Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstremt mye ryggvondter?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Var ikke pointet i Hallgrens undersøkelse NETTOPP at de undersøkte hunder som eierne ikke mistenkte hadde fysiske plager, da? :)

Vel, jeg tenkte jo også mest på at det var veterinæren som fant dette på hundene da.... Er det ikke det diskusjonen handler om liksom, at en spesiell klinikk finner disse "vondtene"...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar
Vel, jeg tenkte jo også mest på at det var veterinæren som fant dette på hundene da.... Er det ikke det diskusjonen handler om liksom, at en spesiell klinikk finner disse "vondtene"...?

Jo - og jeg forsøker bare å si at det ikke er så enkelt (på folk ihvertfall) - hvilket du vel har underbygget også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke - en invalidisert hund (som altså ikke kan løfte bakbena nok til å la være å slite ned klørne der) er så sjuk at det er en skandale hvis ikke eieren har oppdaget det - mener JEG. (Og er det bare jeg som synes det høres merkelig ut at det hele skal skyldes feilbelastning av muskler - lurer på hvorfor han i utgangspunktet belastet musklene galt - en mer alvorlig skade, kanskje?)...

Godt spørsmål... røntgen viser ingenting. Etter at de siste låsningene hans ble fjernet ved hjelp av kirpraktor så er selve ryggen fin og fleksibel og han har ingen smerteutslag. Problemet er at han nekter å belaste den eller bakpart noe som gjør at han får betent muskulatur i front og lår hvis han beveger seg som han selv vil uten å få streching/massasje etterpå. Han tvinges selvfølgelig til å bruke rygg og bakpart ved hjelp av øvelser og han viser ingen tegn til å få vondt av det så den teorien som er mest sannsynlig er at han HAR hatt en skade/traume der (betennelsen syntes på røntgen men den er borte nå) over så lang tid at han rett og slett har hjernevasket seg selv til å tro det gjør vondt. At det er psykisk med andre ord. Psykisk eller fysisk..gutten har så lite muskulatur rundt vesentlige deler av skjelettet at han risikerer en alvorlig skade hvis han feks sklir på isen eller faller litt forkjært. Men han kommer seg stadig så jeg øyner håp :)

Og ja, jeg synes det er helt horribelt at 2 par voksne mennesker som etter sigende skulle ha hatt hund før ikke så at bikkjedyret knapt klarte å holde seg oppe med bakparten... men det er ikke så uvanlig er jeg redd. Har møtt flere "friske" fine hunder jeg som tydlig har problemer når man ser litt nærmere på bevegelsesmøsnteret deres. Når man hinter til eieren så får det sjelden noe gennomslag. Sånt er dyrt må vite og Fido leker hver dag i parken så han kan umulig være syk.. Maten sin spiser han og så han må jo være frisk?

Kjenner meg forøvrig godt igjen. Fikk en omplasseringshund som hadde sterk HD en gang. Hun var aktiv og glad og det gikk i full fart hele tiden den første tiden jeg hadde henne. Hun hadde knapt gått tur hele livet og tok det igjen for fullt når hun kom til meg! Forrige eiere pleide å si at hun trodde hun var deilig fordi hun vrikket så mye på rumpa, jeg reflekterte heller ikke stort over dette da hun var så innmari frisk og opplagt ellers, hun kunne da ikke være syk!? Hun bare vrikket litt liksom..haltet jo ikke? Etter et års tid begynte hun å hyle og glefse etter folk som tok på bakbeina hennes når hun lå i sofaen, dette var ei tispe som var mild og snill som et lam så det kom som et sjokk på oss alle. Hun hadde tilmed latt barna i den forrige familien leke trillebår med henne ved at de løftet henne etter bakbeina og gikk rundt i huset så det hele virket rart. Røntget henne og de hoftene var noe av det verste de hadde sett. Under ett år senere måtte jeg avlive henne, da klarte hun ikke å gå mer enn 500m tur til tross for kortisonsprøyter rett i hoftene. Hverken jeg eller andre rundt meg (også hundefolk), skjønte tegningen før hun hadde mye forkalkninger på begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og av ren nysgjerrighet så lurer jeg på hvordan de kan avlese betennelser på røngten? Trodde ikke det gikk jeg. Nå er jo ikke jeg veterinær, så hadde vært fint om noen kunne fortelle meg det.

Aner ikke..så vidt jeg forsto så var det en slags lys hinne der som var tegn på betennelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir nok et rørete innlegg - dere får bare bære over med meg..

