Gå til innhold
Hundesonen.no

Stopper opp i møte med andre hunder


Tonje

Recommended Posts

Altså,dette er ikke et problem,men jeg lurer litt på om andre her har hunder som gjør det,og hvordan dere håndterer situasjonen?

Når jeg er ute på tur med whippsen ,og det kommer en hund mot oss,hender det at han stopper opp,og nekter å gå videre før den andre hunden har passert. Det er ikke så ofte han gjør det,men enkelte reagerer han sånn mot. Jeg har pleid å bare stå ved siden av han til den andre hunden har passert,men noen ganger har man det litt travelt,og da har jeg bare "dratt"han med meg.

Han gjør ikke utfall eller lignende,han bare står der.Kan virke som om han demper på et vis,men jeg klarer ikke helt se sammenhengen mellom de hundene han gjør dette mot.

Andre med hunder som gjør sånn?Hva gjør dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er sånn. Fryser helt, ofte legger hun seg ned og blir liggende helt til hunden er ca to meter fra oss. Jeg har valgt å forsterke det, jeg da... Så om hun er i bånd og legger seg ned, blir hun liggende der til den andre hunden har gått forbi, også ligger hun og kikker på meg og "krever" å få godbit. Jeg syns det er mye greiere det enn å f.eks. ha en hund som henger framover i båndet og drar seg selv hes, og dessuten gir jeg inntrykk av å ha en mye lydigere og flinkere hund enn jeg faktisk har (mesteparten av det er jo noe hun faktisk har "funnet" på selv). :Laugh:

Fordelen er at hun også begynner å overføre dette til når hun er løs, slik at hun ofte legger seg ned og blir liggende der. Slik kan jeg gå bort til henne, eventuelt feste på båndet, og i alle fall være sikker på at jeg har kontroll til den andre hunden har passert.

Om hun bare fryser helt i ståstilling uten å legge seg ned, pleier jeg å stoppe opp - og da ser hun som oftest på meg og blir med meg videre når jeg fortsetter å gå (og det passer jeg selvsagt på å forsterke med jevne mellomrom).

Men som sagt - jeg syns egentlig det er ganske kjekt, i alle fall når hun overfører det til når hun er løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det ikke er den andre hunden som har et "problem"? Vi har en nabo, riesenschnauseren Otto. Han er stor og stø som et fjell! Når han møter Fibi, går han ut i veikanten og spiser litt snø, snuser litt og overser den lille prinsessa fullstendig. Slik hjelper han henne til å tørre å passere uten å oppleve denne digre bikkja som noe hun må ha utfall mot (sånn for sikkerhets skyld!). Det er altså ikke Otto som er usikker, eller har et problem, men han kjenner Fibi godt og han har et velsignet velutviklet språk!

Kanskje hunden din snur litt på hodet, slikker seg litt i munnviken, eller demper på andre måter i det den andre hunden passerer. Kanskje det bare er for å være til hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som om de to hundene deres gjør hver sin ting - at whippeten av en eller annen grunn demper/er nøye/velger ikke å fortsette rett mot, mens den andre vel kanskje egentlig "lurer" litt på de andre hundene. Kommer litt an på hvordan whippeten holder hodet, og uttrykket hans - du oppfatter det som han demper?

Og de to atferdene er det vel to ulike grunner til, kanskje? Trur eg da!

Har sett en god del flat'er som legger seg ned og stirrer på møtende hunder, og det er ikke noe dempende i det, såvidt jeg kan se, bare "en eller annen" atferd - for de er jo ofte greie hunder? Men det jeg ser, er at særlig den ene av mine hunder - en gjeterhund - kan reagere negativt på dette: I hennes bok er slik "sniking" forstadiet til full fart mot på en måte hun ikke er noe glad i.

