Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av Basenji


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Har sett en annonse på Finn.no Om en Basenji som skulle omplasseres. Charlottes omplassering har også hatt noen av disse.

Vet det er noen Basenji kjennere her. Hvordan er det å omplassere en sånn hund?

Er bare nysgjerrig jeg altså, har ikke tenkt å ta over.

Har bare gjort meg noen tanker om at dette kan være en vanskelig type hund å overta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett Toyah - basenjier kan være vanskelige å omplassere! Jeg kjenner en haug med folk i USA som jobber i BRAT - Basenji Rescue and Training, og vi snakker mye om de enkelte basenjiene de får inn. (Alt er større i USA.. de omplasserer ca 1000 basenjier i året! Og de dekker alle stater i USA, går inn i dog shelters og kjøper ut basenjier som har kommet inn der, går på hundeauksjoner og kjøper basenjier som auksjoneres bort, er med når puppy mills legges ned osv).

Det er 2 ting som gjør at basenjien ikke triviell å omplassere - dels er de meget spesielle og krevende hunder med sitt helt spesielle lynne og logikk - så det er ikke så lett å finne egnede mennesker simpelthen. Neste vanskelighet er basenjiens nervøsitet (mange av dem er det) og avhengighet av trygge vante omgivelser. De knytter seg ikke så mye til mennesker som til steder, rutiner og vaner. Videre er en nervøs basenji ofte en aggressiv basenji. Nå er selvfølgelig ikke alle basenjier slik, men en god del. Basenjien kan ha fungert helt greit der den kom fra, og blir så et neurotisk monster der den kommer - og det skyldes utrygghet og basenjiens plan A "Angrep er alltid det beste forsvar".

Folk som vet hva de går til, pleier dog å kunne fikse det ganske greit. De mest nervøse går med "slips" inne en periode slik at de kan geleides uten at man tar i dem inntil man har lært dem kommandoer som pass deg, gå ned, gå dit osv, de overøses med godbit og Turid Rugaas' tips om "fortell hunden din minst 50 ganger om dagen hvor vakker og deilig den er". Basenjifolket i USA er i det hele tatt stooore Turid Rugaas fans, bruker hennes prinsipper mye og de funker. Videre brukes klikker etc. Bare positive metoder så det blir mange happy endinger!

Jeg har selv kikket på Charlottes sider og sett lille Nemi.. sååå nydelig og søt men sikkert litt av en heks virker det som.. skulle gjerne tatt henne til meg, men min lille heks godtar ikke andre hunder så da blir det ikke til det her i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær obs på at de basenjiene som legges ut på omplassering ofte (men ikke alltid) ønskes bortplassert fordi de er vanskelige. Dette gjelder selvførgelig ikke alle, men dette er ofte hovedgrunnen. Da kan det være enklere med en valp.

Jeg har oversikt over samtlige (håper jeg) valper og omplasseringshunder som er tilgjengelige av basenji da jeg sitter som leder av avlsrådet til NBK, og samboeren er leder i klubben.

Er det noe du lurer på om en spesifik hund er det bare å ta kontakt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar jenter

JEg kommer IKKE til å ta en omplasseringshund. Uansett hva slags rase jeg skal ha. Så skal jeg ha Valp. Vet ikke om jeg har fortalt det før, men vi tok i mot en hund fra Finn.no. en vakker sak, blanding av Rotweiler og gordon setter. Tja vi hadde han i 1 mnd. Snakk om å ta seg vann over hodet da. men hunden har i dag fått ett godt hjem som passer han

Jeg har også sett Nemi også Gizmo på Charlotte sine sider. Det har vært en på FINN nå nylig også har jeg sett flere i Sverige. HAr bare gjort meg noen tanker at Basenjien må/kan være en vanskelig hun å overta etter andre. Da det er en hund med mye personlighet som rett og slett ikke finner seg i hva som helst.

Og det med problemhunder, det er vel ofte med omplassering. Hvorfor ellers gi bort bikkja ;)

Hender jeg leser om at det obs kom noen plutselige studieplaner inn i bildet. men for meg.... og jeg sier meg. har man skaffet seg en hund, så er det en forpliktelse som varer for meg så lenge hunden lever. Brutus videre. Men jeg kunne jo ikke ha en hund jeg var livredd og som beit etter alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji virker som en herlig rase, men har hørt de ikke er så flinke til å tilpasse seg nye situasjoner.

Men som Toyah skriver:

Det er ikke alltid bare problemhunder som omplasseres. Noen ganger kan det jo faktisk oppstå allergier eller forandrende livssituasjoner som gjør at eierne må ta avgjørelsen om å omplassere.

