Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å vente på valp


Symra&Pippin

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

To uker igjen til fødsel! Og plutselig husket jeg hvordan det var to uker før mine egne fødsler. Da tenkte jeg: "Hei, kan vi roe ned litt nå? Spole litt tilbake kanskje? Jeg har glemt å tenke skikkelig over hva jeg går til! Har jeg alt jeg trenger? Hjelp!"

Den store forskjellen nå er jo at det er ikke jeg som skal til pers om to uker, det er Lille Ullball sin mamma, og oppdretteren med all sin kunnskap og erfaring. Jeg har ennå åtte uker etter fødselen til å forberede alt. Og egentlig så er det ikke så veldig mye som skal forberedes heller. Jeg har masser av tid til å sy en hundeseng og kjøpe valpedilldall.

Sånn, nå har jeg hvilepuls igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fem dager igjen til ventet fødsel. Og det betyr vel stort sett at det kan skje når som helst. Og det igjen betyr at mailen må sjekkes ganske ofte, for å si det mildt.

Som før nevnt var det to tisper som ble parret. Den ene har sannsynligvis absorbert valpene på et eller annet tidspunkt, hun er iallefall tom. Ble litt forskrekket da jeg hørte det, men egentlig var det litt luksus å ha to kull "coming my way", jeg får si meg fornøyd med at en tispe er høygravid. Det er den svarte, som er parret med en brun finsk sjarmør. (Jeg unngår å nevne kennelnavn her, synes jeg isåfall må spørre om jeg får legge ut info...).

For å beskytte meg selv mot å besvime av skuffelse hvis hun får bare hannvalper, har jeg nå surfet rundt og funnet ti-tolv svarte tispevalper som snart er klare til levering i Sverige. Hiver meg rett i bilen og henter en hvis det ikke blir tispevalper hos ynlingsoppdretteren min! (Vel, litt tid må jeg vel bruke til å sjekke opp saker og ting isåfall...).

Men iallefall folkens: Snart er hun her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir skikkelig spennende å høre hvordan det går med deg og lille Ullball (tips til navn: Ulla?).

Synd at den ene gikk tom, men det kan være en haug valper i den andre tispen - så det er jo ingen grunn for uro, da.

Det er sjelden det bare blir født valper av ett og samme kjønn i et normalstort kull. Normalt for rasen er sånn 5-7 valper. Et større "problem" er jo selvsagt å matche riktig farge OG kjønn til de som har meldt sin interesse på forhånd.. I tillegg selvsagt at valpen skal se lovende ut (hvis valpekjøperen er utst.interessert) og alt det der, men det går sikkert helt greit, skal du se!

Jeg tilbragte nærmest hele Stangehelgen sammen med oppdr. her og hun sa hele tiden at de skulle få valper den 14... Vi fleipet og tullet litt med dette, og spurte hvorfor i all verden hun kunne være SÅ skråsikker på akkurat DEN dagen. Hvorfor ikke den 13 eller 15, liksom??

Så vi får jo se om hun faktisk hadde rett med den 14, da...

Krysser fingre og tær for dere!

Susanne

(PS - de skal sikkert til Kr.sand i helgen, så hvis dere har mobilnr. til hverandre vil du sikkert få raskere beskjed enn pr mail...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddellover tippet også at hun skal hete Ulla, men det skal hun altså ikke (selv om det er et fint navn). :)

Jeg skal offentliggjøre navnet når det er bestemt hvem som er Lille Ullball, det blir vel når hun er noen uker gammel (hvis det er flere svarte tisper i kullet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spådde at det ble på lørdag, mannen min at det ble søndag formiddag og Sara (Saras dyreverden) at det ble i natt. Oppdretteren mener at det blir idag...

Jeg har gått omkring med mobilen i lomma i hele dag, hvis den hadde ringt midt i en time så hadde elevene mine mobba meg noe grusomt, det er så forbudt å ha mobilen på i timene :)

Nå har jeg kjøpt en valpekong som er forma som en smokk (rosa...) og et pledd med blomster og marihøner på. En i familien sa at jeg kommer til å begynne å strikke babyklær i forvirringa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spådde at det ble på lørdag, mannen min at det ble søndag formiddag og Sara (Saras dyreverden) at det ble i natt. Oppdretteren mener at det blir idag...

Jeg har gått omkring med mobilen i lomma i hele dag, hvis den hadde ringt midt i en time så hadde elevene mine mobba meg noe grusomt, det er så forbudt å ha mobilen på i timene :)

Nå har jeg kjøpt en valpekong som er forma som en smokk (rosa...) og et pledd med blomster og marihøner på. En i familien sa at jeg kommer til å begynne å strikke babyklær i forvirringa...

Spennendes.

Kommer til å sitte spent å vente her selv nå :P

Ja hva gjør man ikke i ventetiden? Heldigvis klart å begrense det litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lange tråden, full av glad forventning får dessverre en trist slutt. Tispen fikk bare en valp, og den var død. Det var nok rett og slett ikke meningen at jeg skulle ha en valp derfra.

Akkurat nå er jeg litt knust, som dere sikkert forstår, men det er nesten som om jeg har hatt en liten forutanelse, jeg har kikket rundt på svenske kenneler og sjekket valpekull, og der er det mye å velge i ser det ut som.

Når jeg bare får svelget i meg den verste skuffelsen skal jeg begynne å ta kontakt i Sverige. SusanneL, kanskje du kan anbefale gode kull i Sverige? Det er ikke sikkert at oppdretteren jeg skulle hatt valp fra er i humør til å hjelpe meg med det akkurat nå...

Jeg skal iallefall ha en beardistispevalp før sommeren, om jeg så skal reise til Australia og hente den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HUff, dette var skikkelig trist lesning. At det skulle ende sånn.

Vet egentlig akkurat hvordan du har det, for var to kull tidligere jeg ventet på som fikk akkurat samme følge, nesten da (den ene var tom, den andre fikk kun èn valp, en flott hann som levde da).

Jeg håper dette får en fin slutt, og at du finner et bra kull i sverige. Det skal jeg krysse fingrene på.

Du får ha lykke til med videre leting, og hold oss oppdatert...

*trøsteklem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var trist å høre, spesielt siden du har gledet deg sånn :D

Håper skuffelsen ikke henger i lenge, og at du finner en annen oppdretter du blir fornøyd med. Ønsker deg masse lykke til, og har masse medfølelse selv om jeg ikke selv kan sette meg inn i hvordan du har det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen - og HUFF så skuffende!

Det må være hjerteskjærende for oppdretterne å reise så langt med unge og tilsynelatende friske tisper, parre med lekre og fertile hanner - og da for å oppleve at en går tom og den andre får kun en død valp..

Dette er en oppdretter som normalt sett får helt normalstore kull, ytterst lite helseproblemer på linjene sine og friske hunder. Så det er nærmest med vantro man hører at dette skal ha skjedd der.

Men jeg skjønner deg godt, Heidi - sender deg en mail senere.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig synd altså! :D Det skulle jo nesten ikke være mulig å være så uheldig med begge tispene...

Lykke til, og selv om det kanskje blir lengre ventetid, så er det jo slik at "den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...