Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å vente på valp


Symra&Pippin

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

To uker igjen til fødsel! Og plutselig husket jeg hvordan det var to uker før mine egne fødsler. Da tenkte jeg: "Hei, kan vi roe ned litt nå? Spole litt tilbake kanskje? Jeg har glemt å tenke skikkelig over hva jeg går til! Har jeg alt jeg trenger? Hjelp!"

Den store forskjellen nå er jo at det er ikke jeg som skal til pers om to uker, det er Lille Ullball sin mamma, og oppdretteren med all sin kunnskap og erfaring. Jeg har ennå åtte uker etter fødselen til å forberede alt. Og egentlig så er det ikke så veldig mye som skal forberedes heller. Jeg har masser av tid til å sy en hundeseng og kjøpe valpedilldall.

Sånn, nå har jeg hvilepuls igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fem dager igjen til ventet fødsel. Og det betyr vel stort sett at det kan skje når som helst. Og det igjen betyr at mailen må sjekkes ganske ofte, for å si det mildt.

Som før nevnt var det to tisper som ble parret. Den ene har sannsynligvis absorbert valpene på et eller annet tidspunkt, hun er iallefall tom. Ble litt forskrekket da jeg hørte det, men egentlig var det litt luksus å ha to kull "coming my way", jeg får si meg fornøyd med at en tispe er høygravid. Det er den svarte, som er parret med en brun finsk sjarmør. (Jeg unngår å nevne kennelnavn her, synes jeg isåfall må spørre om jeg får legge ut info...).

For å beskytte meg selv mot å besvime av skuffelse hvis hun får bare hannvalper, har jeg nå surfet rundt og funnet ti-tolv svarte tispevalper som snart er klare til levering i Sverige. Hiver meg rett i bilen og henter en hvis det ikke blir tispevalper hos ynlingsoppdretteren min! (Vel, litt tid må jeg vel bruke til å sjekke opp saker og ting isåfall...).

Men iallefall folkens: Snart er hun her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir skikkelig spennende å høre hvordan det går med deg og lille Ullball (tips til navn: Ulla?).

Synd at den ene gikk tom, men det kan være en haug valper i den andre tispen - så det er jo ingen grunn for uro, da.

Det er sjelden det bare blir født valper av ett og samme kjønn i et normalstort kull. Normalt for rasen er sånn 5-7 valper. Et større "problem" er jo selvsagt å matche riktig farge OG kjønn til de som har meldt sin interesse på forhånd.. I tillegg selvsagt at valpen skal se lovende ut (hvis valpekjøperen er utst.interessert) og alt det der, men det går sikkert helt greit, skal du se!

Jeg tilbragte nærmest hele Stangehelgen sammen med oppdr. her og hun sa hele tiden at de skulle få valper den 14... Vi fleipet og tullet litt med dette, og spurte hvorfor i all verden hun kunne være SÅ skråsikker på akkurat DEN dagen. Hvorfor ikke den 13 eller 15, liksom??

Så vi får jo se om hun faktisk hadde rett med den 14, da...

Krysser fingre og tær for dere!

Susanne

(PS - de skal sikkert til Kr.sand i helgen, så hvis dere har mobilnr. til hverandre vil du sikkert få raskere beskjed enn pr mail...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddellover tippet også at hun skal hete Ulla, men det skal hun altså ikke (selv om det er et fint navn). :)

Jeg skal offentliggjøre navnet når det er bestemt hvem som er Lille Ullball, det blir vel når hun er noen uker gammel (hvis det er flere svarte tisper i kullet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spådde at det ble på lørdag, mannen min at det ble søndag formiddag og Sara (Saras dyreverden) at det ble i natt. Oppdretteren mener at det blir idag...

Jeg har gått omkring med mobilen i lomma i hele dag, hvis den hadde ringt midt i en time så hadde elevene mine mobba meg noe grusomt, det er så forbudt å ha mobilen på i timene :)

Nå har jeg kjøpt en valpekong som er forma som en smokk (rosa...) og et pledd med blomster og marihøner på. En i familien sa at jeg kommer til å begynne å strikke babyklær i forvirringa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spådde at det ble på lørdag, mannen min at det ble søndag formiddag og Sara (Saras dyreverden) at det ble i natt. Oppdretteren mener at det blir idag...

Jeg har gått omkring med mobilen i lomma i hele dag, hvis den hadde ringt midt i en time så hadde elevene mine mobba meg noe grusomt, det er så forbudt å ha mobilen på i timene :)

Nå har jeg kjøpt en valpekong som er forma som en smokk (rosa...) og et pledd med blomster og marihøner på. En i familien sa at jeg kommer til å begynne å strikke babyklær i forvirringa...

Spennendes.

Kommer til å sitte spent å vente her selv nå :P

Ja hva gjør man ikke i ventetiden? Heldigvis klart å begrense det litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lange tråden, full av glad forventning får dessverre en trist slutt. Tispen fikk bare en valp, og den var død. Det var nok rett og slett ikke meningen at jeg skulle ha en valp derfra.

Akkurat nå er jeg litt knust, som dere sikkert forstår, men det er nesten som om jeg har hatt en liten forutanelse, jeg har kikket rundt på svenske kenneler og sjekket valpekull, og der er det mye å velge i ser det ut som.

Når jeg bare får svelget i meg den verste skuffelsen skal jeg begynne å ta kontakt i Sverige. SusanneL, kanskje du kan anbefale gode kull i Sverige? Det er ikke sikkert at oppdretteren jeg skulle hatt valp fra er i humør til å hjelpe meg med det akkurat nå...

Jeg skal iallefall ha en beardistispevalp før sommeren, om jeg så skal reise til Australia og hente den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HUff, dette var skikkelig trist lesning. At det skulle ende sånn.

Vet egentlig akkurat hvordan du har det, for var to kull tidligere jeg ventet på som fikk akkurat samme følge, nesten da (den ene var tom, den andre fikk kun èn valp, en flott hann som levde da).

Jeg håper dette får en fin slutt, og at du finner et bra kull i sverige. Det skal jeg krysse fingrene på.

Du får ha lykke til med videre leting, og hold oss oppdatert...

*trøsteklem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var trist å høre, spesielt siden du har gledet deg sånn :D

Håper skuffelsen ikke henger i lenge, og at du finner en annen oppdretter du blir fornøyd med. Ønsker deg masse lykke til, og har masse medfølelse selv om jeg ikke selv kan sette meg inn i hvordan du har det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen - og HUFF så skuffende!

Det må være hjerteskjærende for oppdretterne å reise så langt med unge og tilsynelatende friske tisper, parre med lekre og fertile hanner - og da for å oppleve at en går tom og den andre får kun en død valp..

Dette er en oppdretter som normalt sett får helt normalstore kull, ytterst lite helseproblemer på linjene sine og friske hunder. Så det er nærmest med vantro man hører at dette skal ha skjedd der.

Men jeg skjønner deg godt, Heidi - sender deg en mail senere.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig synd altså! :D Det skulle jo nesten ikke være mulig å være så uheldig med begge tispene...

Lykke til, og selv om det kanskje blir lengre ventetid, så er det jo slik at "den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...