Mynder kan også snike sånn, da er hodet gjerne litt ned og blikket intenst mot den andre hunden. Har sett ridgebacker gjøre det også, og det liker i hvert fall ikke min ene hund - det gjør henne usikker på hensiktene. Nå er hun svært nøye også, og liker ikke store, intense hunder i utgangspunktet (alle små er det derimot fritt leide for). Den andre hunden min, en liten kraftpakke med selvtillit, marsjerer derimot rett mot ALT - uansett - så det er et stykk modig maur (som ofte ikke får lov til å gjøre det, av hensyn til sin overlevelse).

Vi gjør jo ofte mye rart med språket til hundene våre, eller misforstår det. Jeg synes ikke noe om eiere som lar hundene sine stå og NISTIRRE på møtende hunder som går forbi i bånd eller annet, fordi jeg aldri er sikker på hva som videre vil skje - om eier har kontroll, om eier slipper sin bort, om hunden kommer stormende bort eller om den bare går. Jeg er nok blitt gjeterhundpåvirket... og synes stirring er uhøflig! Eller forstadiet til noe mindre hyggelig.... En gammel belgerbekjent lærte meg dét... en på fire altså :icon_confused:

Og denne frysingen/stirringen er en slags jaktatferd og ikke den vennligste formen for hilsing akkurat, men hos noen - flatene? - er det kanskje andre grunner? Lurer litt på dem, for det er pussige saker... de skjønner jeg ikke helt, uansett...

Men jeg husker også fra den tiden jeg selv hadde en stirrer eller to at det hadde en TYDELIG effekt på andre hunder, mine var ganske frempå og sikre hunder, og likte nok kicket av reaksjonen til de andre muligens. Slemme jenter.... Men mange ble usikre, vegret seg for å gå frem - så NOE er det her. Andre ganger så tror jeg det kan bli "rasemisforståelser".

Men hvis man får hunden til å se på eier, så er det jo en grei passeringsøvelse. Bortsett fra at jeg jo ikke ville likt å ha en hund som NEKTET å røre seg før den andre hunden hadde passert... uansett hvor den har blikket... jeg liker nok å vite at JEG kan styre dette. Har sett nok eiere som "må" stå der, til hunden deres bestemmer seg for å gå videre - høydepunktet var vel en ung bullterrier som satte fire stive i bakken og BLE... hvorpå ungjenta som eide den faktisk klarte å LØFTE bikkja vekk... noe annet nyttet ikke. Det blir litt feil for meg, det er ikke kontroll. Og man kan risikere at andre hunder liker stirring/snikingen så dårlig, at de flyr på - worst case.

Men det var snikerne/stirrerne.

Whippeten som ikke vil gå... og som virker som å dempe... kan det være at den opplever "noe" i blikket/atferden/ganglaget hos den andre hunden, og at den ikke vil fortsette å gå mot dem? For fart pluss retning rett mot kan i hunders bok et truende tegn, og noen hunder vil dempe med å saktne farten selv dersom det er "noe" i den andre hunden, eller i situasjonen, som de blir litt usikre av.

Om de gjør det for å vise ydmykhet eller for å roe den andre... vet jeg ikke helt; kommer an på hvordan det ser ut.

Jeg ser det på mine, når de møter usikre/redde hunder så velger den eldste ofte å endre retning og gå utenom - eller bare overse dem. La dem komme selv istedet, hvis de vil. Men den er jo overhøflig da...

Mange parkhunder blir også litt "avslepet" - de hopper litt bukk over det lange og omstendelige språket og stormer bort og stormer videre, så det er jo også en faktor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg blir små irritert når jeg ser noen komme imot meg og så stopper hunden helt og står der og stirrer intenst på Hera, og eieren står der likedan. Eller at hunden legger seg langflat og nekter plent å gå. Da stopper jeg og vil vente så de kan passere, men da blir man gjerne stående i evigheter. logik.png Og passerer vi tilslutt, så skal de liksom kaste seg over oss fra liggende posisjon, og en grei passering blir bare fjasko!

