Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlegen anbefaler kastrering


Recommended Posts

Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep?

Han er veldig på det å ri på andre hunder... og ofte forhudskatar. Han er verdens snilleste og gladeste hund. Men er veldig "hyper" til tider. Jeg ser på det som en glad hund, men det er vel kanskje litt hormoner i ubalanse. Jeg vet ikke. Egentlig er ikke det et problem for meg, men han er over seg av lykke uansett hvem som hilser på etc. Det med at han rir på andre er forsåvidt et problem.

Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. Takk :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep? Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. akk :whistle:

Det aller første jeg synes du skal gjøre er å ta kontakt med oppdretteren din og diskutere saken med ham/henne. Oppdretter vil kunne si noe om temperament/atferd på linjene sine, og skulle kunne fortelle noe om hvilke erfaringer h*n har gjort seg med dette.

Ellers kan du kanskje også vurdere å få en second opinion fra en annen veterinær, og diskutere om kastrering faktisk vil ha en gunstig effekt på de plagene hunden din har. Hvilken type betennelser er det han får, egentlig?

Det finnes masser av diskusjoner om kastrering allerede her på sonen - kanskje du skal lese litt i dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også prate med en adferdsterepaut? Gry på Alternativ Vet. er utrolig flink.

Jeg tok kjemisk kasterering på min pga mange problemer, står en tråd om det på trening/adferd, men jeg syns han ble for rolig... så vet ikke om jeg tør å ta steget med fysisk kasterering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep? Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. Takk :whistle:

Han er veldig på det å ri på andre hunder... og har ofte forhudskatar. Han er verdens snilleste og gladeste hun. Men er veldig "hyper" til tider. Jeg ser på det som en glad hund, men det er vel kanskje litt hormoner i ubalanse. Jeg vet ikke. Egentlig er ikke det et problem for meg, men han er over seg av lykke uansett hvem som hilser på etc. Det med at han rir på andre er forsåvidt et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hei

Jeg kan i hvertfall si noe i fra en som er eldre som endte opp kastrert og mere lykkelig, men som sakt det kan jo gå andre vegen også da. Jeg fikk i fjor vinter en hund som hang med hue og halen og ikke gadd annet enn å gå bak meg og da er det noe galt fatt for dette gjalt en flatcuted retriever. Vi til vetrinæren og fikk konstatert forstørret prostata. Han foreslo kastrering og vi testet ut først den ene kjemiske varianten som jeg ikke syns hadde noen virkning. Så testet vi ut den andre og den hadde så bra virkning at han begynte å løfte både hode og hale igjen. Han ble da kastrert på vanlig måte og da ble det enda mere liv i han. Dette var en kort historie om en gutt på ni år som ble kastrert. Dette skyltes vist en hormonell ubalangse hos han også.

Lykke til med valget. Det var ikke lett for meg heller og veldig deilig å se hvor fin han ble etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Trodde forhudskattar kom av bakterier som satte seg mellom penis og forhud, jeg. Har det noe med hormoner å gjøre? Kan det ikke like gjerne være trang forhud, f.eks? Jukkingen kan du jo få bort ved trening, men ser jo at det er mulig å bruke kastrering som atferdsendrende tiltak selvom jeg ser det som noe drastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...