Gå til innhold
Hundesonen.no

Nedklipping av pelshunder


Turnip

Recommended Posts

De corgiene jeg har truffet har heller ikke vært spesielt gneldrete. Den jeg har kjent best var en tispe med godt temperament og en smittende entusiasme. Personlig sliter jeg litt med å venne meg til en så tung kropp på så korte ben. (Jeg har liksom fått en fiks idé om at hunder skal ha ben...) Men nå er det jo ikke jeg som skal ha hund her, og hvis rasen generelt er sunn, ville jeg heller velge en kortbent hund med det gemyttet jeg ønsker, fremfor en langbeint hund som ikke egentlig er det jeg er ute etter. Hvordan er det egentlig med helsen til corgien?

Den har jo også veldig korte bein (for meg), men virker hakket mer spenstig enn corgien. Jeg har heller ikke visst om denne rasen lenge og har ikke truffet noen i levende live, men jeg syns det er en interessant rase. Blir dog litt skeptisk når jeg leser dette:

"They will try to guard your home even if they too small for the situation. Wary of strangers, it should be properly socialized and trained when it is still young to avoid over-protective behavior as an adult. They sometimes try to herd people by nipping at their heels, although they can be trained not to do this. The Swedish Vallhund tends to bark a lot and makes a good alarm dog. Males can be aggressive with other males, particularly if a bitch in heat is in the vicinity."

(
)

Ikke helt bichon akkurat...

Havana, jeg synes bichonene er av de aller mest sjarmerende, tiltalende og "passende" (for oss som småbarnsfamilie) hundene jeg noensinne har møtt - og en korthårsvariant ville jeg uten tvil ha vurdert som en god hunderase nr 2 i familien, de har alle de egenskapene (så vidt jeg kan se) som vi ønsker oss og setter pris på).

Jeg leste også informasjonen om vallhunden på dogbreedinfo, men da den er veldig fjern fra det som finnes av tilgjengelig info på svensk og norsk, så heller jeg til at spesialklubbens framstilling kan ha mer for seg... Uansett, vi står heller over hundekjøpet enn å skaffe oss et bare "delvis godt nok" tilskudd til den relativt store stammen vi allerede har, og foreløpig er jeg ikke overbevist om at disse små kveghundene duger 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Nå har jeg vel en liten formening om hva Lotta mener om bulle-hunder, men jeg kan allikevel ikke helt legge bort tanken om at en Staffordshire Bull terrier kan passe dere godt jeg...

Utrolig allsidige hunder i en forholdsvis liten forpakning, med minimalt med pelsstell. Og det at den blir sett på som Nanny-dog er jo og et pluss i forhold til at det er et barn som skal holde på med hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havana, jeg synes bichonene er av de aller mest sjarmerende, tiltalende og "passende" (for oss som småbarnsfamilie) hundene jeg noensinne har møtt - og en korthårsvariant ville jeg uten tvil ha vurdert som en god hunderase nr 2 i familien, de har alle de egenskapene (så vidt jeg kan se) som vi ønsker oss og setter pris på).

Hehe, prøver ikke å "prakke" på deg bichon. Tar det ikke personlig om du velger noe annet, eller ikke velger noe for den saks skyld :). Syns det mest interessante her er å se hvilke gode alternativer som finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, prøver ikke å "prakke" på deg bichon. Tar det ikke personlig om du velger noe annet, eller ikke velger noe for den saks skyld :). Syns det mest interessante her er å se hvilke gode alternativer som finnes.

Åh, nå misforsto du meg - men siden det kan synes som om mange her ikke har oppdaget bichonen - så var det jo greit å bekrefte for deg hvilken flott rase jeg synes du har! :)

(Hva synes du om staff som "løsning", forresten?)

EDIT: Den korthårsrasen jeg har funnet med noenlunde tilsvarende temperament og "vesen" som bichon er faktisk fransk bulldog (næhh, en hund med "bull" i navnet, folkens - hvem skulle ha trodd det?!? :) ) - men jeg har fått mange innspill fra veterinærkretser som tyder på at det kan være et uklokt valg med tanke på lange turer og varme sommerdager, dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uanset hvor vakre mange av hundene med mye pels er, så kunne jeg ikke hatt en selv netopp PGA pelstellet! Jeg har aldri sett for meg å barbere og nedklippe pelshunder, men at det er endel jobb i å holde pelsen orntlig. Mye pels= pelsarbeid. Sånn har det alltid vært i mine øyne. Og derfor er kriteriene for meg at det er lite pelsstell med hunden, fordi jeg ikke ønsker å bruke så mye tid på det.

