Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke papirer på hunden,en Dogo Canario


Inustaff

Recommended Posts

Er du sikker på at du vil det? (Kanskje du skal lese Akelas innlegg i rottweilertråden før du svarer?)

Om jeg ikke var sikker på om jeg ville ha et seriøst svar eller ikke så hadde jeg vel ikke bedt om et?

Jeg bryr meg lite om rottweilere og kjenner ikke til en tråd om rottweilere heller.

Det jeg spurte om var:

Hva i all verden du mener med

Personlig tenker jeg mitt om kundegruppa for slike hunder, og synes denne tråden har utviklet seg i en slik retning at mange av mine oppfatninger om rase"miljøene" av denne typen blir bekreftet
?

Vi er da bare vanlige mennesker med HELT vanlige hunder?

Er det mer useriøse eiere av Presa'er/Dogo'er enn av andre hunderaser?

Fra senere post:

"Denne type rasen" Mener du at slike svindlere er utelukket Dogo Canarios? Hva med Chihauhau'er som blir kneblet, smuglet fra øst-europa til Norge fordi at små-jenter skal ha de i vesken sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 196
  • Created
  • Siste svar

Desverre, så er det raser som har blitt erstattet innenfor visse miljøer da am.staffen ble ulovlig her til lands,

nok engang desverre så er vel cc, dc og presa blitt urettferdig erstatningsraser.

Noe som er forferdelig synd for rasen og deres seriøse oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke var sikker på om jeg ville ha et seriøst svar eller ikke så hadde jeg vel ikke bedt om et?

Jeg bryr meg lite om rottweilere og kjenner ikke til en tråd om rottweilere heller.

Jeg forsøkte å henvise deg til et innlegg skrevet av Akela i en tråd idag (Hundesaker i Media) hvor den type rase som du øyensynlig har, blir nevnt omtrent i samme kontekst som jeg plasserer dem i. I motsetning til Akela er jeg FOR raseforbud, og synes at grensene våre skulle ha vært stengt for alle nye hunderaser (og blandingshunder UTEN reg papirer i NKK-anerkjent kennelklubb) med kamphundbakgrunn som presa canario og cane corso.

Det jeg spurte om var:

Hva i all verden du mener med ?

Vi er da bare vanlige mennesker med HELT vanlige hunder?

Er det mer useriøse eiere av Presa'er/Dogo'er enn av andre hunderaser?

Jeg kjenner ikke deg, selvsagt - og du kan godt være "helt vanlig" (hva nå det måtte innebære?) for alt jeg vet. Det jeg imidlertid har en helt klar oppfatning om er

1: Hunder som dogo/presa canario, cane corso, amerikansk bulldog, boerboel etc er blitt umåtelig populære etter at forbudet mot amstaff/pitbull bl a trådte i kraft.

2: De tiltrekker seg (i tillegg til et og annet "helt vanlig menneske") også individer med tvilsomme hundeinteresser og ymse motiver for å holde hund.

3: Jeg synes det er betenkelig (forsiktig sagt) at "seriøse aktører" promoterer hundene sine på denne måten (hentet fra en webside til en norsk oppdretter av dogo canario):

"About these dogs we only counted on written references, and its extinction could happen at the end of XIX or the three first decades of the XX. From 1920 to 1950, more or less, with the purpose of obtaining dogs for the fight, different imported breeds are crossed (Spanish Mastiff, English Bulldog, Bull Terrier, Great Dane also know as Deutche Dogo) the Perro de Ganado Majorero (livestock guarding dog from Fuerteventura -Canary Islands) and the dog of the land (of Gran Canaria, extinct for several decades), of characteristics similar to the Perro de Ganado Majorero. And like this one, in my opinion, descendant of the Spanish livestock guarding dogs brought to the islands by the conquerors and Spanish colonos. With the prohibition of the fights around 1945, these dogs of presa also disappear. In 1975-6 the liking to the dogs of presa appears again, and in gradual way, by means of crossings with several imported canine breeds (English Bulldog, Neopolitan Mastiff, Bullmastiff, Mastiff, Great Dane, Bullterrier, American Staffordshire Terrier, Staffordshire Bull Terrier, American Pit Bull Terrier, Rhodesian Ridgeback, Spanish Mastiff) plus the Perro de Ganado Majorero -the dog of the land or livestock guarding dog of Gran Canaria no longer exist in those dates-, is developed the new Perro de Presa Canario."

Videre:

"2. CHARACTER AND APTITUDE:

Its appearance is extraordinarily powerful. Attentive gaze. Especially gifted for the function of guard and defense. Frequently has been used for safekeeping and conduction of the cattle. Firm temperament. Serious and deep bark. Noble and tame in the family and distrustful with strangers."

Ingen skal fortelle meg at "helt vanlige folk" med helt vanlige familier og boforhold har noen spesiell grunn til å anskaffe seg en slik rase... Sorry, Sam.

Fra senere post:

"Denne type rasen" Mener du at slike svindlere er utelukket Dogo Canarios? Hva med Chihauhau'er som blir kneblet, smuglet fra øst-europa til Norge fordi at små-jenter skal ha de i vesken sin?

Å dra inn smugling av chihuahua med storoppdrett av kamphundraser solgt til gud og hvermann helt ukritisk er en mildt sagt merkelig avsporing av debatten synes jeg - om du da ikke mener at dem som kjøper dogo canario og cane corso er like blÅnde som gjennomsnitts-baben som kjøper seg en minihund fra bagasjerommet i en østeuropeisk bil. I så fall er vi i større trøbbel enn jeg trodde - for hundene DERE har ansvaret for er potensielt langt skumlere for omgivelsene enn en gjennomsnitts Paris Hilton-hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint, endelig et seriøst svar.

