Gå til innhold
Hundesonen.no

Akseptable priser?


Marthe

Recommended Posts

Med en valp, så har man også usikkerhetsmomentet som helse og mentalitet. Selv om man sjekker nøye opp mhp linjer og slikt, så kan man være uheldig og sitte med en hund man faktisk ikke kan bli brukt til det formålet den var planlagt som. Og det kan dukke opp feil etter 8 ukers alder. Tannmangler, bittfeil, at den blir for stor/liten etc.

En hund på 2 år, så er det også lagt i penger på HD/AA røntging, vaksiner mm. Så at den "automatisk" skal gå ned i pris, synes jeg ikke er rett. Du kan mentalteste og det er ingen skjulte feil og mangler utseendemessig i det minste (man kan telle tenner og måle hvor høy den er...).

Men ikke dermed sagt at alle voksne hunder er verdt valpepris. Noen er verdt langt mer, andre langt mindre.

Hva folk ønsker å betale for en hund, må de bestemme selv, men jeg ville ikke betalt 7500,- for en schäferhund med utstillingsfeil og ukjent HD/AA-status.

Jeg mener det er helt akseptabelt å betale såkalt full pris (og gjerne litt til), for en voksen hund uten feil og mangler, og som er stabil mentalt og har god helse. Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er villig til å betale 15.000 kr for en 1 år gammel, utrent hund hvor oppdretter krever at jeg skal ha et kull på hunden i tillegg til prisen. Det er drøyt, synes jeg.

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

Nå tror ikke jeg majoriteten av "vanlige" norske oppdrettere har tjent særlig penger på hundeoppdrett fram til nå (men med folks vanvittige velstand og ditto ukritiske sans ser det ut til å endre seg, særlig for minioppdretternes del...) - men sånn, for the sake of argument, hva er galt med penger som motivasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg tidligere har nevnt bestemmes ikke prisen av hva "du og jeg synes er rimelig", men av tilgjengelighet og etterspørsel. Er det få individer og stor etterspørsel sier det seg selv at prisene skyter i været. Er det derimot stor tilgjengelighet og liten etterspørsel, ja da synker naturligvis prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror ikke jeg majoriteten av "vanlige" norske oppdrettere har tjent særlig penger på hundeoppdrett fram til nå (men med folks vanvittige velstand og ditto ukritiske sans ser det ut til å endre seg, særlig for minioppdretternes del...) - men sånn, for the sake of argument, hva er galt med penger som motivasjon?

Vel, snakker jeg i det hele tatt om majoriteten? Jeg mener at det blir feil å avle for grådighetens skyld, uansett. (Så får du mene det motsatte?) Men det er sikkert mange oppdrettere som klarer å kombinere de to tingene: kvalitetsoppdrett med god fortjeneste. Hovedmotivasjonen burde vel egentlig vært å tilføre ens rase noe positivt, gode gener og et godt rykte, ikke håve inn penger - det blir helt feil fokus. Jeg mener ikke at oppdrettere skal gå i minus, for all del, men å selge uregistrerte hunder med beinbrudd til 25.000,- der høres i mine ører, vanvittig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, snakker jeg i det hele tatt om majoriteten? Jeg mener at det blir feil å avle for grådighetens skyld, uansett. (Så får du mene det motsatte?) Men det er sikkert mange oppdrettere som klarer å kombinere de to tingene: kvalitetsoppdrett med god fortjeneste. Hovedmotivasjonen burde vel egentlig vært å tilføre ens rase noe positivt, gode gener og et godt rykte, ikke håve inn penger - det blir helt feil fokus. Jeg mener ikke at oppdrettere skal gå i minus, for all del, men å selge uregistrerte hunder med beinbrudd til 25.000,- der høres i mine ører, vanvittig ut.

Det høres vanvittig ut for meg at normalt oppegående mennesker gidder å betale 25 000 kroner for en uregistrert hund med beinbrudd - men finnes det slike duster i verden så regner jeg med de har råd til veterinærbehandling og oppfølging av hunden etterpå også, heldigvis for hunden...

I ditt forrige innlegg snakker du ikke om "hovedmotivasjon",

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

- I en normaltfungerende markedsøkonomisk setting vil ingen kunne tjene penger på oppdrett dersom de leverte defekte varer... (men det er altså åpenbart i en noenlunde normal verden hvor folks IQ er litt høyere enn skonummeret... - og slike teorier gjelder ikke lenger i et land hvor den vanlige fjortis har penger nok i lommeboka til å kjøpe seg en paris hilton-hund dagen etter "konfen"...)

- Jeg synes også det er merkelig at folk forventer at hundeoppdrettere skal være blåøyde idealister som driver hundeoppdrett av sitt hjertes godhet, mens man skal kunne avle akvariefisk og ridehester for å tjene penger... Hvor er logikken i slikt, da? (PS: Neida, jeg har aldri tjent 1 krone på et eneste kull, og regner heller ikke med å noensinne komme i pluss ever - men om så var, hvorfor skulle det bety at jeg var på "villspor"? - Noen av de dyktigste hundefolkene jeg kjenner i egen rase er også veldig flinke med penger ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ditt forrige innlegg snakker du ikke om "hovedmotivasjon",

Javel, tolke "motivasjon" hvilken vei du vil, men jeg går ut i fra at du skjønner poenget mitt likevel.

