Ta matskålen fra hunden?

[Guest Maritus]

Noen sier at man skal vende hunden til at vi går bort til matskålen, men noen sier at man ikke skal gå bort til den i det hele tatt! Forvirra

[alucinor]

Jeg synes det er greit jeg kan gå bort til hunden når den spiser, men jeg ser ingen grunn til å ta fra den maten - selv om jeg kan det.

[Ingvild]

Der må man se an hva man mener selv, syns jeg. Om man har unger, eller ofte har unger på besøk, vil det helt klart være en fordel at hunden er vant til at folk går rundt den mens den spiser, slik at den ikke plutselig får en beskyttelsestrang og glefser over toåringen...

Hunden min er vant til å ha oss i nærheten mens hun spiser, og hun har ingen problemer med at jeg for eksempel står med kamera og hender nesten oppi matskåla hennes. Hun syns det er helt ok at jeg bruker henne som hodepute mens hun spiser griseøre, og hun har ingen innvendinger mot at andre hunder skal få snuse på tyggebeinet hennes mens hun eter på det. Og ja, hun er glad i maten hun får... Hun er den mest matglade/matgale hunden både jeg og andre har møtt.

I overskriften din skriver du "Ta matskålen fra hunden?" og det syns jeg jo riktignok blir et helt annet spørsmål enn det du spør om i innlegget ditt. Personlig kan jeg ikke se noen grunn overhodet til hvorfor man skal fjerne mat som hunden står og spiser av. Har den fått det, så har den fått det. Man tar ikke tilbake gaver...

[Guest Maritus]

De to hundene vi har nå kan vi gå bort til mens de spiser! Sorry Wesminster skulle nok hatt en annen overskrift som "gå bort til matskålen", skulle tenkt.

[Lizzie]

Nei, jeg synes ikke at man skal ta fra hunden matskålen. Da lærer den jo at den ikke får ha maten sin i fred, noe som igjen kan føre til bytteforsvar; "her er det best å passe på". I tillegg lærer hunden at det kan lønne seg å sluke maten.

Da synes jeg det er bedre å legge mer mat oppi skålen mens den spiser. Da lærer hunden at du ikke er en trussel og at det ikke er nødvendig å passe på maten mens du er i nærheten. En trygg hund har som kjent heller ikke behov for å forsvare seg

[C.J]

Jeg synes det er greit at hunden venner seg til at du kan håndtere maten/matskålen, mens den spiser.

Men skal du fjerne matskålen, som en øvelse for å venne hunden til ovenstående, så bør du heller gjøre et bytte, som å gi hunden en godbit i det du tar måtskålen, og deretter settes matskålen tilbake. På den måten oppfatter hunden det som noe positivt.

[akela]

Jeg vil så absolutt kunne gjøre akkurat hva jeg vil med matskålen til hundene mine... og alt annet de måtte finne på å ha i munnen - fordi det er noe man MÅ kunne når man har en hund... enkelt og greit

Nei, maten er ikke min hunds eiendom eller noen "gave". Jeg har sett stygge ting når det gjelder matvokting og hund, og sett hvordan en hund maltrakterte en annen fordi den besøkende hunden kom borti den tomme matskålen, såvel som å se eiere som til slutt ikke kunne være i samme ROM som hunden når den spiste - fordi den gjorde skinnangrep mot dem.

Jeg vil ha hunder som tåler at jeg tar fra dem mat, som tolererer at det er andre hunder nær dem når det er fôringstid, som tåler at også fremmede hunder får godbiter fra meg, og at barn prøver å ta fra dem ting uten at det blir aggresjon og bytteforsvar utav det (at de antagelig bare ville nekte å slippe og gå sin vei er noe annet).

MEN - og det er det store poenget:

Dette går det i aller høyeste grad an å trene inn positivt!

Da gjør man alle disse tingene... som å bytte det litt kjedelige gamle tyggebeinet mot en mye bedre og saftigere godis, som at man viser hyggelig interesse for lille valpens matskål, og gjerne slipper godbiter oppi og sier "se, så mye fint jeg kan fikse til deg hvis jeg bare får pirke litt i maten din", og gjør det positivt, positivt, positivt, positivt.