Hundeangrep skjer hver dag, og ikke bare med store raser, mange folk har blitt drept av Golden Retrivere, spesielt barn, skambitt og lemlestet, men dette leser man jo ikke om i Media så ofte, fordi dette er alles favoritthund og er så uskyldig.

Presa'en har muligens vært borti hundekamper, men den var hovedsaklig brukt som en hund til å vokte gårder, jakte villsvin og andre gårdsoppgaver. Presaen er en utrolig familiehund som er nydlig med unger, den har et KLART kropsspråk i motsettning til mange andre raser med dårlig kroppspråk (det skummle er at disse faktisk er noen av de best populære familiehundene).

Frequently has been used for safekeeping and conduction of the cattle. Firm temperament. Serious and deep bark. Noble and tame in the family

- - -

Masse er farlig her i verdenen, raske biler, raske båter, alkohol, våpen, skal vi forby dette siden også siden kriminelle har vist interesse for det? Jeg kjenner ikke en eneste person som er krimminel og bruker en presa, de får uansett tak i de hundene og dyrene de vil ha, forbudet mot pit buller har vært i over 15 år, men fremdeles finnes de rundt om, merkelig?

1: Hunder som dogo/presa canario, cane corso, amerikansk bulldog, boerboel etc er blitt umåtelig populære etter at forbudet mot amstaff/pitbull bl a trådte i kraft.

Hva så? Mange folk liker hund som det er litt hund i, og når noe forbys så må man finne alternativer. Får ofte komplimenter av gammle folk selv om at "Dette var en fin hund og ikke en sånn liten knert" (Har ikke noe imot slåhunder selv, men de passer meg ikke). Amstaffen er forøvrig en nydlig hund, og det er Pit Bullen også, familiekjære hunder som er SPESIELT TRENT TIL Å IKKE ANGRIPE MENNESKER. Desverre har det vært endel useriøse eiere som har fått tak på disse hundene og gitt de dårlig rykte som de ikke fortjener.

Vi må slutte å skylde på hundene og se litt nærmere på eierne, få et hundeserftikat for å sikkre mer seriøse hundeeiere. Hatt hund i minimum x antall år og gått Kurs "X" &"X" før man får lov til å ha store hunderaser er jeg ikke imot.

- - -

Hvilken hundeoppdreter er dette snakk om? Jeg ser at han skriver sin personlige mening her og påstår at det ble blandet masse pit buller og annen dritt for å få frem Presa'en , noe som ikke stemmer.

Anbefaller deg å lese boken til Irema Curto: http://www.iremacurto.com/presacanario/book.htm om hvordan rasen ble bygd opp etter den nesten døde ut. (Irema Curto var han som bygde opp rasen igjen), han reiste vel rundt og plukket ut 50 presaer som han brukte til å bygge opp igjen rasen med såvidt jeg vet.

- - -

Jeg anbefaller deg å besøke en Dogo Canario eier og se med dine egne øyer hvordan disse hundene er, du virker som en person som aldri har møtt en DC, og tar jeg ikke feil har du lest alt du vet om DC på nettet. Du må ikke tro på alt du leser, se med dine egne øyene hva slags hunder det virklig er. Du er hjertlig velkommen hjem til meg på besøk slik at du kan se hva slags hund en DC virkelig er.

Useriøse eiere finnes det helt klart, men det gjør det av alle raser - Vi med store hunder har et større ansvar, men vi som er seriøse har ikke noe problem, useriøse minioriteter burde ikke få ødelegge for oss seriøse hundeeiere. Er alle irakere slemme fordi en ranet en Rema 1000 butikk? Slike fordommer hører ingen sted hjemme.

Du nevner så mange raser i negativ-setting uten å ha noen erfaring med dem, det er slike mennesker som deg som snøras og får med andre mennesker som ikke vet bedre med i saueflokken og skaper dårlig rykte til flere raser basert på synsing.

Den Norske hundeloven er foreldet, vi må til med noe nytt og bedre, og jeg håper at politikkerne får øyene opp for at det ikke er hundene men eierne det er noe galt med. Om det var hundene sin feil så ville vel alle sammen vært like ille og ikke mindretallet.

- - - -

...Å dra inn smugling av chihuahua...

Du gav utrykk for at eierne var useriøse pga. de ble lurt av valpeselgeren, jeg drar inn dette som et eksempel på at det ikke bare er DC som har useriøse valpeselgere som lurer folk, og om du ikke vil kalle østeuropeiske teppeselgervogner med valper på rullebånd for svindel, mener du at en hund som har vært kneblet og behandlet som søppel er OK, og dermed blir minst like uetisk som den verste oppdreter. Men, nok om det. Sjekk boken til Irema Curto, kom på besøk, sett deg inn i hunderasene og dann dine egne erfaringer istedet for å la deg styre av rasehatere sine utsagn.

Edit:

Her er forresten et bilde av en fryktlig blodtørstig kamphund: http://www.pitprintsrescue.com//images/breedinfo/pup1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre, så er det raser som har blitt erstattet innenfor visse miljøer da am.staffen ble ulovlig her til lands,

nok engang desverre så er vel cc, dc og presa blitt urettferdig erstatningsraser.

