Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlegen anbefaler kastrering


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep?

Han er veldig på det å ri på andre hunder... og ofte forhudskatar. Han er verdens snilleste og gladeste hund. Men er veldig "hyper" til tider. Jeg ser på det som en glad hund, men det er vel kanskje litt hormoner i ubalanse. Jeg vet ikke. Egentlig er ikke det et problem for meg, men han er over seg av lykke uansett hvem som hilser på etc. Det med at han rir på andre er forsåvidt et problem.

Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. Takk :whistle:

Skrevet
Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep? Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. akk :whistle:

Det aller første jeg synes du skal gjøre er å ta kontakt med oppdretteren din og diskutere saken med ham/henne. Oppdretter vil kunne si noe om temperament/atferd på linjene sine, og skulle kunne fortelle noe om hvilke erfaringer h*n har gjort seg med dette.

Ellers kan du kanskje også vurdere å få en second opinion fra en annen veterinær, og diskutere om kastrering faktisk vil ha en gunstig effekt på de plagene hunden din har. Hvilken type betennelser er det han får, egentlig?

Det finnes masser av diskusjoner om kastrering allerede her på sonen - kanskje du skal lese litt i dem?

Skrevet

Du kan også prate med en adferdsterepaut? Gry på Alternativ Vet. er utrolig flink.

Jeg tok kjemisk kasterering på min pga mange problemer, står en tråd om det på trening/adferd, men jeg syns han ble for rolig... så vet ikke om jeg tør å ta steget med fysisk kasterering..

Skrevet
Hei! Dyrlegen anbefaler å kastrere Oscar da han har litt ekstra med hormoner som løper løpsk og ofte betennelser. Oscar er 2 år, han er en fin og snill hund, men har mye energi. E det noen som kan dele erfaring med meg om hvordan hunden blir etter et slikt inngrep? Jeg er i tenkeboksen om hva jeg skal gjøre så setter stor pris på tilbakemeldinger. Takk :whistle:

Han er veldig på det å ri på andre hunder... og har ofte forhudskatar. Han er verdens snilleste og gladeste hun. Men er veldig "hyper" til tider. Jeg ser på det som en glad hund, men det er vel kanskje litt hormoner i ubalanse. Jeg vet ikke. Egentlig er ikke det et problem for meg, men han er over seg av lykke uansett hvem som hilser på etc. Det med at han rir på andre er forsåvidt et problem.

Guest lijenta
Skrevet

Hei

Jeg kan i hvertfall si noe i fra en som er eldre som endte opp kastrert og mere lykkelig, men som sakt det kan jo gå andre vegen også da. Jeg fikk i fjor vinter en hund som hang med hue og halen og ikke gadd annet enn å gå bak meg og da er det noe galt fatt for dette gjalt en flatcuted retriever. Vi til vetrinæren og fikk konstatert forstørret prostata. Han foreslo kastrering og vi testet ut først den ene kjemiske varianten som jeg ikke syns hadde noen virkning. Så testet vi ut den andre og den hadde så bra virkning at han begynte å løfte både hode og hale igjen. Han ble da kastrert på vanlig måte og da ble det enda mere liv i han. Dette var en kort historie om en gutt på ni år som ble kastrert. Dette skyltes vist en hormonell ubalangse hos han også.

Lykke til med valget. Det var ikke lett for meg heller og veldig deilig å se hvor fin han ble etterpå.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Du kan jo prøve med kjemisk kastrering for å se hvordan det vil funke på hunden uten at du tar ballene hans fysisk.

Skrevet

Trodde forhudskattar kom av bakterier som satte seg mellom penis og forhud, jeg. Har det noe med hormoner å gjøre? Kan det ikke like gjerne være trang forhud, f.eks? Jukkingen kan du jo få bort ved trening, men ser jo at det er mulig å bruke kastrering som atferdsendrende tiltak selvom jeg ser det som noe drastisk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...