Lyst på en hund til

[Huldra]

Ja, jeg er litt slem, for jeg vil ha en hund til, selv om typen ikke vil det. Jeg hadde en blandingshund da jeg fikk Tulla, og det var et mareritt å ha de to sammen. Problemet var han, ikke Tulla. Det endte med avlivning, og jeg tror at det har satt en støkk i typen, som nå innbiller seg at det å ha to hunder innebærer at de skilles på hvert sitt rom, og at man aldri aldri kan gå tur med de sammen, og det er bare problemer i lange baner uansett hvor du ser.. (Casper, som han het, trakk seg vekk fra meg og Tulla og ville ikke være med oss, han ble ikke forvist til et annet rom, bare så det er oppklart.)

Jeg derimot, tror at det å ha to hunder, ikke er sånn. Ja, man må gå turer med de hver for seg, men de kan bo sammen, og finner stor glede i hverandre. Problemet er jo som sagt typen; for han er ikke interessert i hund på samme måte som jeg er, og det er jeg som har det fulle og hele ansvaret og det er jeg som alltid kommer til å ha det. Jeg er heldig som kan vet at han lufter Tulla når han er hjemme og jeg er borte, for å si det sånn. I det siste har han blitt generelt mer positiv til hund (flere årsaker), og han har blitt med på diverse hundeting (kurs og treff og samlinger), og er blitt en fornuftig diskusjonspartner. Men selve jobben med hund, vil han ikke ha noe av. Og det er greit.

Men hvordan kan jeg overtale han til at det kommer til å gå greit med en hund til? For man har jo ingen garanti, men jeg tror ikke det kan bli så ille som det halve året vi hadde Casper og Tulla sammen. Jeg har både tid og råd til å ha to hunder, og hans argumenter er at han ikke vil.

Han ville heller ikke ha en hund til da jeg skaffet meg Tulla, men da "lurte" jeg han nesten litt. Hadde jo kontakt med oppdretter, og sa ifra at han måtte si nei hvis han ikke ville ha en hund til. Plutselig var valpen reservert.. Han mente at jeg burde ha skjønt at han ikke ville ha en hund til i huset, og skulle selv ha sagt at jeg ikke skulle ha to hunder, pga han. Han sa aldri nei, men jeg trosset på en måte viljen hans. Spørs om jeg kan gjøre det enda en gang, for å si det sånn.. Han har i dag ikke noe imot Tulla, og har ikke hatt det før heller, bortsett fra at han ikke ville "ha" henne. De går fint sammen (høres jo ut som om typen min er en hund, men det er han visstnok ikke), og han syns jeg har fått henne bra til, og hun har ingen store problemer som han kan slå i bordet med som argument mot en hund nr to. I tillegg begynner han å snakke om å kjøpe større bil (fra stasjonsvogn til caravelle), og da mener jeg vi har mer enn god nok plass i bilen også! Barn har vi ikke, og har heller ingen planer om det de nærmeste årene. Han vil bare ha en caravelle fordi den er stor og fin (???).

Det er sikkert flere her som har samboere som ikke er like hypp på hund som det dere er; hvordan fikser dere noe sånt praktisk? Og hvor går grensen for hva man skal tåle, både den ene og den andre veien? Hvordan klarte dere evt å overtale noen til å slippe inn hund nr 2 og 3 osv i familien, hvis den andre evt ikke ville? Og har dere noen tips til meg?

Jeg har så sinnsykt lyst på en hund til, innen et år eller to..

[Karina+cathy]

Jeg har og type som ikke er så engasjert i mitt hundehold...å grensa gikk på 3kg ikke mer enn det,nå kommer boerboelen i hus om 6 uker...hvordan jeg fikk overtalt hvet jeg rett å slett ikke...gjorde vel som ungene maste en stund å så la frem alt det positive med å ha to hunder...ops glemte vist det negative ...etter en stund så ga han seg..

[janne&kenny]

Hei hei! Jeg forstår deg veldig godt!

