Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke papirer på hunden,en Dogo Canario


Inustaff

Recommended Posts

Skal man lage en statistikk må man nesten gjøre mer undersøkelser enn å forholde seg til tilfeller nevnt på et forum.

Hele poenget med å skrive tall i det heletatt var for å illustrere at jeg kun viste om 2, 1% av rasen som var solgte til idioter, da personen jeg snakket til gav uttrykk for at det var helt normalt at en presa eier var useriøs. Jeg kan godt lyve og si at jeg kjenner til flere og justere opp tallene, men det vil vel heller være Lotta sin gate tror jeg.

"statestiken"
Legg merke til hermegåstegna. (Og ignorer skrivefeilen;))
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 196
  • Created
  • Siste svar

Nå er min egen erfaring med dogo canario kun det å ha kjørt forbi en i omlag 60km/t noe som vel skulle gi meg middels erfaring blant de som diskuterer denne rasen på denne tråden.

Når jeg leser det som står skrevet her blir jeg litt forundret. Det virker som om det er en konsensus at det finnes visse hunder med dårlige eiere. Det nevnes 20+ åringer med tattiser og ring i nesa. Disse henger visstnok i parkene. Det sies også at det finnes ca 200 DCer i Norge(inkludert den jeg kjørte forbi) men hvor mange av disse tilhører tattoverte 20 åringer MED ring i nesa? 4-5 eller 150. :D Hvorfor taes det for gitt at en 40 åring er trolig en god eier av disse hundene, mens en 23 åring har den for å tøffe seg? Og hvorfor skal de flinke dogo eierene ta ansvar for de dårlige og hvis så HVORDAN skal de "ta ansvar" for disse. Det trengs vel ikke så mange uansvarlige oppdrettere før man ikke lenger er i stand til å ha full kontroll over rasen og de kommer stadig oftere i gale hender. Det blir jo feil å klage til de seriøse eierene at det finnes useriøse. De er vel ikke mer ønsket hos dem heller. Et sted ble det vel skrevet at "de unge gir opp med engang det blir litt pes". Men hva i all verden kan de gjøre med denne dama som spyr ut (innavlede)hunder til heti og pleti. Det er vel ingen lov mot det. Og det eneste lovstridige hun har gjort er å selge dem uten papirer når dette stod i kontrakten. Dette kan hun vel straffes for, men det er fortsatt ingenting i veien for at det fortsatt spyes ut valper her fra.

Men la gå ,si at det finnes så mange som er uansvarlige eiere av denne rasen ol raser. Hvorfor rettes pekefingeren mot de ansvarlige eierene og det bes om at disse tar ansvar og gjennomfører tiltak. Burde man ikke heller peke på de uansvarlige eierene? Som hadde amstaff og rottweiler før og nå velger BB, CC og DC. Vi forbyr disse, men hva blir neste rase? Det eneste et forbud mot amstaff har sørget for er at de istedenfor å ha amstaff som var fine rundt mennesker, men ikke alltid så glad i andre hunder. Nå skaffer seg andre raser som har mye vokter instinkt OG heller ikke alltid liker andre hunder. Pluss at den useriøse delen nå skaffer seg amstaff som er ulovlig avlet(sikkert kvaltitetsavl dette og :D )

Problemet er at hvis vi fjerner alle raser som kan appellere til feil eiere så begynner det å bli svært få raser igjen dessverre.

Og en ting til hvorfor skal skadeomfanget til de såkalte "muskelhundene" alltid måles opp mot chihuahua? Hvorfor ikke malle eller Stb. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt utrolig at folk kan sitte på hver sin skjerm og klare å bli fiendlige til de grader over hund og hundelivet.

Det er ikke rart det er krig i verden...

3 jeg kjenner som har vært i hundemiljøet i over 20-25 år sa alle til meg...

"Du kommer til å merke hvor mye dritt det er i hundemiljøet...Det finnes ikke mer drittsnakk en der"

Alle sa det uavhengig av hverandre,og de har så rett så rett...Jeg var ikke noe aktiv i noe datamiljø,og sånt da jeg var mindre.

Må innrømme at hundeholdet virket mye koseligere,og med mindre mas en etter jeg begynte å henge på nett.Ikke fordi folk her er dumme eller noe,men fordi jeg kunne konsentrere meg om meg og mitt og kose meg med det,istedefor å sitte å lese/skrive og bli irritert på bagateller.

Det skal være koselig å ha hund.Det burdte ikke være så mye drittslenging og sarkasme.

Tenk at vi "kriger" om hunder.Hadde hunden visst det tror jeg den hadde blitt overrasket.

Sitter et par hundeøyne og ser meg taste...Ikke vet han hva jeg holder på med.Hehehe...

