Gå til innhold
Hundesonen.no

Jippiiiiiiii - fått testresultater PRA


Line_

Recommended Posts

Skrevet

I dag, presis kl. 2100 fikk jeg mail om optigentestingen av Felix! Jeg har aldri vært så nervøs for å lese en mail før, rullet forsiktig nedover.... Og...

Test Results: Genotype of your dog is Normal/Clear.

:D :D :o

Jippiiii! Felix er ikke bærer av PRA og kan brukes i avl (så lenge han ikke har HD, noe jeg tviler sterkt på!) :P :P

ÅÅÅÅ! Jeg er så glad! :P

Skrevet

Takk takk :D Sendte akkurat oppdretteren min en mail, og hun ble helt overlykkelig, noe som gjør meg bare enda lykkeligere! Nå skal vi bare få røntget bikkjedyret :D

Skrevet
PRA, hva er det???

Glad dere er glade jeg, tihi!

Jeg vet altfor lite om det til å forklare, men det er en øyesykdom. Vi testet altså genene til Felix om han var bærer av det (eller noe slikt, sikkert noen som kan forklare det mye bedre enn meg).

http://www.optigen.com

Takk alle sammen :D

Skrevet

Gratulerer.. :D Men du kunne jo ha brukt han i avl dersom han hadde B / var bærer også da? Så lenge du parer med en A.

Håper skikkelig at Chessea er A/normal jeg og, for det er så utrolig mye lettere å finne avelspartner (dersom det skulle blitt aktuelt) til en hund med A. Da kan man i teorien bruke hvem man vil uten at valpene vil kunne utvikle PRA.

By the way; Litt info om PRA for de som lurer på hva det er.

Progressiv retinal atrofi (PRA)

PRA nedarves recessivt og har per dags dato ingen effektiv behandlig. Symptomene er redusert mørkesyn og etter hvert nattblindhet. PRA angriper først netthinnens staver (cellene som oppfatter svakt lyset i skumring og demring og når lysforholdene ellers er dårlige). Redusert synsoppfatning fører til at øyet kompenserer lyset ved hjelp av pupilldilatasjon (store pupiller som ikke trekker seg sammen i sterkt lys). Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hundens øyne skinner i grønt eller gult under spesielle lysforhold. Siste fase av denne sykdommen fører til blindhet. Hunder som har PRA får også ofte katarakt (grå stær).

PRA og valg av foreldredyr

Hvis du skal kjøpe deg enkelte hunderaser, for ekj. Portugisisk vannhund, er det meget viktig at du undersøker de planlagte foreldrenes helsestatus. Tidligere har det kun vært vanlig å øyenlyse hunder for øyenstatus, men da dette kun gir svar på hundens status per. dagen den øyenlyses, er det nå blitt mer vanlig å optigenteste (optigen er firmaet som driver denne testingen). Optigentesting er kort fortalt en blodprøve som sendes til statene, der man ved DNA kan finne ut om hunden er berørt av/bærer av PRA eller ikke. Optigentesten er delt inn i 3 grader. A (fri), B (frisk bærer) og C (berørt). Hvilke kombinasjoner man burde avle på avhenger derfor av optigenstatus hos foreldredyrene. MINST en av foreldrene skal være optigentestet med resultatet A, da man med det vil være helt sikker på at avkom ikke utvikler status C. Under ser du hvilket utslag ulike kombinasjoner av optigen gir:

Dette er altså de teoretiske mulighetene for hver enkelt valp. I teorien kan man pare to B'er og allikevel få bare frie avkom, men det er veldig lite sannsynlig.

helse.gif

Skrevet

Maria: Ja, jeg vet :baby: Men de fleste foretrekker å bruke hannhunder som ikke er bærere.

Tusen takk alle dere andre!

Skrevet

Kathrine: Nesten, HD røntging igjen, men regner med at han er fri. Ingen symptomer og ingen i slekten med noe annet enn A (mulig noen B, husker ikke helt..) :baby:

Takk for gratulasjoner alle sammen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...