Gå til innhold
Hundesonen.no

Akseptable priser?


Marthe

Recommended Posts

  Nirm skrev:
Med en valp, så har man også usikkerhetsmomentet som helse og mentalitet. Selv om man sjekker nøye opp mhp linjer og slikt, så kan man være uheldig og sitte med en hund man faktisk ikke kan bli brukt til det formålet den var planlagt som. Og det kan dukke opp feil etter 8 ukers alder. Tannmangler, bittfeil, at den blir for stor/liten etc.

En hund på 2 år, så er det også lagt i penger på HD/AA røntging, vaksiner mm. Så at den "automatisk" skal gå ned i pris, synes jeg ikke er rett. Du kan mentalteste og det er ingen skjulte feil og mangler utseendemessig i det minste (man kan telle tenner og måle hvor høy den er...).

Men ikke dermed sagt at alle voksne hunder er verdt valpepris. Noen er verdt langt mer, andre langt mindre.

Hva folk ønsker å betale for en hund, må de bestemme selv, men jeg ville ikke betalt 7500,- for en schäferhund med utstillingsfeil og ukjent HD/AA-status.

Jeg mener det er helt akseptabelt å betale såkalt full pris (og gjerne litt til), for en voksen hund uten feil og mangler, og som er stabil mentalt og har god helse. Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er villig til å betale 15.000 kr for en 1 år gammel, utrent hund hvor oppdretter krever at jeg skal ha et kull på hunden i tillegg til prisen. Det er drøyt, synes jeg.

Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Emilie skrev:
Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

Nå tror ikke jeg majoriteten av "vanlige" norske oppdrettere har tjent særlig penger på hundeoppdrett fram til nå (men med folks vanvittige velstand og ditto ukritiske sans ser det ut til å endre seg, særlig for minioppdretternes del...) - men sånn, for the sake of argument, hva er galt med penger som motivasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg tidligere har nevnt bestemmes ikke prisen av hva "du og jeg synes er rimelig", men av tilgjengelighet og etterspørsel. Er det få individer og stor etterspørsel sier det seg selv at prisene skyter i været. Er det derimot stor tilgjengelighet og liten etterspørsel, ja da synker naturligvis prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lotta skrev:
Nå tror ikke jeg majoriteten av "vanlige" norske oppdrettere har tjent særlig penger på hundeoppdrett fram til nå (men med folks vanvittige velstand og ditto ukritiske sans ser det ut til å endre seg, særlig for minioppdretternes del...) - men sånn, for the sake of argument, hva er galt med penger som motivasjon?

Vel, snakker jeg i det hele tatt om majoriteten? Jeg mener at det blir feil å avle for grådighetens skyld, uansett. (Så får du mene det motsatte?) Men det er sikkert mange oppdrettere som klarer å kombinere de to tingene: kvalitetsoppdrett med god fortjeneste. Hovedmotivasjonen burde vel egentlig vært å tilføre ens rase noe positivt, gode gener og et godt rykte, ikke håve inn penger - det blir helt feil fokus. Jeg mener ikke at oppdrettere skal gå i minus, for all del, men å selge uregistrerte hunder med beinbrudd til 25.000,- der høres i mine ører, vanvittig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Emilie skrev:
Vel, snakker jeg i det hele tatt om majoriteten? Jeg mener at det blir feil å avle for grådighetens skyld, uansett. (Så får du mene det motsatte?) Men det er sikkert mange oppdrettere som klarer å kombinere de to tingene: kvalitetsoppdrett med god fortjeneste. Hovedmotivasjonen burde vel egentlig vært å tilføre ens rase noe positivt, gode gener og et godt rykte, ikke håve inn penger - det blir helt feil fokus. Jeg mener ikke at oppdrettere skal gå i minus, for all del, men å selge uregistrerte hunder med beinbrudd til 25.000,- der høres i mine ører, vanvittig ut.

Det høres vanvittig ut for meg at normalt oppegående mennesker gidder å betale 25 000 kroner for en uregistrert hund med beinbrudd - men finnes det slike duster i verden så regner jeg med de har råd til veterinærbehandling og oppfølging av hunden etterpå også, heldigvis for hunden...

I ditt forrige innlegg snakker du ikke om "hovedmotivasjon",

  Sitat
Når motivet for å drive oppdrett er å tjene penger, mener jeg er folk på villspor.

- I en normaltfungerende markedsøkonomisk setting vil ingen kunne tjene penger på oppdrett dersom de leverte defekte varer... (men det er altså åpenbart i en noenlunde normal verden hvor folks IQ er litt høyere enn skonummeret... - og slike teorier gjelder ikke lenger i et land hvor den vanlige fjortis har penger nok i lommeboka til å kjøpe seg en paris hilton-hund dagen etter "konfen"...)

- Jeg synes også det er merkelig at folk forventer at hundeoppdrettere skal være blåøyde idealister som driver hundeoppdrett av sitt hjertes godhet, mens man skal kunne avle akvariefisk og ridehester for å tjene penger... Hvor er logikken i slikt, da? (PS: Neida, jeg har aldri tjent 1 krone på et eneste kull, og regner heller ikke med å noensinne komme i pluss ever - men om så var, hvorfor skulle det bety at jeg var på "villspor"? - Noen av de dyktigste hundefolkene jeg kjenner i egen rase er også veldig flinke med penger ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lotta skrev:
I ditt forrige innlegg snakker du ikke om "hovedmotivasjon",

Javel, tolke "motivasjon" hvilken vei du vil, men jeg går ut i fra at du skjønner poenget mitt likevel.