Jeg vil også ha en til hund innen 2 år (kanskje 3) og han er ikke så gira på det kan du si... Han virka plutselig så negativ til det, når han tidligere har vert likegyldig.. Jeg er veldig forsiktig i hva jeg sier hehe.. Han vil ikke ha en hund som går opp til bord kanten og kan dra med seg duken å rase ned alt som lå på bordet... men jeg vil ha en storpuddel... hm.. Jeg sier: Eirk, du vet hvor mye den hunden betyr for meg. Det hadde gitt meg så mye mer å gjøre på, å jeg elsker jo å drive med hund. Du må bare være realistisk, fordi jeg vil ikke gjøre noe jeg ikke er klar for, men jeg mener jeg er det. Storpuddelen kan bli brukt til mye mer, og er mye mer stabil i forhold til unger osv... bla bla bla... Tenk hvordan livet mitt hadde vert uten hund! (hunden opptar ganske mye av tiden, og jeg hadde sikkert bare sett på tv og deppa hadde jeg ikke hatt hund )

Men man må jo alltid respektere den andre parten. Huldra, han har den verste unskyldningen. Han har ikke lyst. Du kan ikke gjøre noe han ikke har lyst til. Hadde han hatt en annen grunn kunne du ha motbevist han, og dermed kunne du hatt to hunder Lykke til

[Mud]

Hvorfor må man gå turer med de hver for seg? Jeg går ikke med mine to sammen når det er fare for å møte andre hunder og han må gå i bånd (han har ingen problemer med å møte andre hunder når han er løs), men det er fordi eldstemann har et problem. Ellers går jeg mye med de sammen og det er på turene de har mest glede av hverandre ser det ut til. Det er en fryd å se samspillet de har seg i mellom! Jeg angrer ikke for at jeg fikk hund nr 2, javel så blir alt hundre ganger mer styrete når det først blir styrete og det hender man sparker seg selv i leggen og spør seg hvorfor i alle dager man skulle ha to, men fordelene veier opp mot ulempene. Mine har så mye selskap i hverandre at det faktisk har blitt mindre jobb med eldstemann etter at yngstemann kom i hus.

Hvordan du skal overtale sambo aner jeg ikke. Vil han ikke så vil han ikke og det bør vel respekteres, men er det viktig for deg så ville jeg nok ha lånt en hund du vet Tulla fungerer greit med i et par dager (fortrinnsvis en svært veloppdragen en) for å vise at det ikke alltid er slik han opplevde det. Slik at han får sett hvordan flerhunderi kan være;)

[HanneJ]

eneste tipset jeg har er bare å fortsette å mase.

Til slutt må man jo gi etter?

Funka for meg...

Prøv å sjekke om det er noen raser som han eventuellt er nysgjerrig på.

[Aya]

Vel, hvis du driver aktivt med hund og hundetrening vil jeg anbefale deg å sette deg ned og fortelle han hvor mye det betyr for deg. Jeg har sagt at jeg er villig til å ta alt ansvar for hund og hundehold, og at dette er veldig viktig for meg. Det gikk fint her=)

[Wanderlust]

Tror nok det Aya sier er det viktigste. Jeg har ingen samboer, men er i et langvarig forhold, og det teller fortsatt da. Og det eneste funket var å fortelle hvor mye det faktisk betyr for meg og resten av den "regla" der.

Lykke til.

[Karina+cathy]

skal lagre alle disse gode rådene da jeg allerede har planer om å få meg hund tre om to år

så skal jeg legge di frem etter tur og orden

[Huldra]

Huff, var litt redd for å få dødsdommen over meg nå, for jeg skjønner jo at jeg ikke kan (eller, dvs, det er ikke så veldig pent gjort) bare skaffe meg en hund til uten at han sier det er greit. Jeg vil jo ikke miste han, og det er ikke noe alternativ å si at jeg skal ha en hund til, ellers så går jeg.. (Ja, vet noen ville gjort det.)

Vi har nå satt oss opp som krisehjem for hunder til omplassering fra Charlottes, og det håper jeg er bra både for meg og han. Han er med på det, og syns det er greit. Venter foreløpig på første hund, da.. <_< Tror det hadde vært bra både for meg og han, at vi begge får et realistisk syn på hvordan det er å ha to hunder. Jeg er jo også litt skremt etter første og siste opplevelse, for jeg trodde ærlig talt ikke at det var slik det skulle bli. Selv sier han at det skjønner han, men at han likevel ikke vil ha en hund til. Men jeg tror likevel innerst inne at han er redd for at det skal bli sånn som med Casper. Tulla er en helt annen hund, og jeg tror (er ganske sikker) på at hun vil gi oss en annen opplevelse. Det var jo ikke hun som egentlig var problemet med henne og Casper fx.

