Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av Basenji


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Har sett en annonse på Finn.no Om en Basenji som skulle omplasseres. Charlottes omplassering har også hatt noen av disse.

Vet det er noen Basenji kjennere her. Hvordan er det å omplassere en sånn hund?

Er bare nysgjerrig jeg altså, har ikke tenkt å ta over.

Har bare gjort meg noen tanker om at dette kan være en vanskelig type hund å overta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett Toyah - basenjier kan være vanskelige å omplassere! Jeg kjenner en haug med folk i USA som jobber i BRAT - Basenji Rescue and Training, og vi snakker mye om de enkelte basenjiene de får inn. (Alt er større i USA.. de omplasserer ca 1000 basenjier i året! Og de dekker alle stater i USA, går inn i dog shelters og kjøper ut basenjier som har kommet inn der, går på hundeauksjoner og kjøper basenjier som auksjoneres bort, er med når puppy mills legges ned osv).

Det er 2 ting som gjør at basenjien ikke triviell å omplassere - dels er de meget spesielle og krevende hunder med sitt helt spesielle lynne og logikk - så det er ikke så lett å finne egnede mennesker simpelthen. Neste vanskelighet er basenjiens nervøsitet (mange av dem er det) og avhengighet av trygge vante omgivelser. De knytter seg ikke så mye til mennesker som til steder, rutiner og vaner. Videre er en nervøs basenji ofte en aggressiv basenji. Nå er selvfølgelig ikke alle basenjier slik, men en god del. Basenjien kan ha fungert helt greit der den kom fra, og blir så et neurotisk monster der den kommer - og det skyldes utrygghet og basenjiens plan A "Angrep er alltid det beste forsvar".

Folk som vet hva de går til, pleier dog å kunne fikse det ganske greit. De mest nervøse går med "slips" inne en periode slik at de kan geleides uten at man tar i dem inntil man har lært dem kommandoer som pass deg, gå ned, gå dit osv, de overøses med godbit og Turid Rugaas' tips om "fortell hunden din minst 50 ganger om dagen hvor vakker og deilig den er". Basenjifolket i USA er i det hele tatt stooore Turid Rugaas fans, bruker hennes prinsipper mye og de funker. Videre brukes klikker etc. Bare positive metoder så det blir mange happy endinger!

Jeg har selv kikket på Charlottes sider og sett lille Nemi.. sååå nydelig og søt men sikkert litt av en heks virker det som.. skulle gjerne tatt henne til meg, men min lille heks godtar ikke andre hunder så da blir det ikke til det her i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær obs på at de basenjiene som legges ut på omplassering ofte (men ikke alltid) ønskes bortplassert fordi de er vanskelige. Dette gjelder selvførgelig ikke alle, men dette er ofte hovedgrunnen. Da kan det være enklere med en valp.

Jeg har oversikt over samtlige (håper jeg) valper og omplasseringshunder som er tilgjengelige av basenji da jeg sitter som leder av avlsrådet til NBK, og samboeren er leder i klubben.

Er det noe du lurer på om en spesifik hund er det bare å ta kontakt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar jenter

JEg kommer IKKE til å ta en omplasseringshund. Uansett hva slags rase jeg skal ha. Så skal jeg ha Valp. Vet ikke om jeg har fortalt det før, men vi tok i mot en hund fra Finn.no. en vakker sak, blanding av Rotweiler og gordon setter. Tja vi hadde han i 1 mnd. Snakk om å ta seg vann over hodet da. men hunden har i dag fått ett godt hjem som passer han

Jeg har også sett Nemi også Gizmo på Charlotte sine sider. Det har vært en på FINN nå nylig også har jeg sett flere i Sverige. HAr bare gjort meg noen tanker at Basenjien må/kan være en vanskelig hun å overta etter andre. Da det er en hund med mye personlighet som rett og slett ikke finner seg i hva som helst.

Og det med problemhunder, det er vel ofte med omplassering. Hvorfor ellers gi bort bikkja ;)

Hender jeg leser om at det obs kom noen plutselige studieplaner inn i bildet. men for meg.... og jeg sier meg. har man skaffet seg en hund, så er det en forpliktelse som varer for meg så lenge hunden lever. Brutus videre. Men jeg kunne jo ikke ha en hund jeg var livredd og som beit etter alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji virker som en herlig rase, men har hørt de ikke er så flinke til å tilpasse seg nye situasjoner.

Men som Toyah skriver:

Det er ikke alltid bare problemhunder som omplasseres. Noen ganger kan det jo faktisk oppstå allergier eller forandrende livssituasjoner som gjør at eierne må ta avgjørelsen om å omplassere.