For å ta det først - man er ikke nødvendigvis syk bare fordi at man har fått en diagnose, og DER syns jeg folk er mye mer hysteriske i dag enn de var før. Javel, så har en hund f.eks HD, og ja, man burde tenke over hvordan man skal forebygge forkalkninger, men herremin.. Noen ganger så virker det jo som at HD C er det samme som en dødsdom - og det er til tross for at hunden ikke nødvendigvis blir plaget av diagnosen sin noen gang.

Og, dette skriver jeg ikke for å være slem, Anette, jeg er langt på vei enig med deg i at selv "syke" hunder skal få leve et forholdsvis normalt liv - men hvis Loke er så dårlig som du sier han er, at han ikke kunne løfte bakbeina ordentlig og sånt, da var han faktisk like dårlig når du fikk han, som min Gubbelille var når jeg valgte å avlive han. Nå er det en viss forskjell på Loke og Gubbelille - så jeg mener ikke at du burde avlive han nei - Gubbelille var 11 år gammel når han fikk påvist forkalkninger i bekkenet, altså en gammel hund med et langt og friskt liv bak seg. Er virkelig Loke så dårlig? At muskler forsvinner og klør slites fordi at han ikke går ordentlig? Det er jo veldig alvorlig! Hva er prognosene for å få han forholdsvis frisk igjen? (og jeg spør ikke for å være slem, jeg er oppriktig interessert)

Dette med ryggvondter.. Hadde jeg mistenkt at mine hunder sleit med sånt, ville jeg nok tatt turen til denne klinikken, de er jo tydeligvis gode på sånt, siden de stadig finner ut hva problemene er. Men jeg føler litt at folk går og ser etter problemer? Lurer på hva de ville sagt om jeg kom med mine to - som er passgjengere - hva slags diagnose de hadde fått.. Nei, jeg gidder ikke å undersøke, de er klinisk friske, HD fri (Dina, Emma er for ung) og blir ikke hemmet på noen måte til vårt bruk (men kanskje jeg skal vurdere å få et ryggbilde av Emma når hun skal HD-røngtes) Jeg må jo innrømme at jeg syns det at de passer er interessant - men jeg syns liksom ikke at det er nødvendig å drive å undersøke de for all verdens mulige sykdommer når de er friske..

Nå sliter jeg med leddgikt selv, så jeg veit det er gode og dårlige perioder, selv for kronikere. Jeg tar ingen hensyn til min sykdom i de periodene jeg er bra - det får da være grenser for hvor forsiktig man skal være, hvor mange hensyn man skal være nødt til å ta - men jeg velger å bli behandlet på det sykehuset hvor de faktisk har peiling på sånt, fremfor å gå til han gjøken som påsto at det var ihvertfall ikke leddgikt bare et snaut år før jeg ble lagt inn på det før nevnte sykehuset fordi jeg faktisk var alvorlig syk.. Man beholder gjerne den legen som faktisk kan hjelpe, samme om det er dyr eller folk h*n leger..

- Og jeg ville gjort det samme med hundene, hadde jeg mistenkt at det var noe galt med ryggene deres, hadde jeg dratt til den klinikken som tydeligvis er gode på sånt - ikke til den veterinæren som aldri finner ut hva eksakt som er galt. At akkurat denne klinikken har det behandlingstilbudet de har, med bassengtrening, kiropraktikk osv og, hadde vel ikke akkurat vært noe minus..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo - og jeg forsøker bare å si at det ikke er så enkelt (på folk ihvertfall) - hvilket du vel har underbygget også?

OMG, har du tungt for det eller????

Jeg sier det er "lett" å fake smerte for mennesker, men HAR man vondt i ryggen er det jo ikke vanskelig å se at bevegeligheten er mye dårligere enn om man IKKE hadde vondt i ryggen (og IKKE faker at man har vondt i ryggen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG, har du tungt for det eller????

Jeg sier det er "lett" å fake smerte for mennesker, men HAR man vondt i ryggen er det jo ikke vanskelig å se at bevegeligheten er mye dårligere enn om man IKKE hadde vondt i ryggen (og IKKE faker at man har vondt i ryggen).

Ja, ja, du har ihvertfall noe å skylde på... (Men det var RYGGEN du hadde problemer med, var det ikke?)

- Pointet (igjen) er at det blir diagnostisert "ryggvondt" på hunder som eieren ikke har oppdaget kliniske symptomer på, og at de tilsynelatende (?) får dommen uten at skader/feil/sykdom/defekter blir påvist hverken på røntgen, med ct, mr, eller på annet vis.