Min hund blir mer usikker av slike stoppere og kan bråke imot dem når vi passerer. Jeg tenker: åh gåå nå da! Og eieren bare står der. Hvis Hera stopper, drar jeg bare henne med meg, siden det er jeg som styrer tempoet uansett når vi går, og jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle bare kan gjøre det samme de også! :(

Men har jo skjønt det at noen lar hunden gå tur dem selv enn motsatt. (eller bare har andre tanker om det enn meg. :icon_confused: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der med å legge seg ned og stirre, har jeg alltid regnet med som en variant av "jaktadferd" - det ligger en implisitt "du er middag" i det. Når det gjelder flatter, så tror jeg egentlig at det også er en "du er middag - men bare på liksom altså - veldig veldig liksom - vi kunne kanskje løpe og herje litt når jeg styrter frem og hopper på deg" - jeg lar ikke min flat gjøre det der i det hele tatt. Han gjør det ikke "så alvorlig" som andre hunder gjør det der (halen går som en visp, lange munnviker, ørene er ikke så oppheist og spissede) - men han glor - og det kan jo uroe andre - så her i gården får han invitere til lek på annen måte.

Jeg vet at jeg liker ikke hunder som dekkes eller ligger av seg selv når vi går forbi. Gjør de det av en slik "jaktgreie-årsak" så er det jo en del hunder som ikke liker å bli oppfattet som "middag" uansett. Er det hunder som blir kommandert i dekk, tror jeg faktisk det er mange av dem som synes det er ubehagelig, de føler seg underlegne, og selv i liggende tilstand kan de gi en del litt enerverende beskjeder til den som går forbi. Flat-tomsingen min kan på noen av de der, begynne med en voldsom demping i det vi går forbi - og siden han er så sosial amøbe, tror jeg at noen av disse "tvangsliggerne" gir uttrykk for noe selv en tåkete flat-tomsing skjønner ikke er helt greit.

Å stoppe og se på hunder som kommer i møte, kan jo ha mange årsaker. Min basenji gjør det fordi hun lurer på om de kommer i nærheten av henne så hun kanskje må fly på dem, jeg pleier å ta henne med meg godt unna så kan hun se på dem på lang avstand - jeg vet at det er ikke noe moro for de som går forbi nemlig. Har vi ikke plass til det, løfter jeg henne opp og så går vi fort forbi. Men basenjien min er hysterisk redd andre hunder, så det er årsaken for henne. Jeg hadde en usikker schäferblanding som kunne også stoppe opp for å se på hunden som kom i møte, ofte stirret den andre hunden tilbake slik at her var det en slags gjensidig usikkerhetsbløffing, "du er kanskje skummel du, men jeg greier nok å ta deg så bare at du vet det"-bløff. Nå var det en schäferblanding - så det var lett å fikse som bare det - var bare å kommandere plass, så gikk hun pent forbi med blikket fokusert på meg (sukk.. ja det var flott bisk det..). Jeg tror ikke jeg har opplevd hunder som har stoppet helt opp og bare "står og demper", når de demper så gjør de jo litt annet enn å stå og glane, som det er nevnt ovenfor her - det logres kanskje litt, det snuses, det søkes ut i bue etc. - ikke bare stå som en staue og glo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde tendenser til å legge seg ned ved møter - og definitivt med en porsjon stirring - for så å kaste seg fram når den andre passerte.

Jeg jobbet det bort ved å rett og slett slenge godbiter i skolten/foran snuten hennes for å vekke henne fra "transen" (vanskelig å nå inn når hun først hadde fiksert i den perioden) - og da jeg fikk brutt adferden gikk det greiere å nå inn med en kommando som fot eller sitt. Av og til "røsket" jeg henne bare med meg videre også. Fra jeg bestemte meg for å overhodet ikke tillate det, gikk det faktisk ganske fort over, og nå skjer det ytterst skjelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...