Slutt å krangle om ting da...Det er ikke nødvendig med flisespikkeri.Det sier seg selv at det byr på misforståelser å sitte å skrive med fremmede mennesker.Man får ikke utrykkt seg skikkelig,og tonen lan virke fryktelig provoserende uten at den er det.

Skriver av et innlegg blir muligens sittende å klø seg i hodet,hvis det kommer eksplosive svar.

OG en ting...jeg har hettegensere,og helst bare det,fordi jeg liker det og vet ikke hva annet jeg skal kle meg i..så har jeg ringer og tatoveringer,blandt annet RING I NESEN.

Dette har ingenting med meg som hunde eier og gjøre,skjønt som jeg før har sagt skjønner fordommene da jeg selv har sett ungdom på min egen alder(ca) som har caps på snei,sæggebukser og en cc,eller dc i båndet.For ikke å snakke om Amstaff.

For å skille meg fra dem legger jeg merke til at de ikke har greie på rasen de holder.De vet rasenavnet,men har ingen kunnskaper ellers.Det de ofte utrykker er hvor tøff den er.

Jeg merker meg at disse ofte ikke er genuint interressert i hund og riktig hundehold,og vil for all del ikke bli sett på som en av dem.

Jeg begynner likevel å bli litt irritert over disse hettegenserne og RINGENE...som blir nevnt her.

Som sagt har jeg sett folk med lusekofte ,sosseklær og i det hele tatt som er useriøse eiere av disse rasene og andre.Klær og piercinger er irrellevant.Det er kunnskapen man gidder å tilegne seg og hvor mye man brenner for hund,og det og få til sitt eget hundeliv som er relevant.

Jeg treffer også folk med sæggebukser og caps som er kjempeflinke med hunden sin,og virker å være oppegående hundemennesker.Bare så det er sagt.

Folk er forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skyter meg selv litt i leggen kanskje når jeg sier meg enig, man blir fort revet med i en diskusjon, spesielt på nett, om noen missforstår innlegget ditt og sender et negativt svar tilbake så baller det fort på seg:) Hund er veldig personlig for mange, det er tross alt ditt "barn" :) [Obs. Ikke få noen ideer om at jeg støtter å oppdra hunder som barn, hehe]

- - -

Er enig med deg at det blir brukt alt for mye stereotyper her... Skylden blir lagt steder der den ikke skal være.

- - -

Ut på tur aldri sur, nå skal vi opp i skauen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt utrolig at folk kan sitte på hver sin skjerm og klare å bli fiendlige til de grader over hund og hundelivet.

Det er ikke rart det er krig i verden...

Amen!

Må si jeg titter meg rundt etter moderatorene jeg da... hvor er de som skal rydde opp i personangrep og drittslenging her? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen!

Må si jeg titter meg rundt etter moderatorene jeg da... hvor er de som skal rydde opp i personangrep og drittslenging her? :)

OT: om du mener moderatorene har gjort en feilvurdering trykker du Tips oss-knappen i gjeldene innlegg. Ikke diskuter dette videre i denne tråden, bruk Tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: om du mener moderatorene har gjort en feilvurdering trykker du Tips oss-knappen i gjeldene innlegg. Ikke diskuter dette videre i denne tråden, bruk Tilbakemeldinger.

Beklager, glemte det. :ahappy: De gangene jeg har gjort det har jeg ikke fått noen tilbakemelding så det har vist gått litt i glemmeboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg heter Bente, og er en av gründerne av Norsk Dogo Canario Klubb. Jeg synes det er leit å se hvordan mange av diskusjonene rundt rasen min utvikler seg.

1: Damen det er snakk om er IKKE medlem av raseklubben, vi krever mer av våre oppdrettere!

2: I et av de tidlige innleggene i denne diskusjonen ble det henvist til raseklubben, og vi har ikke motatt noen henvendelser fra de aktuelle eiere. Hvis de ønsker å kontakte oss, så er de velkommen til å gjøre det ;) Jeg er usikker på om vi kan hjelpe dem, men vi vil i alle fall forsøke.

3: Jeg oppfordrer herved NDCK`s medlemmer om å ikke diskutere denne saken uten ytterligere informasjon, og henviser de med spørsmål til raseklubbens sider, og ønsker dem velkommen til å logge seg inn i forumet vårt, for å se hva vi driver med. Om de oppfatter eierene der som useriøse, så er de velkommen til å si noe høyt om det... Vi er langt fra perfekte, men vi gjør så godt vi kan. Med tid og stunder får vi sikkert litt erfaring i forhold til det å være raseklubb, og da blir vi sikkert bedre...

4: Vi er en forholdsvis ny klubb, og vi, som alle andre, trenger tid for å få ting til å gå på skinner. Nå er vi samarbeidende klubb med NKK, og er strålende fornøyd med det ;) I forbindelse med godkjenning av klubben vår, så har vi også satt et avlsråd, og avlskriterier for vår rase!