Demrer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg drev så mye med utstilling og var veldig fokusert på bevegelser, og også hadde en langrygget, stor hund som skadde ryggen i et trappefall og ble berget av kiropraktor for 20 år siden og vel så det fra avlivning, så lærte jeg meg tidlig å se om hunder er halte eller ikke, beveger seg stivt eller bundet.

Og jepp... jeg har sett halthet der eier ikke har lagt merke til det, sett hunder med litt bundne bevegelser og uelastisk overlinje og spurt eier litt... eier gikk til kiropraktor, og hunden ble mye bedre. Husker vi satt og så på en topp greyhound en gang i ringen, og så at den også hadde en litt "rar" måte å trave på i svinger... det var "noe" der, den skånet seg en smule, holdt igjen; men gjett hva - dommer "så" det ikke.

En bekjent solgte en valp til en erfaren svensk utstiller. Den kom i retur som ettåring, og man mente den var dårlig i rygg/hofter, henviste til faren (de visste ikke at hans problem skyldtes bekken- og beinbrudd som valp, de visste bare at han ikke ble stilt) og hevdet det var arvelig, skulle "reklamere" på den. Vel... hunden hadde nok stått mye i bur, han hadde elendige muskler, og altså fått seg en smell og var skadd. Det så ikke bra ut, men oppdretter tok ham tilbake, gikk til kiropraktor, trente ham pent opp, og han ble internasjonal champion.

Hva har dette med denne saken å gjøre? Jo... denne hadde vært hos veterinær som IKKE oppdaget den konkrete skaden... og fikk en attest på "et eller annet" (husker ikke lenger hva) som gjorde at skrekkeieren (som kom med gode referanser fra andre utstillingsfolk) "burde få hevet kjøpet".

Men jo, avlen burde ta hensyn til rygger som er utsatt, som lett utsettes for skader, fordi det kan for eksempel ha noe med konstruksjonen å gjøre. Gamlerasen hadde lange rygger, og en ganske åpen standard for dette, og jeg så hvor ulike de kunne være - også i forhold til å være skadeutsatt.

Og sånn apropos avl og rygg:

Nå kjenner ikke jeg rasen og arveligheten på dette problemet og har ikke tid til å sjekke, men jeg ser jo at Emte fremdeles skriver på sin Nangijala-hjemmeside at malinoiskjøpere må gjøre dette: "Pass på å spør om foreldrene har blitt røntgenundersøkt ryggen på".

Er vel en grunn til det?

Det som er synd med alskens "småskader", er at med mindre man tar hensyn til dem... så kan skadene bli kroniske. Kjenner en hund med HD-C der dette ikke kommer til å bli det største problemet, men den gamle muskelskaden fra unghundtiden som ble behandlet dengang, men som aldri er blitt helt bra - og blitt mer plagsom nå som denne hunden er blitt eldre. Så den "alvorligste" skaden er ikke den farlige... men "bagatellen" som gjør at hunden må belastes skånsomt i forhold til normale turer.

Men som sagt... folk som mistenker noe galt, vil jo oppsøke best tenkelig ekspertise? Og være interessert i å behandle? Og gjør det noe, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Pointet (igjen) er at det blir diagnostisert "ryggvondt" på hunder som eieren ikke har oppdaget kliniske symptomer på, og at de tilsynelatende (?) får dommen uten at skader/feil/sykdom/defekter blir påvist hverken på røntgen, med ct, mr, eller på annet vis.

Demrer det?

Kjære Lotta. Som jeg har sagt x antall ganger nå, min hund var antakelig støl, den "datt sammen" i bakparten når hun tok på "spesielle" steder, og hadde tydelig vondt. Han har ikke fått noen som helst diagnose annet enn at han er litt øm i ryggen, mest sannsynlig pga stølhet (etter en helg på "glattisen").

OM veterinæren på dette grunnlaget hadde anbefalt en hel haug med videre undersøkelser, DA hadde jeg stusset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Kjære Lotta. Som jeg har sagt x antall ganger nå, min hund var antakelig støl, den "datt sammen" i bakparten når hun tok på "spesielle" steder, og hadde tydelig vondt. Han har ikke fått noen som helst diagnose annet enn at han er litt øm i ryggen, mest sannsynlig pga stølhet (etter en helg på "glattisen").

OM veterinæren på dette grunnlaget hadde anbefalt en hel haug med videre undersøkelser, DA hadde jeg stusset...

Om noen går bort til deg og tar kilegrep i midjen - hva skjer med deg da?

Om noen klemmer litt sånn "massasjehardt" på musklene langs ryggraden - hva skjer da?

Jeg har ikke ryggvondt, men om noen skviser på musklene langs ryggraden så detter jeg sammen faktisk - uten at jeg hverken er støl, stiv eller har ryggvondt.