Er det noen som har en veloppdragen hund til låns? Har sagt til foreldrene mine at vi kan passe deres hund, men de reiser jo aldri noen vei.. Uansett tror jeg han skjønner at det er greit med Tulla og en hund til sammen (motsier meg selv litt nå), for i fjor sommer drev jeg et hundepensjonat alene. Jeg taklet jo å ha ansvaret for opptil 20 hunder, og Tulla var der og hadde det greit. Skal gjøre det samme i sommer også, så han vet jo at jeg er i stand til det, og at jeg kommer til å takle det, og alt det der. Men han vil bare ikke.. Og det er det veldig vanskelig å argumentere imot.. Aner ikke hva jeg skal si?

Jeg har prøvd å tenke ut noe han har lyst på, men som jeg ikke har så lyst på, og si at hvis han får det, får jeg en hund til. Har ikke så mye (forslag mottas med takk! hehe), men en stund ville han flytte tilbake til Bergen igjen. Det vil ikke jeg for alt i verden (selv om vi har bodd der før og han kommer derifra), men vi "må" likevel pga at han får jobb "bare" der. Jeg har utrolig lite lyst å flytte, men så dukket det opp en mulighet for meg i Bergen, og vips hadde jeg ikke noe argument mer. Så nå blir det til at vi flytter til høsten om et år. Sånn ville det blitt uansett..

Ang raser; han liker Tullas rase (springer) veldig godt, og syns det er veldig greie hunder. Jeg har litt lyst på field, og de ligner jo veldig, og han kan jo syns at de er "fine". Cockere derimot, liker han ikke. Ellers liker han schæfere, men det gjør ikke jeg, og han liker vel egentlig helst utseendet (han turde ikke ta ut en diger schæferhanne fra luftegård på hundepensjonatet jeg jobbet på, selv om han syns den var fin..). Og så liker han alaskan malamuter og polarhunder generelt, men igjen, det går kun på utseendet, og da jeg hadde litt trøbbel med en malamute som var der og spurte om litt fysisk hjelp fra han (lang historie, men sterk hund og ikke fullt så sterk meg), så var han ikke spesielt høy i hatten, gitt. Så raser er det vanskelig å argumentere med, når han kun liker utseendet, og jeg ikke vil ha noen av de han liker utseendet på av diverse grunner. Tror han tenker noe sånt som "store hunder er fine, små hunder er greiere å ha, veldig små hunder er ikke fine".

Begynner jo å lure på hva det er jeg ikke kan gjøre med Tulla, som jeg evt kan gjøre med en ny hund, og det er jo nesten ingenting.. Tulla kan jeg jo gjøre hva jeg vil med, og hun er veldig allsidig, og uansett kan hun liksom trenes opp til det jeg vil ha henne til å gjøre. Så jeg begynner jo som sagt å lure litt på hvorfor jeg skal ha en til? Holder det ikke med Tulla, liksom? Hmm.. finner jo ut at jeg vil ha enda en hund uansett hvordan jeg tenker, så det hjelper ikke å tenke så mye sånn. Litt ot det siste der kanskje..

[Fillerya]

Bare lurer på en liten ting. Er det vanlig at hunder som bor med fler atrsfrender blirr litt småagressive? Mange hundene jeg kjenner som er fler i flokken går ikke så godt overens med andre hunder. Spesielt gjelder det om alle hundene er ute på tur sammen. Men tendensen er der når de er alene med andre hunder også. Det har skremt meg fra å ha mer enn en hund av gangen.

[SusanneL]

Vanskelig dilemma, det der.. Vil/vil ikke, og da er det jo vanskelig å argumentere mot noen som bare ikke vil, uten noen spesifikke saker som man kan "plukke ifra hverdandre".

JEG synes at argumentet selskap funker ofte veldig bra. En lekekamerat til den man allerede har, turkamperat - mere mosjon av seg selv, etc..

Valp nr 2 er ofte mye enklere å oppdra, hvis man har en voksen grei hund i huset fra før.

