Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden blir glad:)


nikita3

Recommended Posts

Skrevet

HUnden min blir glad, har sett fler hunder som gjør det , men Så må hun finne noe å ha i munnen , F.eks, En pinne, kongle, ball.. Så står hun å bjeffer helt gall. Men hun må ha noe i munnen før hun hilser ..?

Er det bare fordi hun er så glad at hun må ha noe å vise , ellr offer gjør hun der egentlig?

Så en ting til da.. Når vi sparker fotball med kita, det elsker hun.. Hvis ballen kommer opp i lufta så tar hun den i mot.. Er det farlig ellr, tenkte på tennene.. Ser jo ikke så godt ut da:/??????

Skrevet
Så må hun finne noe å ha i munnen , F.eks, En pinne, kongle, ball..

Hehe, kjenner meg igjen i det der. Bianca er i bur når jeg er på skolen og når jeg kommer hjem, står hun alltid og tripper med en duske-leke i munnen, helt overlykkelig :ahappy:

Skrevet
Ja det gjør min også. Hun leter etter ett eller annet å bite i når hun blir veldig glad. Dette er for å roe seg selv ned har jeg hørt.

Okey.. Har alltid lurt på det .. Men da er det derfor ja:)

Skrevet

Det som skjer er at hunder forbinder glade ting og positive ting med lek, og som regel er vi også glade når vi leker med hunden.

Derfor kan det hende de henter leken for å roe ned hele denne intime hilsingen, men de vil fortsatt gjøre deg glad - så hvorfor ikke leke?

Noen som skjønte hva jeg skulle fram til eller? :unsure:

:ahappy:

Skrevet

Ja, dette kjenner jeg igjen.. Når Chica blir glad, løper hun rundt som en gærning, hopper opp og ned i bamse, finner fram en leke som hun skal vise fram, lager rare lyder osv.. Noen ganger gjesper hun også, og det har flere her inne sagt at er for å dempe seg selv og situasjonen. Så alle de forskjellige tingene hundene gjør når de blir glade, er sikkert for å dempe seg selv, som dere også tror :ahappy:

Skrevet

Bengi har fatt en ny sport, den heter fange tennis ballen! Naar jeg kommer hjem, staar han klar og venter paa at jeg skal slaa tennisballer mot murveggen, ( de er ganske hoye her i Usbekistan) og saa fanger han dem i lufta og gir dem til meg. Av og til bare smeller det mot nesa hans, men det avskrekker ikke! Han kommer tilbake med ballen, sitter og venter paa neste skudd! Unnataket er om ballen lander der han har sitt "toalett" Da maa jeg hente dem selv! Det hender at valpen, som ikke helt har forstaatt at dette er toalettomraadet til Bengi, springer over og fanger ballen. Da er hun i vertfall stolt!

Skrevet

Flax og må ALLTID bære på noe når han skal hilse på meg når eg kommer hjem :rolleyes: Men han tar som regel det første han får tak i og løper inn i sofaen med det:p

Skrevet
Flax og må ALLTID bære på noe når han skal hilse på meg når eg kommer hjem :rolleyes: Men han tar som regel det første han får tak i og løper inn i sofaen med det:p

ja, der kjenner jeg igjen Oscar også.. tar gjerne tak i skoen min og bærer den inn eller bærer med seg teppe fra sengen sin inn istua. Han vil gjerne ha vantene mine og da løper han rundt i stua. Han spiser heldig vis ikke på ting. Vil bare bære :ermm:

Skrevet

Når jeg kommer hjem, tar bajas tak i den første skoen han ser, og lager "koseknurre" lyder. Så går han hele tiden i ring.. Dette gjør han også av og til når vi skal på tur. Det er litt domt når foreldrene mine har besøk og jeg kommer hjem, så kan han ta deres sko og bære den inn i stua... hehe..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...