Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av Basenji


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Har sett en annonse på Finn.no Om en Basenji som skulle omplasseres. Charlottes omplassering har også hatt noen av disse.

Vet det er noen Basenji kjennere her. Hvordan er det å omplassere en sånn hund?

Er bare nysgjerrig jeg altså, har ikke tenkt å ta over.

Har bare gjort meg noen tanker om at dette kan være en vanskelig type hund å overta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett Toyah - basenjier kan være vanskelige å omplassere! Jeg kjenner en haug med folk i USA som jobber i BRAT - Basenji Rescue and Training, og vi snakker mye om de enkelte basenjiene de får inn. (Alt er større i USA.. de omplasserer ca 1000 basenjier i året! Og de dekker alle stater i USA, går inn i dog shelters og kjøper ut basenjier som har kommet inn der, går på hundeauksjoner og kjøper basenjier som auksjoneres bort, er med når puppy mills legges ned osv).

Det er 2 ting som gjør at basenjien ikke triviell å omplassere - dels er de meget spesielle og krevende hunder med sitt helt spesielle lynne og logikk - så det er ikke så lett å finne egnede mennesker simpelthen. Neste vanskelighet er basenjiens nervøsitet (mange av dem er det) og avhengighet av trygge vante omgivelser. De knytter seg ikke så mye til mennesker som til steder, rutiner og vaner. Videre er en nervøs basenji ofte en aggressiv basenji. Nå er selvfølgelig ikke alle basenjier slik, men en god del. Basenjien kan ha fungert helt greit der den kom fra, og blir så et neurotisk monster der den kommer - og det skyldes utrygghet og basenjiens plan A "Angrep er alltid det beste forsvar".

Folk som vet hva de går til, pleier dog å kunne fikse det ganske greit. De mest nervøse går med "slips" inne en periode slik at de kan geleides uten at man tar i dem inntil man har lært dem kommandoer som pass deg, gå ned, gå dit osv, de overøses med godbit og Turid Rugaas' tips om "fortell hunden din minst 50 ganger om dagen hvor vakker og deilig den er". Basenjifolket i USA er i det hele tatt stooore Turid Rugaas fans, bruker hennes prinsipper mye og de funker. Videre brukes klikker etc. Bare positive metoder så det blir mange happy endinger!

Jeg har selv kikket på Charlottes sider og sett lille Nemi.. sååå nydelig og søt men sikkert litt av en heks virker det som.. skulle gjerne tatt henne til meg, men min lille heks godtar ikke andre hunder så da blir det ikke til det her i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær obs på at de basenjiene som legges ut på omplassering ofte (men ikke alltid) ønskes bortplassert fordi de er vanskelige. Dette gjelder selvførgelig ikke alle, men dette er ofte hovedgrunnen. Da kan det være enklere med en valp.

Jeg har oversikt over samtlige (håper jeg) valper og omplasseringshunder som er tilgjengelige av basenji da jeg sitter som leder av avlsrådet til NBK, og samboeren er leder i klubben.

Er det noe du lurer på om en spesifik hund er det bare å ta kontakt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar jenter

JEg kommer IKKE til å ta en omplasseringshund. Uansett hva slags rase jeg skal ha. Så skal jeg ha Valp. Vet ikke om jeg har fortalt det før, men vi tok i mot en hund fra Finn.no. en vakker sak, blanding av Rotweiler og gordon setter. Tja vi hadde han i 1 mnd. Snakk om å ta seg vann over hodet da. men hunden har i dag fått ett godt hjem som passer han

Jeg har også sett Nemi også Gizmo på Charlotte sine sider. Det har vært en på FINN nå nylig også har jeg sett flere i Sverige. HAr bare gjort meg noen tanker at Basenjien må/kan være en vanskelig hun å overta etter andre. Da det er en hund med mye personlighet som rett og slett ikke finner seg i hva som helst.

Og det med problemhunder, det er vel ofte med omplassering. Hvorfor ellers gi bort bikkja ;)

Hender jeg leser om at det obs kom noen plutselige studieplaner inn i bildet. men for meg.... og jeg sier meg. har man skaffet seg en hund, så er det en forpliktelse som varer for meg så lenge hunden lever. Brutus videre. Men jeg kunne jo ikke ha en hund jeg var livredd og som beit etter alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji virker som en herlig rase, men har hørt de ikke er så flinke til å tilpasse seg nye situasjoner.

Men som Toyah skriver:

Det er ikke alltid bare problemhunder som omplasseres. Noen ganger kan det jo faktisk oppstå allergier eller forandrende livssituasjoner som gjør at eierne må ta avgjørelsen om å omplassere.