Viktig at ikke den eldste rekker å bli for gammel før neste kommer - så de fortsatt har glede av hverandre, kan leke sammen, omtrent samme aktivitetsnivå, etc.

Eklere med to hunder av samme rase (rasetype) pga at de ofte har omtrent samme "språk", lekemåte, etc.

Og - det er ikke sikkert det er noe lurt å være krisehjem hvis du skal prøve å overbevise om at det ikke er styrete med to hunder.. Nye voksne hunder som plutselig skal innfinne seg i samme hjem vil oftere bli mere jobb, enn hvis man får inn en valp i familien. En hund i behov av krisehjem kan sikkert nok ofte være uregjerlige, uoppdragne, understimulerte hormonbomber av noen unghunder. Slike gjør ofte ikke særlig godt inntrykk på noen som synes det virker slitsomt med flere i hus samtidig.

Men det ER kos med flere hunder sammen. Man ser jo at de trives med hverandre, har massevis av glede av å være sammen, og støtter og hjelper hverandre gjennom livet.

Susanne

[Mud]

Eklere med to hunder av samme rase (rasetype) pga at de ofte har omtrent samme "språk", lekemåte, etc.

Den er jeg veldig enig i..jeg tenkte mye igjennom det før jeg valgte en belger til og jeg observerte Loke i samspill med flere andre raser. Bortsett fra ei lita lappsk frøken er det ingen andre enn andre belgere som han komuniserer nesten magisk godt med. Han leker godt med andre raser også, bestekompisen hans er en RR men det er noe spesiellt når samme rase/type leker sammen. Like hunder leker best, det er det ingen tvil om (ingen regel uten unntak, terriertrynet og retrieverblandingen min var også 100% på nett;) ) og hunder som trives godt sammen blir ofte enkle å ha i hus;)

[HanneJ]

Om det er samme rase eller ikke, så vil kommunikasjonen mellom de to hundene bli bra etter hvert. Hunder som "bare" kan kommunisere godt med sin egen rase, er ikke godt nok tilvendt forskjellige hunder i forskjellige fasonger og størrelser, pels og farge.

Det skal gå greit med to forskjellige raser, selv liker min hund andre hunderaser enn sin egen, da han møter sin "likemann" i en parsonkropp.

Du kan vel ta han med å se på andre hunder? Ikke hundepensjonat eller lignende, men "privathunder" (ante ikke hvordan jeg skulle skrive det) hvor eieren kan dele sine erfaringer og fortelle litt personlig. Kanskje synes han utseende på en hund er fin, men når han har muligheten til å bli kjent med hundens personlighet så vil han etter hvert begynne å se på mentaliteten på en hund?

Etter det du fortalte så er han litt forsiktig til hunder han ikke kjenner så godt Så kanskje du burde la ham bli kjent med hunder hvor eieren har kontrollen?

Finn de som har hunder med morsomme personligheter - da skifter han kanskje mening også om at hunden trenger ikke å se tøff ut for å være tøff, og størrelsen teller svært lite på hvor "tøff" hunden er.

Utrolig hvor mye inntrykk folk kan sitte igjen med, når de møter en skikkelig fin hund med den personligheten som h*n er ute etter..

Du kan jo argumentere med at en hund trives (som regel - spørs hvilken hund man har) best med en kamerat. Da aktiviserer de hverandre når de er hjemme alene og de har gjerne helt forskjellige personligheter, som bringer noe ekstra morsomt i huset.

I tillegg kan de egne seg til forskjellige ting også. Du sier at Tulla kan bli brukt til hva som helst siden hun er så allsidig, men egentlig kan du ikke drive med alt med en hund heller.

Så du må overbevise med at du trenger to hunder...

[Bambings]

Trenger noen egentlig to hunder?

Jeg er kanskje litt negativ, men hvis typen din ikke vil ha en hund til, og du ikke vil ofre typen din, så er løsningen ganske enkel. Du kan gjerne komme med alle argumentene dine, men hvis han ikke vil, så tror jeg dessverre det stopper der. Med mindre han ombestemmer seg etter hvert. Men la ham for all del ombestemme seg av seg selv, og ikke fordi han overgir seg.

Mitt råd er at du burde ikke mase. Det kan føre til at han bruker den hunden mot deg i alle situasjoner senere, og det å "leve på nåde" kan være slitsomt i lengden.

