Gå til innhold
Hundesonen.no

Student med hund(er)


turbogutten

Recommended Posts

Hei lurer rett og slett på om du har vært student og flyttet noe sted mens du har hatt hund? hvordan bodde du da isåfall? Jeg skal jo forhåpentligvis begynne på veterinær høgskolen når jeg er 19 og har da mest trolig 2 hunder og vil ikke bo hjemme til jeg er 24 og vil ikke kjøpe meg hus i byen for jeg kommer ikke til å bo i oslo når jeg er ferdig utdannet. Men ser ut som jeg blir nødt til det da husleien i oslo er veldig høy og er jo ikke noen hus nesten til leie og ingen av leilighetene nesten har gressplen og er jo ganske dyrt men hvis både jeg og en venninde skal kjøpe sammen skal vi dele husleia men da blir det 3 hunder og tviler på at vi får leid noe da :baby: velvel håper dere skjønner spørsmålet mitt :baby: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student med hund. Utrolig vanskelig å finne leilighet! Det er veldig få som ønsker å ha hund inn i hus (det kan hjelpe dersom du har referanser fra tidligere utleiere), jeg brukte et halvt år med annonser og ringing. Vi var kjempeheldige, tanta til hun jeg bor sammen med skulle leie ut. Vi leier stort, sentralt og nytt med gressplen veldig, veldig billig. Det er lurt å slå seg sammen med andre, hvis man er fire/fem som deler på leia blir det ikke særlig dyrt å leie til og med en enebolig. Økonomisk går det greit med deltidsjobb ved siden av studier, forsikring er livsnødvendig. Tidsmessig er det topp å ha hund som student, du er gjerne mye hjemme (hvis du er strukturert og klarer å lese hjemme) og har god tid til hunden. Man må ofre mye festing o.l., men det gjør du vel allerede. Husk at hvis du skal studere noe så krevende som vet må de du bor sammen med også være folk som leser mye. Det blir fort vanskelig dersom de vil feste, ha venner på besøk o.l. mens du må ni-lese til eksamen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert i tre år nå - to år har jeg ikke bodd hjemme. Og, ja, det er vanskelig å finne et sted der det er mulig å bo selv og ha hund (noen av stedene folk vil leie ut er jo laaaaangt under pari. Jeg delte leilighet med en kamerat i fjor, frem til sommeren (eller - dvs. han flyttet ut i januar, jeg i mai). Der delte vi en ganske stor leilighet og hadde overlevlig husleie. Til gjengjeld var huseier en megastor idiot, og laget problemer av det meste. Her vi bor nå leier jeg 25 kvadrat til en 3700 - med en liten hundegård, inklusive strøm. Det er greit nok, men det går ikke rundt med mindre du jobber ved siden av. Her var huseiern veldig grei til å begynne med, før vi kranglet skikkelig til jul og nå er alt litt halvgreit igjen. Vi lette lenge etter leilighet, og så på mange øde/skitne/illeluktende/uaktuelle steder før vi satte inn ny annonse.

Jeg har 3 hunder - og er man ikke hundemenneske selv så skjønner man ikke at det går an med mindre man er splitte pine gal. Mitt inntrykk er også at det er lettere å få leilighet dersom du har en rase som ikke er "peppet" så opp i rykte. Det var lettere å få gehør for hundene mine når jeg sa jeg hadde to små, og en hund på størrelse med en labrador - enn når jeg sa at jeg hadde to små, og en hund av fetterrasen til schæfern..

Lykke til med letingen, formuler deg riktig så går det bra :baby:

Edit: Og, forresten - skal du dele leilighet med noen, så vær 110% sikker på at dere er gode nok venner til at det holder.. Man bor tett oppå hverandre, og det sliter på enhver. Jeg gjør det ikke igjen, og isåfall da bare med en kjæreste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å jobbe å kun spare disse 3 årene på vgs sånn at jeg har et grunnlag og vet at jeg har råd til husleien for da og ikke måtte jobbe så mye under studie tiden. vil jo bruke mest mulig tid på hunden(e) og studiene:) helst ville jeg ha lånt et lite hus med en hage eller aller helst ville jeg ha kjøpt med synes ikke dette er noe vitsi når jeg er 100% sikker på at jeg aldri skal bo i oslo frivilig igjen :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte egen leilighet rett ved fine utearealer, og ikke altfor langt unna studiestedet i mitt siste studieår. Solgte igjen etter et år med et par hundre tusen i fortjeneste..