Begge mine er veldig opptatt av hva som er "deres" når det kommer til leker og slikt, men i forhold til mat så har jeg nærmest en kommando som heter "dele", og da skal de snille ørene frem og begge skal forsyne seg samtidig (slikke i seg sauserester og renske takeawaybokser er en spesialitet). Og mens de har knallhard bytterespekt og -forsvar seg i mellom, som hunder, så kan JEG stikke hånden i mellom - uten at de reagerer på meg. Jeg er ingen hund!

Fordi jeg gjorde det på gamlemåten før, og kjeftet når hundene jeg hadde da "tok noe de ikke fikk lov til", så fikk jeg hunder som kanskje prøvde å stikke av fra maten, eller som fikk litt matforsvar når de var usikre - ikke for å forsvare maten, men fordi de ikke skjønte hvorfor jeg var sint. Da bestemte jeg meg for å legge om - og nå har jeg hunder som gladelig spytter ut grillpølser de finner i parken (hehe, ikke på grillene), i positiv forventning om at de får noe ANNET i stedet. Meget praktisk, og veldig hyggelig.

Med en gang man går inn og "strenger" seg opp i situasjoner som for hunden er uforståelige, så kan den bli usikker - og usikkerhet avler forsvar og vemmelige greier. Enten må man "knuse" det helt, hvilket er svært svært ukoselig, eller så kan man lære hunden rett og slett å få en POSITIV forventning til at du diller og duller rundt maten dens!

Vet man at dette KAN dukke opp, og trener positivt på det i forkant - så blir det aldri noe problem. Så holder man det hyggelig ved like i blant, like positivt. Og da går alt så meget bedre

[Huldra]

Kanskje du har noen tips ang matforsvar hund-hund også, akela? Du sier jo at hundene dine har forsvar ovenfor hverandre, men ikke deg, hvordan håndterer du det, og hvordan har du lært de å dele på sauserester osv?

[Rottis jentå]

Eg ser heller ikke grunn til å ta vekk matskåla til hunden hele tida, men at du kan det er jo en stor selvfølge!

At du ikke skal gå i nærheten av hunden når den spiser vil jeg si ikke er lurt, det er DEN ganger du er i nærheten og det smeller, eller en unge som ikke vet bedre går forbi. Du ber litt om det da spør du meg...

[Toller]

Jeg er enig i at man skal kunne ta bort matskåla i en hver situasjon... Men jeg er helt uenig i metoden som sier at man skal ta i fra hunden skåle i tide og utide.

Tenk deg slev da... hvis du hadde sittet og spist verdens beste måltid på restaurant. Også kom kelneren plutselig og tok maten din. Dette gjorde han regelmessig når du var der... Til slutt begynner du selvsagt å bli bevisst på dette, og prøver å forsvare maten selv, hvis ikke kan du jo risikere at den bare forsvinner! Slik er det jo med hunder også. Fikk dette nøye drøftet på teori kveld på mitt første kurs, og jeg mener han som hadde kurs-kvelden har meget rett.

I steden ville jeg gått bort til skåla i ny og ne, og lagt noe ekstra godt oppi. Da venner hunden seg til at hver gang hånda di kommer, så kommer det noe godt! Dvs. at det ikke vil være noe problem å fjerne skåla en evt annen gang...

Min mening da..

[C.J]

Jeg er enig i at man skal kunne ta bort matskåla i en hver situasjon... Men jeg er helt uenig i metoden som sier at man skal ta i fra hunden skåle i tide og utide.

Tenk deg slev da... hvis du hadde sittet og spist verdens beste måltid på restaurant. Også kom kelneren plutselig og tok maten din. Dette gjorde han regelmessig når du var der... Til slutt begynner du selvsagt å bli bevisst på dette, og prøver å forsvare maten selv, hvis ikke kan du jo risikere at den bare forsvinner! Slik er det jo med hunder også. Fikk dette nøye drøftet på teori kveld på mitt første kurs, og jeg mener han som hadde kurs-kvelden har meget rett.