Og er omplasseringen seriøs, som Charlotte's Omplassering, hvor de jobber med eventuelle problemene hundene kan ha, så skal det egentlig ikke være noe problem å finne en fin hund på omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... basenjier har sjelden problemer egentlig - det er mer omgivelsene som har det! Basenjier er bare basenjier de - på godt og på vondt. Jeg ser at på Charlottes så omtales de som "arrogante" hvilket jeg synes er en helt horribel fremstilling, ikke nok med at det er en menneskeliggjøring men så er det attpåtil en negativ menneskeliggjøring - hvis du hører om noen/noe som er arrogant, vil du jo gjerne jekke vedkommende ned? Og små basenjier skal definitivt ikke jekkes ned - de skal læres at det er andre måter å løse deres "problemer" på, at de er trygge, at ikke alle er ute etter å gumle i seg de deilige, små lekre kroppene deres osv. At det er et sett spilleregler som finnes der til enhver tid og som basenjien alltid kan være trygg på er der - Learn to earn prinsippet.

Og så må mennesker akseptere at med basenjier sitter man faktisk med et lite stykke villmark, et lite vesen som er laget for å overleve halvvillt i Sentral Afrika, som møter verden med den dypeste skepsis og "sint lemen taktikk" når den ikke synes den har fluktmuligheter, som synes at den trenger egentlig ikke oss mennesker i det hele tatt, som tar ansvar selv, som løser sine problemer selv - det er ikke snakk om arroganse eller dominans eller slikt - for den er det snakk om å overleve. Den kan ikke gi mennesker 100 % fokus når den må følge med i omgivelsene om det er noen som har tenkt å prøve å spise den i den nærmeste fremtid - eller om det er noe som er potensiell mat i omgivelsene - for hvem vet når man får spise neste gang? Selv om den vet at den får mat "hjemme", så er den ikke sikker på det - skal man overleve tar man ikke slikt for gitt.

Jeg vet ikke om noen hund som er så lønnsomhetsorientert som en basenji, hvilket gir den dens helt spesielle form for intelligens/smarthet (og oss mennesker masse latter... man blir så imponert over omløpet i de små skallene, er ingen andre raser som er i nærheten av det der..). Den synes å kunne forutse konsekvenser på ganske så langsiktig vis (jeg har selv vært vitne til hvordan min lille basenji virket som hun la opp rene slagplanen for å overta lenestolen til gubben.. enden på visa var at gubben kjøpte seg ny lenestol!), den har en lynkjapp liten "lønnsomhetskalkulator" i hodet - en vaffelbit er verdt 5 repetisjoner, 1 tørrforkule kun en osv. Nei, de er så spesielle at det lett blir problemer og konflikter med dem, jeg skjønner godt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* og underlig nok får jeg bare mer og mer lyst på Basenji...

Ang Basenjis og menneskeorientering..noen hunder kan utvikle seperasjonsangst etter omplassering sies det, Basenjien bør vel da være mindre utsatt for akkurat den biten? Eller trekker jeg feil slutninger? Hvordan ville det være hvis ny eier i en overgangsfase "kopierte" rutinene til gammel eier, ville det hatt noen effekt mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* og underlig nok får jeg bare mer og mer lyst på Basenji...

Ang Basenjis og menneskeorientering..noen hunder kan utvikle seperasjonsangst etter omplassering sies det, Basenjien bør vel da være mindre utsatt for akkurat den biten? Eller trekker jeg feil slutninger? Hvordan ville det være hvis ny eier i en overgangsfase "kopierte" rutinene til gammel eier, ville det hatt noen effekt mon tro?

Vel Annette - basenjier er faktisk en av de rasene som er mest utsatt for, hva skal jeg si, en slags separasjonsangst! Den angsten er ikke så knyttet til mennesker som klassisk sep. angst er men har å gjøre med basenjiens trygghetsfølelse. Når hunder har sep.angst så pleier vi å si at man skal gi dem mindre områder å passe på - men for basenjier er det faktisk knyttet til muligheten å flykte! Jo flere mulgiheter for dem å kunne komme seg unna en eventuell fare, jo tryggere er de. Hjemme-alene trening er ganske kritisk med dem - man må vise at de er trygge innenfor husets 4 vegger. Skjønt jeg vet om ganske mange basenji-eiere i "sørlige strøk" som har satt inn kattedør og har en godt sikret hage (minst 2 meter høye vegger, gjerne med en "innover" bit på toppen, samt gjerdet står minst 1 meter ned i bakken.. rømningseksperter dette her) for å fikse dette med "sep.angsten" (vet ikke hva jeg skal kalle den, den er jo litt annerledes det man vanligvis mener) - og det har fungert glimrende. Bur og slikt har derimot ofte vært katastrofe - det er vel ingenting som får en basenji til å føle seg så forsvarsløs som når den er innestengt i et bur.. Jeg ser jo med mitt lille utyske - hun har angst for å være alene så det holder - men så lenge hun har flat-tomsingen hjemme, så er hun ikke redd. Dette er også et kjent basenji-fenomen. Man mener faktisk at det skyldes at basenjien føler seg tryggere når den vet at det er noen annen som kan bli spist først istedenfor den.. jeg vet ikke hva jeg mener om den teorien egentlig. Min lille basenji har jo vokst opp med annen hund som passet veldig godt på henne, så jeg skjønner godt at en annen hund gjør at hun ikke føler seg ensom. På den annen side så snakker vi om Kakkelakken. noe mer unyttig i en faresituasjon tror jeg man skal lenge lete etter.. men han er veldig elskelig da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...