I går testa jeg på alle våre hunder - og samtlige har pr. definisjon ryggvondt og burde antagelig hatt både fysioterapi og kiropraktorbehandling...... - for alle fire knakk sammen når jeg klemte på "rett sted" - i tillegg så har jeg aldri klippa klørne på bakbeina på noen hund jeg har hatt så antagelig så har de hatt ryggvondt alle sammen. Selv om de iht. til det kliniske tilsynelatende er helt friske..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg drev så mye med utstilling og var veldig fokusert på bevegelser, og også hadde en langrygget, stor hund som skadde ryggen i et trappefall og ble berget av kiropraktor for 20 år siden og vel så det fra avlivning, så lærte jeg meg tidlig å se om hunder er halte eller ikke, beveger seg stivt eller bundet.

Og jepp... jeg har sett halthet der eier ikke har lagt merke til det, sett hunder med litt bundne bevegelser og uelastisk overlinje og spurt eier litt... eier gikk til kiropraktor, og hunden ble mye bedre. Husker vi satt og så på en topp greyhound en gang i ringen, og så at den også hadde en litt "rar" måte å trave på i svinger... det var "noe" der, den skånet seg en smule, holdt igjen; men gjett hva - dommer "så" det ikke.

En bekjent solgte en valp til en erfaren svensk utstiller. Den kom i retur som ettåring, og man mente den var dårlig i rygg/hofter, henviste til faren (de visste ikke at hans problem skyldtes bekken- og beinbrudd som valp, de visste bare at han ikke ble stilt) og hevdet det var arvelig, skulle "reklamere" på den. Vel... hunden hadde nok stått mye i bur, han hadde elendige muskler, og altså fått seg en smell og var skadd. Det så ikke bra ut, men oppdretter tok ham tilbake, gikk til kiropraktor, trente ham pent opp, og han ble internasjonal champion.

Hva har dette med denne saken å gjøre? Jo... denne hadde vært hos veterinær som IKKE oppdaget den konkrete skaden... og fikk en attest på "et eller annet" (husker ikke lenger hva) som gjorde at skrekkeieren (som kom med gode referanser fra andre utstillingsfolk) "burde få hevet kjøpet".

Jeg skjønner ikke logikken her? På den ene siden har man lært å titte på bevegelser og -mønster ved å studere hunder i utstillingsringen, og på den andre siden overser (en) dommer(e) dårlige bevegelser som tyder på at hunden har en feil, og avslutningsvis så blir en hund internasjonal champion og da er den "kurert"? (Og jeg er muligens defensiv her, men er det relevant at eieren hadde referanser fra "utstillingsfolk"?)

Det er (dessverre) ingen stor hemmelighet at dommere (selv på mynderasene) iblant enten overser dårlige bevegelser fordi de ikke vet bedre, eller bevisst nedprioriterer det (tenk det!) fordi de synes individet har så mange andre fortrinn at de velger å se gjennom fingrene med slikt, så akkurat utstillingsringen er ikke stedet hvor jeg ville ha diagnostisert hunder med hverken det ene eller det andre. Selv ikke de dyktigste eksteriørdommere har røntgensyn heller, for den saks skyld - og det kan jo tenkes at en hund som strekker ut dårlig f eks har gangsperr etter en vill løpetur, det er jo ikke sikkert den har forkalkninger i ryggsøylen?

Men jo, avlen burde ta hensyn til rygger som er utsatt, som lett utsettes for skader, fordi det kan for eksempel ha noe med konstruksjonen å gjøre. Gamlerasen hadde lange rygger, og en ganske åpen standard for dette, og jeg så hvor ulike de kunne være - også i forhold til å være skadeutsatt.

Jada, det KAN ha noe med avl å gjøre, men det kan også ha med helt vanlig bruk/slitasje/skader/uhell å gjøre. Jeg hadde engang en hjemmestrikka hannhund som knakk nakken på en løpetur i skogen, det var mye rart å si om det kullet, men "defekten" hans var ikke arvelig...

Og sånn apropos avl og rygg:

Nå kjenner ikke jeg rasen og arveligheten på dette problemet og har ikke tid til å sjekke, men jeg ser jo at Emte fremdeles skriver på sin Nangijala-hjemmeside at malinoiskjøpere må gjøre dette: "Pass på å spør om foreldrene har blitt røntgenundersøkt ryggen på".

Er vel en grunn til det?

Ja, kanskje maller er utsatt for spondylose eller skiveutglidning?