Noe som er forferdelig synd for rasen og deres seriøse oppdrettere.

Jepp, det er en tragedi, og det er ingenting vi kan gjøre med det desverre :)

Kriminelle får tak i hundene uansett og vanlige folk må lide pga. at staten nekter å gjøre noe med problemer og forbyr rasen for å gi et inntrykk at de gjorde noe for å rette på det, samt for å skyve problemet over på andre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeangrep skjer hver dag, og ikke bare med store raser, mange folk har blitt drept av Golden Retrivere, spesielt barn, skambitt og lemlestet, men dette leser man jo ikke om i Media så ofte, fordi dette er alles favoritthund og er så uskyldig.

Interessant. Kan du vise til noen statistikk eller annen dokumentasjon på folk som har blitt drept av golden retriever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen skal fortelle meg at "helt vanlige folk" med helt vanlige familier og boforhold har noen spesiell grunn til å anskaffe seg en slik rase... Sorry, Sam.

Pokker heller, Lotta! Jeg går ut i fra at du går inn for å provosere, og synes det er gøy - så jeg burde vel egentlig la vær å svare...Men greier jeg det? -Nei..!

Nå har jeg tilfeldigvis to slike fæle bikkjer, som burde ha vært forbudt. Og jeg tror de fleste som kjenner oss vil betegne oss som en ganske vanlig familie, med vanlige boforhold! Altså, vi driver jo med hund, hest og jakt - så heelt A4 er vi vel ikke - men vi går i hvertfall ikke under kategorien fra "merkelige" miljøer;)

Fakta er at i hvertfall alle jeg kjenner til, som har DC er nettop helt normale, seriøse folk! De fleste velger vel denne rasen ut i fra mange av de samme kriteriene som jeg satte når jeg skulle finne en tilleggsrase. Flere DC eiere har fra før raser som dachs og chinese crested. Kvalifiserer det også i bunken med erstatning for pit-bull?

Jeg ønsket meg en stor, rolig hund, med kort pels og lavt aktivitetsbehov (am.staff og pit bull ville jeg aldri hatt uansett om de var lovlige!) Utseendemessig falt mastiffrasene bort, og da var det egentlig bare DC som sto igjen. At hundene også har vist seg å være fantastisk lettlærte og arbeidsvillige er et kjempepluss - som gjør at jeg nå digger denne rasen mer og mer!

For meg er mentalitet alfa og omega når det gjelder hund. Jeg har -og har alltid hatt - nervesterke, sosiale og glade hunder - jeg avskyr "pinglete" og ustabile hunder (som det finnes ALT for mange av i de populære selskapsrasene!!), og slike har aldri hatt noen plass her i gården. Derfor er det hyggelig å kunne fastslå at den av DC'ene jeg har hatt fra hun var valp er den kanskje mentalt beste bikkja jeg har hatt ever! (den andre har jeg bare hatt ca 3 uker, hun er bra i hue hun også - men ikke helt på høyde med nr1)

Og ja, nr 2 er en omlpasseringshund. I følge det jeg kan lese i innleggene her, gjør det hennes tidligere eiere til useriøse?!

Sorry, men det er de så abosolutt ikke! De er et godt voksent par, som har hatt hund i alle år, og gjorde så godt de kunne med bikkja. Men helsesituasjon ++ gjorde at hunden fikk litt for mye styring i huset - og sånt skjer innen alle raser (ta en titt på finn) uten at det behøver å være noe galt med hverken hund eller eier!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT: Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk kan tenke at hvis barn blir drept av en golden blir ikke det slått opp? Ærlig talt, det ville jo vært fantastiske overskrifter: "Familiens golden drepte jente(4)". Det vil jo være mer skremmende for hvermansen enn de hunderasene/typene de faktisk er skeptiske for i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT: Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk kan tenke at hvis barn blir drept av en golden blir ikke det slått opp? Ærlig talt, det ville jo vært fantastiske overskrifter: "Familiens golden drepte jente(4)". Det vil jo være mer skremmende for hvermansen enn de hunderasene/typene de faktisk er skeptiske for i utgangspunktet.

Blir med på denne avsporingen et sekund:)

Skal trekke tilbake det jeg sa om at "Mange" har blitt drept av Golden Retrivere, men det har skjedd - http://www.thestar.com/News/article/191344 skummelt. Men jeg vil ikke kaste skitt om andre sine hunderaser, hundeangrep skjer, men det er som regel unntak, har aldri møtt en rase aggresiv og farlig av natur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at ting blir satt litt mer på spissen når man bor i en storby, men JA, jeg ser eiere som ikke virker som "hundemennesker", men mer "muskelhundmennesker"... som kommer også med disse nye rasene, akkurat som de før gjorde med amstaffer.

Noen av dem er, tross utseende (du vet, "tøffe gutter" eller babes) :rolleyes: riktig seriøse, jeg ser det går en kar forbi i parken med en slik hannhund som han har super kontroll på, og er nøye med å styre unna hunder han ikke kjenner tydeligvis (vi er blant dem...), jeg tror den er ung.

Men sist jeg var i stor park i helgen, så kommer det flere eiere som ikke gjør det. Unge, litt passe capser, med flere hunder av litt "muskelhundutseende" - det ene en diger blanding med noe annet og MED munnkurv (vi skjønte hvorfor etterhvert). Og det går et lite sukk gjennom forsamlingen... man siver litt unna, mot hunder og eiere man kjenner. Så blir disse eierne stående med noen doggeaktige saker som jeg ikke helt skjønte hva var, boerboel kanskje?, vet ikke om de kjente hverandre, og så blir det tilløp til bråk og utagering.