[xxx12345]

Sier meg enig med Sola her jeg. Vil han ikke så vil han ikke, og det må du respektere. Du sa: "Han ville heller ikke ha en hund til da jeg skaffet meg Tulla, men da "lurte" jeg han nesten litt." og da er det vel i overkant drøyt å gjøre det en gang til. La han få bestemme denne gangen. Du sier det jo selv, du kan jo bruke Tulla til alt. Jobb heller ekstra med henne istedenfor å mase for mye på ham.

Men for all del, skjønner deg godt jeg. Jeg har så utrolig lyst på en Manchester Terrier, men det vet jeg er fullstendig uaktuelt. Men han kan godt ha en dvergschnauzer til så det blir kompromisset og vi kommer da til å beholde en valp dersom det blir å sette valper på Freya.

[Inustaff]

Hehe...jeg har nok hjernevaska sambo litt i forkant.

Nå er han like interessert som meg,han lærer og hører..og har funnet ut at selv om han er eldre enn meg,så kan det faktisk være fornuft i det jeg sier også.

Han gjentar ting jeg har sagt og jeg merker at han har interesse.

Jeg får til og med høre at han har snakket om hundene,utstillinger osv sammen med sin gamle mormor.

Han er med å lager regler,bidrar med tips han mener er bra,både på oppdragelse/teknikker på utstilling osv..Han er rett og slett smittet.

Og jeg digger det.Hos meg sitter hundeinteressen i marg og bein,så en type som ikke brydde seg hadde ikke gått.Da hadde jeg blitt ulykkelig.

Nå har jo jeg fordelen av at han selfølgelig var glad i hund fra før,og er vokst opp med flere Boxere,Dachs og blandingshunder.Samt at han selv har eid en Howavart og vært hundefører i militæret.

Selv om ikke hund var hans største interesse,så deler vi begge denne nå.Pluss biler.

Jeg hadde mine overtalelses evner og klarte å karre til meg hele 4...

Valp nr 2 var rett og slett noe han ville selv,men han ville hjem fra oppdretter fordi han mente vi skulle ta den diskusjonen hjemme.

Det ble ingen diskusjon,så vi kunne likegjerne tatt begge samme uken.

Ikke fatter jeg hva han skulle snakke om.Jeg hadde jo allerede bestemt.hehe...

Jeg argumenterte bare med at jeg er vandt til flere hunder,og at jeg har hatt valpekull og vet hva det vil si og ha dem i hus...og at jeg skulle selfølgelig ta meg av dem ordentlig.PØBLER!

Nå har tiden gått og det er noenlunde ro og orden i huset.Til tross for 4 hunder og en katt.Og x antall barn til tider.

Katten var mindre populær.Jeg hadde vert på en bytur og fikk plutselig se en liten ca 6 ukers pjusk sitte å sjelve under en bil.Jeg ropte på pusen..(hadde ikke venta den kom)

Pus kom hun...så jeg tok henne,og koste med henne til jeg ble hentet.

Første reaksjon var "jeg liker ikke katter så godt"

"hva skal du med den"

Så sa jeg at denne var helt sikkert født ute da ingen med vett i skallen kaster ut en minipus for å gå tur.

Så sa jeg at det minste jeg kunne gjøre var å ta henne til meg og gi henne et godt liv,for det var så mye stakkars katter rundt at noen burdte hvertfall gjøre noe dersom de hadde mulighet.

Han sa det kom til å bli masse kattunger og dritt,men jeg sa jeg skulle sterilisere henne,da jeg er imot haugevis med katter på frifot.Sterilisering er gjort.Så det holdt jeg jo.Selfølgelig.

Og jeg la til at det koster ganske lite og holde en katt,og er lite problematisk for oss som allerede har hund.I forhold til ferier osv.Som vi aldri reiser på uten å ta hundene med i grunn.

Han visste jeg ville ha enten kineser(nakenhund) eller nappe som siste skapning.

Jeg klarte å overtale ham til den største.

Han er kjempefornøyd,men vi vet begge at 4 er det magiske tallet,hvor det er NOK.

Vi skal kjøpe ny bil og han lurer på om vi skal ha hundehenger eller lage til med bilbur i en starcraft.