I steden ville jeg gått bort til skåla i ny og ne, og lagt noe ekstra godt oppi. Da venner hunden seg til at hver gang hånda di kommer, så kommer det noe godt! Dvs. at det ikke vil være noe problem å fjerne skåla en evt annen gang...

Min mening da..

Godt eksempel du kom med, og jeg er ganske enig. Men en kan også gjøre som jeg nevnte ovenfor; bytte skålen i en godbit for så å sette den raskt tilbake.

[Toller]

Godt eksempel du kom med, og jeg er ganske enig. Men en kan også gjøre som jeg nevnte ovenfor; bytte skålen i en godbit for så å sette den raskt tilbake.

Jo, funker sikkert det og

[turbogutten]

Jeg synes man skulle kunne gå over og rundt hunden når den står og spiser.. Jeg har en hund som fra første dag har måttet sitte og vente på versågod før den finn maten og vi har alltid trava rundt han og over han(han stenger veien når han spiser:p) Så dere kan tro det var et sjokk for meg når jeg passet en hund og eieren ikke sa ifra at hu var skikkelig mat-agressiv som jeg kaller det.. trodde serriøst hun skulle fly på meg første gangen jeg ga hun mat, var ikke noe sitt og vent der nei.. turte ikke gå ut av kjøkkenet før hun var ferdig med å spise og jeg måtte etter det sette maten i et hjørne av rommet mitt mens hun satt i buret og så bare åpne døra og skynde meg ut.. hun glefsa når jeg åpna burdøra liksom.. skikkelig ekkelt og slisomt.. Jeg hadde ikke orket å bo sånn.. det er da menneskene som er sjefen..Når 1 åringen til kusinen min kommer gående med benet til Turbo i hånda står Turbo bare og ser bekymra på han (ikke skad beinet mitt a..) og så går han bortog smisker med han til Bjørn Marius gir det fra seg skikkelig greit synes nå jeg

[Rosin]

Jeg har ikke gjort noe stort nummer ut av slikt, mest fordi jeg ikke har trengt det. Jeg vet jeg kan ta ifra hunden min mat og leker og andre ting hun er opptatt av uten at hun setter seg opp i mot det, så da ser jeg ikke poenget med å gjøre det med mindre jeg må.

[WheatenMali]

Jeg har alltid brukt å venne hundene til at jeg kan være i nærheten av matskåla, det har aldri vært no problem, for det skumle med hunder som ikke er vant til å ha noen i nærheten av matskåla og det da kommer f.eks en liten unge i nærheten så kan det jo smelle..... Så jeg ville vent hunden med at du kan være i nærheten av maten dens, og heller venne den til at det er no positivt, f.eks når du tar den opp putter du no godt i den og deretter setter den ned igjen, da venner hunden seg til at det egentlig er positivt at du er i nærheten...

[akela]

Jeg har heller ikke "trent" spesielt på det... annet enn på mat og ting de finner ute, da det er nyttig. Det var der gammern hadde problemer, fordi jeg hadde vært sint; da ble jeg litt fokusert på akkurat dette - og nå er de to her eksemplariske. Men aller morsomst: At særlig minsten synes det er FLOTT å slippe - at han får den positive forventningen istedet. Jeg liker ikke en "slipp" som blir fulgt av en hund som ser litt "dukket" ut... for å si det slik. Og det er vel reinspikka innlæring, trur eg.

Matforsvar i forhold til matskåler har aldri igrunnen vært en greie; ingen av bikkjene i familien har noengang vært noe problemer i så måte - men litt fordi vi alltid tok det som en SELVFØLGE at hunder skulle være greie og omgjengelige? Jeg tror at dersom mar man det fra valpestadiet, gjør det hyggelig og greit å bytte, og kanskje ikke minst NATURLIG - altså at man ikke vokter og blir kunstig og påtatt - og er hyggelig og kontant og uproblematiserende... så blir det i grunnen ikke noe tull heller.