- Jeg synes også det er merkelig at folk forventer at hundeoppdrettere skal være blåøyde idealister som driver hundeoppdrett av sitt hjertes godhet, mens man skal kunne avle akvariefisk og ridehester for å tjene penger... Hvor er logikken i slikt, da? (PS: Neida, jeg har aldri tjent 1 krone på et eneste kull, og regner heller ikke med å noensinne komme i pluss ever - men om så var, hvorfor skulle det bety at jeg var på "villspor"? - Noen av de dyktigste hundefolkene jeg kjenner i egen rase er også veldig flinke med penger ;) )

Avler man på hester så er det punktum for det som ikke duger. Sånn er det ikke med hunder, og det tror jeg du og vet. Og oppdrett av akvariefisk - hvor sammenlignbart er egentlig det med hundeoppdrett? Og som jeg skrev, det går sikkert an å kombinere oppdrett og god økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avler man på hester så er det punktum for det som ikke duger. Sånn er det ikke med hunder, og det tror jeg du og vet. Og oppdrett av akvariefisk - hvor sammenlignbart er egentlig det med hundeoppdrett? Og som jeg skrev, det går sikkert an å kombinere oppdrett og god økonomi.

Med fare for å blande meg inn, men jeg gjør det lell:

Jeg synes det er interessant det du påpeker om at det ikke settes punktum for hunder som ikke duger. Jeg mener at altfor mange hunder går i avl, men har opplevd en del underlige reaksjoner hvis jeg velger ikke å ha flere kull på ei tispe jeg mener ikke oppfylte det jeg mente var potensiale, eller enda verre: Lar ei tispe gå uten å ha kull på henne.

Jeg er ikke i stand til å selge eller gi bort voksne hunder som har bodd hos meg hele sitt liv, selv om jeg ikke lenger skal bruke de i avl. De er mine kjære, og jeg gir dem ikke opp av den grunn. (Jeg overskriver hunder hos fõrverter som jeg likevel ikke vil bruke i avl, med oppfordring om at de heller ikke gjør det - hvorfor skal de starte med det som ikke er bra nok for meg?) Men bare fordi de bor hos meg, og jeg driver oppdrett, må ikke hundene jeg har drives oppdrett på! Det virker som om den menige hundeeier synes det er en underlig tanke. Jeg har selvfølgelig også fått kommentaren "fem tisper og en hanne? Det må jo bli mye penger?"

Jeg vet ikke hvordan vi skulle fått det til, men jeg skulle ønske det var større dørterskel for å ha kull. Det er tydeligvis mer enn nok hunder som fødes, hvorfor ikke prøve å kvalitetssikre litt? Burde raseklubber, oppdrettere, lokale hundeklubber, kennelklubben og enhver med litt påvirkningsmulighet prøve å arbeide for mer vettig avlsarbeid? Eller er det en privatsak hva man gjør med hunden sin?

Jeg mener ikke at alt skal være regulert og kontrollert, og at alle hunder skal selges for samme pris. Jeg ville personlig gladelig betalt myyye for en tre år gammel ferdig utviklet hannhund med ei pakke jeg liker (helse, gemytt, eksteriør, stamtavle, osv), som kunne bidra med nytt blod i rasen i landet, og gitt meg litt moro i utstillingsringen. Men jeg liker tydeligvis å gamble, så jeg kjøper/beholder jo alltid valp... For jeg ville ikke solgt den treåringen til noen, hvis jeg hadde den selv. Derfor blir jeg alltid så mistenksom når voksne hunder som virker for gode til å være sanne er til salgs. Hva skjules?

Anyway, poenget mitt er hvorvidt noe kan gjøres, og hvordan? Jeg ser retrieverklubben ofte på finn.no og andre steder legger ut annonse. "Interessert i curly coated retriever? Kontakt retrieverklubben". Jeg antar det ikke er fordi de har et lager fullt av valper som trenger eiere, men for å bruke det som "motkampanje" mot valper som selges uten et minimum av kvalitetssikring.

Markedet styres av tilbud og etterspørsel. Hva om vi gjorde noe med tilbudet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer det jo snart krav til alle som driver med dyr - kanskje dette kan gjøre noe med oppdrettere som driver avl som går ut over hundene og som tar seg grovt betalt (enig i at det også er rimelig fjernt å betale 25 000 for en hund med brukket ben)..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte selv 12000kr for min Presa valp, helt akseptabel pris for min del:)

Når det kommer til mix valper, eller hvem som helst valp syntes jeg ingen burde selges under 4000kr, det vil luke bort useriøse drittunger som skal ha valp for å putte i veska eller glemme etter et par måneder når "morroa" er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte selv 12000kr for min Presa valp, helt akseptabel pris for min del:)

Når det kommer til mix valper, eller hvem som helst valp syntes jeg ingen burde selges under 4000kr, det vil luke bort useriøse drittunger som skal ha valp for å putte i veska eller glemme etter et par måneder når "morroa" er over.

For å si det sånn, så ser man allerede at penger er ingen hindring for dem. de har jo lett råd til hund til 20 000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

jeg såg en slik annonse en gang:

7 år gammel Chi tispe uten papirer skulle bli solgt for 20.000kr

samme pris som det er for valper(som oftest)

eller en blandings hund som skulle bli solgt for 9000kr

jeg tenker for meg selv: vil de selge den eller vil de bare se om de kan tjene mye penger på dem?

Før i tiden var prisene "normale" eksempel en blandingsvalp til 1000 - 2500kr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...