Og er omplasseringen seriøs, som Charlotte's Omplassering, hvor de jobber med eventuelle problemene hundene kan ha, så skal det egentlig ikke være noe problem å finne en fin hund på omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... basenjier har sjelden problemer egentlig - det er mer omgivelsene som har det! Basenjier er bare basenjier de - på godt og på vondt. Jeg ser at på Charlottes så omtales de som "arrogante" hvilket jeg synes er en helt horribel fremstilling, ikke nok med at det er en menneskeliggjøring men så er det attpåtil en negativ menneskeliggjøring - hvis du hører om noen/noe som er arrogant, vil du jo gjerne jekke vedkommende ned? Og små basenjier skal definitivt ikke jekkes ned - de skal læres at det er andre måter å løse deres "problemer" på, at de er trygge, at ikke alle er ute etter å gumle i seg de deilige, små lekre kroppene deres osv. At det er et sett spilleregler som finnes der til enhver tid og som basenjien alltid kan være trygg på er der - Learn to earn prinsippet.

Og så må mennesker akseptere at med basenjier sitter man faktisk med et lite stykke villmark, et lite vesen som er laget for å overleve halvvillt i Sentral Afrika, som møter verden med den dypeste skepsis og "sint lemen taktikk" når den ikke synes den har fluktmuligheter, som synes at den trenger egentlig ikke oss mennesker i det hele tatt, som tar ansvar selv, som løser sine problemer selv - det er ikke snakk om arroganse eller dominans eller slikt - for den er det snakk om å overleve. Den kan ikke gi mennesker 100 % fokus når den må følge med i omgivelsene om det er noen som har tenkt å prøve å spise den i den nærmeste fremtid - eller om det er noe som er potensiell mat i omgivelsene - for hvem vet når man får spise neste gang? Selv om den vet at den får mat "hjemme", så er den ikke sikker på det - skal man overleve tar man ikke slikt for gitt.

Jeg vet ikke om noen hund som er så lønnsomhetsorientert som en basenji, hvilket gir den dens helt spesielle form for intelligens/smarthet (og oss mennesker masse latter... man blir så imponert over omløpet i de små skallene, er ingen andre raser som er i nærheten av det der..). Den synes å kunne forutse konsekvenser på ganske så langsiktig vis (jeg har selv vært vitne til hvordan min lille basenji virket som hun la opp rene slagplanen for å overta lenestolen til gubben.. enden på visa var at gubben kjøpte seg ny lenestol!), den har en lynkjapp liten "lønnsomhetskalkulator" i hodet - en vaffelbit er verdt 5 repetisjoner, 1 tørrforkule kun en osv. Nei, de er så spesielle at det lett blir problemer og konflikter med dem, jeg skjønner godt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* og underlig nok får jeg bare mer og mer lyst på Basenji...

Ang Basenjis og menneskeorientering..noen hunder kan utvikle seperasjonsangst etter omplassering sies det, Basenjien bør vel da være mindre utsatt for akkurat den biten? Eller trekker jeg feil slutninger? Hvordan ville det være hvis ny eier i en overgangsfase "kopierte" rutinene til gammel eier, ville det hatt noen effekt mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* og underlig nok får jeg bare mer og mer lyst på Basenji...

Ang Basenjis og menneskeorientering..noen hunder kan utvikle seperasjonsangst etter omplassering sies det, Basenjien bør vel da være mindre utsatt for akkurat den biten? Eller trekker jeg feil slutninger? Hvordan ville det være hvis ny eier i en overgangsfase "kopierte" rutinene til gammel eier, ville det hatt noen effekt mon tro?

Vel Annette - basenjier er faktisk en av de rasene som er mest utsatt for, hva skal jeg si, en slags separasjonsangst! Den angsten er ikke så knyttet til mennesker som klassisk sep. angst er men har å gjøre med basenjiens trygghetsfølelse. Når hunder har sep.angst så pleier vi å si at man skal gi dem mindre områder å passe på - men for basenjier er det faktisk knyttet til muligheten å flykte! Jo flere mulgiheter for dem å kunne komme seg unna en eventuell fare, jo tryggere er de. Hjemme-alene trening er ganske kritisk med dem - man må vise at de er trygge innenfor husets 4 vegger. Skjønt jeg vet om ganske mange basenji-eiere i "sørlige strøk" som har satt inn kattedør og har en godt sikret hage (minst 2 meter høye vegger, gjerne med en "innover" bit på toppen, samt gjerdet står minst 1 meter ned i bakken.. rømningseksperter dette her) for å fikse dette med "sep.angsten" (vet ikke hva jeg skal kalle den, den er jo litt annerledes det man vanligvis mener) - og det har fungert glimrende. Bur og slikt har derimot ofte vært katastrofe - det er vel ingenting som får en basenji til å føle seg så forsvarsløs som når den er innestengt i et bur.. Jeg ser jo med mitt lille utyske - hun har angst for å være alene så det holder - men så lenge hun har flat-tomsingen hjemme, så er hun ikke redd. Dette er også et kjent basenji-fenomen. Man mener faktisk at det skyldes at basenjien føler seg tryggere når den vet at det er noen annen som kan bli spist først istedenfor den.. jeg vet ikke hva jeg mener om den teorien egentlig. Min lille basenji har jo vokst opp med annen hund som passet veldig godt på henne, så jeg skjønner godt at en annen hund gjør at hun ikke føler seg ensom. På den annen side så snakker vi om Kakkelakken. noe mer unyttig i en faresituasjon tror jeg man skal lenge lete etter.. men han er veldig elskelig da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...