Jeg vet at Belgerpia skrev noe lignende om sine hunder i en tråd engang; at også henne skilte mellom hennes hånd og de andre hundene når de drev og "ordnet" med noe greier. Men kanskje det har noe med hva man gjør "ubevisst" - at man tar endel ting som en selvfølge når man har vært gjennom noen hunder, og at hundene tar det til seg, eller at man har forventninger til at "slik er det" og gjør det fra første stund.

Og ja, noen ganger så napper jeg tilbake matskålen fordi jeg har glemt å putte noe tilskudd oppi, eller jeg vil ikke at de skal spise opp hele beinet og konfiskerer det halvveis. Skulle bare mangle at det ikke skulle gå?

Og så er det det å rose når hundene er bra - å rose "hyggelig atferd" har jeg litt tro på, gi hunden tilbakemeldinger på hva du liker den gjør... sånn at den får en rettesnor, apropos det med gornene i burtråden

[Jeampi]

Begge mine hunder skal tåle at jeg tar fra dem mat,bein,leker o.l uten et knyst. Men de får det ALLTID igjen, eller hvis jeg tar fra henne beinet pga vi skal f.eks ut så gir jeg dem en godbit i bytte. Så de får alltid noe igjen for det.

Ingen av hundene mine har problemer med unger eller folk generelt rundt seg når de spiser. Pito er ekstremt tålmodig. Tåler at lillebroren min tar fra henne mat, bein, ja alt. Når han nærmer seg så slipper hun det og ser på beinet helt til hun får det igjen. Null problem.. Det verste jeg ser er bikkjer som knurrer bare man nærmer seg matskålen...!

[Lotta]

Jeg har heller ikke "trent" spesielt på det... annet enn på mat og ting de finner ute, da det er nyttig. Det var der gammern hadde problemer, fordi jeg hadde vært sint; da ble jeg litt fokusert på akkurat dette - og nå er de to her eksemplariske. Men aller morsomst: At særlig minsten synes det er FLOTT å slippe - at han får den positive forventningen istedet. Jeg liker ikke en "slipp" som blir fulgt av en hund som ser litt "dukket" ut... for å si det slik. Og det er vel reinspikka innlæring, trur eg.

Matforsvar i forhold til matskåler har aldri igrunnen vært en greie; ingen av bikkjene i familien har noengang vært noe problemer i så måte - men litt fordi vi alltid tok det som en SELVFØLGE at hunder skulle være greie og omgjengelige? Jeg tror at dersom mar man det fra valpestadiet, gjør det hyggelig og greit å bytte, og kanskje ikke minst NATURLIG - altså at man ikke vokter og blir kunstig og påtatt - og er hyggelig og kontant og uproblematiserende... så blir det i grunnen ikke noe tull heller.

Jeg vet at Belgerpia skrev noe lignende om sine hunder i en tråd engang; at også henne skilte mellom hennes hånd og de andre hundene når de drev og "ordnet" med noe greier. Men kanskje det har noe med hva man gjør "ubevisst" - at man tar endel ting som en selvfølge når man har vært gjennom noen hunder, og at hundene tar det til seg, eller at man har forventninger til at "slik er det" og gjør det fra første stund.

Og ja, noen ganger så napper jeg tilbake matskålen fordi jeg har glemt å putte noe tilskudd oppi, eller jeg vil ikke at de skal spise opp hele beinet og konfiskerer det halvveis. Skulle bare mangle at det ikke skulle gå?

Og så er det det å rose når hundene er bra - å rose "hyggelig atferd" har jeg litt tro på, gi hunden tilbakemeldinger på hva du liker den gjør... sånn at den får en rettesnor, apropos det med gornene i burtråden

Artig at du skriver at du har forandret attityd selv mht til dette (jeg er blitt mye mer bevisst min egen holdning til hundene generelt, forventninger, tydelighet og hva de faktisk forstår og kan, kontra hva jeg mener er åpenbart og at de skal vite ) - Livet er artigere nå - også for dem, håper jeg! - men jeg har tilgode å finne en godbit som er bedre enn en grillpølse og som er god nok til at gamlemor ville ha byttet selv en gammel hestepære mot... Hun er mer typen, "ja takk, begge deler - jeg glefser i meg det ulovlige kjempefort, og så løper jeg smilende til mor og får snacks etterpå"...