5: JA, fremdeles er rasen liten, og vi har kjenneskap til det meste av det som foregår. Det er allikevel meget vanskelig å "bestemme" hva privatpersoner skal gjøre og ikke. Vi bifaller IKKE de parringene som er foretatt av den aktuelle personen. Det er også begrenset hva vi kan gjøre når noen velger å agere på denne måten. Om noen har forslag, så tar vi imot med takk!

6: Jeg synes det er leit at jeg og min samboer, og hans tre barn skal bli sett på som "tvilsomme", "useriøse" og "kriminelle". Vi vet at vår rase kan tiltrekke seg useriøse og dårlige eiere, men betyr det at vi ikke skal kunne eie rasen? Går det ikke an å være såkalt "normal" og eie en rase som vår?

7: Spørsmålet om hvorfor jeg har valgt rasen skal jeg svare på med en gang. Jeg kom i kontakt med X-Presa via en venn som skulle ha seg tjenestehund. Han valgte en lettere rase, enn den omplasseringspresaen han kom over. Hjertet mitt blødde for denne ensomme skapningen på 8 mnd, og jeg var ikke i tvil om at han var hunden for meg :D Som følge av dette, valgte min samboer rasen som etterfølger av sin 16 år gamle blandingshund. Grunnen til det var at han så mange positive sider ved min hanhund.

8: Jeg ser at flere her mener at vi "glorifiserer" rasen vår, og med all den motstanden vi ofte møter, er nok det (uheldigvis...) tilfelle... ;) DC har ulemper som at : Det er ingen "førstegangshund", den kan utagere mot andre hunder av samme kjønn, trenger mer sosialisering enn noen andre raser, og trenger en veldig tydelig eier. Men på tross av disse "ulempene", er jeg ikke i tvil om at de fleste eierene i klubben(Jeg kan bare snakke for de 50-60 medlemmene vi har!) ser at fordelene veier tyngre enn ulempene! Fordelene har dere sikkert hørt via "glorifiseringen", så de trenger jeg vel ikke nevne?

Jeg henviser med dette til Norsk Dogo Canario Klubb, og håper at våre "motstandere" her inne er voksene nok til å sette seg inn i hva vi driver med før denne diskusjonen går videre...

www.nordiskdogocanario.com

Med vennlig hilsen

Bente/Web&informasjonsansvarlig-NDCK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg heter Bente, og er en av gründerne av Norsk Dogo Canario Klubb. Jeg synes det er leit å se hvordan mange av diskusjonene rundt rasen min utvikler seg.

1: Damen det er snakk om er IKKE medlem av raseklubben, vi krever mer av våre oppdrettere!

2: I et av de tidlige innleggene i denne diskusjonen ble det henvist til raseklubben, og vi har ikke motatt noen henvendelser fra de aktuelle eiere. Hvis de ønsker å kontakte oss, så er de velkommen til å gjøre det ;) Jeg er usikker på om vi kan hjelpe dem, men vi vil i alle fall forsøke.

3: Jeg oppfordrer herved NDCK`s medlemmer om å ikke diskutere denne saken uten ytterligere informasjon, og henviser de med spørsmål til raseklubbens sider, og ønsker dem velkommen til å logge seg inn i forumet vårt, for å se hva vi driver med. Om de oppfatter eierene der som useriøse, så er de velkommen til å si noe høyt om det... Vi er langt fra perfekte, men vi gjør så godt vi kan. Med tid og stunder får vi sikkert litt erfaring i forhold til det å være raseklubb, og da blir vi sikkert bedre...

4: Vi er en forholdsvis ny klubb, og vi, som alle andre, trenger tid for å få ting til å gå på skinner. Nå er vi samarbeidende klubb med NKK, og er strålende fornøyd med det ;) I forbindelse med godkjenning av klubben vår, så har vi også satt et avlsråd, og avlskriterier for vår rase!

5: JA, fremdeles er rasen liten, og vi har kjenneskap til det meste av det som foregår. Det er allikevel meget vanskelig å "bestemme" hva privatpersoner skal gjøre og ikke. Vi bifaller IKKE de parringene som er foretatt av den aktuelle personen. Det er også begrenset hva vi kan gjøre når noen velger å agere på denne måten. Om noen har forslag, så tar vi imot med takk!

6: Jeg synes det er leit at jeg og min samboer, og hans tre barn skal bli sett på som "tvilsomme", "useriøse" og "kriminelle". Vi vet at vår rase kan tiltrekke seg useriøse og dårlige eiere, men betyr det at vi ikke skal kunne eie rasen? Går det ikke an å være såkalt "normal" og eie en rase som vår?