Jeg stemmer for starcraft.Selv om hundehenger virker litt praktisk med flere.Er redd de har det kaldt/varmt,vondt,humpete osv i en henger. tenk om henger faller av???

Så det at vi har mange hunder påvirker oss selvsagt.Men det er bare å komme med rette argumentene og vise at dette er noe du virkelig vil og kan.Så skal det vel gå bra...

Ble mye fortelling her,men det er altså mulig...

Bare snakk med typen din og fortell at du tror det blir mer innholdsrikt og kjekkere med to,og at dersom han gir det en sjangs kan han komme til å se at det er gøy.finn gjerne linker til sider med folk som har flere hunder.Se dem fortelle om sin hverdag og hvordan de eventuelt løser ting.

Om han er usikker,så sa samboeren min(hehe)at han skulle ringe ham..For han har roen på 4...

Lykke til!

[Guest lijenta]

HAr desverre ikke lest alt. Og når han i utgangspunktet ikke vil så må du være forsiktig. JEg er alene så her er det lommeboka og jeg som setter begrensninger. Det å få barn kan også sette begrensninger. Jeg ville tatt fyren med på treninger og helgesamlinger og utstillinger og alt sant. Også ville jeg ha aliert meg med noen i klubben som hadde hunder som gikk bra sammen med din også ville jeg passet dem noen helger det er jo snart mai og mange helger noen liksom skal noe og disse helgene er da ovale. Altså to eller flere hunder i huset over flere dager. Og du trenger da ikke caravelle for å ha to hunder jeg har astra og det holder. Mine hunder er ikke mere i forsvar nå som dem er to enn da eldste var alene. Jo forresten når vorster tispa nærmer seg løpetid så passer flat hannen mere på henne. Utover det så er alt annet av dyr like kjere å møte og hilse på

[Toya]

Jeg bor med en som ikke ville ha hund i utgangspunktet jeg... og vips... nå har jeg tre

så vanskelig er det ikke

[Huldra]

Om han er usikker,så sa samboeren min(hehe)at han skulle ringe ham..For han har roen på 4...

Lykke til!

Hehe.. vurderer det seriøst nå..

HAr desverre ikke lest alt. Og når han i utgangspunktet ikke vil så må du være forsiktig. JEg er alene så her er det lommeboka og jeg som setter begrensninger. Det å få barn kan også sette begrensninger. Jeg ville tatt fyren med på treninger og helgesamlinger og utstillinger og alt sant. Også ville jeg ha aliert meg med noen i klubben som hadde hunder som gikk bra sammen med din også ville jeg passet dem noen helger det er jo snart mai og mange helger noen liksom skal noe og disse helgene er da ovale. Altså to eller flere hunder i huset over flere dager. Og du trenger da ikke caravelle for å ha to hunder jeg har astra og det holder. Mine hunder er ikke mere i forsvar nå som dem er to enn da eldste var alene. Jo forresten når vorster tispa nærmer seg løpetid så passer flat hannen mere på henne. Utover det så er alt annet av dyr like kjere å møte og hilse på

Han er med på samlinger og er blitt utrolig mye mer positiv til hund i den senere tid. Syns det er artig å være med, og kaster meg ut av huset på treninger og sånt. Før var det bare syting og klaging over at jeg brukte så mye tid på bikkja, nå kan jeg nesten ikke bruke nok. Så noe har forandret seg, men han vil fremdeles ikke ha en hund til. Forresten er det han som vil ha caravelle, jeg syns det er greit med stasjonsvogn, men ser fordelen med større bil hvis vi har to hunder. Og med caravellen er det som motsatt med hund, han vil bare ha en caravelle, uten noen god grunn, akkurat som han vil ikke ha hund, uten noen grunn. Eller jo, men det går på at to krever mer plass i bil (og han som vil ha caravelle ), og to er mer utgifter med tanke på vaksiner (det er jo ikke så ofte da..), to er mer styr å sette bort for pass (enig, men til nå i Tullas snart to år lange liv har hun vært passet en gang, pluss et kennelopphold som kommer denne helgen), to er også lik mer støv og skitt (men det er jammen mye dritt med en hund også! og jeg kan sikkert bli enda flinkere til å støvsuge og vaske). Ellers har han ikke så mange flere argumenter, og disse synes jeg at er litt for dårlige til at det skal være nok til å si nei. Bortsett fra at han ikke vil, selvsagt. Og som jeg selv skrev, og som Sola og LinKr skrev, så hvem trenger egentlig to hunder? Og kanskje jeg nettopp bør respektere dette?

