Gå til innhold
Hundesonen.no

Argumenter mot "bur"-bruk


Ingvild

Recommended Posts

Tinka ligger i en binge på natta og når hun er hjemme alene. Den er på to-tre kvm og hun har fint plass til å strekke på seg og flytte på seg om hun blir for varm. Allikevel gir det jo ikke den samme bevegelsesfriheten som hun får om hun hadde hatt hele huset å være i.

La meg først si en ting: Ja, det kan sammenlignes med å ligge i bur - men det er ikke det samme. Hadde hun ligget i bur hele natta og de timene hun er hjemme alene, hadde jeg gått med konstant dårlig samvittighet, men jeg syns det er ok å la henne ligge der hun ligger.

Så til saken: Jeg vil jo helst la henne få gå løs i hele huset, men dette vil ikke la seg gjøre da hun antageligvis er hundesonens verste matvrak (noe de som har møtt henne ikke vil ha særlig problemer med å bekrefte). Hun har ingen problemer med å åpne den øverste skuffa i benken, nappe ut et brød og ete brødet med plastpose og allting. Kjøkkenet er delvis åpent, og det vil være vanskelig å sperre det av. Mine foreldre er dessuten negativ til å sette inn en barnegrind e.l. der, fordi de mener at det vil bli upraktisk. Greit nok, det har jeg prøvd å argumentere mot dem nok ganger til at jeg ikke gidder å begynne med det igjen.

Derimot har jeg nå kommet med et forslag om å sperre av midtveis i trappa, slik at hun får kontoret, badet, gangen (den er stor) og en trappeavsats å bevege seg på, noe som er mer enn nok for frøkna. Foreldrene mine begynner å komme på gli, men de er fremdeles litt skeptiske - derfor trenger jeg noen gode argumenter som kan overbevise dem.

Og jeg vil ikke starte enda en diskusjon om hvorvidt burbruk er riktig, en diskusjon som også høyst sannsynlig ville ha inneholdt drittkasting fra "begge sider". Jeg er er fast bestemt på at jeg vil gi Tinka mer plass å bevege seg på, men jeg trenger noen siste argumenter i bakhånd.

Foreldrene mine er særlig "bekymra" for at hun skal åpne dørene til soverommene og "ta seg til rette" der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så veldig nyttig, men dere har ikke nøkkel dere kan låse soveromsdørene med mens dere er vekke? Så kommer hun i hvert fall ikke seg inn der?

Nei, jeg tror nøklene ble rotet bort lenge før vi flyttet inn hit, og vi har bodd her i tolv år...

Kanskje øke plassen gradvis, se hvordan det går?

Og låse dører hun ikke skal ta seg tilrette på?

Luft henne skikkelig før hun overlates for seg selv, kanskje gi henne noe å tygge på i mens?

Kjempe lykke til!

Det blir nok litt vanskelig å øke plassen gradvis. Dels fordi planløsninga i huset ikke tilsier det, og dels fordi jeg ikke tror at foreldrene mine setter pris på å få merker etter barnegrinder i hele underetasjen. :)

Vi har allerede satt på krok til budøra (der hvor tørrfôret og godbitlageret hennes er), og dette kan vi jo selvsagt gjøre på de to aktuelle rommene også.

Vi er ikke redde for at hun skal gjøre fra seg inne (dessuten får hun en god luftetur på morgenen), og heller ikke for at hun skal begynne å ødelegge sko og møbler... Det er hun ikke interessert i rett og slett, har aldri vært det. Det verste som kan skje om hun har underetasjen å bevege seg på, er at hun undersøker papirkurven på kontoret, og det får vi bare tåle.

Allikevel er foreldrene mine skeptiske av en eller annen grunn, og jeg er derfor ute etter noen velformulerte ord som kan overbevise dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...