Gå til innhold
Hundesonen.no

Diaré hos valp...


Recommended Posts

Trenger litt råd når det gjelder sheltievalpen min

Han fikk diaré i går, og har det fortsatt. Han spiser godt, og er både glad og opplagt. Han får oppblødt tørrfor 3 ganger om dagen, hvis det kan ha betydning...

Søndag for en uke siden behandlet jeg ham for innvolssorm (fordi han da ble 12 uker)

Dagen etter kom det masse spolorm ut. Jeg skal gi ham en ny dose banminth søndag om nesten en uke...og jeg lurer litt på om det er ormene som gir ham diaré? Eggene har vel mest sannsynlig begynt å utvikle seg til ormer nå (banminth dreper jo ikke egg..), så jeg "håper" jo at det er grunnen... og at han ikke er alvorlig syk.

Bør jeg ta ham med til dyrlege nå eller vente til han eventuelt får dårlig allmenntilstand?

Gode råd mottas med takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sjekket om det er miniorm i avføringen? vet ikke så mye om det egentlig men..

Miniorm? Hva i all verden er det?

Mitt standardråd på diare er faste ett døgn. Ja, det er en valp, men den har definitivt bedre av å gå uten mat et døgn enn å ha diarè i lengre tid fordi tarmen aldri får lov til å hente seg inn igjen fordi du gir den mat hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zoolac er et vidundermiddel!

Det har jeg fått erfare etter å ha hatt en valp med så hyppig diaré at det var vanskelig å holde vekta i orden (fordi han måtte fastes/spise ris hele tiden). Nei, det er ikke noe feil med ham, han var (er) bare en mester i å finne og spise ting som tarmen ikke er så glad i - tykk, lang pels, for eksempel. :rolleyes:

Med Zoolac går ting over raskt, og man kan gi ordentlig mat mye tidligere. Bare å ha Zoolac både på skånematen og den vanlige. Når han spiste ting som satte seg fast, fikk risen det ut (bandt det vel sammen?) og Zoolacen stabiliserte magen fort igjen. Uten Zoolacen måtte det flere dager med skånekost til (og lang tilvenning til normalmat) før magen var "seg selv".

Nei, jeg selger det ikke. :rolleyes::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du rakk før meg, Argyros - Zoolac er supert for oss hundeeiere å ha hjemme til enhver tid! Av og til greier jo disse hundene å snoke til seg noe de ikke alltid tåler like bra, og da er det ikke mange dosene med Zoolac som skal til før hunden er helt tilbake til normalen igjen. Også er det ikke et medikament - dvs ikke noe skadelig å gi til store og små, unge og gamle.

Jeg ga dette til 3-4 uker gamle valper (og moren) når de var superdårlige i magene sine - fungerte helt utmerket.

Ang. orm, så har i alle fall ikke jeg hørt at orm så ofte forårsaker diarrè. Ormekuren i seg selv kan nok endel sensible hunder kanskje reagere på.

Men gi ormekuren til hunden til riktig tid, og i riktig dosering.

Et annet tips som kan hjelpe - potetmel i maten.. Høres kanskje villt ut, men endel sverger til dette for å "binde" maten. Og ikke noe farlig å prøve i hvertfall.

Jeg synes hundene blir hardere/bedre i magen om man fôrer dem med tørre kuler (tørrfòr) enn om man bløter det opp først. Kanskje også noe å prøve?

Jeg pleier aldri å faste en liten valp selv om den er dårlig i magen. Men jeg kan gi f.eks. halv rasjon en dag eller to - kanskje hoppe over ett måltid av de tre for å se om det roer seg ned. Blande i kokt ris i mten (helt vanlig middagsris - jeg bruker hurtigris).

Vanlig Coka Cola (ikke light/Zero - men "fulloktan") kan man prøve. Husk bare på å røre/riste ut all kullsyre først, da hunder sjelden synes DET er noen stas. Det er også "godkjent" av en veterinær på et par uker gamle valper som hadde diarrè.

Jeg har alltid Immodium hjemme (og i utstillingskofferten min) - peier å funke utmerket det også. MEN det er jo et preparat for mennesker, så man skal/bør kanskje ikke anbefale dette sånn ut i det offentlige..

Men her står det litt om det til bruk på hunder: http://www.peteducation.com/article.cfm?cl...;articleid=1432

Lykke til med den lille!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd. Skal gå til innkjøp av zoolac i dag. Han hadde litt blod i avføringen i dag, så vi skal ned til dyrlegen nå bare for sikkerhets skyld.. Jeg tror nok det er "hemoroider" fordi han har bæsjet så mye. Det var rent og friskt blod som kom, så det stammer jo ikke fra lenger inn i hunden enn endetarmen/tykktarmen..

Har erfaring med immodium fra jeg jobbet på en dyreklinikk for mange år siden, men jeg tror vi skal holde oss til zoolac denne gangen. Han er fortsatt blid og med sterk matlyst. Men vi finner vel en løsning hos dyrlegen etterpå uansett.

Men stakkars lille, han er sår der bak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miniorm? Hva i all verden er det?

Mitt standardråd på diare er faste ett døgn. Ja, det er en valp, men den har definitivt bedre av å gå uten mat et døgn enn å ha diarè i lengre tid fordi tarmen aldri får lov til å hente seg inn igjen fordi du gir den mat hele tiden.

Hehe visste det kom.. mente bare baby orm på en måte :) vet ikke om det finnes en gang jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...