Gå til innhold
Hundesonen.no

avlsperre på valper man selger


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet
Ja - la oss debattere DET - hvorfor skulle ikke en oppdretter ønske (og prøve) å ha "full kontroll" med sine valper og linjer? (Nå kjenner ikke jeg en eneste oppdretter som har klart det - ei heller ønsket det - men er det noe rart om en oppdretter gjerne vil ha koll på hva som skjer med valpene de har satt til verden?)

Nei, det er ikke det spor rart at oppdrettere ønsker å "ha koll på" sine linjer og valper, jeg tenkte mer i retningen "MIN! BARE MIN!". :rolleyes:

Altså at det ikke er snakk om å forhindre avl på mindre gode individer, men tvert om forhindre at andre "får kloa" i dine gode linjer. Og som de fleste vel vet, så er ikke alltid årsaken til det at "de andre" har dårlige hunder, men heller at man har et dårlig forhold av en eller annen grunn (f.eks. at "den andre" er din bitre konkurrent).

Jeg blir matt av den dobbeltmoralen som ofte rammer oppdrettere - på den ene siden skal de være "seriøse" - hvilket innebærer at man forventer og krever at de skal stille opp til enhver tid med råd og dåd mht valpen (og det gjør de seriøse gjerne!) hele dens liv, vi skal dele kunnskaper og kjennskap til linjer, sykdommer, svakheter og styrker om hunden og linjene, vi skal ha åpne dører og kriseberedskap for hunden enten det dreier seg om problemer med ferieavvikling eller samlivsbrudd og elendighet - men vi skal for guds skyld ikke blande oss oppi hvordan hunden blir fulgt opp og stelt (hd-røntget og sjekket), og vi skal ikke mene noe eller blande oss inn når valpekjøperen som bare ville ha en kosehund til familien plutselig finner ut at han så gjerne ville bli oppdretter likevel?!

Kan noen forklare meg logikken?

Vel, dette går vel igjen på seriøsitet. Man forventer at en seriøs oppdretter oppfører seg slik du snakker om, og man forventer også at en seriøs valpekjøper hører på fornuft. Problemet dukker jo opp når det viser seg at en av partene ikke er så seriøse som man trodde.

Jeg er helt enig i at oppdrettere generelt sett mangler rettigheter, samtidig er jeg litt skeptisk til å gi dem noen, når man ser hvor mye rart som foregår rundt omkring.

Ta for eksempel punktet om å hente hunden tilbake vederlagsfritt dersom den blir mishandlet eller vanskjøtt, eller bare ikke behandlet slik oppdretter vil, som en del oppdrettere faktisk har i kontrakten.

Jeg skulle gjerne sett at oppdretteren til hunden som står i en meter kjetting foran huset dag ut og dag inn, kunne dratt og hentet den. Jeg ser helst IKKE at oppdretteren kan dra og hente valpen som tilhører noen oppdretter har blitt uvenner med. Og det skal godt gjøres å få det ene uten det andre.

Det er nå engang sånn at "solgt er solgt" - på en måte er det forferdelig trist å behandle en hund som en vare, på den annen side så HAR faktisk valpekjøper betalt for det de kjøper, og da tilhører det dem.

Jeg mener på ingen måte at det er feil av oppdrettere å "blande seg inn" når valpekjøper plutselig finner ut at de skal avle på hunden sin, men man har jo ingen garanti for at man blir hørt.

Det er oppdretters oppgave å finne kjøpere som kan stoles på.

Men alle kan selvsagt gjøre feil, og hvis man ikke tar sjansen på det, får man lage fôravtaler eller medeieravtaler, da. JEG ville ikke kjøpt hund fra en slik oppdretter, da det er umulig å vite hvorfor det gjøres på denne måten, og jeg synes ikke oppdrettere som tviholder på sitt avlsmateriale eller på forhånd antar at du kommer til å gjøre noe komplett idiotisk (men likevel selger deg valp) nødvendigvis er så sympatiske. Jeg foretrekker uansett oppdrettere som stoler på egen vurderingsevne.

Dette er forøvrig grunn nummer én til at oppdrett ikke tiltaler meg; å overlate sine søte små, som man har lagt ned så mye arbeid og kjærlighet i, til andre mennesker. Og så skal man sitte der i ti-femten år og håpe på det beste... Tror jeg ville blitt sittende med hele hurven selv! :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
    • Kan jeg spørre om hvilke hunderaser som har minst jaktinstinkt? Er det kun selskapshundene?
    • Jeg har ingen som kan ha hunden så de må være her
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...