Gå til innhold
Hundesonen.no

Akseptable priser?


Marthe

Recommended Posts

Med en valp, så har man også usikkerhetsmomentet som helse og mentalitet. Selv om man sjekker nøye opp mhp linjer og slikt, så kan man være uheldig og sitte med en hund man faktisk ikke kan bli brukt til det formålet den var planlagt som. Og det kan dukke opp feil etter 8 ukers alder. Tannmangler, bittfeil, at den blir for stor/liten etc.

En hund på 2 år, så er det også lagt i penger på HD/AA røntging, vaksiner mm. Så at den "automatisk" skal gå ned i pris, synes jeg ikke er rett. Du kan mentalteste og det er ingen skjulte feil og mangler utseendemessig i det minste (man kan telle tenner og måle hvor høy den er...).

Men ikke dermed sagt at alle voksne hunder er verdt valpepris. Noen er verdt langt mer, andre langt mindre.

Hva folk ønsker å betale for en hund, må de bestemme selv, men jeg ville ikke betalt 7500,- for en schäferhund med utstillingsfeil og ukjent HD/AA-status.

Jeg mener det er helt akseptabelt å betale såkalt full pris (og gjerne litt til), for en voksen hund uten feil og mangler, og som er stabil mentalt og har god helse. Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er villig til å betale 15.000 kr for en 1 år gammel, utrent hund hvor oppdretter krever at jeg skal ha et kull på hunden i tillegg til prisen. Det er drøyt, synes jeg.

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

Nå tror ikke jeg majoriteten av "vanlige" norske oppdrettere har tjent særlig penger på hundeoppdrett fram til nå (men med folks vanvittige velstand og ditto ukritiske sans ser det ut til å endre seg, særlig for minioppdretternes del...) - men sånn, for the sake of argument, hva er galt med penger som motivasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg tidligere har nevnt bestemmes ikke prisen av hva "du og jeg synes er rimelig", men av tilgjengelighet og etterspørsel. Er det få individer og stor etterspørsel sier det seg selv at prisene skyter i været. Er det derimot stor tilgjengelighet og liten etterspørsel, ja da synker naturligvis prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror ikke jeg majoriteten av "vanlige" norske oppdrettere har tjent særlig penger på hundeoppdrett fram til nå (men med folks vanvittige velstand og ditto ukritiske sans ser det ut til å endre seg, særlig for minioppdretternes del...) - men sånn, for the sake of argument, hva er galt med penger som motivasjon?

Vel, snakker jeg i det hele tatt om majoriteten? Jeg mener at det blir feil å avle for grådighetens skyld, uansett. (Så får du mene det motsatte?) Men det er sikkert mange oppdrettere som klarer å kombinere de to tingene: kvalitetsoppdrett med god fortjeneste. Hovedmotivasjonen burde vel egentlig vært å tilføre ens rase noe positivt, gode gener og et godt rykte, ikke håve inn penger - det blir helt feil fokus. Jeg mener ikke at oppdrettere skal gå i minus, for all del, men å selge uregistrerte hunder med beinbrudd til 25.000,- der høres i mine ører, vanvittig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, snakker jeg i det hele tatt om majoriteten? Jeg mener at det blir feil å avle for grådighetens skyld, uansett. (Så får du mene det motsatte?) Men det er sikkert mange oppdrettere som klarer å kombinere de to tingene: kvalitetsoppdrett med god fortjeneste. Hovedmotivasjonen burde vel egentlig vært å tilføre ens rase noe positivt, gode gener og et godt rykte, ikke håve inn penger - det blir helt feil fokus. Jeg mener ikke at oppdrettere skal gå i minus, for all del, men å selge uregistrerte hunder med beinbrudd til 25.000,- der høres i mine ører, vanvittig ut.

Det høres vanvittig ut for meg at normalt oppegående mennesker gidder å betale 25 000 kroner for en uregistrert hund med beinbrudd - men finnes det slike duster i verden så regner jeg med de har råd til veterinærbehandling og oppfølging av hunden etterpå også, heldigvis for hunden...

I ditt forrige innlegg snakker du ikke om "hovedmotivasjon",

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

- I en normaltfungerende markedsøkonomisk setting vil ingen kunne tjene penger på oppdrett dersom de leverte defekte varer... (men det er altså åpenbart i en noenlunde normal verden hvor folks IQ er litt høyere enn skonummeret... - og slike teorier gjelder ikke lenger i et land hvor den vanlige fjortis har penger nok i lommeboka til å kjøpe seg en paris hilton-hund dagen etter "konfen"...)

- Jeg synes også det er merkelig at folk forventer at hundeoppdrettere skal være blåøyde idealister som driver hundeoppdrett av sitt hjertes godhet, mens man skal kunne avle akvariefisk og ridehester for å tjene penger... Hvor er logikken i slikt, da? (PS: Neida, jeg har aldri tjent 1 krone på et eneste kull, og regner heller ikke med å noensinne komme i pluss ever - men om så var, hvorfor skulle det bety at jeg var på "villspor"? - Noen av de dyktigste hundefolkene jeg kjenner i egen rase er også veldig flinke med penger ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ditt forrige innlegg snakker du ikke om "hovedmotivasjon",

Javel, tolke "motivasjon" hvilken vei du vil, men jeg går ut i fra at du skjønner poenget mitt likevel.

