Gå til innhold
Hundesonen.no

stående fuglehunder


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

kommer litt ann på hvilken del av treningen du tenker på.

Apelldressuren begynner man på med en gang. Unge hunder slippes gjerne på fugl når dem er rundt halvåret for å "tenne" dem. Men når dette er gjort slippes de ikke igjen før sitt på avstand og ro i oppflukt er helt på plass. Det varierer veldig fra hund til hund når de er modne, selvfølgelig slippes også hunder før sitt og ro i oppflukt sitter helt, men dette er litt uheldig. Stort settbør alt slikt være på plass da hunden skal være rolig i en fuglesitasjon for ikke å få hagl i kroppen blan annet...

Om MonicaT ser dette har hun sikkert mer fornuftig å skrive da hun har trent fuglehund lengre enn meg. Men det viktigste er å få all grunndressuren på plass. Bikkja skal sitte/stå/ ligge stile til den for beskjed om annet i fuglens oppflukt. Stand kommer av seg selv og apport treningen kan komme omtrent som på andre hunder tenker jeg (har nå mest trent dette på stående fugl hund av typen gs så vet ikke helt hvordan det er med andre raser)

litt dårlig svar, men håper det hjalp noe:)

Skrevet

Grunntreningen det å kunne sitte å vente og innkalling bør du begynne med når hvalpen er 3 - 4 måneder. Den treningen frem til oppjaging krever mye tid... og det er noe hvalpen bør være minst 8 måneder før den begynner å bli øvet mye på..

For mine pointere har det vært vanskelig å ikke få de til å jage opp for tidlig. Alt det andre har gått flott.

Bare vær tolmodig.

Skrevet
Om MonicaT ser dette har hun sikkert mer fornuftig å skrive da hun har trent fuglehund lengre enn meg. Men det viktigste er å få all grunndressuren på plass.

Takker og bukker. Det var koselig sagt :imrgreen:

Som Shilamon skriver så er det lurest å ha grunndressuren på plass. Da sparer du deg for mye arbeid i ettertid.

En fuglehund må kunne sitt og innkalling.

Deretter kommer hverdags lydighet som lineføring, gå pent osv osv osv

Jeg ville startet å trene sitt, innkalling og andre ting du selv synes er viktig så tidlig som mulig.

Og ville ikke tatt med hunden på fjellet/i fugl før den er dressert. Om det betyr 6 mnd, 1 år eller 1,5 år spiller ikke så stor rolle.

Stand og søk kommer ganske naturlig for hunden, så grunndressuren er helt klart det viktigse. Om du er helt ny med hund så vil jeg anbefale å være med treningsturer. Der lærer du mye hvordan du skal føre hunden i fjellet og oppføre deg. Dessverre er det masse fallgruver her også. Den som de fleste faller i er at de går for fort og ikke lar hunden få tid til å søke. Så gå saaaaaakte. Tenk på hvilken vei vinden blåser ( hunden bruker vinden til å finne fuglen ). Er det medvind skal hunden løpe ut og søke tilbake mot deg ( slik at den får motvind og kan lukte fuglen ). Er det motvind kan man gå mer normalt.

Som med all annen hunde trening - ta et skritt av gangen !

Og start med engang du får valpen. Det er det letteste.

Lykke til.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...