Det som er synd med alskens "småskader", er at med mindre man tar hensyn til dem... så kan skadene bli kroniske. Kjenner en hund med HD-C der dette ikke kommer til å bli det største problemet, men den gamle muskelskaden fra unghundtiden som ble behandlet dengang, men som aldri er blitt helt bra - og blitt mer plagsom nå som denne hunden er blitt eldre. Så den "alvorligste" skaden er ikke den farlige... men "bagatellen" som gjør at hunden må belastes skånsomt i forhold til normale turer.

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner - den alvorlige skaden som hunden min fikk da han knuste nakkevirvelen og fikk flere ryggvirvler omkring skulderbladene dyttet ut av posisjon var så alvorlige at han døde som følge av det... Men, ja det ER et veldig stort problem at folk IKKE gir hunder den rekonvalsenstid og pleie de behøver etter å ha fått seg en smell. Ro og hvile til hunden er HELT restituert kan innebære forskjellen på fullstendig friskmelding eller et langt liv fullt av plager.

Men som sagt... folk som mistenker noe galt, vil jo oppsøke best tenkelig ekspertise? Og være interessert i å behandle? Og gjør det noe, da?

Tja, her får man tilsynelatende diagnosen selv UTEN at man mistenker at noe er galt (jfr henvisningene til Hallgren) - og uten håndgripelige (røntgen, mr, ct, el lign) bevis på at hunden FAKTISK er syk (ja, jeg synes det gjør noe dersom dette er nok en måte for veterinæren å tjene penger på - jeg synes vi ser at norske veterinærer i stadig større grad følger sine svenske kollegaers innstilling...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen går bort til deg og tar kilegrep i midjen - hva skjer med deg da?

Om noen klemmer litt sånn "massasjehardt" på musklene langs ryggraden - hva skjer da?

Jeg har ikke ryggvondt, men om noen skviser på musklene langs ryggraden så detter jeg sammen faktisk - uten at jeg hverken er støl, stiv eller har ryggvondt.

I går testa jeg på alle våre hunder - og samtlige har pr. definisjon ryggvondt og burde antagelig hatt både fysioterapi og kiropraktorbehandling...... - for alle fire knakk sammen når jeg klemte på "rett sted" - i tillegg så har jeg aldri klippa klørne på bakbeina på noen hund jeg har hatt så antagelig så har de hatt ryggvondt alle sammen. Selv om de iht. til det kliniske tilsynelatende er helt friske..

Sorry, jeg hadde "glemt" at du faktisk var med til veterinæren, så jeg forsøkte å omskrive historien litt. Mye mer moro med ryggvondt og ømme muskler, enn å snakke om en kilen hund... :)

Dette skrev jeg i ett tidligere innlegg:

Jeg vet jo med meg selv at om jeg får massasje, er det jo en haug med ømme muskler jeg ikke visste om FØR massasjen liksom...

Så i bunn og grunn er vi ikke så j---lig uenig, så slutt å vri og vreng bare for å få en diskusjon ut av det.

Og som du selv var så himla opptatt av tidligere; min hund er rimelig OT her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tja, her får man tilsynelatende diagnosen selv UTEN at man mistenker at noe er galt (jfr henvisningene til Hallgren) - og uten håndgripelige (røntgen, mr, ct, el lign) bevis på at hunden FAKTISK er syk (ja, jeg synes det gjør noe dersom dette er nok en måte for veterinæren å tjene penger på - jeg synes vi ser at norske veterinærer i stadig større grad følger sine svenske kollegaers innstilling...)

My point exactly..

Er det sånn at disse store "helhetlige" klinikkene bare er ett pluss? Eller er det grunn til å være litt betenkt?

Ett eller annet med det etiske her kanskje?

....man vet jo at de opererer med forskjellige priser på forsikrede og ikke forsikrede hunder.........

Det er sogar stor forskjell på prisen for samme operasjon også, litt avhengig av hva slags forsikring man har tror jeg....... For mens vi betalte 15000 for en operasjon betalte en annen med samme skade og rase 20 000,- - den hunden var forsikret ett annet sted...........

Joda, jeg skjønner at overprising av forsikrede dyr kommer uforsikrede dyr tilgode - men jeg synes vel kanskje ikke det er spesielt etisk.

Kanskje er motivet for å bli veterinær for det meste er å tjene penger blant de unge fremadstormende. Og ikke nødvendigvis at de er glad i dyr og ønsker å hjelpe? Formålet er ofte først og fremst å tjene penger føler jeg.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sikkert veterinærer som driver mer butikk enn andre, og behandler mer lommeboka til eierne enn nødvendigvis syke dyr. Og "faker" diagnoser på hunder for å tjene penger. For det er vel det BP og Lotta vil fram til at denne klinikken gjør? Dere kan jo ta en tur dit med dere friske hunder, og se om de får diagnosen "ryggvondt" da.