Lotta

Edit:

Men til tema - jeg har aldri trent på "matskålbytting" eller "lært dem" å akseptere forstyrrelser når de spiser noengang - og vi har aldri hatt problemer med matforsvar el bråk mot folk - selvsagt?! At de innbyrdes kan ha synspunkter er en annen sak, men vi har valgt å ikke blande oss i det så framt beskjedene mellom hundene fortoner seg noenlunde "siviliserte"

[Guest Belgerpia]

Artig at du skriver at du har forandret attityd selv mht til dette (jeg er blitt mye mer bevisst min egen holdning til hundene generelt, forventninger, tydelighet og hva de faktisk forstår og kan, kontra hva jeg mener er åpenbart og at de skal vite ) - Livet er artigere nå - også for dem, håper jeg! - men jeg har tilgode å finne en godbit som er bedre enn en grillpølse og som er god nok til at gamlemor ville ha byttet selv en gammel hestepære mot... Hun er mer typen, "ja takk, begge deler - jeg glefser i meg det ulovlige kjempefort, og så løper jeg smilende til mor og får snacks etterpå"...

*latterkampe* - akkurat den beskrivelsen er som å lese om min gamle groentispe - hun var ram på akkurat den der varianten - la oss gulpe ned det mor vil ha (for det er er helt sikkert både godt og viktig siden hun blir så opptatt av å avlede meg) - for så å løpe det man er kar om bort for å få pølsa også *ler så jeg griner* - og da spesielt hestebæsj faktisk.......... "øøø skal bare og så gikk pærene ned på høykant i turbofart før hun forventningsfull kom for å få snacks"

Edit:

Men til tema - jeg har aldri trent på "matskålbytting" eller "lært dem" å akseptere forstyrrelser når de spiser noengang - og vi har aldri hatt problemer med matforsvar el bråk mot folk - selvsagt?! At de innbyrdes kan ha synspunkter er en annen sak, men vi har valgt å ikke blande oss i det så framt beskjedene mellom hundene fortoner seg noenlunde "siviliserte"

Her trenes heller ikke på forstyrrelser og "plaging" under måltidene - for å unngå diskusjoner dem i mellom fores de forøvrig separat - det er ett eller annet med størrelsesforholdet når en rottis mener hun vil ha maten sin i fred og blånd terrier ikke tar tegninga så blir det litt skjeivt...... Har imidlertid aldri hatt problemer med forsvar av godteri, mat osv. - i forhold til barn og folk selv om vi aldri trener..... De kan godt ligge å tygge på bein og griseører mens treåringen løper rundt eller vi går forbi, og det er ikke noe problem å ta det fra dem liksom. (selv om jeg skjelden gjør det da)

[akela]

Hehe, joda, jeg ser poenget med de som sier ja, takk begge deler - men det er jo fordi de har ERFART at det nytter å raske med seg godisene her og der.

Minsten, som jeg har vært mest bevisst med å trene så positivt jeg klarer fra starten, tok jeg akkurat dette veldig tidlig med - vi så litt etter ekle godsaker, og trente på dem! Husker en død fuglunge, superfersk hestebæsj, og kebabrester søndag formiddag... som alle ble trent på, med lille marsvinstørrelse valpen. Han så på det, snuste... og så kastet jeg en godbit litt bortenfor istedet, og siden "godbitkasting" var innlært, så gikk han for den istedet. Altså før han RAKK å sette tenna i snacksen.

Og den positive assosiasjonen han har til det å bli bedt om å slippe og komme til meg, er så sterk at han vifter med halen i forventning - selv om godbitene ofte nok ikke ER like gode lenger, men bare kjedelig hverdagsgodis. Det er som innkalling... jeg må ta i litt mer i enkelte situasjoner nå, for å få ham til å forlate en løpetispe for eksempel... men når han først har snudd, så er det full fart og forventningsfull glede. Så det positive HAR nok mye for seg.... selv om jeg ikke er helt rendyrket i så måte.

