ung, helt meningsløst. I hundenes natur forlater ikke moren valpen ved denne alder en gang.

Det er helt hårreisende at de finnes slike folk som gir fra seg valper på dette stadiet. Ta kontakt med en adferdskonsulent og ikke en instruktør. Instruktører er vell og merke flinke instruktører, men ikke adferdskonsulenter, med mindre de er utdannet begge deler.

Jeg kan anbefale Jan Erik Geiro, men det er jo avhengig av hvor du bor. Han holder til i Stavanger, men reiser mye rundt på oppdrag og er å finne overalt. Har selv vært på kurs med han og han er meget dyktig, Men det finnes jo mange forskjellige, sikkert noen flinke rundt der du bor også, det finnes jo endel nå etterhvert.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy f***! :) Jeg tror valpen har det best med avlivning, makan til start på livet! Skulle fått slippe den grusomme venninnen din som ikke vil bedre med den, og som ikke orker å sette seg inn i det å ha hund (eller så skulle kanskje hun ha tatt seg en tur til noen som kan sette sprøyter..) :)

Jeg kan nesten garantere at hvis hun ikke skjerper seg og faktisk gjør noe for valpen (dvs slutter å straffe den, og faktisk heller prøver å trene den, evt også kontakt atferdsspesialist), så kommer det til å ende med en av to ting; avlivning eller omplassering. Evt omplassering for så å ende med avlivning.

Ja, hunden ble tatt fra moren ALT for tidlig, og det hjelper ikke at venninnen din nå har klart å bryte ned all tillit som evt har fantes i den lille kroppen, ved å sprute vann, kjefte og riste i nakken eller gud vet hva hun har gjort. Valpen er livredd, og slett ikke dominant. Jeg syns så utrolig synd på lille valpen, at jeg kunne tenke meg å få den selv og hjelpe den stakkars lille klumpen. :) Jeg stemmer for avlivning, for jeg tror ikke venninnen din kommer til å gidde å gjøre opp igjen for seg.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier bare... ekke noe vits og prøve en gang med den holdningen :glare: da burde hun heller gi den bort til SERIØSE folk som kan hund. eller avlive den.... :) DAKKAR :) Vill gjerne høre hva som skjer? sikkert ikke bare meg som vill det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dakar valpen.

5 uker, den har ikke lært bitehemming av sin mamma, ikke lekt ferdig med mor og søsken.

Ikke fått noen positiv preging starten av sitt liv.

jeg tror den kommer til å bli avlivet før eller siden.

Hun burde omplasseres STRAKS til noen som kan hund og forstår seg på valper og positiv trening, ELLER avlives før venninnen din ødelegger den og gjør den mannevond.

Starkas lille dotten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror valpen trenger massevis av sosialisering med jevnaldrene (eller litt eldre) valper og tisper som har hatt valper og vet hvordan de skal håndtere valper på den alderen.

Etter det så trenger hunden positiv oppdragelse og hjelp fra KYNDIGE personer. Folk som kan dette med hundespråk og "problemhunder". Ingenting av dette er valpen sin skyld. Du må få venninna de til å innse det. Alt er ikke hennes skyld heller. Hu vet ikke bedre, men prøv så hardt du kan å overtale henne til og snakke med noen som kan dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Fy f***! :P Jeg tror valpen har det best med avlivning, makan til start på livet! Skulle fått slippe den grusomme venninnen din som ikke vil bedre med den, og som ikke orker å sette seg inn i det å ha hund (eller så skulle kanskje hun ha tatt seg en tur til noen som kan sette sprøyter..) :whistle:

Jeg kan nesten garantere at hvis hun ikke skjerper seg og faktisk gjør noe for valpen (dvs slutter å straffe den, og faktisk heller prøver å trene den, evt også kontakt atferdsspesialist), så kommer det til å ende med en av to ting; avlivning eller omplassering. Evt omplassering for så å ende med avlivning.

Ja, hunden ble tatt fra moren ALT for tidlig, og det hjelper ikke at venninnen din nå har klart å bryte ned all tillit som evt har fantes i den lille kroppen, ved å sprute vann, kjefte og riste i nakken eller gud vet hva hun har gjort. Valpen er livredd, og slett ikke dominant. Jeg syns så utrolig synd på lille valpen, at jeg kunne tenke meg å få den selv og hjelpe den stakkars lille klumpen. :icon_confused: Jeg stemmer for avlivning, for jeg tror ikke venninnen din kommer til å gidde å gjøre opp igjen for seg.. <_<

Helt enig med deg i alt du skriver. Får helt vondt i sjela.

Man klarer jo godt å lese imellom linjene at denne jenta ikke hadde peiling om hva hun tok i hus. En lapphund er en minst middels aktiv hund - og såklart kunne ikke den andre halvparten ha vært en BC. Er det ikke KLASSISK? :closedeyes: Får vondt i meg når jeg tenker på hvordan den lille har det nå. Redd og skjønner ingenting. :whistle: Også blir jeg irritert på dette kvinnemennesket som jo egentlig rett og slett ikke har peiling. Hadde hun hatt det hadde hun gjort noe. Valpen blir større fort, og snart er det vel sprøyta siden den biter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 uker?

Helt sjokkerende, stakkars valp :icon_confused:

Men! Ikke ty til avliving, selv om det er mye jobb å gjøre her, er det absolutt mulig, her ville jeg prøvd å snakket med en hunde psykolog, lært mye om hundens kroppspråk og gått inn dempende som en annen hund og kommuniser med den på hundens eget språk, jeg vet om et tilfelle der en hund som hadde blitt misshandlet og var totalt umulig ble "reddet" fra avliving på denne måten, det var forøvrig en Labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

oppdatering på hvordan det går!=)

Fiffi har forbedret seg betraktelig! samme har vennina mi, vi starta på kurs sammen ,og det virker som vennina mi og Fiffi koser seg sammen nå, dem trener mange ganger om dagen leker og går turer sammen, og hun biter ikke mere, men bjeffer enda en god del, men da kjøpte dem sånn antibjeff(sånn lydhalsbånd) å da er Fiffi blitt bedre, Fiffi virker også tryggere på seg selv, og samme med vennina mi.

Jeg bruker og være med og gå tur med med, og jeg ser at dem har fått et vennskapsbånd dem i mellom, tror det hjalp at jeg ga vennina mi en alvorsprat og fikk henne til og leie hundebøker! :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er et antibjeff lydhalsbånd? :| Sitron? Strøm? Det er vel strengt tatt ikke noe særlig å bruke på en liten valp/unghund?

Men ellers er det jo flott at det går så mye bedre, og at venninnen din har skjerpet seg og tatt ansvar for lille tuppa si! :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En C-hund kan være symptomfri, eller den kan ha plager. Det er jo veldig individuelt. En annen ting er at skjelettproblemer gjerne forplanter seg. Min hund har ikke forkalkninger, men hun har avlastet hoftene såpass mye at hun har fått subluksasjon i en skulder foran. Og hun får til stadighet låsninger i ryggen som må knekkes opp. HD er noe man må ta hensyn til hele tiden, mtp. at all aktivitet må tilrettelegges. Min hund har stort sett vært symptomfri og klart seg greit til tross for HD, men det har jo krevd en middels formue i massasje, laserbehandling, fysioterapi, svømming, injeksjoner, kosttilskudd osv. 
    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...