  Sitat
- Jeg synes også det er merkelig at folk forventer at hundeoppdrettere skal være blåøyde idealister som driver hundeoppdrett av sitt hjertes godhet, mens man skal kunne avle akvariefisk og ridehester for å tjene penger... Hvor er logikken i slikt, da? (PS: Neida, jeg har aldri tjent 1 krone på et eneste kull, og regner heller ikke med å noensinne komme i pluss ever - men om så var, hvorfor skulle det bety at jeg var på "villspor"? - Noen av de dyktigste hundefolkene jeg kjenner i egen rase er også veldig flinke med penger ;) )

Avler man på hester så er det punktum for det som ikke duger. Sånn er det ikke med hunder, og det tror jeg du og vet. Og oppdrett av akvariefisk - hvor sammenlignbart er egentlig det med hundeoppdrett? Og som jeg skrev, det går sikkert an å kombinere oppdrett og god økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Emilie skrev:
Avler man på hester så er det punktum for det som ikke duger. Sånn er det ikke med hunder, og det tror jeg du og vet. Og oppdrett av akvariefisk - hvor sammenlignbart er egentlig det med hundeoppdrett? Og som jeg skrev, det går sikkert an å kombinere oppdrett og god økonomi.

Med fare for å blande meg inn, men jeg gjør det lell:

Jeg synes det er interessant det du påpeker om at det ikke settes punktum for hunder som ikke duger. Jeg mener at altfor mange hunder går i avl, men har opplevd en del underlige reaksjoner hvis jeg velger ikke å ha flere kull på ei tispe jeg mener ikke oppfylte det jeg mente var potensiale, eller enda verre: Lar ei tispe gå uten å ha kull på henne.

Jeg er ikke i stand til å selge eller gi bort voksne hunder som har bodd hos meg hele sitt liv, selv om jeg ikke lenger skal bruke de i avl. De er mine kjære, og jeg gir dem ikke opp av den grunn. (Jeg overskriver hunder hos fõrverter som jeg likevel ikke vil bruke i avl, med oppfordring om at de heller ikke gjør det - hvorfor skal de starte med det som ikke er bra nok for meg?) Men bare fordi de bor hos meg, og jeg driver oppdrett, må ikke hundene jeg har drives oppdrett på! Det virker som om den menige hundeeier synes det er en underlig tanke. Jeg har selvfølgelig også fått kommentaren "fem tisper og en hanne? Det må jo bli mye penger?"

Jeg vet ikke hvordan vi skulle fått det til, men jeg skulle ønske det var større dørterskel for å ha kull. Det er tydeligvis mer enn nok hunder som fødes, hvorfor ikke prøve å kvalitetssikre litt? Burde raseklubber, oppdrettere, lokale hundeklubber, kennelklubben og enhver med litt påvirkningsmulighet prøve å arbeide for mer vettig avlsarbeid? Eller er det en privatsak hva man gjør med hunden sin?

Jeg mener ikke at alt skal være regulert og kontrollert, og at alle hunder skal selges for samme pris. Jeg ville personlig gladelig betalt myyye for en tre år gammel ferdig utviklet hannhund med ei pakke jeg liker (helse, gemytt, eksteriør, stamtavle, osv), som kunne bidra med nytt blod i rasen i landet, og gitt meg litt moro i utstillingsringen. Men jeg liker tydeligvis å gamble, så jeg kjøper/beholder jo alltid valp... For jeg ville ikke solgt den treåringen til noen, hvis jeg hadde den selv. Derfor blir jeg alltid så mistenksom når voksne hunder som virker for gode til å være sanne er til salgs. Hva skjules?

Anyway, poenget mitt er hvorvidt noe kan gjøres, og hvordan? Jeg ser retrieverklubben ofte på finn.no og andre steder legger ut annonse. "Interessert i curly coated retriever? Kontakt retrieverklubben". Jeg antar det ikke er fordi de har et lager fullt av valper som trenger eiere, men for å bruke det som "motkampanje" mot valper som selges uten et minimum av kvalitetssikring.

Markedet styres av tilbud og etterspørsel. Hva om vi gjorde noe med tilbudet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer det jo snart krav til alle som driver med dyr - kanskje dette kan gjøre noe med oppdrettere som driver avl som går ut over hundene og som tar seg grovt betalt (enig i at det også er rimelig fjernt å betale 25 000 for en hund med brukket ben)..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte selv 12000kr for min Presa valp, helt akseptabel pris for min del:)

Når det kommer til mix valper, eller hvem som helst valp syntes jeg ingen burde selges under 4000kr, det vil luke bort useriøse drittunger som skal ha valp for å putte i veska eller glemme etter et par måneder når "morroa" er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lockheed skrev:
Betalte selv 12000kr for min Presa valp, helt akseptabel pris for min del:)

Når det kommer til mix valper, eller hvem som helst valp syntes jeg ingen burde selges under 4000kr, det vil luke bort useriøse drittunger som skal ha valp for å putte i veska eller glemme etter et par måneder når "morroa" er over.

For å si det sånn, så ser man allerede at penger er ingen hindring for dem. de har jo lett råd til hund til 20 000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

jeg såg en slik annonse en gang:

7 år gammel Chi tispe uten papirer skulle bli solgt for 20.000kr

samme pris som det er for valper(som oftest)

eller en blandings hund som skulle bli solgt for 9000kr

jeg tenker for meg selv: vil de selge den eller vil de bare se om de kan tjene mye penger på dem?

Før i tiden var prisene "normale" eksempel en blandingsvalp til 1000 - 2500kr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...