Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlegen anbefaler kastrering


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep?

Han er veldig på det å ri på andre hunder... og ofte forhudskatar. Han er verdens snilleste og gladeste hund. Men er veldig "hyper" til tider. Jeg ser på det som en glad hund, men det er vel kanskje litt hormoner i ubalanse. Jeg vet ikke. Egentlig er ikke det et problem for meg, men han er over seg av lykke uansett hvem som hilser på etc. Det med at han rir på andre er forsåvidt et problem.

Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. Takk :whistle:

Skrevet
Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep? Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. akk :whistle:

Det aller første jeg synes du skal gjøre er å ta kontakt med oppdretteren din og diskutere saken med ham/henne. Oppdretter vil kunne si noe om temperament/atferd på linjene sine, og skulle kunne fortelle noe om hvilke erfaringer h*n har gjort seg med dette.

Ellers kan du kanskje også vurdere å få en second opinion fra en annen veterinær, og diskutere om kastrering faktisk vil ha en gunstig effekt på de plagene hunden din har. Hvilken type betennelser er det han får, egentlig?

Det finnes masser av diskusjoner om kastrering allerede her på sonen - kanskje du skal lese litt i dem?

Skrevet

Du kan også prate med en adferdsterepaut? Gry på Alternativ Vet. er utrolig flink.

Jeg tok kjemisk kasterering på min pga mange problemer, står en tråd om det på trening/adferd, men jeg syns han ble for rolig... så vet ikke om jeg tør å ta steget med fysisk kasterering..

Skrevet
Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep? Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. Takk :whistle:

Han er veldig på det å ri på andre hunder... og har ofte forhudskatar. Han er verdens snilleste og gladeste hun. Men er veldig "hyper" til tider. Jeg ser på det som en glad hund, men det er vel kanskje litt hormoner i ubalanse. Jeg vet ikke. Egentlig er ikke det et problem for meg, men han er over seg av lykke uansett hvem som hilser på etc. Det med at han rir på andre er forsåvidt et problem.

Guest lijenta
Skrevet

Hei

Jeg kan i hvertfall si noe i fra en som er eldre som endte opp kastrert og mere lykkelig, men som sakt det kan jo gå andre vegen også da. Jeg fikk i fjor vinter en hund som hang med hue og halen og ikke gadd annet enn å gå bak meg og da er det noe galt fatt for dette gjalt en flatcuted retriever. Vi til vetrinæren og fikk konstatert forstørret prostata. Han foreslo kastrering og vi testet ut først den ene kjemiske varianten som jeg ikke syns hadde noen virkning. Så testet vi ut den andre og den hadde så bra virkning at han begynte å løfte både hode og hale igjen. Han ble da kastrert på vanlig måte og da ble det enda mere liv i han. Dette var en kort historie om en gutt på ni år som ble kastrert. Dette skyltes vist en hormonell ubalangse hos han også.

Lykke til med valget. Det var ikke lett for meg heller og veldig deilig å se hvor fin han ble etterpå.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Du kan jo prøve med kjemisk kastrering for å se hvordan det vil funke på hunden uten at du tar ballene hans fysisk.

Skrevet

Trodde forhudskattar kom av bakterier som satte seg mellom penis og forhud, jeg. Har det noe med hormoner å gjøre? Kan det ikke like gjerne være trang forhud, f.eks? Jukkingen kan du jo få bort ved trening, men ser jo at det er mulig å bruke kastrering som atferdsendrende tiltak selvom jeg ser det som noe drastisk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...