Gå til innhold
Hundesonen.no

Akseptable priser?


Marthe

Recommended Posts

Med en valp, så har man også usikkerhetsmomentet som helse og mentalitet. Selv om man sjekker nøye opp mhp linjer og slikt, så kan man være uheldig og sitte med en hund man faktisk ikke kan bli brukt til det formålet den var planlagt som. Og det kan dukke opp feil etter 8 ukers alder. Tannmangler, bittfeil, at den blir for stor/liten etc.

En hund på 2 år, så er det også lagt i penger på HD/AA røntging, vaksiner mm. Så at den "automatisk" skal gå ned i pris, synes jeg ikke er rett. Du kan mentalteste og det er ingen skjulte feil og mangler utseendemessig i det minste (man kan telle tenner og måle hvor høy den er...).

Men ikke dermed sagt at alle voksne hunder er verdt valpepris. Noen er verdt langt mer, andre langt mindre.

Hva folk ønsker å betale for en hund, må de bestemme selv, men jeg ville ikke betalt 7500,- for en schäferhund med utstillingsfeil og ukjent HD/AA-status.

Jeg mener det er helt akseptabelt å betale såkalt full pris (og gjerne litt til), for en voksen hund uten feil og mangler, og som er stabil mentalt og har god helse. Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er villig til å betale 15.000 kr for en 1 år gammel, utrent hund hvor oppdretter krever at jeg skal ha et kull på hunden i tillegg til prisen. Det er drøyt, synes jeg.

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

Nå tror ikke jeg majoriteten av "vanlige" norske oppdrettere har tjent særlig penger på hundeoppdrett fram til nå (men med folks vanvittige velstand og ditto ukritiske sans ser det ut til å endre seg, særlig for minioppdretternes del...) - men sånn, for the sake of argument, hva er galt med penger som motivasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg tidligere har nevnt bestemmes ikke prisen av hva "du og jeg synes er rimelig", men av tilgjengelighet og etterspørsel. Er det få individer og stor etterspørsel sier det seg selv at prisene skyter i været. Er det derimot stor tilgjengelighet og liten etterspørsel, ja da synker naturligvis prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror ikke jeg majoriteten av "vanlige" norske oppdrettere har tjent særlig penger på hundeoppdrett fram til nå (men med folks vanvittige velstand og ditto ukritiske sans ser det ut til å endre seg, særlig for minioppdretternes del...) - men sånn, for the sake of argument, hva er galt med penger som motivasjon?

Vel, snakker jeg i det hele tatt om majoriteten? Jeg mener at det blir feil å avle for grådighetens skyld, uansett. (Så får du mene det motsatte?) Men det er sikkert mange oppdrettere som klarer å kombinere de to tingene: kvalitetsoppdrett med god fortjeneste. Hovedmotivasjonen burde vel egentlig vært å tilføre ens rase noe positivt, gode gener og et godt rykte, ikke håve inn penger - det blir helt feil fokus. Jeg mener ikke at oppdrettere skal gå i minus, for all del, men å selge uregistrerte hunder med beinbrudd til 25.000,- der høres i mine ører, vanvittig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, snakker jeg i det hele tatt om majoriteten? Jeg mener at det blir feil å avle for grådighetens skyld, uansett. (Så får du mene det motsatte?) Men det er sikkert mange oppdrettere som klarer å kombinere de to tingene: kvalitetsoppdrett med god fortjeneste. Hovedmotivasjonen burde vel egentlig vært å tilføre ens rase noe positivt, gode gener og et godt rykte, ikke håve inn penger - det blir helt feil fokus. Jeg mener ikke at oppdrettere skal gå i minus, for all del, men å selge uregistrerte hunder med beinbrudd til 25.000,- der høres i mine ører, vanvittig ut.

Det høres vanvittig ut for meg at normalt oppegående mennesker gidder å betale 25 000 kroner for en uregistrert hund med beinbrudd - men finnes det slike duster i verden så regner jeg med de har råd til veterinærbehandling og oppfølging av hunden etterpå også, heldigvis for hunden...

I ditt forrige innlegg snakker du ikke om "hovedmotivasjon",

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

- I en normaltfungerende markedsøkonomisk setting vil ingen kunne tjene penger på oppdrett dersom de leverte defekte varer... (men det er altså åpenbart i en noenlunde normal verden hvor folks IQ er litt høyere enn skonummeret... - og slike teorier gjelder ikke lenger i et land hvor den vanlige fjortis har penger nok i lommeboka til å kjøpe seg en paris hilton-hund dagen etter "konfen"...)

- Jeg synes også det er merkelig at folk forventer at hundeoppdrettere skal være blåøyde idealister som driver hundeoppdrett av sitt hjertes godhet, mens man skal kunne avle akvariefisk og ridehester for å tjene penger... Hvor er logikken i slikt, da? (PS: Neida, jeg har aldri tjent 1 krone på et eneste kull, og regner heller ikke med å noensinne komme i pluss ever - men om så var, hvorfor skulle det bety at jeg var på "villspor"? - Noen av de dyktigste hundefolkene jeg kjenner i egen rase er også veldig flinke med penger ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ditt forrige innlegg snakker du ikke om "hovedmotivasjon",

Javel, tolke "motivasjon" hvilken vei du vil, men jeg går ut i fra at du skjønner poenget mitt likevel.