Dagen før hadde det vært eiere med amstaffer som "ryddet" et annet område - da stod noen få sammen med dem, resten trakk vekk, fordi stemningen var anspent og hundene var ganske "på" der de stimet rundt og det ble et par små håndgemeng - men UTEN at eierne gikk vekk, gikk en tur sammen, de stod og stod og stod til det ble "kjefterunder" hundene mellom. Og samme dag ble en hund ble bitt av noe "stort og tigrete av ny rase", som beskrivelsen lød mellom de faste eierne - som advarer hverandre litt med tanke på egne hunders velbefinnende.

Det er noe med håndteringen, med hvordan hundene holdes, med erfaringen, og så er det så pussig at enkelte eier til de grader lever opp til "forventningene".

Mens av venner hører jeg om deres bekjente... eier av en slik rase som klager over at hannunghunden hans ikke er "tøff nok", mens den unge kjærestens matchende tispe er for tøff for henne. De kan visst ikke slippe dem, eller en kan ikke slippes... og de er unge. Hundene også. Sukk... sier nå jeg.

NOEN har solgt disse hunder, og det som er synd er at en god del mer "seriøse" eiere - hvis man kan kalle det det - kanskje vil skygge unna fordi man ikke helt vil assosieres med miljøet eller med den belastningen det er å ha slike hunder. Det er mange unge eiere, som ikke har særlig erfaring med trening av hund og det å klare å ha kontroll på store hunder som ikke viker. Og så er de med på å dra opp andre eiers smule usikkerhet, og MULIGE fordommer... som kanskje igjen tiltrekker andre. DERFOR blir det en ond sirkel, tror jeg.

Og ulempen med alle disse nye rasene, er at de har gemytt som ikke er helt i samsvar med det norske hundeeiere forventer av hunder - de er skarpere, tidvis mer usikre, mørke, de er ikke avlet rundere i kantene, slik for eksempel bullmastiffer er. Det ligger litt i kortene og historien deres - de er nærere opprinnelsen, har ikke vært familie/utstillingshunder. Det blir omtrent som forskjellen mellom en pyreneer og en kaukasisk ovtsjarka - den ene er tilpasset, den andre er for spesielt interesserte, selv om begge er "bamsehunder".

Men ja... det hadde vært en kjekk verden der unge slapp å kjøpe seg bikkjer for å tøffe seg med, det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en tidligere amstaffeier, en såkalt "vanlig" eier som verken var i noe kriminelt miljø eller drev med "suspekte hundegreier". Jeg har mange solskinnshistorier om min hund, både med barn og andre dyr, men jeg var likevel fullt klar over hva slags hund jeg hadde, og at hun kanskje ikke var "som alle andre hunder" hvis det plutselig skulle oppstå noe...

Den gang (som nå) savnet jeg at eiere kunne innrømme at de hadde en litt spesiell rase, med en noe spesiell fortid, som kan - i visse situasjoner, være alt annet enn den søte koseklumpen man ser hjemme i sofakroken. Jeg synes det er beroligende når folk skjønner HVA slags hund de har, og at de tar de nødvendige forhåndsregler.

Det blir bare teit når man bare snakker om de gode egenskapene deres, og aldri i offentlighet kan innrømme at man har noe annet enn liten søt golden. For DET har dere...

Jeg vil avslutningsvis si at JEG synes dere har flotte hunder, bullerasene står absolutt mitt hjerte nært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vise ord akela:)

Men ja... det hadde vært en kjekk verden der unge slapp å kjøpe seg bikkjer for å tøffe seg med, det er jeg enig i.
Antar at du ikke mener alle her, men for sikkerhetsskyld så vil jeg si at jeg er 20år og vet hva slags hund jeg har, og klart, det er negative sider med våre raser, men det er det med alle raser, kanskje vi har større ansvar, men vi har ikke blodtørste monster som mange vil fremstille hundene våres som, tror Zufty er enig etter at Mickey og Lockheed møtte hverandre i dag :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en tidligere amstaffeier, en såkalt "vanlig" eier som verken var i noe kriminelt miljø eller drev med "suspekte hundegreier". Jeg har mange solskinnshistorier om min hund, både med barn og andre dyr, men jeg var likevel fullt klar over hva slags hund jeg hadde, og at hun kanskje ikke var "som alle andre hunder" hvis det plutselig skulle oppstå noe...

Den gang (som nå) savnet jeg at eiere kunne innrømme at de hadde en litt spesiell rase, med en noe spesiell fortid, som kan - i visse situasjoner, være alt annet enn den søte koseklumpen man ser hjemme i sofakroken. Jeg synes det er beroligende når folk skjønner HVA slags hund de har, og at de tar de nødvendige forhåndsregler.

Det blir bare teit når man bare snakker om de gode egenskapene deres, og aldri i offentlighet kan innrømme at man har noe annet enn liten søt golden. For DET har dere...

Jeg vil avslutningsvis si at JEG synes dere har flotte hunder, bullerasene står absolutt mitt hjerte nært.

TAKK, MOLLY !

Endelig en tidligere eier som kan innrømme at det ikke bare er solskinnhistorier knyttet opp med å ha en slik rase, dette har jeg ventet lenge på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en tidligere amstaffeier, en såkalt "vanlig" eier som verken var i noe kriminelt miljø eller drev med "suspekte hundegreier". Jeg har mange solskinnshistorier om min hund, både med barn og andre dyr, men jeg var likevel fullt klar over hva slags hund jeg hadde, og at hun kanskje ikke var "som alle andre hunder" hvis det plutselig skulle oppstå noe...