Er ikke noe forsøk på å forsvare veterinærer (hvorfor skal jeg forsvare en veterinærklinikk jeg ikke har anelse hvilken er?). Men BP lurte på om mulige årsaker til at det ble diagnosert flere "ryggvondter" nå enn før. Og det finnes vel andre muligheter for det, bortsett fra hennes konklusjon?

Det er sikkert ikke bare et pluss med disse store klinikkene. De skal jo få ting til å gå rundt, og sliter de økonomisk, kan det jo hende at de slenger på litt rehabilitering på en hund dann og wann som egentlig ikke trenger det. Men. Mange av disse klinikkene har spesialister innen sitt felt, og jeg antar at disse kan noget mer om emnet da enn den vanlige vetten på bygda. Det er vel derfor de er spesialister? Men i min rosarøde verden, så er det mer fordeler med slike klinikker, enn bakdeler. De har et mye bedre tilbud å gi til dyreeiere, både på utstyr, kompetanse (=spesialister), rehabiliteringsmuligher mm.

At eiere ikke tar hensyn til skadede hunder er hverken noe nytt, eller veterinærens feil. De kan ikke drive å kjøre rundt å passe på at hunder får den hvilen de trenger. Og ja. Jeg har som JeanetteH og Tuppetroll lagt merke til at enkelte hunder som har vært og fått en diagnose, er i full trening kort etterpå. Både i blogger og i RL. Noen av disse er kanskje feildiagnoserte. Men andre steder er det eiere som reduserer 2-3 ukers hvile til 2-3 dager, fordi DE vil trene. Enkelte eiere evner heller ikke til å se hunders reduserende helsetilstand. Særlig dersom det går gradvis. Og for andre er neste ukes stevne mye viktigere. Av de hundene jeg har sett i RL, så trur jeg at det er fler tilfeller av at eier presser hunden, enn feildiagnose.

Men dersom man er uenig i en stilt diagnose, så er det ikke verre enn å snakke med en annen veterinær. Før man setter igang store rehabiliteringsprosjekter. Vi bestemmer jo selv hva vi gjør med hundene. Og hvor mye penger vi skal legge ned i veterinærbehandling.

Forresten. Vida er sikkert bare ekstremt kilen hun også, og jeg veldig lettlurt. Siden hun fikk diagnosen belastningsskade i ryggen i høst... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt merkelig da. Det ER forskjell på reaksjoner når man trykker riktig på muskler som er vonde og muskler som ikke er vonde. Folk som kan muskler/anatomi kan dette. Jeg ser mye av det selv siden jeg har hatt en hund med alvorlige rygg/nakkesmerter. Lett eksempel, en muskel skal ikke "twitche" ved lett berøring, gjør den det er det noe som ikke stemmer.

At en hund setter seg når man klemmer på muskler er ikke så unormalt, kommer helt an på hvor/hvordan man klemmer. Så nei, det går ikke an å hjemmediagnostisere dette om man faktisk ikke vet hva man driver med.

Pelsen min byksa over en mur i fjor vinter og falt 3 meter ned, så ikkeno på han etter det før det hadde gått tre uker. Da knakk han sammen da jeg dro en børste over ryggen på han, dro til vet. fikk én laserbehandling, tips om massasje og instruksjon i hvordan jeg skulle massere og hvordan han skulle "trenes" opp igjen. Han er nå så og se helt fin i ryggen igjen.

Jeg antar at jeg bruker denne klinikken som er omtalt, og jeg har ingenting annet enn positivt å si om det, men så har jeg kun søkt om hjelp der når jeg har visst at det er noe galt med hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

......altså.... - jeg skal ikke påberope meg å kjenne så skrekkelig mange som drar til denne dyreklinikken - men teller jeg opp så dreier det seg om en 15-16 hunder ...... jeg synes det er skrekkelig merkelig jeg at alle får påpekt ryggvondter - sorry liksom.......... - men når 100% av de jeg vet som som går ett sted kommer ut med samme diagnose så kan jeg ikke annet enn å undre meg.

Og da heller jeg mot at enten så ligger det ett økonomisk motiv bak - eller så står det vanvittig dårlig til med hundene våre.

Nå er sikkert ikke 16 hunder noe særlig godt snitt av det som går denne klinikken - men jeg synes allikevel det er et høyt tall.

