Finnmarksløpet

[Guest Belgerpia]

Mistet en av sine beste venner

legg merke til infoen nederst om at det er skjelden hunder dør i sånne løp......... sånn at man ikke blåser seg opp til uante høyder liksom.

[akela]

Det blir på en måte ekstremtesten for kroppen, slike påkjenninger. At skjulte småfeil og rusk i maskineriet avsløres på en smule brutal måte. Sånn skjer, men ok å høre at det går hardt inn på hundefører, tross alt - at det ikke bare er bruk.

Det blir vel som med topptrent ungdom eller fotballspillere som "brått" får hjerteproblemer - påkjenninger som utløser ting de har latent. Stod en undersøkelse om det for en tid siden. Selv har jeg kjent til hunder som har dødd etter rutineoperasjoner, fordi de har hatt en hjertefeil de ellers ville levd med - eller dødd brått av i en annen situasjon.

[Terrier]

Jeg syns faktisk det er imponerende at fører tar med seg hunden i sleden. Det blir ekstra tungt og belastende, og det vil si at man mister tid og sliter ekstra på de gjenværende hundene. Men all honnør for det! Jeg hadde gjort det samme, men jeg hadde forstått de som heller ville "begravd" hunden på stedet

[Wanderlust]

Selvfølgelig er sånt trist, men sånt skjer, heldigvis ikke så ofte. Og denne hundeføreren viser jo at det var et stort tap, og at det ikke BARE var en trekkhund (om noen skjønner). Og syns det var flott at h*n tok med seg hunden tilbake.

[Guest 2ne]

Er det bare meg som tar det som en selvfølge at selv trekkhund-kjørere bryr seg om hundene sine?

[Shilamon]

Det er en han som var fører, og om det er noen hundene betyr mye for i konkurranse sammenheng må det vel være hundekjørere? tenk å ende opp midt på finnmarksvidda med et hundespann som ikke fungerer? det kan bli en kald og hard affære...

Tror de aller fleste hundekjørere er utrolig glad i hundene sine, dessverre har miljøet ofte blitt fremstilt som "hardt" og "bruk og kast". Her er et levende bevis for at ting ikke er slik.

Forøvrig må hundekjørerne ta med hunden inn til neste sjekkpunkt, men tror nok de fleste ville ha gjort det uansett da de sikkert vil vite hva som skjedde...

[akela]

En svale gjør ingen sommer? Hørt om den? Dette beviser vel egentlig "bare" at gode hundeførere bryr seg om hundene sine... ikke at alle føler like sterkt som "utrolig glad i".

Som ellers i verden er det nok både hummer og kanari der i gården. Ingen røyk uten ild, og for mange "hundeelskere" med en hund kan nok et miljø der hundene er mer bruksdyr virke hardere. Men er det det? Jeg tror, som alltid ellers, det kommer helt an på personene.

Og dette med "glad i"... det kan man være, selv om man i neste nu kvitter seg med både 1 og 30 hunder fordi de ikke er bra nok å kjøre med. Det blir nå en annen debatt, om bruksdyr - og hvilke som kan kalles bruksdyr. At hundekjørere har bruksdyr er greit for meg, så lenge de behandles bra og avhendes videre til gode hjem eventuelt.

Derimot husker vel noen dette med grønlandshundene på Grønland, som var helt hårreisende. Og det er jo også et romantisert miljø der dyrene "brukes" på urmåten liksom. Men jeg tror man må skille mellom bruksdyr som holdes på en etisk forsvarlig måte, og på bruksdyr som forbrukes, og at det også mellom de førstnevnte kan være en relativt større forskjell til våre selskapshunder enn vi kanskje helt er fortrolig med?

[Guest 2ne]

Det er vel folk i begge ender av skalaen i hundekjørermiljøet OG.. Det ER noe bruk- og kastmentalitet og det ER noen som behandler hundene sine stygt i alle miljøer.. Både i lydighet, agility, bruks og utstilling - kan man finne folk som stadig jakter på den nye stjerna, den nye vinneren, den nye brukshunden, og som kasserer forholdsvis unge hunder fordi de ikke duger, er ikke pene nok eller mangler noen tenner, løper ikke fort nok, har ikke drifter nok, er skuddredde osv.. Man dømmer ikke HELE miljøet ut fra disse få, gjør man vel?

Men at man skal bli overrasket over at en hundekar som Jan Vidar Dahle faktisk bryr seg om hunden sin fordi at han kjører med de, er fordomsfullt..