Den gang (som nå) savnet jeg at eiere kunne innrømme at de hadde en litt spesiell rase, med en noe spesiell fortid, som kan - i visse situasjoner, være alt annet enn den søte koseklumpen man ser hjemme i sofakroken. Jeg synes det er beroligende når folk skjønner HVA slags hund de har, og at de tar de nødvendige forhåndsregler.

Det blir bare teit når man bare snakker om de gode egenskapene deres, og aldri i offentlighet kan innrømme at man har noe annet enn liten søt golden. For DET har dere...

Her er hva en cane corso-eier (deltaker på Hundesonen, også, forøvrig) sier om sin rase og -valg (riktignok på et annet, veldig lite brukt forum for spesielt interesserte):

Ingen av de jeg kjenner som har Cane har noen gang hatt noe interesse for noe staff av noe slag. Jeg er ikke begeistret for staffen - flotte hunder, bevares, men alt for sosiale med mennesker etter min smak.

Gi dem bare nok rep, sier jeg... :) (og ja, jeg vet det er forskjell på cane corso og dogo canario - men jeg tror fortsatt dessverre at store deler av interessentene er de samme... Når man ser hvordan DCens fremste oppdrettere (?) her til lands presenterer hundene sine, så behøver man ikke akkurat å være atomfysiker for å skjønne tegninga...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å ha lest annonse som har stått ganske så mange ganger i avisa her lokalt om denne rasen. Synes det er ganske forunderlig da jeg har forstått at denne rasen er blitt ganske populær etterhvert. Nå mener jeg også at disse oppdretterne ikke på noen måte seriøse da. DET har jeg fra en helt lokal informant fra mitt område :) Og mener fremdeles at kjøperen av valpen her skal innrapportere saken til NKK. Det koster jo bare et frimerke :) .

Når det gjelder Amstaff er min erfaring at det finnes utrolig mange kjekke eksemplarer av rasen. Hadde en på kurs en gang som var den mest kosete hunden på hele kurset. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil selfølgelig bli mer å mer tvilsomme mennesker med disse rasene etter som årene går...noe som enkelte kan være for trangsynte til å forstå.Man trenger faktisk ikke være synsk for å se dette.

"Dette med interessentene betyr ikke at rasene i seg selv trenger å være så skumle og tvilsomme,smaken er som baken,og uansett hvilken" gruppe "du tilhører kan du ha en og samme smak.

Det som skiller interessentene er hvor interresserte de EGENTLIG er og hvor mye de gidder å sette seg inn i og bruke tid på den hunden de har skaffet seg.Noen liker å ta hunden med det store piggahalsbåndet på en byrunde en sommersdag for å briefe,mens de sparker den hjemme...eller bare neglisjerer den alle andre dager.Andre er levende opptatt av hunden og gir den det meste av seg selv.

Jeg har truffet mange "sosse lookalikes" med hund som driter i den.

Skulle tro de var ordentlige der du ser dem med hunden sin.Men bak masken lurer så mangt.

Så har du de som ser virkelig tvilsomme ut...som hjemme kysser hunden sin,har den i sofaen,deler en grandiosa med den og har hele roen.Den får proplan og har egen hundemappe.

På gata ser de ut som "de tvilsomme" men trenger ikke være det.

Hvem og hvordan de er som eier har med hvordan de ER.Ikke hvordan vi tror de er pga måten de ser ut.

Dersom man har snakket med dem i flere anledninger og merker at det er tomt i skallen,så kan man heller uttale seg.

Jeg snakker åpent med folk og har kommet frem til at det lurer masse tvilsomme sjeler bak fine fasader.

Utrolig hva en kan legge merke til etter å ha snakket med folk endel ganger og sett dem med hunden sin...for ikke å snakke om solide kilder som sier det som det er.

En hund som er i rette hender er som oftest ikke et problem.

Rette hender vil vel i grunn si folk som ikke misbruker hundens styrke/størrelse og eventuelle bakrunn for å hevde seg selv på noe område.I tillegg til at vedkommende må holde den kontroll over hunden som krevs,og setter seg inn i rasens karakter..for å oppnå best resultat sammen med denne hunden,slik at den ikke blir fryktet av andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hva en cane corso-eier (deltaker på Hundesonen, også, forøvrig) sier om sin rase og -valg (riktignok på et annet, veldig lite brukt forum for spesielt interesserte):

Gi dem bare nok rep, sier jeg... :whistle: (og ja, jeg vet det er forskjell på cane corso og dogo canario - men jeg tror fortsatt dessverre at store deler av interessentene er de samme... Når man ser hvordan DCens fremste oppdrettere (?) her til lands presenterer hundene sine, så behøver man ikke akkurat å være atomfysiker for å skjønne tegninga...)

Det var engang en man som sa dette:

The personification of the devil as the symbol of all evil assumes the living shape of the Jew"
Han var en tysker, er alle tyskere syke i hodet av den grunn?

Skal jeg straffes fordi en person er syk i hodet? Skal JEG bli likestilt med useriøse parasitter? Om du mener så, er du verre enn de useriøse eierene, du er en langt større trussel for våre hunderaser enn noen annen, uvitende folk som spyr løgn og kvalm om andre sine hunderaser pga. at du ikke liker dem, narrsistiske selv-gode troll, selger løgn og synsing som fakta, det verste er at folk hører på troll, for hva er ikke bedre enn å kunne dytte skylden og ansvaret over på noen andre? Konfrontere det faktiske problem ville jo være skummelt?