7: Spørsmålet om hvorfor jeg har valgt rasen skal jeg svare på med en gang. Jeg kom i kontakt med X-Presa via en venn som skulle ha seg tjenestehund. Han valgte en lettere rase, enn den omplasseringspresaen han kom over. Hjertet mitt blødde for denne ensomme skapningen på 8 mnd, og jeg var ikke i tvil om at han var hunden for meg :D Som følge av dette, valgte min samboer rasen som etterfølger av sin 16 år gamle blandingshund. Grunnen til det var at han så mange positive sider ved min hanhund.

8: Jeg ser at flere her mener at vi "glorifiserer" rasen vår, og med all den motstanden vi ofte møter, er nok det (uheldigvis...) tilfelle... ;) DC har ulemper som at : Det er ingen "førstegangshund", den kan utagere mot andre hunder av samme kjønn, trenger mer sosialisering enn noen andre raser, og trenger en veldig tydelig eier. Men på tross av disse "ulempene", er jeg ikke i tvil om at de fleste eierene i klubben(Jeg kan bare snakke for de 50-60 medlemmene vi har!) ser at fordelene veier tyngre enn ulempene! Fordelene har dere sikkert hørt via "glorifiseringen", så de trenger jeg vel ikke nevne?

Jeg henviser med dette til Norsk Dogo Canario Klubb, og håper at våre "motstandere" her inne er voksene nok til å sette seg inn i hva vi driver med før denne diskusjonen går videre...

www.nordiskdogocanario.com

Med vennlig hilsen

Bente/Web&informasjonsansvarlig-NDCK

Hei Bente,

Problemet er ikke hva dere i DC-klubben holder på med, men at rasen deres (allerede) er blitt solgt - ikke forbausende, dessverre - til "oppdrettere" og folk som IKKE skjøtter den på det viset som den trenger. Det er interessant at du selv bekrefter at disse hundene kan bli utagerende og er krevende, da er det kanskje ikke forbausende at enkelte er særs skeptiske til den utbedelsen rasen så raskt har fått. Sååå mange kompetente hundehjem til denne type hund finnes dog ikke her til lands...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å følge min egen oppfordring, og ønsker ikke å diskutere dette temaet videre på dette forumet. Som sagt; ta en titt på hjemmesiden vår, og se hva vi faktisk forsøker å få til. Dere må gjerne gå inn der og lete etter feil, og det kommer dere sikkert til å finne også! Vi er ikke perfekte, men vi gjør så godt vi kan. Desverre er vi ikke i stand til å gjøre alt på en gang, og har valgt å begynne i "den ene enden", med samarbeid med NKK. Tenk om noen faktisk hadde giddet å sette seg inn i hva vi gjør, fremfor å diskutere denne rasen med minimalt av kunnskap?

Jeg er sikker på at de fleste raser til tider kommer i uegnede hender. Det er noe alle oppdrettere risikerer! Jeg VET at X-Presa ikke solgte hunder dit for at de skulle bli avlet på! Dette er en dame som har agert helt på egne hånd, og hun har ikke brydd seg om tilbakemeldinger fra sin oppdretter...Om det er noen som er fortvilte over den situasjonen så er det X-Presa!

Det som er viktig å huske på er at de fleste mennesker i Norge(og andre land...) klarer å kle seg og te seg som oppegående og interesserte individer de få timene de møter oppdretteren. At oppdrettere kan ta feil er beklagelig. Men de er mennesker og ikke maskiner, som alle oss andre. Men jeg er enig; Det finnes ikke mange kompetente hjem for hverken vår, eller mange andre raser.

Når det gjelder at jeg bekrefter at hundene utagerer, så er det i grunnen ikke det jeg gjør. Jeg bekrefter at disse hundene, som mange andre, kan reagere på samme kjønn. Det betyr ikke at ALLE hundene gjør det, eller at det er spesiellt for min rase. Jeg kjenner til MANGE andre raser som har samme problematikk! Når det gjelder skeptisisme, så er nå jeg fullt inneforstått med at noen er skeptiske til rasen min, og det kan jeg forstå med tanke på all den uvettige diskusjonen, av inkompetente folk som foregår på dette, og andre lignende forum. Hvis flere hadde giddet å ta seg bryet med å stoppe oss på tur, eller utstilling, og snakket med oss, så kanskje noe av skepsisen hadde forsvunnet?? Det er i alle fall min erfaring!

Når det gjelder rasen min, så mener jeg fremdeles at den, på lik linje med MANGE andre raser, ikke er en førstegangshund!;)(Hvis jeg hadde drevet oppdrett av blamt andre; schäfer, dobermann, rotweiler, bokser, staff, pointer eller malle, hadde jeg ikke solgt det som førstegangshund, heller...)