Jeg bor med en som ikke ville ha hund i utgangspunktet jeg... og vips... nå har jeg tre

så vanskelig er det ikke

Men hvordan klarte du det??

Mine grunner til å få en hund til (kom gjerne med kritikk..)

-selskap for Tulla (selv om hun trives som enebarn, men også derfor har hun godt av å lære seg å "dele")

-lekekamerater = mer mosjon når de er løse, pluss at hunder er flokkdyr og det virker som om de setter pris på å ha en artsfrende

-dette er vel et slags underpunkt av de to over; men det er rett og slett berikende både for hundene og meg, å ha to sammen (se samspillet dem imellom er morsomt for meg, mens for de er det en viktig del av det å være hund med andre hunder) Vi har pr dags dato ingen "faste" hunder vi møter hver/annenhver dag, og det syns jeg er dumt

-jeg har lyst og tid til å trene en til, pauser i treningen blir det uansett, så den totale tiden jeg bruker på trening dobles nødvendigvis ikke, forutsatt at jeg trener begge to til de samme tingene

-blanke ark med fargestifter på.. :icon_fun: en ny mulighet, selv om jeg kan gjøre mye med Tulla, har jeg lyst å prøve å gjøre "alt rett" en gang

-ja, og så vil jeg bare.. den er ganske vanskelig å forklare, men det er sikkert noen som skjønner hva jeg mener..

Ja.. ikke spesielt gode grunner syns jeg, men men..

[ElinT]

skal lagre alle disse gode rådene da jeg allerede har planer om å få meg hund tre om to år

så skal jeg legge di frem etter tur og orden

Hmm... hva er dette? noe du har "glemt" å fortelle meg...??

Huldra: Da jeg skulle ha valp for 2 år siden gikk samboeren min med på det mot at han fikk kjøpe en bil til 220.000... Ble en dyr valp det, gitt

[Wicked Sister]

Ja.. ikke spesielt gode grunner syns jeg, men men..

Jeg synes det var gode nok grunner jeg:)! Hvilke andre grunner skal man ha? Det er jo koselig med enn hund til Lykke til, håper dy klarer å overtale han!

[Huldra]

Jeg synes det var gode nok grunner jeg:)! Hvilke andre grunner skal man ha? Det er jo koselig med enn hund til Lykke til, håper dy klarer å overtale han!

Lol.. ja hvilke andre grunner kan man ha liksom?

Spurte nå i stad om hva konkret det var som gjorde at han ikke ville ha en hund til, og svaret var at det var "mer dilldall med to hunder". Forstå det den som kan, og kom gjerne med tips til hvordan man argumenterer imot dilldall. :glare:

[ellish]

Det er jo ikke så mye mer stress med to hunder enn en? De aktiviserer jo hverandre og slikt? Også må du jo få med hvor mye dette betyr for deg og at du har penger og tid til to hunder.

Lykke til!

[Karina+cathy]

Hmm... hva er dette? noe du har "glemt" å fortelle meg...??

Huldra: Da jeg skulle ha valp for 2 år siden gikk samboeren min med på det mot at han fikk kjøpe en bil til 220.000... Ble en dyr valp det, gitt

Njjjjaa har vel kanskje glemt å si at vist ting går som det skal med denne boerboelen min så har jeg videre planer om en engelsk mastiff ..MEN ikke enda altså (du la merke til at at jeg skrev ett par år?)

[Symra&Pippin]

Jeg synes du skal prøve å få samboeren interessert. Gi han et hundeleksikon og be han plukke ut de fem hundene han liker best. Så kan han surfe litt og skaffe seg info om disse fem, da vil noen av dem bli uaktuelle (alt for mye pelsstell eller aktivitetsbehov, f.eks.) Vips, så har du en samboer som vil ha seg en hund, eller så har du en samboer som bør få slippe.

Neida, fullt så enkelt er det nok ikke. Men jeg har brukt denne metoden på mannen min i enkelte sammenhenger. En gang klarte jeg å få han interessert i stauder (flerårige hageblomster) på denne måten!