Jeg spurte engang en ung dame hva hun skulle med en hund, og om hun gikk tur med den ofte, jeg fikk til svar at hun ikke gadd å gå tur med hunden fordi den bare skulle være i vesken hennes uansett. For meg er det veldig mørkt og et problem som virkelig må sees på, og nei, det var ingen Presa Canario valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vise ord akela:)

Antar at du ikke mener alle her, men for sikkerhetsskyld så vil jeg si at jeg er 20år og vet hva slags hund jeg har, og klart, det er negative sider med våre raser, men det er det med alle raser, kanskje vi har større ansvar, men vi har ikke blodtørste monster som mange vil fremstille hundene våres som, tror Zufty er enig etter at Mickey og Lockheed møtte hverandre i dag :whistle:

Ja, antakelig er det en del som vil fremstille hunden din som det. Men om du saklig og rolig forteller om hunden og rasens sider, også de negative, heller du i hvert fall ikke bensin på bålet. Når eiere kun kommer med solskinnshistorier om unghunden som er sååååå snill med pus og datterbarnet på 2, blir det fryktelig enkelt for "motstandere" å kaste seg inn i diskusjonen med sine historier. Om du da allerede hadde ridd av stormen med å fortelle at "sånn og sånn kan rasen være, men vi tar selvfølgelig våre forhåndsregler i forhold til det å gjør sånn og sånn" hadde argumentene (og tempramentet) til "motstanderene" blitt slått litt i bakken.

Det var engang en man som sa dette:

Han var en tysker, er alle tyskere syke i hodet av den grunn?

Skal jeg straffes fordi en person er syk i hodet? Skal JEG bli likestilt med useriøse parasitter? Om du mener så, er du verre enn de useriøse eierene, du er en langt større trussel for våre hunderaser enn noen annen, uvitende folk som spyr løgn og kvalm om andre sine hunderaser pga. at du ikke liker dem, narrsistiske selv-gode troll, selger løgn og synsing som fakta, det verste er at folk hører på troll, for hva er ikke bedre enn å kunne dytte skylden og ansvaret over på noen andre? Konfrontere det faktiske problem ville jo være skummelt?

Egentlig synes jeg du tidligere har skrevet en del bra, men dette ble i grunn bare pinlig, og du ødelegger vel mer din egen sak enn å bygge den opp...

Jeg spurte engang en ung dame hva hun skulle med en hund, og om hun gikk tur med den ofte, jeg fikk til svar at hun ikke gadd å gå tur med hunden fordi den bare skulle være i vesken hennes uansett. For meg er det veldig mørkt og et problem som virkelig må sees på, og nei, det var ingen Presa Canario valp.

Jeg banker bikkja mi, men det er ikke så ille. Jeg slår nemlig bare med neven, mens naboen bruker kjepp...

2 feil blir uansett ikke 1 rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly:)

Jeg forklarer meg som regel rolig og seriøst om min hund og hunderase, jeg legger ikke skjul på positive eller negative sider. Min forrige post er ment som et svar av samme mynt, en illustrasjon av hvordan jeg oppfatter Lotta om du vil, det virker som om seriøse argumenter ikke nytter. Kan godt være enig i at min quote var ganske drøy og ikke burde vært nevnt, men gjort er gjort, og det var ment for å illustrere et poeng.

Jeg er bare nysgjerrig på Lotta sine synspunkter, det virker som han/hun prøver å likestille meg med en useriøs hundeeier som kjøper stor hund for å se tøff ut, da har jeg rett til å bli forbannet. Jeg er lei rasehatere som troller rundt og nekter å ta saken dit den burde være.

- - -

Benekter ikke at Presa'en har useriøse oppdretere, men vi er ikke alene, det gjelder alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly:)

Jeg forklarer meg som regel rolig og seriøst om min hund og hunderase, jeg legger ikke skjul på positive eller negative sider. Min forrige post er ment som et svar av samme mynt, en illustrasjon av hvordan jeg oppfatter Lotta om du vil, det virker som om seriøse argumenter ikke nytter. Kan godt være enig i at min quote var ganske drøy og ikke burde vært nevnt, men gjort er gjort, og det var ment for å illustrere et poeng.

Jeg er bare nysgjerrig på Lotta sine synspunkter, det virker som han/hun prøver å likestille meg med en useriøs hundeeier som kjøper stor hund for å se tøff ut, da har jeg rett til å bli forbannet. Jeg er lei rasehatere som troller rundt og nekter å ta saken dit den burde være.

- - -

Benekter ikke at Presa'en har useriøse oppdretere, men vi er ikke alene, det gjelder alle raser.

Totalt OT, men jeg vet hva Lotta kan gjøre med diskusjonsteknikken til sine meddebattanter... Man detter liksom litt ut av og til ja... :whistle: Men jeg skal fortelle deg en hemmelighet, jeg så nemlig en helt annen og myk side av Lotta litt tidligere i kveld. En varm og god Lotta som t.o.m. avlsuttet innlegget med en Klem... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir vel slik når to ekstremer møtes iblandt... Jeg er så imot raseforbud man kan få det til, og hater useriøse eiere fordi det ødelegger så mye, mens Lotta brenner for raseforbud fordi hun mener det løser problemene. Her er vi sterkt uenige, og det kan jeg leve med, men det begynner å gå på nervene mine om jeg skal bli likestilt med en useriøs eier pga. mitt valg av hunderase.