Med dette takker jeg for meg- i denne tråden.

Mvh Bente

forresten;Lotta, når jeg ser signaturen din, så forstår jeg alle innleggene dine bedre!

"If you can`t beat them, try again". Det er jammen lov å benytte alle midler, uavhengig om der er fakta eller fleip :Laugh: Interessant!

Mvh Bente ;)

*Dobbelpost Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forresten;Lotta, når jeg ser signaturen din, så forstår jeg alle innleggene dine bedre!

"If you can`t beat them, try again". Det er jammen lov å benytte alle midler, uavhengig om der er fakta eller fleip :Laugh: Interessant!

Mvh Bente ;)

Jeg fleiper overhode ikke om så alvorlige temaer - men noterer (som flere har gjort før meg) at dere faller for fristelsen med å til stadighet fortelle at "mange andre raser er like ille som min". Heldigvis blir ikke så mange andre raser promotert av sine "grunnleggere" på samme tvilsomme måte som DCen er blitt - og de fleste bruker litt lengre tid på å opparbeide seg et såpass "kuriost" renome.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fleiper overhode ikke om så alvorlige temaer - men noterer (som flere har gjort før meg) at dere faller for fristelsen med å til stadighet fortelle at "mange andre raser er like ille som min". Heldigvis blir ikke så mange andre raser promotert av sine "grunnleggere" på samme tvilsomme måte som DCen er blitt - og de fleste bruker litt lengre tid på å opparbeide seg et såpass "kuriost" renome.

Siden min erfaring med DC begrenser seg til å ha kjørt forbi en, lurer jeg hva er det du mener gjør DC så "ille" i forhold til andre hunder. Hvilke egenskaper er det du viser til. Og er dette erfaringer du selv har med DC?

Hvilken tvilsom promotering er det grunnleggerene av rasen har gjort??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt innlegg (nr 184) Bente, og hyggelig å se at noen fra klubben kom på banen er. Absolutt det eneste riktige og vettige å gjøre på dette tidspunktet.

Tillat meg å kommentere dine punkter, du må gjerne la være å svare men vær så snill å tenk igjennom i hvertfall.

1: Det er jo virkelig synd at hun ikke er medlem! Da kan hun heller ikke påvirkes, læres til å gjøre det rette (hva nå det er).

2: Folk vet kanskje ikke at det finnes en raseklubb for denne rasen?

Nettopp derfor mitt tidl. forslag til å annonsere i samme forum som disse såkalte useriøse oppdretterne.

3: Det er veldig hyggelig at alle er velkomne i deres forum. Men nå er det vel slik at f.eks. Hundesonen er veldig stor, velkjent og lett å "falle inn" på. Og det er alltid lurt å opplyse andre hundefolk om fakta også. Men da er det selvsagt greit å holde seg til akkurat dette - og ikke gjenta gang på gang hvor farlig MANGE andre raser er.

Dessuten vil man jo tro at de 50-60 medlemmene av klubben neppe er representanter for de eierne som blir skissert her som mere "tvilsomme".

4 og 5: Ny klubb - gratulerer med det! Det er jo kjempefint. Men dere forvalter RASEN - ikke bare medlemmene og oppdretterne som betaler dere.

Viktig at dere også utad sett viser en profil som tydelig viser hvor dere ønsker at rasen skal ta veien. Det er akk så lett å si - "neimen, vedkommende er ikke medlem, så det kan vi ikke gjøre noe med". Når det aktuelle spørsmålet kanskje skulle være - hva kan VI gjøre for at vedkommende skal bli medlem? Hvilke sanksjoner skal vi gjøre mot de som selger avlsdyrene til vedkommende (hvis det gjentar seg)? Er det noen måte vi kan påvirke vedkommende til å i alle fall registrere avkommene (så dere kan få "fatt" i valpekjøperne)? Kan dere sette restriksjoner via NKK så oppdrettere som ønsker å avle kun for pengene i alle fall får en litt vanskeligere hverdag? etc, etc..

Se ellers de andre forslagene jeg kom med i tidl. innlegg ang. testing, sunnhetskontroller, synliggjøring, etc.

6: Hvis folk flest har den oppfattelsen at det er endel "tvilsomme elementer" som har rasen - ja, da er det fortsatt bare en ting å gjøre. Nemlig å gjøre de vanlige eierne mere synlige - på kurs, treff, reportasje i Hundesport, invitere pressen til den årlige utstillingen/stortreff/familiehelg eller hva nå klubben arrangerer, etc, etc.

Tenk på at vi/de som uttaler seg her på Hundesonen er kanskje litt mer enn normalt aktive hundefolk - ikke den vanlige mannen i gata' som knapt vet hvor hunden sin er kjøpt.