- Jeg synes også det er merkelig at folk forventer at hundeoppdrettere skal være blåøyde idealister som driver hundeoppdrett av sitt hjertes godhet, mens man skal kunne avle akvariefisk og ridehester for å tjene penger... Hvor er logikken i slikt, da? (PS: Neida, jeg har aldri tjent 1 krone på et eneste kull, og regner heller ikke med å noensinne komme i pluss ever - men om så var, hvorfor skulle det bety at jeg var på "villspor"? - Noen av de dyktigste hundefolkene jeg kjenner i egen rase er også veldig flinke med penger ;) )

Avler man på hester så er det punktum for det som ikke duger. Sånn er det ikke med hunder, og det tror jeg du og vet. Og oppdrett av akvariefisk - hvor sammenlignbart er egentlig det med hundeoppdrett? Og som jeg skrev, det går sikkert an å kombinere oppdrett og god økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avler man på hester så er det punktum for det som ikke duger. Sånn er det ikke med hunder, og det tror jeg du og vet. Og oppdrett av akvariefisk - hvor sammenlignbart er egentlig det med hundeoppdrett? Og som jeg skrev, det går sikkert an å kombinere oppdrett og god økonomi.

Med fare for å blande meg inn, men jeg gjør det lell:

Jeg synes det er interessant det du påpeker om at det ikke settes punktum for hunder som ikke duger. Jeg mener at altfor mange hunder går i avl, men har opplevd en del underlige reaksjoner hvis jeg velger ikke å ha flere kull på ei tispe jeg mener ikke oppfylte det jeg mente var potensiale, eller enda verre: Lar ei tispe gå uten å ha kull på henne.

Jeg er ikke i stand til å selge eller gi bort voksne hunder som har bodd hos meg hele sitt liv, selv om jeg ikke lenger skal bruke de i avl. De er mine kjære, og jeg gir dem ikke opp av den grunn. (Jeg overskriver hunder hos fõrverter som jeg likevel ikke vil bruke i avl, med oppfordring om at de heller ikke gjør det - hvorfor skal de starte med det som ikke er bra nok for meg?) Men bare fordi de bor hos meg, og jeg driver oppdrett, må ikke hundene jeg har drives oppdrett på! Det virker som om den menige hundeeier synes det er en underlig tanke. Jeg har selvfølgelig også fått kommentaren "fem tisper og en hanne? Det må jo bli mye penger?"

Jeg vet ikke hvordan vi skulle fått det til, men jeg skulle ønske det var større dørterskel for å ha kull. Det er tydeligvis mer enn nok hunder som fødes, hvorfor ikke prøve å kvalitetssikre litt? Burde raseklubber, oppdrettere, lokale hundeklubber, kennelklubben og enhver med litt påvirkningsmulighet prøve å arbeide for mer vettig avlsarbeid? Eller er det en privatsak hva man gjør med hunden sin?

Jeg mener ikke at alt skal være regulert og kontrollert, og at alle hunder skal selges for samme pris. Jeg ville personlig gladelig betalt myyye for en tre år gammel ferdig utviklet hannhund med ei pakke jeg liker (helse, gemytt, eksteriør, stamtavle, osv), som kunne bidra med nytt blod i rasen i landet, og gitt meg litt moro i utstillingsringen. Men jeg liker tydeligvis å gamble, så jeg kjøper/beholder jo alltid valp... For jeg ville ikke solgt den treåringen til noen, hvis jeg hadde den selv. Derfor blir jeg alltid så mistenksom når voksne hunder som virker for gode til å være sanne er til salgs. Hva skjules?

Anyway, poenget mitt er hvorvidt noe kan gjøres, og hvordan? Jeg ser retrieverklubben ofte på finn.no og andre steder legger ut annonse. "Interessert i curly coated retriever? Kontakt retrieverklubben". Jeg antar det ikke er fordi de har et lager fullt av valper som trenger eiere, men for å bruke det som "motkampanje" mot valper som selges uten et minimum av kvalitetssikring.

Markedet styres av tilbud og etterspørsel. Hva om vi gjorde noe med tilbudet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer det jo snart krav til alle som driver med dyr - kanskje dette kan gjøre noe med oppdrettere som driver avl som går ut over hundene og som tar seg grovt betalt (enig i at det også er rimelig fjernt å betale 25 000 for en hund med brukket ben)..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte selv 12000kr for min Presa valp, helt akseptabel pris for min del:)

Når det kommer til mix valper, eller hvem som helst valp syntes jeg ingen burde selges under 4000kr, det vil luke bort useriøse drittunger som skal ha valp for å putte i veska eller glemme etter et par måneder når "morroa" er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte selv 12000kr for min Presa valp, helt akseptabel pris for min del:)

Når det kommer til mix valper, eller hvem som helst valp syntes jeg ingen burde selges under 4000kr, det vil luke bort useriøse drittunger som skal ha valp for å putte i veska eller glemme etter et par måneder når "morroa" er over.

For å si det sånn, så ser man allerede at penger er ingen hindring for dem. de har jo lett råd til hund til 20 000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

jeg såg en slik annonse en gang:

7 år gammel Chi tispe uten papirer skulle bli solgt for 20.000kr

samme pris som det er for valper(som oftest)

eller en blandings hund som skulle bli solgt for 9000kr

jeg tenker for meg selv: vil de selge den eller vil de bare se om de kan tjene mye penger på dem?

Før i tiden var prisene "normale" eksempel en blandingsvalp til 1000 - 2500kr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...