Kanskje jeg skal prøve og avslutte innlegget mitt med en klem til alle snille hunder der ute *Klem* :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... men vi har ikke blodtørste monster som mange vil fremstille hundene våres som, tror Zufty er enig etter at Mickey og Lockheed møtte hverandre i dag :whistle:

Hehe.. Bare for å kommentere den.. :P Nei, Presaen fremstår absolutt ikke som noe blodtørstig monster.. Syns Lockheed var en utrolig flott hund! Og med den heller overivrige fremtoningen Mikey hadde syns jeg faktisk han var fantastisk rolig og flink! :P

Forøvrig må jeg si at raseforbud er noe av det mest latterlige jeg veit om. Om myndighetene får fortsette med å forby en rase etter en annen sitter vi til slutt igjen med 1 hunderase: Sony Robotdog... Tross alt biter ikke den...

Jepp, det er satt på spissen, men skal vi forby en hver rase som kanskje kunne vært farlig kommer utvalget til å bli utrolig lite til slutt! Myndighetene vil sannsynligvis alltid velge å forby hunderaser fremfor å finne mer varige løsninger. F.eks. kontroll av hva slags folk som får lov til å ha den og den hunderasen. Jepp, det hadde vært dyrt å få igang, men jeg tror det hadde blitt et "tryggere hunde-Norge" hvis det var kontroll av hundeeiere fremfor forbud...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye bra sagt av Molly her.

Jeg TROR ingen hunder er blodtørstige monstere i utgangspunktet, men at ulike raser for eksempel kan ha nokså ulik lengde på lunten, og fra liten til langt større hang til å måle krefter, ja, det VET jeg :whistle:

Det er jo sånn de ble avlet frem, alt etter hva man skulle bruke dem til. Noen skulle aldri vike for noe, noen er milde og unnvikende og innsmigrende, andre skulle kun være ensporet til å tenke på fugler i busker og trær eller på å passe på eier og eiendom.

Vet man hva man har, styrer man det. Men da må man jo iallfall innrømme for seg selv at lille gullet kan være et beist iblant, og at alt faktisk ikke kan avgjøres av "sosialisering" - men at noe ligger til ulike raser. Lydighet og å lære hunden at å slåss er ikke lov løser faktisk mye der, og det å ha TRYGGE hunder.

Det er kanskje det som jeg er mest skeptisk til i forbindelse med disse nye "muskelhundene", for å utvide litt fra forrige innlegg: At jeg synes jeg ser for mange av dem som virker usikre, utrygge og sky - i forhold til det jeg har lest og forventet. Både i forhold til folk og i forhold til andre hunder. Det er ikke noe ålreit å treffe en diger boerboeltispe som faktisk er sky og unnvikende, eller en presavalp som rygger unna og virker skeptisk og engstelig.

Om amstaffer jeg har møtt kan være noen ordentlige hotheads i forhold til andre hunder, har jo et av de sterkeste kortene FOR rasen vært at de har vært så fine rundt folk, sånn jevnfør det Lotta siterte. Det er denne frempå-måten å være på som jeg har likt ved både dem og de engelske staffene.

Og det er jo en av de mest dumme, idiotiske tingene man risikerer nå med useriøse eiere og oppdrettere: At de gjør den elementære feilen å forveksle USIKKERHET og utagering/mistenksomhet med "skarphet" eller "tøffhet"... det blir det farlige, dårlige hunder av, det.

Nei, alle ønsker ikke supersosiale, overstrømmende hunder. Men det motsatte er IKKE mistenksomme, utagerende, vaktsomme hunder (jeg antar at det kan være "rasetypisk" for enkelte hunder, men de burde ikke få slippe innenfor landets grenser, raseforbud eller ei) - men selvsikre, trygge hunder som overser fremmede men uten å være mistenksomme mot dem.

Dette har mye å si for kontrollen av hunden også: En litt utrygg hund som reagerer vaktsomt på en fremmed kan være MYE vanskeligere å stoppe, enn en mer selvsikker hund som sier fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje det som jeg er mest skeptisk til i forbindelse med disse nye "muskelhundene", for å utvide litt fra forrige innlegg: At jeg synes jeg ser for mange av dem som virker usikre, utrygge og sky - i forhold til det jeg har lest og forventet. Både i forhold til folk og i forhold til andre hunder. Det er ikke noe ålreit å treffe en diger boerboeltispe som faktisk er sky og unnvikende, eller en presavalp som rygger unna og virker skeptisk og engstelig.

Helt enig. Jeg har også møtt flere av disse "stabile" rasene som ikke akkurat gir inntrykk av å være så stabile likevel. (For ordens skyld: jeg har også møtt flere som har virket trygge og greie.)