Og når vi/de ikke ser alle dere 98 "normale" av 100 eierne - så har de to tvilsomme vært ekstremt aktive rundt om i landet. (Kanskje noen å få inn i klubben, de også - ingen tvil om at de er synlige i hvertfall?)

Personlig har jeg ikke møtt en eneste verken CC, DC eller Presa rundt her jeg bor, så jeg har egentlig ingen forutfattet mening om hvordan slike eiere "skal se ut". Men hvis det er gjentakende i diskusjoner så må jo noen ha møtt slike i hvertfall.

7 og 8: Det er fint, og de fleste av oss er nok godt fornøyde med våre hunder. Likevel passer ikke alle raser for alle, uansett instinkter man må prøve å få bukt med.

Selv ser jeg jo mer enn nok av stressede og understimulerte gjeterhunder - og selv av raser som ikke har blitt brukt til noe tilnærmet gjeting på flere tiår. Likevel har de instinktene rett under overflaten, og viser gang på gang at det ligger der til tross for såkalt "utstillingsavl" (hva nå det er).

Men denne såkalte "glorifiseringen" av visse raser benekter rasens opphav og bruksområde. Og det finnes vel neppe noe værre enn å bagatellisere hundenes iboende instinkter?

En liten kommentar til dette, etter kjapp skum-lesing - verken klubbens hjemmeside, eller to av de tre linkene til oppdr. på siden nevner rasens opphav av raser brukt som kamphunder, eller at dette har vært et "bruksområde". Kun X-Presa skriver om dette på sin hjemmeside, og det vitner om årvåkenhet på det de driver med, synes jeg.

Hvis man, som nybakt eier, ikke er klar over slike ting så lever man ofte lykkelig uvitende om alt dette helt til hunden er nærmest voksen - og DA kan det slå til, og valpekjøperen er totalt uforberedt og gjør sikkert ALLE de feil med hunden som de fleste andre har gjort før dem.

Til slutt vil jeg si at jeg synes det er synd at dere føler oss andre (hvem nå det er) som "motstandere" - det eneste jeg leser her fra "oss andre" er store røde advarselsflagg på måten endel bruker disse diskusjonene og mulighetene de har for å komme med saklig og fornuftig informasjon om rasen sin.

Hvis "dere" (helt feil uttrykk, men la gå for denne gang) faktisk ønsker å fremme f.eks. forslag om sertifikat, ekstra utdannelse e.l. for oppdretterne - ja, så er det slett ikke dumt å få et samlet hundeNorge med seg. Istedenfor å fremstå som en liten gjeng som ofrer enhver annen bare for å få fred selv. Jeg tenker da på temaet som ALLTID kommer opp om denne grusomme golden retrieveren som biter stort sett hele tiden, at det ikke er noen spesielle hensyn å ta selv om man har en "slik" rase som lokker feil klientell, at det bare er dårlige eiere som får hunder som er farlige, etc.. For akkurat DET er litt rart, egentlig.

Vi med andre raser ser faktisk at endel av våre hunder plutselig ikke alltid er så gosselige vi også, og gjett hva? Endel av dem har faktisk både vettuge, seriøse og snille eiere, ja sogar oppdrettere med masse erfaring har hatt hunder som ikke er helt "normale".

Det er kanskje utstillingsavl i 10-15 generasjoner som gjør at en ellers normal bearded collie plutselig finner ut av at enkleste måten å stoppe de skrikete og løpende ungene er å bite dem i rompa' eller "hasen"?

Eller show-dog amerikanske cockeren som apporterer ALT som passer i munnen sin fra 5 ukers alder? Eller spaniels og retrievers tåpelige glede over vann. Ja, eksemplene er mange på at instinktene og bruksområdet til rasen forsvinner ikke som dugg for solen selv om man ikke bruker dem på en generasjon eller 5.

Men tro meg, jeg ønsker dere alt godt med rasen. Og det jeg har sagt tidligere, og her, er bare noen tanker for å hjelpe dere å se på tingene på en annen måte enn det det ser ut som om dere gjør.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra svart, Susanne L.

En liten ting som jeg faktisk stusser over: Skal ikke de "seriøse" dogo canario-eierne, som er medlemmer av klubben, "få lov" til å diskutere sin egen rase på de store hundeforaene? Hva slags policy er det? Hvis ikke de får lov til det, hvem skal da forsøksvis forsvare rasen?