- Og skal man ha et spann som faktisk gjør det bra i konkurranser, er du pent nødt til å stelle pent med bikkjene, ha et ordentlig forhold til de, samt tilbringe ganske mange timer med å trene de..

[HHC]

Jeg har på følelsen av at mange av disse har litt sånn "jaja, jeg mistet en hund, det var leit" holdningen. Så jeg syntes faktisk det er rørende, og utrolig flott av ham!

[Mailin]

Nå kjenner jeg til Jan Vidar, og jeg vet at han er veldig glad i hundene sine, noe alle de andre hundekjørerene jeg kjenner også er. Vet om en, kanskje to som har litt høyere krav/bruk og kast metalitet, men de "kjenner" jeg ikke. Klart, om du har 10-20 hunder som går gjevnt og likt, så har du en hund som ikke passer inn i det så blir den oftest plassert bort, endten til noen som driver med turkjøring eller noen som vil ha en tur-/trekk-/kløvhund. Det betyr slettes ikke at hundene blir misshandlet, dårligere tatt vare på o.l. De hundekjørerene jeg kjenner bruker mange timer i hundegården hver dag, det skal måkes dritt, fores, koses med (og samtidig sjekke hundene for skader), vannes og trenes. De lever faktisk et bedre liv enn mange andre familiehunder jeg kjenner... Nå bruker de jeg kjenner positive metoder når de trener hund og tar vare på hver enkelt..

En skal ikke romantisere det helt og si at de har samme forhold til alle 10-20 som en har til en-to familiehunder, for det blir noe helt annet.. Men at de fleste ikke blir triste når de mister en hund.. vel... finnes vel noen som det gjør i de fleste miljø...

[Guest Maritus]

Det er mange hundeførere som bare tenker: "En hund er ikke så farlig, har jo flere", som jeg har fostått. Men det at han bryr seg om hundene er kjempe bra. Men trist at det skulle skje...

[Wanderlust]

Årsaken var hjertesvikt

[Shilamon]

Har opplevd det samme som Mailin, at hundekjørerne er glad i hundene sine. Men hundene lever nok et ganske annerledes liv. Og en hundekjører kan fint være glad i hundene sine selv om tårene ikke triller. Når du har solgt elle rbyttet bort den 15. hunden så begynner du å bli litt vant til avkjeder kanskje?

En hundekjører jobber mye med hundene sine og de som velges til å bli med videre på ferden velges for de fenglser hundekjører enten ved gode egenskaper som trekkhund eller ved et godt vesen.

En ting har iallefall jeg sett og det er at trekkhundene er spinnville bare de ser selene sine. Jippi! nå skal vi ut å jobbe:)

Konklusjonen må bli at det reverserer mange rykter om hundkjørermiljøet som nødevendigvis ikke er sanne. Men det går nok andre veien også. Mange vil nok si at lydighet og agilty miljøet er fullt av godbit og klikker fanatikere som ser med ormeblikk på de som tar i hunden sin. At disse hundene blir lært masse rare triks fordi vi som hundeiere synes det er gøy med en lekekamerat. men er det virkelig sånn? jeg tror nok ikke det...

Harry led en skjebne som mange andre toppidrettstjerner. Et hjerte som ikke var slik det skulle. Eksempler på dette finnes det uttallige av hos oss mennesker iallefall.

Tenker det gjør godt for Jan Vidar å vite dødsårsaken, selv om tapet av en hund er smertelig uansett.

[Lockheed]

Syntes det er flott at hunden døde i løpet, tenk hvor glad den var, den døde når de gjorde det beste han viste, noe den trivdes med

Men, utrolig trist samtidig, og miste et dyr er som å miste et familiemedlem.

[Shilamon]

en artig måte å se det på... men er nok ingen dum argumentasjon:)

[Guest Snusmumrikk]

En ting jeg virkelig ikke kan forstå er hvorfor folk blir overraska over at en hundekjører er glad i hundene sine?!? Hvor i all verden har dere det fra?

Hundekjørere er som alle andre mennesker og hundefolk, enten det er i bruks-, agility-, lydighets-, utstillings- eller IPO-miljøet, eller bare vanelige hundeeiere, forskjellige mennesker. Men å gå rundt og tro at flertallet av norske hundekjørere ikke er glade i hundene sine er helt feil. For en uke siden snakka jeg men en hundekjører på telefon som var helt på gråten fordi han hadde måttet avlive en av lederne sine (kreft). Det var hardt både for han og familien. Akkurat som når en vanelig familiehund må avlives.