- Jeg synes også det er merkelig at folk forventer at hundeoppdrettere skal være blåøyde idealister som driver hundeoppdrett av sitt hjertes godhet, mens man skal kunne avle akvariefisk og ridehester for å tjene penger... Hvor er logikken i slikt, da? (PS: Neida, jeg har aldri tjent 1 krone på et eneste kull, og regner heller ikke med å noensinne komme i pluss ever - men om så var, hvorfor skulle det bety at jeg var på "villspor"? - Noen av de dyktigste hundefolkene jeg kjenner i egen rase er også veldig flinke med penger ;) )

Avler man på hester så er det punktum for det som ikke duger. Sånn er det ikke med hunder, og det tror jeg du og vet. Og oppdrett av akvariefisk - hvor sammenlignbart er egentlig det med hundeoppdrett? Og som jeg skrev, det går sikkert an å kombinere oppdrett og god økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avler man på hester så er det punktum for det som ikke duger. Sånn er det ikke med hunder, og det tror jeg du og vet. Og oppdrett av akvariefisk - hvor sammenlignbart er egentlig det med hundeoppdrett? Og som jeg skrev, det går sikkert an å kombinere oppdrett og god økonomi.

Med fare for å blande meg inn, men jeg gjør det lell:

Jeg synes det er interessant det du påpeker om at det ikke settes punktum for hunder som ikke duger. Jeg mener at altfor mange hunder går i avl, men har opplevd en del underlige reaksjoner hvis jeg velger ikke å ha flere kull på ei tispe jeg mener ikke oppfylte det jeg mente var potensiale, eller enda verre: Lar ei tispe gå uten å ha kull på henne.

Jeg er ikke i stand til å selge eller gi bort voksne hunder som har bodd hos meg hele sitt liv, selv om jeg ikke lenger skal bruke de i avl. De er mine kjære, og jeg gir dem ikke opp av den grunn. (Jeg overskriver hunder hos fõrverter som jeg likevel ikke vil bruke i avl, med oppfordring om at de heller ikke gjør det - hvorfor skal de starte med det som ikke er bra nok for meg?) Men bare fordi de bor hos meg, og jeg driver oppdrett, må ikke hundene jeg har drives oppdrett på! Det virker som om den menige hundeeier synes det er en underlig tanke. Jeg har selvfølgelig også fått kommentaren "fem tisper og en hanne? Det må jo bli mye penger?"

Jeg vet ikke hvordan vi skulle fått det til, men jeg skulle ønske det var større dørterskel for å ha kull. Det er tydeligvis mer enn nok hunder som fødes, hvorfor ikke prøve å kvalitetssikre litt? Burde raseklubber, oppdrettere, lokale hundeklubber, kennelklubben og enhver med litt påvirkningsmulighet prøve å arbeide for mer vettig avlsarbeid? Eller er det en privatsak hva man gjør med hunden sin?

Jeg mener ikke at alt skal være regulert og kontrollert, og at alle hunder skal selges for samme pris. Jeg ville personlig gladelig betalt myyye for en tre år gammel ferdig utviklet hannhund med ei pakke jeg liker (helse, gemytt, eksteriør, stamtavle, osv), som kunne bidra med nytt blod i rasen i landet, og gitt meg litt moro i utstillingsringen. Men jeg liker tydeligvis å gamble, så jeg kjøper/beholder jo alltid valp... For jeg ville ikke solgt den treåringen til noen, hvis jeg hadde den selv. Derfor blir jeg alltid så mistenksom når voksne hunder som virker for gode til å være sanne er til salgs. Hva skjules?

Anyway, poenget mitt er hvorvidt noe kan gjøres, og hvordan? Jeg ser retrieverklubben ofte på finn.no og andre steder legger ut annonse. "Interessert i curly coated retriever? Kontakt retrieverklubben". Jeg antar det ikke er fordi de har et lager fullt av valper som trenger eiere, men for å bruke det som "motkampanje" mot valper som selges uten et minimum av kvalitetssikring.

Markedet styres av tilbud og etterspørsel. Hva om vi gjorde noe med tilbudet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer det jo snart krav til alle som driver med dyr - kanskje dette kan gjøre noe med oppdrettere som driver avl som går ut over hundene og som tar seg grovt betalt (enig i at det også er rimelig fjernt å betale 25 000 for en hund med brukket ben)..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte selv 12000kr for min Presa valp, helt akseptabel pris for min del:)

Når det kommer til mix valper, eller hvem som helst valp syntes jeg ingen burde selges under 4000kr, det vil luke bort useriøse drittunger som skal ha valp for å putte i veska eller glemme etter et par måneder når "morroa" er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte selv 12000kr for min Presa valp, helt akseptabel pris for min del:)

Når det kommer til mix valper, eller hvem som helst valp syntes jeg ingen burde selges under 4000kr, det vil luke bort useriøse drittunger som skal ha valp for å putte i veska eller glemme etter et par måneder når "morroa" er over.

For å si det sånn, så ser man allerede at penger er ingen hindring for dem. de har jo lett råd til hund til 20 000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

jeg såg en slik annonse en gang:

7 år gammel Chi tispe uten papirer skulle bli solgt for 20.000kr

samme pris som det er for valper(som oftest)

eller en blandings hund som skulle bli solgt for 9000kr

jeg tenker for meg selv: vil de selge den eller vil de bare se om de kan tjene mye penger på dem?

Før i tiden var prisene "normale" eksempel en blandingsvalp til 1000 - 2500kr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...