Hva folk velger å gjøre er opp til dem, men pelshunder er flottest med vakker, stelt pels :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk Lotta :)

Bichonene, spesielt havanaisen og friséen (det finnes jo flere bichonraser) har nok mye uoppdaget potensiale, ja. Føler liksom at folk ikke helt tror på meg når jeg sier at de er sosiale med hunder og mennesker, tålmodige med barn, at de er livlige og lettlærte og egner seg godt i flere hundesporter. (Dette er jo tante- eller bertehunder, ikke sant?) En ting jeg liker ved bichonene er den gode balansen mellom mildhet og guts. Havanaisen er kanskje et hakk mildere (men ikke mindre modig) enn friséen.

Hva jeg syns om staff? Jeg syns at de stort sett er ålreite hunder, men jeg har desverre truffet litt for mange hundeaggressive individer til at jeg kaster meg ut i uforbeholden jubel.

Når det gjelder fransk bulldog, så syns jeg at de har et morsomt temperament. De jeg har truffet har vært utadvendte og livlige (når de ikke har vært for syke). Vi treffer noen ganger på en tispe som alltid kommer løpende mot oss med et stort smil. Pen er hun ikke, men man blir jo sjarmert. Tror de er en god del striere enn bichonene. Også var det dette med helsen, da... Personlig ville jeg ikke ha skaffet meg en rase som er så belemret med sykdom og kroppslige skavanker, selv om de er aldri så morsomme.

Hehe, hadde aldri forestilt meg at du ville trekke frem en rase som har forgjengere som har vært brukt i kampsammenheng og som har "bull" i navnet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon/phalener kan godt gå dager uten tur og kan gå lange turer i fjellet.

Blondie elsker å gå tur og går 2 timers tur 1 gang i uken og ellers 30min til 1 times tur i hverdagen.

De har minimalt med pelstell, kan ofte få litt tiss i baken da og bæsj (veldig delikat :) ) men dette er bare til å spyle av.

Det er lurt å børste dem hver dag bare noen få minutter slik at du slipper å få floker, men det går greit og greie ut flokene 1 gang i uken. Flokene kommer ofte i ørene, i armhulen og litt i brystet ( det er der jeg har oppdaget det på Blondie i hvertfall).

Du trenger bare å klippe harelabbene vis du skal bruken den til utstilling (ikke klippe dem helt vekk, de sakl ha harelabber, men de skal ikke se ustelte ut, og dette trenger du bare å gjøre før en utstilling og tar ikke lang tid).

Blondie syns det er veldig gøy å jobbe. Med både lydighet og Agility.

Utstilling er vell ikke kjempe gøy da, siden det bare er å gå å stå, men hun syns det er gøy det også men ikke like gøyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Jeg har hatt min egen pelshund flere ganger helt lang, og like mange ganger også helt kort, nå er han en mellomting med ca. 5 cm lengde på mesteparten av kroppen. Jeg mener det absolutt er MYE vakrere og finere med en barbert ned pelshund, enn en langhåret og ustelt pelshund med floker iallefall, synes eier det er for mye å gre hunden sin hver eneste dag og bade hunden med shampoo og balsam en gang i uken for å unngå floker (noe jeg er nødt til med min hund når han har helt lang pels), er det opptil hver enkelt å velge sin egen hunds frisyre mener nå jeg.

På sommertid med lang pels etter en lang skogstur har også hunden min med seg halve skogen hjem i pelsen, noe som er svært ubehagelig for han å gå rundt med, og min hund nå (som snart fyller 9 år) har blitt "særere" med årene på hva han gidder å finne seg i med altfor mye børsting og dulldall, så for hans sitt eget beste har jeg bestemt meg for at full lengde skal han ikke ha igjen, det er en livsstil han ikke setter det minste pris på selv med å finne frem bøsten hver dag og hver gang etter en tur i regn, snø osv. Jeg ser ingen grunn til at det skal være en "skam" å klippe ned hunden sin hos raser der pelsen ikke har en funksjon annet enn å isolere mot solen og beskytte huden mot rifter (slik som hos Bichonene, Pudlene, Shih Tzu osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...