Denne valpetreningen gikk inn så det suste, så det var artig læring for meg også

[Jane]

Det er viktig at hunden lærer seg at den ikke trenger å beskytte maten sin og lar barnehender og voksenhender komme i matfatet mens den spiser, jeg syns ihvertfall det da jeg har små nieser og nevøer som krabber rundt og som er umulig å passe på hele tiden.

Mine hunder har alltid vist at det er mere mat å få og jeg har tatt i matskålen dems mens dem har spist siden de var valper så de skulle være vant med menneskehender rundt maten sin. Dette har kun vært for å lære dem å bli vant til det og ikke noe jeg gjør daglig og heller ikke nå lengre da de er voksne, når en hund spiser skal de være i fred og de får alle barna i nærheten av de beskjed om også.

MEN... tilfelle rottefelle så skal også hunden godta dersom noen hadde fått krabbet bort og tatt i måtaskålen dems.

[Maria]

Her i huset kan jeg ta matskålen til hunden om jeg ønsker det (noe jeg selvsagt ikke gjør så lenge hunden spiser). Vi har alltid hatt masse bytteleker, slik at hun ikke skal venne seg til å måtte forsvare hverken leker eller mat, og generelt sett er Chessea veldig håndterbar. Tror det er svært viktig mht. at det er mange barn innom huset, som gjerne drar i og leker med Chessea sine leker. Da er det viktig at hun faktisk tålererer det uten å bli aggressiv. (Det skal jo sies at hun overhode ikke eier bytteforsvar ovenfor mennesker) Men jeg lar ikke hunden ta for eks. leker fra barna og omvendt, hvis jeg følger med på situasjonen. Jeg prøver å lære barna at de har sine leker, og hunden har sine leker. Det synes jeg egentlig er helt fair.

[Guest 2ne]

Jeg har aldri gjort noen sak ut av å kunne bevege meg rundt matskålene til hundene, det har bare gått bra, uvisst av hvilken grunn, skjønner jeg.

Jo, de har matforsvar ovenfor hverandre - en av de jeg hadde før hadde ovenfor enkelte folk også, men han hadde sine greier - men ingen har hatt matforsvar ovenfor ungene, faktisk. Men så har de aldri fått lov å ta fra de mat eller tukla i matskålene dems heller, det er bare ikke lov her, og selv mine noe langørede og selvstendige trassalderbarn har respektert dette fra begynnelsen av (merkelig nok). Jeg pleier ikke å fore hundene når jeg har huset full av fremmede barn heller, men vi har hatt seanser med godbitutdeling - sånt er moro både for unger og hunder - og unger har fått leke med hundene mens jeg har vært der. Sånt pleier forøvrig å være stor suksess, selv hunderedde barn syns det er stas å få mine forholdsvis store hunder til å gjøre triks (og sitt er visst et supert triks *flir*) å gjøre ting for å få godteri - selv om enkelte har ytret at det er urettferdig at hundene får godis når det ikke er lørdag

Jeg kan ta fra hundene mine hva som helst - selv om det her og ofte blir "svelg så fort man kan og få godbit etterpå" - men det er ikke noe jeg trener på det heller, jeg bare gjør det, og det har ikke slått meg at de skulle protestere på det. Eneste gangen jeg har ønsket en ordentlig slipp-kommando var da Gubbelille jaktet og drepte kloakkrotte utafor døra her, han var ikke så hypp på å slippe han (snakk om å låse kjeven, liksom) og jeg var ikke bombesikker på at rotta var død og hadde ikke lyst til å røre rundt med den og risikere å bli bitt - av rotta altså <_<

Jeg pleier ikke å ta fra hundene matskåla, ikke engang for å se om jeg kan - man ser jo det på hunden når man nærmer seg om dette kan bli problematisk eller ikke? Må jeg ta opp matskåla, så gjør jeg det like selvfølgelig som jeg tar fra hunden bein den ikke får akkurat da, ting de kommer over på tur (minus kloakkrotter) osv.. Det er bare ikke noe vi belemrer oss med i hverdagen, liksom..

[akela]

Liten trend, da: At de som har litt fartstid, knapt tenker over dette i hverdagen, altså rundt matskål etc - men tar det som en selvfølge at man faktisk skal kunne gjøre det uten problemer hvis det er nødvendig. Og så går det greit uansett. Slik hadde vi det hjemme.

