Gå til innhold
Hundesonen.no

Argumenter mot "bur"-bruk


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Tinka ligger i en binge på natta og når hun er hjemme alene. Den er på to-tre kvm og hun har fint plass til å strekke på seg og flytte på seg om hun blir for varm. Allikevel gir det jo ikke den samme bevegelsesfriheten som hun får om hun hadde hatt hele huset å være i.

La meg først si en ting: Ja, det kan sammenlignes med å ligge i bur - men det er ikke det samme. Hadde hun ligget i bur hele natta og de timene hun er hjemme alene, hadde jeg gått med konstant dårlig samvittighet, men jeg syns det er ok å la henne ligge der hun ligger.

Så til saken: Jeg vil jo helst la henne få gå løs i hele huset, men dette vil ikke la seg gjøre da hun antageligvis er hundesonens verste matvrak (noe de som har møtt henne ikke vil ha særlig problemer med å bekrefte). Hun har ingen problemer med å åpne den øverste skuffa i benken, nappe ut et brød og ete brødet med plastpose og allting. Kjøkkenet er delvis åpent, og det vil være vanskelig å sperre det av. Mine foreldre er dessuten negativ til å sette inn en barnegrind e.l. der, fordi de mener at det vil bli upraktisk. Greit nok, det har jeg prøvd å argumentere mot dem nok ganger til at jeg ikke gidder å begynne med det igjen.

Derimot har jeg nå kommet med et forslag om å sperre av midtveis i trappa, slik at hun får kontoret, badet, gangen (den er stor) og en trappeavsats å bevege seg på, noe som er mer enn nok for frøkna. Foreldrene mine begynner å komme på gli, men de er fremdeles litt skeptiske - derfor trenger jeg noen gode argumenter som kan overbevise dem.

Og jeg vil ikke starte enda en diskusjon om hvorvidt burbruk er riktig, en diskusjon som også høyst sannsynlig ville ha inneholdt drittkasting fra "begge sider". Jeg er er fast bestemt på at jeg vil gi Tinka mer plass å bevege seg på, men jeg trenger noen siste argumenter i bakhånd.

Foreldrene mine er særlig "bekymra" for at hun skal åpne dørene til soverommene og "ta seg til rette" der...

Skrevet

Ikke så veldig nyttig, men dere har ikke nøkkel dere kan låse soveromsdørene med mens dere er vekke? Så kommer hun i hvert fall ikke seg inn der?

Skrevet

Kanskje øke plassen gradvis, se hvordan det går?

Og låse dører hun ikke skal ta seg tilrette på?

Luft henne skikkelig før hun overlates for seg selv, kanskje gi henne noe å tygge på i mens?

Kjempe lykke til!

Skrevet
Ikke så veldig nyttig, men dere har ikke nøkkel dere kan låse soveromsdørene med mens dere er vekke? Så kommer hun i hvert fall ikke seg inn der?

Nei, jeg tror nøklene ble rotet bort lenge før vi flyttet inn hit, og vi har bodd her i tolv år...

Kanskje øke plassen gradvis, se hvordan det går?

Og låse dører hun ikke skal ta seg tilrette på?

Luft henne skikkelig før hun overlates for seg selv, kanskje gi henne noe å tygge på i mens?

Kjempe lykke til!

Det blir nok litt vanskelig å øke plassen gradvis. Dels fordi planløsninga i huset ikke tilsier det, og dels fordi jeg ikke tror at foreldrene mine setter pris på å få merker etter barnegrinder i hele underetasjen. :)

Vi har allerede satt på krok til budøra (der hvor tørrfôret og godbitlageret hennes er), og dette kan vi jo selvsagt gjøre på de to aktuelle rommene også.

Vi er ikke redde for at hun skal gjøre fra seg inne (dessuten får hun en god luftetur på morgenen), og heller ikke for at hun skal begynne å ødelegge sko og møbler... Det er hun ikke interessert i rett og slett, har aldri vært det. Det verste som kan skje om hun har underetasjen å bevege seg på, er at hun undersøker papirkurven på kontoret, og det får vi bare tåle.

Allikevel er foreldrene mine skeptiske av en eller annen grunn, og jeg er derfor ute etter noen velformulerte ord som kan overbevise dem.

Skrevet
Nei, jeg tror nøklene ble rotet bort lenge før vi flyttet inn hit, og vi har bodd her i tolv år...

En liten krok et stykke opp på dørene, så er døra stengt for hunden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...