Gå til innhold
Hundesonen.no

Protein og skader ?


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Har hørt at for med høyt protein innhold ( over 20% ) kan være skadelig for nyrene til hunden ? ( eks de fleste aktiv for ) om man bruker de mer enn 6 mnd ?

Noen som kan noe om proteiner og sånt ?

Skrevet
Hei !

Har hørt at for med høyt protein innhold ( over 20% ) kan være skadelig for nyrene til hunden ? ( eks de fleste aktiv for ) om man bruker de mer enn 6 mnd ?

Noen som kan noe om proteiner og sånt ?

Det er absolutt ikke skadelig for en frisk hund. En hund vil under normale forhold foretrekke kjøtt som næring hvis den kunne velge. Da snakker vi MYE proteiner. Ulven har en svært proteinrik kost.

Proteiner av god kvalitet og i store mengder er kroppens vedlikehold og byggestener. Nyere forskning viser f.eks at eldre hunder har godt av et proteinrikt fôr for å vedlikeholde muskelmasse.

Til en frisk hund bør alt fôr inneholde over 20% protein..

Skrevet
Hei !

Har hørt at for med høyt protein innhold ( over 20% ) kan være skadelig for nyrene til hunden ? ( eks de fleste aktiv for ) om man bruker de mer enn 6 mnd ?

Noen som kan noe om proteiner og sånt ?

Proteiner er egentlig store komplekse molekyler som består av 22 ulike aminosyrer, hvorav hunder kan produsere 12 selv hvis det er nok nitrogen og energi tilstede. 10 av disse aminosyrene må imidlertid tilføres hundekroppen gjennom ernæringen, og det er disse 10 vi kaller essensielle aminosyrer.

Forskjellige proteinkilder inneholder ulike nivåer av disse essensielle syrene. Kjøtt av organer og muskler, hele egg og soyabønner er eksempler på proteinkilder med et høyt nivå av essensielle aminosyrer, gitt i riktige porsjoner.

Protein kan også utnyttes som energi. Overskudd av protein i kosten omdannes nemlig til fett og lagres i kroppen. Dette fettet kan siden utnyttes som energi, selv om det ikke er særlig ønskelig. Det dannes nemlig en del avfallsstoffer når proteiner brukes til energi.

Hos friske og sunne hunder er stort sett ikke dette noe problem, men for hunder som har nedsatt lever og/eller nyrefunksjon, kan avfallsstoffene som dannes resultere i både forgiftninger og uønskelige opphopninger. Proteiner der dessuten svært kostbart sammenlignet med andre energikilder.

Når man evaluerer en diett, må man være klar over hvor fordøyelig proteinet er. Organer og muskler er f. eks. mer fordøyelig enn soyabønner. Derfor inneholder gjerne Premium hundefòr dette som sin primærkilde for proteiner. Eksempler på organer og muskler kan f. eks. være kjøttmel av fugl, svin, lam, storfe og fisk. Av disse er gjerne proteiner av fugl mest fordøyelige.

I praksis vil f.eks et høyenergifôr med mye proteiner også kunne gi f eks. kløe hos en hund med lavt energiforbruk, men da snakker vi gjerne om 30-35% proteinandel.

Mvh

Jørn

  • 3 weeks later...
Skrevet

Også er det noen hunderaser som ikke skal ha for mye proteiner... f.eks dalmatiner og dachs som jeg har...

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Også er det noen hunderaser som ikke skal ha for mye proteiner... f.eks dalmatiner og dachs som jeg har...

Hvorfor ikke egentlig? Hvordan reagerer de hvis de får for mye proteiner og hvorfor akkurat disse rasene? Hva er det som gjør at de skiller seg fra andre raser når det gjelder proteiner? Bare nysgjerrig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...