Er det bare meg som tar det som en selvfølge at selv trekkhund-kjørere bryr seg om hundene sine?

Nei, det er like selvfølgelig for meg at en hundekjører blir glad i hundene sine som at en som trener lydighet med hundene sine blir glad i dem. Klart man blir glad i de hundene man tilbringer timesvis sammen med hver uke! Hundekjøring krever så enormt mye av både tid og krefter gjennom daglig stell av alle hundene, foring, fjerning av møkk, enorme utgifter, timesvis med trening osv at man er nødt til å elske det og å elske hundene for å i det hele tatt gidde å drive med det.

Derimot husker vel noen dette med grønlandshundene på Grønland, som var helt hårreisende. Og det er jo også et romantisert miljø der dyrene "brukes" på urmåten liksom. Men jeg tror man må skille mellom bruksdyr som holdes på en etisk forsvarlig måte, og på bruksdyr som forbrukes, og at det også mellom de førstnevnte kan være en relativt større forskjell til våre selskapshunder enn vi kanskje helt er fortrolig med?

Hundekjøring på Grønnland kan ikke sammenlignes med hundekjørere i Norge. Ikke det at jeg kan si at alle hundekjørere er perfekte mennesker. Det er sikkert ikke alle hundekjørere i Norge som behandler hundene sine bra heller, selv om alle jeg kjenner gjør det. Men det er nok ikke alle innen andre hundemiljøer eller de som "bare" har en familiehund som gjør heller, selv om de fleste gjør det. Men det handler om å ikke dra alle under en kam. Og sånn som jeg har erfart det er hundekjørere generelt trivelige, levende mennesker som virkelig bryr seg om hundene sine. På Grønnland er hundene bruksdyr, ikke hobby som det er i Norge (med unntak av turistkjøringa da). På Grønnland har de et helt sykt syn på hundene som bruksdyr som jeg virkelig ikke kan forstå. Hvis man er så avhengig av hundene sine for å komme seg frem, jakt eller hva det nå er, så er det i mitt hode en enda bedre grunn til å behandle dem godt og gi dem bra for osv. En godt behandla hund som får det den trenger arbeider bedre. Det er en kjent sak i Norge, og hvorfor grønnlenderne ikke har forstått det, eller vil forstå det, er mer enn jeg kan forstå ihvertfall. Men, som sakt. Man kan på generell basis ikke på noen måte sammenligne grønnlendernes bruk (og kast) av trekkhunder med hundekjørere i Norge.

Det er vel folk i begge ender av skalaen i hundekjørermiljøet OG.. Det ER noe bruk- og kastmentalitet og det ER noen som behandler hundene sine stygt i alle miljøer.. Både i lydighet, agility, bruks og utstilling - kan man finne folk som stadig jakter på den nye stjerna, den nye vinneren, den nye brukshunden, og som kasserer forholdsvis unge hunder fordi de ikke duger, er ikke pene nok eller mangler noen tenner, løper ikke fort nok, har ikke drifter nok, er skuddredde osv.. Man dømmer ikke HELE miljøet ut fra disse få, gjør man vel?

Jepp, der sa du det.

Men at man skal bli overrasket over at en hundekar som Jan Vidar Dahle faktisk bryr seg om hunden sin fordi at han kjører med de, er fordomsfullt..

- Og skal man ha et spann som faktisk gjør det bra i konkurranser, er du pent nødt til å stelle pent med bikkjene, ha et ordentlig forhold til de, samt tilbringe ganske mange timer med å trene de..

Ja, for at en trekkhund skal kunne gjøre en god jobb er det en selvfølge at den blir behandla bra. Og du vil ikke kunne gjøre det bra i et sånt løp hvis du ikke har et godt forhold til hundene dine.

Jeg syns faktisk det er imponerende at fører tar med seg hunden i sleden. Det blir ekstra tungt og belastende, og det vil si at man mister tid og sliter ekstra på de gjenværende hundene. Men all honnør for det! Jeg hadde gjort det samme, men jeg hadde forstått de som heller ville "begravd" hunden på stedet

Liten informasjon: Det er faktisk ikke lov å legge igjen døde hunder i sporet. Man må komme inn til neste skjekkpunkt med like mange hunder som man dro ut med fra forrige.