Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattunger


Mud

Recommended Posts

Jeg som endelig hadde funnet ut at katt trenger jeg ikke så lenge jeg ikke blir veldig lat og sliten som gammel slik at jeg ikke kan ha hund...

Nå vil jeg ha liten pus! Den som du vil ha med masken :innocent:

De var nydelige! Nesten som sånn rasekatt som er hmm, hva heter dem. Hellig Birma tror jeg.

Bare at dine var grå og mørk mens de er krem hvit og mørk.

Elsker den rasen jeg beskriver over med blå øyne :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...
Utifra bildene har hun samme fargen som en av mine - svart. :)

Jeg vet om katter som har blitt nesten helt brune når de ble eldre, skulle ikke tro de var svarte i det hele tatt, mens andre beholder sin klare svarte farge livet ut. Men det blir en genotype vs. fenotype-diskusjon egentlig. Altså, katten ER svart genetisk, men det kan hende den i løpet av livet blir veldig brun i fargen - altså fenotypisk. Men genetisk er den fortsatt svart. Veldig lite relevant for folk flest, men i oppdrett er det ganske vesentlig (av åpenbare grunner).

"Whiskaskatten" sier meg egentlig veldig lite... :) Men den er vel grå (sølv)?

Man kan få både mørk og lys sølv, så det er meget mulig du har rett i at de er sølv alle sammen. Jeg vet ikke hva du mener med "maske" - om den dekker mye av ansiktet eller om det bare er litt hvitt rundt øyne/munn - sistnevnte kan "lure" deg, og forsvinne senere.

Hvis de faktisk er sølv, så er nok "synderen" det også - i teorien kan han være "dårlig sølv" og se ut som en brun katt, men katter med så dårlig sølv gir som regel ikke bra sølv til ungene sine. Men mammapus er svart, så hun har ingen sølvgener å gi.

Ganske artig å drive å gjette på sånt - man kan jo gjette på hva slags mønster de får også, særlig artig når man ikke aner noe om far og mor har skjult mønster, men det blir jo ikke så mye ut av det uten bilder. :)

http://whiskas.no/no/index.html hvis det kanskje hjalp litt? :rolleyes:

Hmm..kan ikke helt skjønne hva som kan ha gitt de den fargen? Fòrbytte? Markkur? Lillith har vært frisk som en fisk hun... Så vidt jeg kan se er de veldig like bare at tre av de er lysere grå liksom.

Har tenkt på å veie de men jeg vil helst vente til de er litt større før jeg styrer så mye. Alt jeg har er vanlig baderomsvekt og jeg vet ikke om den "finmåler" så godt. At de legger på seg og vokser kan jeg jo se med det blotte øye enn så lenge. De er veldig jevnstore alle man.. et par er mer aktive og høylydte enn de andre men det er jo ikke akkurat uvanlig i et kull. P - piller har jeg ikke lyst å gi når kattungene dier. Da holder jeg heller kattemor sperret inne enn så lenge :P

Kjøkkenvekt? :)

Perserpelsen er nok litt mer krevende ja. Kattungepels er myk (fluffy) og kranglete akkurat som valpepels - den er overhodet ikke selvrensende. Men nå bør jo katter få bli ganske store før de slippes ut (da har jo voksenpelsen kommet), så så lenge huset er noenlunde rent og du ikke får et diaréproblem på kattungen, så går det nok helt greit med langhåret også. :)

Har to langhåete blandingskatter på over 1 år. De er oransj-tabby, tror jeg :) De er helsøsken. Den ene, Findus, har elektrisk og tynn pels. Pusur derimot, har slik skogkatt pels.

Skikkelig fine kattunger! *håpe det ikke var feberfarge* Hvordan går det med dem nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...