Jeg har inntrykk av at mange tenker at en molosser/dogge/mastiff (whatever) er en stabil hund, fordi den er så stor og sterk. Begrepet "stabil" brukes også veldig mye i markedsføringen av disse rasene. Dette begrepet er kanskje i ferd med å bli noe utvannet? Det er kanskje meningen at disse hundene skal være stabile, men det er vel så viktig å se på hvordan mange eksemplarer av den eller den rasen faktisk er. Og her kommer vi tilbake til seriøs avl igjen. Er det kanskje en del usikkerhet som har blitt kamuflert som vokterinstinkt/reserverthet? Og hvor går egentlig grensen mellom hva som er vokterinstinkt og hva som er usikkerhet? Og selv om en fersk hundeeier har lest mye om raseX og snakket mye med andre eiere, er vedkommende kompetent til å kunne avgjøre hva som er hva og vite hvordan det skal håndteres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg straffes fordi en person er syk i hodet? Skal JEG bli likestilt med useriøse parasitter? Om du mener så, er du verre enn de useriøse eierene, du er en langt større trussel for våre hunderaser enn noen annen, uvitende folk som spyr løgn og kvalm om andre sine hunderaser pga. at du ikke liker dem, narrsistiske selv-gode troll, selger løgn og synsing som fakta, det verste er at folk hører på troll, for hva er ikke bedre enn å kunne dytte skylden og ansvaret over på noen andre? Konfrontere det faktiske problem ville jo være skummelt?

Som sagt - jo mer jeg leser i denne tråden, jo mer blir min oppfatning av disse rase-entusiastene sementert.

Ja, antakelig er det en del som vil fremstille hunden din som det. Men om du saklig og rolig forteller om hunden og rasens sider, også de negative, heller du i hvert fall ikke bensin på bålet. Når eiere kun kommer med solskinnshistorier om unghunden som er sååååå snill med pus og datterbarnet på 2, blir det fryktelig enkelt for "motstandere" å kaste seg inn i diskusjonen med sine historier. Om du da allerede hadde ridd av stormen med å fortelle at "sånn og sånn kan rasen være, men vi tar selvfølgelig våre forhåndsregler i forhold til det å gjør sånn og sånn" hadde argumentene (og tempramentet) til "motstanderene" blitt slått litt i bakken.

Selvinnsikt er jo strålende og nyttig i enhver diskusjon. Jeg har stor sans (og respekt) for din måte å presentere gamlerasen din på jeg, Molly - og hadde det bare vært sånne som deg som hadde dem så var det jo greit. Min innvending er at du (som vi ser også i denne tråden) er i et forsvinnende lite mindretall.

Jeg forklarer meg som regel rolig og seriøst om min hund og hunderase, jeg legger ikke skjul på positive eller negative sider. Min forrige post er ment som et svar av samme mynt, en illustrasjon av hvordan jeg oppfatter Lotta om du vil, det virker som om seriøse argumenter ikke nytter.

Hvis du med "nytter" mener at jeg skal bli enig med deg - så nei, da "nytter" ikke argumentasjonen din (jeg synes forøvrig hverken den er rolig, seriøs eller tillitsvekkende. Snarere tvert imot, og av en eller annen merkelig grunn så skiller du deg heller ikke ut fra resten av folket på "din side".)

Kan godt være enig i at min quote var ganske drøy og ikke burde vært nevnt, men gjort er gjort, og det var ment for å illustrere et poeng.

Det er ikke sitatet jeg dømmer deg på - det er din måte å bruke det på som er problematisk for meg.

Jeg er bare nysgjerrig på Lotta sine synspunkter, det virker som han/hun prøver å likestille meg med en useriøs hundeeier som kjøper stor hund for å se tøff ut, da har jeg rett til å bli forbannet. Jeg er lei rasehatere som troller rundt og nekter å ta saken dit den burde være.

Jeg synes det er fryktelig slitsomt å diskutere med folk som alltid tror de er subjektet i enhver debatt. Som sagt - jeg kjenner deg ikke, og ikke hunden din heller, og for alt jeg vet kan du være både hyggelig og seriøs IRL. Dessverre fortoner du deg ikke slik i denne diskusjonen.

Benekter ikke at Presa'en har useriøse oppdretere, men vi er ikke alene, det gjelder alle raser.

Konsekvensene for OMGIVELSENE dine blir større når det er useriøse dogo canario-oppdrettere det er snakk om, enn hvis det er useriøse chihuahua-oppdrettere vi hadde diskutert. At du ikke ser det er med på å gjøre meg bekymret.

Det blir vel slik når to ekstremer møtes iblandt... Jeg er så imot raseforbud man kan få det til, og hater useriøse eiere fordi det ødelegger så mye, mens Lotta brenner for raseforbud fordi hun mener det løser problemene. Her er vi sterkt uenige, og det kan jeg leve med, men det begynner å gå på nervene mine om jeg skal bli likestilt med en useriøs eier pga. mitt valg av hunderase.

Jeg "brenner" ikke "for" et raseforbud. Sant og si så har jeg engasjert meg alt for lite i denne problematikken... Hva du mener er "problemene" skal være usagt - men jeg mener at det er problematisk at vi oversvømmes av udyktige og inkompetente oppdrettere som selger store og krevende hunder til hvem som helst og at hundene derfor får mindre gode liv, omgivelsene blir skadelidende og hunderiet generelt blir stigmatisert.

Jeg mener oppriktig at vi alle ville vært tjent med en full stopp av import av nye raser og blandingshunder fra hele verden inntil raseklubber og oppdrettere av denne typen hund hadde fått kontroll på situasjonen (som f eks rutinemessig kastrering/sterilisering av alle ikke-avlsdyr solgt til pet-homes), ordenlige regler for oppdrettervirksomhet (gjerne sertifisering av oppdrettere OG eiere), og oppfølging av de raseforbudene som FAKTISK finnes. Jeg har ikke lyst å treffe flere Cane Corso-valper på tur i nabolaget med en 20 kg tung 7-åring i andre enden av snøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...