Du vil ikke engang fortsette å besvare spørsmål her, sier du. Med andre ord: Har dere ingen tro på saklig, balansert informasjon som gode og vettuge eiere kan gå ut med? Det finnes kanskje entusiaster UTEN medlemskap som vil fortsette å skrive sine mulig mindre balanserte innlegg - slik vi kunne se STOR forskjell på i den gamle amstaffdebatten før forbudet. De gode, seriøse kunne faktisk komme med grei info, som at "ja, det er en terrier", og "nei, det er ikke alle som er like trivelige med andre av samme kjønn" - mens de såkalt "andre" - ja, de fortsatte med den evige "amstaffen er sååååå snill atte". Og de sistnevnte virker ikke særlig betryggende på oss andre. Eller på lovmakerne og deres ivrige kontakter, som nok følger med også på hundefora idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lov til å diskutere om vi vil, det er ingenting som hindrer oss, men denne diskusjonen er egentlig død da vi som seriøse eiere ender opp å forsvare ovenfor folk uten peiling og blir likestilt med krimminelle. Seriøse eiere blir lynsjet pga. useriøse eiere. Og hva frykten og forakten for rasen kommer fra annet enn utsende aner jeg ikke hva er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Mitt råd til Bente og Lockheed er kort og godt: Hold dere unna fora som dette i f m diskusjoner om raser som er nye i Norge. Jobb sammen med kennelklubben. Det finns mange dyktige "hundemennesker" på dette forumet, men det er bare dere som kjenner rasen på godt og vondt. Utform en mediestrategi og informer saklig om rasen. Vær synlige med hundene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bitteliten avsporing tilbake til temaet er kanskje på sin plass...?

Hvordan går det med den opprinnelige saken - noe som har skjedd, noen som har foretatt seg noe, plan for hva man kan gjøre?

Og nå med en anerkjent raseklubb - hvilke ideer og planer har man for å unngå at slikt som dette ikke skjer i fremtiden?

Hvordan greier man å få oppdretterne OG valpekjøperne til å innse at de har en hunderase som ligger meget tynt an i hunde-Norge i forhold til "uheldige" episoder.

Og det er totalt uavhengig av hvor dustete, useriøse, gærne' eller uerfarne eierne til hunden er - det er rasen som helhet får lide, og hver eneste eier. Husk at selv de mest useriøse oppdretterne har faktisk kjøpt sin(e) hund(er) et eller annet sted... Og det hjelper ikke det minste å sette på seg skyggelapper store som dasslokk og si "DET har alle andre raser også problem med, så..."

Veien til å utøke raseforbudet med flere raser er ikke så lang - men steget er gigantisk til schäfer, rottweiler, dobermann blir "truet", dog kanskje bare et museskritt før raser som DC og CC får "fyken" fra samfunnet vi lever i.

Ta ansvar som klubb, krev bruksprøver, mental/karaktertesting for å få registrere avkom (hvis det går an).

Kom dere ut i pressen (f.eks. Hundesport) for å fortelle om rasen(e) på en saklig og fornuftig måte. Og prøv å ikke rakke ned på "alle andre minst like slemme" raser - i hverfall ikke hvis dere har problemer med at andre hundeeiere bruker samme taktikk tilbake.

Og kanksje ennå vanskeligere å argumentere når et enkelt google-søk resulterer i en million treff hvorav tre av de fire øverste forteller at rasen som har blitt brukt som kamphund..

Og igjen, vær så snill og slutt å bruke argumentasjonen om golden retriever som så livsfarlig. De aller, aller, aller fleste menneskene i vestlig verden er vokst opp med en eller annen dum-snill golden i familien, nabolaget eller vennekretsen. OK, endel har sikkert blitt bitt også, men hva har skjedd på forhånd, da. Hvor mange prosent av golden-bittene har ikke skjedd innenfor familien, unger som har plaget hunden, under en slosskamp med en annen hund, voldsom lek, matforsvar, etc..

Det kommer IKKE til å skje at lovgiverne, politikere, politi, etc kommer til å støtte et totalforbud av golden/lab's for å så beholde DC/CC-rasene på markedet i Norge...

Prøv å finne måter på å rydde opp i egne rekker først - SÅ kan dere etterpå komme og klage på "alle de andre" som faktisk heller ikke får til å BARE ha seriøse oppdretter som kan og vet alt...

Susanne

Maa si at jeg synes dette er det absolutte beste innlegg i denne debatten! Helt enig!

så du synes det er ok at en langpelset dott biter? (uansett str. ??) Avhengig av rase kan en slik eksteriøravlet "dott" veie det dobbelte av en DC..... Jeg mener nå at dårlig mentalitet er AVLIVNINGSGUNN uansett rase! (om bikkja di er liten eller stor har den ikke livets rett, om den er ustabil i nøtta..)

Og hvem bestemmer om den er ustabil?? en ustabil eier? Naar jeg leser noen av innleggene her, saa her jeg faktisk forundret at de er satt sammen av hundeeiere, som jeg trodde var litt annerledes enn vanlige kranglefanter.. Jeg har en ustabil shaefer som jeg jobber mye med, men har ogsaa innsett at det er ikke hundens feil, men min egen som sente han til feil trening. skal hunden avlives for mine feil??

