Gå til innhold
Hundesonen.no

stående fuglehunder


Benedicte

Recommended Posts

kommer litt ann på hvilken del av treningen du tenker på.

Apelldressuren begynner man på med en gang. Unge hunder slippes gjerne på fugl når dem er rundt halvåret for å "tenne" dem. Men når dette er gjort slippes de ikke igjen før sitt på avstand og ro i oppflukt er helt på plass. Det varierer veldig fra hund til hund når de er modne, selvfølgelig slippes også hunder før sitt og ro i oppflukt sitter helt, men dette er litt uheldig. Stort settbør alt slikt være på plass da hunden skal være rolig i en fuglesitasjon for ikke å få hagl i kroppen blan annet...

Om MonicaT ser dette har hun sikkert mer fornuftig å skrive da hun har trent fuglehund lengre enn meg. Men det viktigste er å få all grunndressuren på plass. Bikkja skal sitte/stå/ ligge stile til den for beskjed om annet i fuglens oppflukt. Stand kommer av seg selv og apport treningen kan komme omtrent som på andre hunder tenker jeg (har nå mest trent dette på stående fugl hund av typen gs så vet ikke helt hvordan det er med andre raser)

litt dårlig svar, men håper det hjalp noe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunntreningen det å kunne sitte å vente og innkalling bør du begynne med når hvalpen er 3 - 4 måneder. Den treningen frem til oppjaging krever mye tid... og det er noe hvalpen bør være minst 8 måneder før den begynner å bli øvet mye på..

For mine pointere har det vært vanskelig å ikke få de til å jage opp for tidlig. Alt det andre har gått flott.

Bare vær tolmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om MonicaT ser dette har hun sikkert mer fornuftig å skrive da hun har trent fuglehund lengre enn meg. Men det viktigste er å få all grunndressuren på plass.

Takker og bukker. Det var koselig sagt :imrgreen:

Som Shilamon skriver så er det lurest å ha grunndressuren på plass. Da sparer du deg for mye arbeid i ettertid.

En fuglehund må kunne sitt og innkalling.

Deretter kommer hverdags lydighet som lineføring, gå pent osv osv osv

Jeg ville startet å trene sitt, innkalling og andre ting du selv synes er viktig så tidlig som mulig.

Og ville ikke tatt med hunden på fjellet/i fugl før den er dressert. Om det betyr 6 mnd, 1 år eller 1,5 år spiller ikke så stor rolle.

Stand og søk kommer ganske naturlig for hunden, så grunndressuren er helt klart det viktigse. Om du er helt ny med hund så vil jeg anbefale å være med treningsturer. Der lærer du mye hvordan du skal føre hunden i fjellet og oppføre deg. Dessverre er det masse fallgruver her også. Den som de fleste faller i er at de går for fort og ikke lar hunden få tid til å søke. Så gå saaaaaakte. Tenk på hvilken vei vinden blåser ( hunden bruker vinden til å finne fuglen ). Er det medvind skal hunden løpe ut og søke tilbake mot deg ( slik at den får motvind og kan lukte fuglen ). Er det motvind kan man gå mer normalt.

Som med all annen hunde trening - ta et skritt av gangen !

Og start med engang du får valpen. Det er det letteste.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...