Og er omplasseringen seriøs, som Charlotte's Omplassering, hvor de jobber med eventuelle problemene hundene kan ha, så skal det egentlig ikke være noe problem å finne en fin hund på omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... basenjier har sjelden problemer egentlig - det er mer omgivelsene som har det! Basenjier er bare basenjier de - på godt og på vondt. Jeg ser at på Charlottes så omtales de som "arrogante" hvilket jeg synes er en helt horribel fremstilling, ikke nok med at det er en menneskeliggjøring men så er det attpåtil en negativ menneskeliggjøring - hvis du hører om noen/noe som er arrogant, vil du jo gjerne jekke vedkommende ned? Og små basenjier skal definitivt ikke jekkes ned - de skal læres at det er andre måter å løse deres "problemer" på, at de er trygge, at ikke alle er ute etter å gumle i seg de deilige, små lekre kroppene deres osv. At det er et sett spilleregler som finnes der til enhver tid og som basenjien alltid kan være trygg på er der - Learn to earn prinsippet.

Og så må mennesker akseptere at med basenjier sitter man faktisk med et lite stykke villmark, et lite vesen som er laget for å overleve halvvillt i Sentral Afrika, som møter verden med den dypeste skepsis og "sint lemen taktikk" når den ikke synes den har fluktmuligheter, som synes at den trenger egentlig ikke oss mennesker i det hele tatt, som tar ansvar selv, som løser sine problemer selv - det er ikke snakk om arroganse eller dominans eller slikt - for den er det snakk om å overleve. Den kan ikke gi mennesker 100 % fokus når den må følge med i omgivelsene om det er noen som har tenkt å prøve å spise den i den nærmeste fremtid - eller om det er noe som er potensiell mat i omgivelsene - for hvem vet når man får spise neste gang? Selv om den vet at den får mat "hjemme", så er den ikke sikker på det - skal man overleve tar man ikke slikt for gitt.

Jeg vet ikke om noen hund som er så lønnsomhetsorientert som en basenji, hvilket gir den dens helt spesielle form for intelligens/smarthet (og oss mennesker masse latter... man blir så imponert over omløpet i de små skallene, er ingen andre raser som er i nærheten av det der..). Den synes å kunne forutse konsekvenser på ganske så langsiktig vis (jeg har selv vært vitne til hvordan min lille basenji virket som hun la opp rene slagplanen for å overta lenestolen til gubben.. enden på visa var at gubben kjøpte seg ny lenestol!), den har en lynkjapp liten "lønnsomhetskalkulator" i hodet - en vaffelbit er verdt 5 repetisjoner, 1 tørrforkule kun en osv. Nei, de er så spesielle at det lett blir problemer og konflikter med dem, jeg skjønner godt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* og underlig nok får jeg bare mer og mer lyst på Basenji...

Ang Basenjis og menneskeorientering..noen hunder kan utvikle seperasjonsangst etter omplassering sies det, Basenjien bør vel da være mindre utsatt for akkurat den biten? Eller trekker jeg feil slutninger? Hvordan ville det være hvis ny eier i en overgangsfase "kopierte" rutinene til gammel eier, ville det hatt noen effekt mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* og underlig nok får jeg bare mer og mer lyst på Basenji...

Ang Basenjis og menneskeorientering..noen hunder kan utvikle seperasjonsangst etter omplassering sies det, Basenjien bør vel da være mindre utsatt for akkurat den biten? Eller trekker jeg feil slutninger? Hvordan ville det være hvis ny eier i en overgangsfase "kopierte" rutinene til gammel eier, ville det hatt noen effekt mon tro?

Vel Annette - basenjier er faktisk en av de rasene som er mest utsatt for, hva skal jeg si, en slags separasjonsangst! Den angsten er ikke så knyttet til mennesker som klassisk sep. angst er men har å gjøre med basenjiens trygghetsfølelse. Når hunder har sep.angst så pleier vi å si at man skal gi dem mindre områder å passe på - men for basenjier er det faktisk knyttet til muligheten å flykte! Jo flere mulgiheter for dem å kunne komme seg unna en eventuell fare, jo tryggere er de. Hjemme-alene trening er ganske kritisk med dem - man må vise at de er trygge innenfor husets 4 vegger. Skjønt jeg vet om ganske mange basenji-eiere i "sørlige strøk" som har satt inn kattedør og har en godt sikret hage (minst 2 meter høye vegger, gjerne med en "innover" bit på toppen, samt gjerdet står minst 1 meter ned i bakken.. rømningseksperter dette her) for å fikse dette med "sep.angsten" (vet ikke hva jeg skal kalle den, den er jo litt annerledes det man vanligvis mener) - og det har fungert glimrende. Bur og slikt har derimot ofte vært katastrofe - det er vel ingenting som får en basenji til å føle seg så forsvarsløs som når den er innestengt i et bur.. Jeg ser jo med mitt lille utyske - hun har angst for å være alene så det holder - men så lenge hun har flat-tomsingen hjemme, så er hun ikke redd. Dette er også et kjent basenji-fenomen. Man mener faktisk at det skyldes at basenjien føler seg tryggere når den vet at det er noen annen som kan bli spist først istedenfor den.. jeg vet ikke hva jeg mener om den teorien egentlig. Min lille basenji har jo vokst opp med annen hund som passet veldig godt på henne, så jeg skjønner godt at en annen hund gjør at hun ikke føler seg ensom. På den annen side så snakker vi om Kakkelakken. noe mer unyttig i en faresituasjon tror jeg man skal lenge lete etter.. men han er veldig elskelig da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...