Vi har time for vaksinering til uka av hele banden - og jeg kommer til å be min veterinær å gå over mine hunder 100% - nettopp fordi jeg tenker at det kan være greit å vite om det virkelig står så dårlig til - for sånn prosentvis så burde da også mine ha ryggvondt - eller i alle fall minst en eller to av dem.... vi får se.

Akela:

Ad ryggvondt hos Malle - der handler det om en defekt som SYNES på røntgen - ikke en som bare kjennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sikkert veterinærer som driver mer butikk enn andre, og behandler mer lommeboka til eierne enn nødvendigvis syke dyr. Og "faker" diagnoser på hunder for å tjene penger. For det er vel det BP og Lotta vil fram til at denne klinikken gjør? Dere kan jo ta en tur dit med dere friske hunder, og se om de får diagnosen "ryggvondt" da.

Jeg aner ikke hvilken klinikk det er snakk om - men spør hvordan det er mulig å stille diagnoser om alvorlige lidelser uten diagnostiske verktøy. Disse er ganske velkjente for folk "flest", siden det i denne tråden var snakk om rygglidelser...

Er ikke noe forsøk på å forsvare veterinærer (hvorfor skal jeg forsvare en veterinærklinikk jeg ikke har anelse hvilken er?). Men BP lurte på om mulige årsaker til at det ble diagnosert flere "ryggvondter" nå enn før. Og det finnes vel andre muligheter for det, bortsett fra hennes konklusjon?

Javisst, på denne klinikken kan de ha kompetanse som ingen andre i hele verden har, f eks :)

Det er sikkert ikke bare et pluss med disse store klinikkene. De skal jo få ting til å gå rundt, og sliter de økonomisk, kan det jo hende at de slenger på litt rehabilitering på en hund dann og wann som egentlig ikke trenger det. Men. Mange av disse klinikkene har spesialister innen sitt felt, og jeg antar at disse kan noget mer om emnet da enn den vanlige vetten på bygda. Det er vel derfor de er spesialister?

Unnskyld at jeg spør - hvor mange "spesialister" innen smådyrmedisin tror du det finnes i Norge (og hvor mange har sjekket at veterinæren som "er spesialist" på f eks "hjertelidelser", FAKTISK har spesiell kompetanse i emnet, og ikke bare har kjøpt et dyrt ultralydapparat?

Men i min rosarøde verden, så er det mer fordeler med slike klinikker, enn bakdeler. De har et mye bedre tilbud å gi til dyreeiere, både på utstyr, kompetanse (=spesialister), rehabiliteringsmuligher mm.

For ikke å forglemme de fantastiske prognose hunden din har til å bli frisk når den er blitt diagnostisert med en lidelse den ikke engang har! :)

At eiere ikke tar hensyn til skadede hunder er hverken noe nytt, eller veterinærens feil. De kan ikke drive å kjøre rundt å passe på at hunder får den hvilen de trenger. Og ja. Jeg har som JeanetteH og Tuppetroll lagt merke til at enkelte hunder som har vært og fått en diagnose, er i full trening kort etterpå. Både i blogger og i RL. Noen av disse er kanskje feildiagnoserte. Men andre steder er det eiere som reduserer 2-3 ukers hvile til 2-3 dager, fordi DE vil trene. Enkelte eiere evner heller ikke til å se hunders reduserende helsetilstand. Særlig dersom det går gradvis. Og for andre er neste ukes stevne mye viktigere. Av de hundene jeg har sett i RL, så trur jeg at det er fler tilfeller av at eier presser hunden, enn feildiagnose.

Det er vel ingen som har gitt veterinærene skylda for at hundeeiere ikke lar dyra sine få komme seg etter en skade? (Når det er sagt - jeg kan aldri huske å ha blitt fortalt av en eneste veterinær HVOR lenge (eller hvor viktig det er!) hunden måtte holdes i ro etter skade/uhell/behandling? Tvert imot, jeg bruker å ta det opp selv...)

Men dersom man er uenig i en stilt diagnose, så er det ikke verre enn å snakke med en annen veterinær. Før man setter igang store rehabiliteringsprosjekter. Vi bestemmer jo selv hva vi gjør med hundene. Og hvor mye penger vi skal legge ned i veterinærbehandling.

Mitt inntrykk er at "Hvermannsen" er svært forsiktig med å stille veterinæreres utsagn i tvil, eller å sette spørsmålstegn ved behandlingsforslag og medisinering. Man vil jo ikke bli oppfattet som "besserwisser" eller kjip, og veterinæren har, i egenskap av sin posisjon, svært stor autoritet.