*Dobbelpost. Bruk siterknappen når du svarer på flere innlegg - mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"With all due respect" og alt det der..

Så håper jeg innerlig at det det ALDRI skjer at jeg føler at jeg må legge en munnkurv på folk med samme rase som meg selv i et offentlig forum som dette.

Men jøss - dere synes kanskje dere er flinke hvis dere greier det. Men, igjen, tenk over hvilke konsekvenser dette får for dere selv. (Det er ikke noen trussel på noen som helst måte!)

"If you can't beat them - join them" er det noe som heter.

Jeg skal selvsagt ikke påberope meg å være viktig å ha med i noen kamp mot de lovgivende myndighetene. Men det å isolere seg selv i et lite og lukket miljø har historisk aldri fungert før heller. (Gidder ikke engang å nevne eksempler)

INFORMASJON - INFORMASJON og INFORMASJON er de tre eneste tingene som ufarliggjør ethvert tema- uansett om det gjelder hunder, religion, rasisme, politiske holdninger, osv.

Og om noen føler seg lynsjet eller møter veggen mot folk uten peiling, javel, da vet kanske ikke de dere skriver til tilstrekkelig, da? Og de som deltar her er faktisk allerede relativt hundeelskende, oppegående, aktive og ivrige hundeeiere.

Hvis dere ikke når fram til disse folkene med det dere ønsker å si - tja, hvordan skal det da funke mot motstandsbevegelsen mot farlige hunderaser i det øvrige samfunnet??

Hvorfor ikke bruke oss, da - som forsøkskaniner på argumenter som kanskje funker?

(Golden-greia gjør det ikke... Heller ikke den med at de hundene som utagerer kommer fra dårligere eiere/oppdrettere)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig enig i at åpenhet rundt rasens noe vanskligere sider er det beste når det kommer til såkalte valpespekulanter. Det er uhyre viktig at valpekjøpere vet hva de får og kan beømme om det er noe de takler og kan ha i livet sitt. Jeg som valpekjøper følte det faktisk betryggende å prate med erfarne mennesker som sa rett ut at laekens biter lettere enn de aller fleste andre raser i stedet for de som bagatiliserte det hele og satte skylden på dårlige eiere og dårlige linjer. En som vil en rase godt vil ikke at de havner i feil hender og er åpen om slikt ... Samtidig kan jeg forstå tilbakeholdenheten i offentlig fora av eiere av "nye muskelraser". Det er en del folk som klør i fingrene etter å finne nye raser å forby og det er vel ingen tvil om at disse rasene er svært utsatt. Jeg kan forstå at man blir skeptisk, men samtidig er det farlig å gjøre rasene "enklere" enn det de er.. En stk feil eier kan fort bli langt dårligere reklame enn åpenhet rundt rasens negative sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Så håper jeg innerlig at det det ALDRI skjer at jeg føler at jeg må legge en munnkurv på folk med samme rase som meg selv i et offentlig forum som dette.
Men er det noen som har gjort det da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg hadde en lignende opplevelse, eller, jeg sliter med den ennå..

Jeg skulle kjøpe meg en chihuahua, og jeg sa spesielt til "oppdretteren" at

det var utstilling osv. jeg var interessert i.

Jeg fikk med kjøpsavtale fra NKK, der det sto at valpen kom på 20000 inkludert stamtavle.

Den stamtavla må jeg nok se lenge etter, for han sa at han måtte DNA-teste faren til hunden min først,

men så, 18 april etter å ha vært på et valpeshow og fått tilbakemeldingen om at min hund er veldig utypisk for rasen, og ingenting å ha på utstilling med, ringte vi selgeren vår.

Han sa at det var "veldig vanskelig å se på en valp hvordan den kom til å se ut når den ble større"

Greit, tenkte vi, men tok også kontakt med andre oppdretter, som sa at han vi hadde kjøpt hunden vår av

drev rovdrift på chihuahua og hadde avlssperre... Ingen hadde noengang fått en stamtavle av han og masa du på å få den ble du som oftest oppsøkt og kunne gjerne bli truet...=/

Vi har nå vært i kontakt med forbrukerrådet osv, og andre som sier at de "feilene" som min hund har,

er lett å se i 8ukers alder...

Mannen vi kjøpte av har sluttet å ta tlf.

Vi har nå sendt han et brev om at vi vil ha igjen kr. 18000,- av kjøpesummen.

Mitt råd til de som har kommet i samme knipa som meg er IKKE GI OPP!

Det gjør ihvertfall ikke jeg, og jeg skal ikke gi meg..

Rett SKAL være rett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...