Men det er klart, det er ikke alltid man har mulighet, eller det lønner seg å kjøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med hund siden vidergående og har faktisk ikke hatt noen problemer :baby:

Men nå har jeg studert på skoler litt "i utkanten" og ikke i dem store byene. Sikkert derfor det har vært litt enklere, virker som dem har mer forståelse for hva ett hundehold er og at bikkja ikke nødvendigvis er "drestruktiv".

Anbefaler å gå inn på utleiemegleren.no. Dem har gode avtaler og tar bilder av leiligheten slik at utleier ikke har mulighet til å "finne på" ting bikkja har ødelagt. Og har den ødelagt noe så blir det riktig pris og ikke overpriset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med hund siden vidergående og har faktisk ikke hatt noen problemer :baby:

Men nå har jeg studert på skoler litt "i utkanten" og ikke i dem store byene. Sikkert derfor det har vært litt enklere, virker som dem har mer forståelse for hva ett hundehold er og at bikkja ikke nødvendigvis er "drestruktiv".

Anbefaler å gå inn på utleiemegleren.no. Dem har gode avtaler og tar bilder av leiligheten slik at utleier ikke har mulighet til å "finne på" ting bikkja har ødelagt. Og har den ødelagt noe så blir det riktig pris og ikke overpriset.

Takk for svar:) ja skulle ønske vet.skolen ikke lå i oslo:( hva gjør en veterinærskole midt i byen liksom hehe:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer og har med meg Amira. Vi bor på internat der jeg ikke får lov til å ha med meg hunden. I steden har jeg fått plass til å sette opp en egen hundegård der jeg har hundehus. Jeg har også muligheten til å sette henne inn i "smådyr-avdelingen" om natten (noe jeg gjør om vinteren). Får lov noen ganger til å ha henne med inn på internatet hvis jeg spør veldig pent da :baby:

Dette er ikke den helt ideelle løsningen, men bedre enn ingen ting :baby:

På ås (UMB) har de en flott løsning. http://student.umb.no/~studenthunden/ skulle ønske flere kunne gitt plass og tilrettelagt for hundeeiere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studerer på 3. år i oslo, og har frem til nå hatt to hunder. Jeg har ikke hatt problem med å få leiligheter, har hatt to forskjellige. Men, jeg har aldri leita etter leilighet i sentrum. Første året bodde jeg langt uti gokk (ski omtrent) med to hunder og betalte 2600 + strøm for en knøtt liten hybel.

Nå bor jeg rett ved toget som tar 6 min til oslo sentrum. Betaler 4500 inkludert strøm for ca 35 kvm. Med stor inngjerdet hage jeg har fri bruk av. Hadde inntil nylig to hunder, ikke noe problem. Nå vurderer jeg valp igjen til sommeren og snakka med huseier "det er jo bare koselig!" var svaret jeg fikk. Jeg har vært heldig med huseierene begge ganger. Vær ute i god tid, sett inn annonse på Finn.no og vær klar på hvor mye du klarer i leie. Så ordner det seg sikkert. Kan også være greit å unngå den værste rushen når du leter, akkurat ved semesterstart får folk leid ut hva som helst.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips. Man trenger ikke bo midt i byen. Prøv å tenk litt alternativt. Det går t-bane ganske langt utenfor sentrum. Og f.eks fra Lillestrøm tar toget 8min gjennom romeriksporten og inn til oslo sentrum og går vel 5ganger i timen eller lignende.

Hvis man ofrer å sove 15-30min lenger hver morgen så er kanskje det som gjør at man lett finner seg en bolig som man kan ha hund.

Synes så mange klager at det er umulig å finne bolig som det er lov å ha hund. Men når jeg spør hvor dem har lett så er det majorstua, grûnerløkka og sankthanshaugen og thats it.

Jeg f.eks har flyttet til et flott borettslag på lambertseter med lysløype og skog 100meter unna.

T-banen tar det meg ca 4min å gå til og 20min å ta ned til sentrum. De 20min er jeg villig til å ofre for å kunne ha hund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips:) ja har sett litt både i østfold og akershus men er aldri sikker hvor langt unna byen det er:P skal titte på lillestrøm nå:baby: bor jo på bryn nå men vil ikke bo hjemme når jeg begynner på høgskolen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

østfold er vel drøyt en time unna.. Men ski, lillestrøm, kløfta, ås, lier er vel alle innenfor en 30- 40 minutter.

Selv er jeg kjempe heldig går på skole der det er algt opp til å ha med hund. Hundegårder på skolen og lov med hund på så og si alle hybler. 70 bikkjer skaper et stort miljø:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag bodde på internat när jag skaffade Tala ,men jag bodde i en villa med 13 andra tjejer och 6 hundar och det gick bra! Hoppas att du hittar en bra lösning för dig och dina vovvar frammåt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...