Men jeg synes jeg ser at noen hundeeiere, gjerne de ferske som kanskje ikke tidlig nok ser hvor det bærer hen, har hunder med intenst matforsvar, som snapper etter andre hunder hvis mor har godbiter i lommen, som "ruger" over maten sin og har lav toleranse.

Derfor tror jeg det er lurt å påpeke at dette er noe man MÅ være obs på - fordi når det først har gått langt avsted, så blir det desto verre å få vekk igjen kanskje. Hvis man ikke faktisk sjekker om man har et problem med lille valpen og mat og forsvar og vokting, og man kanskje heller ikke gjør den trygg nok - så har man et problem når lille valpen veier 40 kilo og har store tenner, muligens...

Jeg liker kanskje tanken på en slags "sjekkliste" - tidlig nok: HAR denne hunden litt tendenser til ditt eller datt? Det er ikke så lett å se når man er fersk hundeeier, men desto kvikkere å øyne når man har noen år i gamet - tok meg fem minutter og en godbitrunde å merke det på en eller superveltrent, godt sosialisert hund, som hadde stygge tendenser til å glefse litt umerkelig etter de andre rundt seg. Når hunden bare er et år, og har litt usikkerhetstegn ellers, så er ikke det veldig ok. Og eier... hadde ikke helt fått det med seg, tross flittig kursing og god innsats ellers. Kanskje ikke de foregående hundene hadde vært slik - og så får man noe mer intense greier mellom hendene, da er det lurt å se litt etter visse ting ofte.

Viser en hund null tegn til noen greier, så greit nok - da er jo ikke noe bedre enn det

[Huldra]

Jeg synes det går igjen, dette med å bare "forvente" at ting skal gå bra. Da jeg fikk min første hund skal jeg innrømme at jeg ikke visste mye, og forventet at ting gikk bra. Matforsvar, hva var det, liksom? Og det gikk strålende! Hunden eide ikke matforsvar, verken for meg eller andre hunder.

Så kom hund nr to i hus. Jeg visst da selvsagt hva matforsvar var for noe, men tenkte ikke på at det kunne bli et problem. Hundene lå og tygde i hver sin ende av et bein, og alt var fryd og gammen. Bodde en liten periode hjemme hos foreldrene mine med begge hundene i påvente av leilighet. De hadde også hund, og heller ikke denne hadde matforsvar. Var vant til at mat kunne stå fremme og hundene forsynte seg når de ville. Bein var strødd der det passet hundene, og de tygde på de beinene de ville, når de ville. Ingen krangling rundt fôringstid eller godbiter. Så flyttet vi i egen leilighet da, hadde på besøk en såkalt atferdsterapeut (pga eldste hunden), og hun påpekte dette med beinene som lå rundt omkring, og at hunder kunne utvikle matforsvar pga det. Begynte såvidt med å gi hunden bein hver for seg, men gadd ikke, for det gikk så fint ellers.

Lang historie kort, eldste hunden ble avlivet, og yngste utviklet matforsvar (ovenfor andre hunder vel å merke). Aner ikke akkurat når det skjedde (men like før hun ble ett år ca), men har i ettertid fått høre at det er "typisk spaniel". Syns ikke det hjelper uansett, jeg. Jeg "forventet" jo også at hunden ikke skulle få matforsvar, men tenk, der fungerte ikke den metoden, gitt! Så derfor lurer jeg på to ting:

1) Hva legger dere i å "forvente" at ting går bra?

2)Jeg har et par-tre episoder hvor yngste hunden, som valp, knurret til eldste hunden, når hun ville ha beinet i fred. Hun "terroriserte" han ellers også, og han likte aldri yngste hunden. Etterpå kunne de være nokså gode venner, og leke drakamp (dette var alltid lek, og det utviklet seg aldri til noe annet). Denne knurringen hun gjorde to-tre ganger, er det slike tegn dere mener at jeg burde ha sett, reagert på og gjort noe med? Og i så fall hva? Bare "forventet" at det gikk bra?