Forresten. Vida er sikkert bare ekstremt kilen hun også, og jeg veldig lettlurt. Siden hun fikk diagnosen belastningsskade i ryggen i høst... :rolleyes:

Belastningsskade, ja - hvem sin "skyld" er det, sånn apropos?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvilken klinikk det er snakk om - men spør hvordan det er mulig å stille diagnoser om alvorlige lidelser uten diagnostiske verktøy.

Såvidt jeg har lest meg til i denne tråden, så har vel alle som har fått påvist alvorlige lidelser vært gjennom både det ene og det andre av diagnostiske verktøy....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg har lest meg til i denne tråden, så har vel alle som har fått påvist alvorlige lidelser vært gjennom både det ene og det andre av diagnostiske verktøy....?

Som hva da? Røngten? Holder ikke lengden for meg, når det ikke er påvist noen alvorlig skade i skjeletet. . Jeg slo meg først til ro med diagnosen når jeg hadde fått igjennom kontrast og MR. Jeg stilte spørsmål ved flere klinikker... Jeg var det man kaller en skikkelig vansklig kunde :)

På den andre så jeg ikke det samme behovet, siden han ikke viste de samme lidelsene som min eldste hund gjorde.

Jeg er enig i at vi kanskje fokuserer for mye av og til. Minsten i huset har hd c, og jeg må si at jeg ikke tenker så altfor ofte på det, men siden denne tråen startet har jammen meg begge hundene haltet og sett stive ut, jammen meg er de ikke litt varme i ryggen og kanskje litt hovne i hasene... Dèt er nok mine øyne og min fokusering som gjør det... For veterinæren nede i gata her sa i sted at mine hunder beveget seg godt og at eldste mann gikk som han gikk pga diagnosen. (jeg måtte jo sjekke det ut selvfølgelig, i og med at han også har fått det for seg at verden er skummel igjen) Veterinæren sa jeg skulle gi han et par dagers treningsfri slik at han fikk hentet seg psykisk, fikk A/D fôr og om ikke livet ble bedre over helgen, så kunne jeg komme igjen.

Rakcha: Din lillegutt falt jo langt ned! Du vet han slo seg skikkelig, det er klart han trengte litt hjelp i ettertid. Her vet du at han var dårlig, det var ikke noe mistenkte/tenkte/trodde liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er helt åpenbart at ingen her på forumet er i stand til å svare på spørsmålet ditt med mindre de har gjort en undersøkelse på nettopp dette, så virker det på meg som om det eneste målet du har med denne tråden er å henge ut en enkelt klinikk i Osloområdet. Jeg håper virkelig ikke dette er tilfelle!

Nå er jeg nysgjerrig, Teddy - hvilken veterinærklinikk er det Belgerpia er ute etter å henge ut?

Jeg skjønte hvis ikke at dette langt fra var noen tråd om ryggskader, men en KONSPIRASJONSTEORI-tråd.

Jeg tror det må være punkt 7, 9 og 12 i Wikipedias definisjon :)

http://no.wikipedia.org/wiki/Konspirasjonsteori

Dette er da ingen konspirasjonsteori, Akela - det er helt legitime spørsmål om hvorfor det nå er "in" med ryggvondt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hva da? Røngten? Holder ikke lengden for meg, når det ikke er påvist noen alvorlig skade i skjeletet. . Jeg slo meg først til ro med diagnosen når jeg hadde fått igjennom kontrast og MR. Jeg stilte spørsmål ved flere klinikker... Jeg var det man kaller en skikkelig vansklig kunde :)

Jeg henger virkelig ikke med her jeg altså.... Vi har BP som sier at "alle" hun kjenner som er innom denne klinikken får påvist ryggvondt. Disse "alle" er ikke her og forteller om dette, men de som gjør det har ikke godt nok "bevis-materiale" for at hundene faktisk har vondt i ryggen, er det det du sier??

Så vidt jeg kan se er det ingen her som forteller om en hund som har gått frisk inn på klinikken og ut igjen med en alvorlig rygglidelse...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

...... men man behøver kanskje ikke dra den lenger......

Jeg konstaterer at det ikke er andre som bekymrer seg og at dette bare er en del av den naturlige utviklingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg kan se er det ingen her som forteller om en hund som har gått frisk inn på klinikken og ut igjen med en alvorlig rygglidelse...??

Kanskje fordi ingen her (til tross for iherdige insinuasjoner om det motsatte) ØNSKER å henge ut en bestemt dyreklinikk? (Jeg kan heller ikke se at det er så mange hunder her som er blitt undersøkt med røntgen, mr, ct el lign som faktisk HAR fått en diagnose, jeg (annet enn en usynlig betennelse i en ryggmuskel, var det vel?).)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...