Gå til innhold
Hundesonen.no

Jippiiiiiiii - fått testresultater PRA


Line_

Recommended Posts

Skrevet

I dag, presis kl. 2100 fikk jeg mail om optigentestingen av Felix! Jeg har aldri vært så nervøs for å lese en mail før, rullet forsiktig nedover.... Og...

Test Results: Genotype of your dog is Normal/Clear.

:D :D :o

Jippiiii! Felix er ikke bærer av PRA og kan brukes i avl (så lenge han ikke har HD, noe jeg tviler sterkt på!) :P :P

ÅÅÅÅ! Jeg er så glad! :P

Skrevet

Takk takk :D Sendte akkurat oppdretteren min en mail, og hun ble helt overlykkelig, noe som gjør meg bare enda lykkeligere! Nå skal vi bare få røntget bikkjedyret :D

Skrevet
PRA, hva er det???

Glad dere er glade jeg, tihi!

Jeg vet altfor lite om det til å forklare, men det er en øyesykdom. Vi testet altså genene til Felix om han var bærer av det (eller noe slikt, sikkert noen som kan forklare det mye bedre enn meg).

http://www.optigen.com

Takk alle sammen :D

Skrevet

Gratulerer.. :D Men du kunne jo ha brukt han i avl dersom han hadde B / var bærer også da? Så lenge du parer med en A.

Håper skikkelig at Chessea er A/normal jeg og, for det er så utrolig mye lettere å finne avelspartner (dersom det skulle blitt aktuelt) til en hund med A. Da kan man i teorien bruke hvem man vil uten at valpene vil kunne utvikle PRA.

By the way; Litt info om PRA for de som lurer på hva det er.

Progressiv retinal atrofi (PRA)

PRA nedarves recessivt og har per dags dato ingen effektiv behandlig. Symptomene er redusert mørkesyn og etter hvert nattblindhet. PRA angriper først netthinnens staver (cellene som oppfatter svakt lyset i skumring og demring og når lysforholdene ellers er dårlige). Redusert synsoppfatning fører til at øyet kompenserer lyset ved hjelp av pupilldilatasjon (store pupiller som ikke trekker seg sammen i sterkt lys). Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hundens øyne skinner i grønt eller gult under spesielle lysforhold. Siste fase av denne sykdommen fører til blindhet. Hunder som har PRA får også ofte katarakt (grå stær).

PRA og valg av foreldredyr

Hvis du skal kjøpe deg enkelte hunderaser, for ekj. Portugisisk vannhund, er det meget viktig at du undersøker de planlagte foreldrenes helsestatus. Tidligere har det kun vært vanlig å øyenlyse hunder for øyenstatus, men da dette kun gir svar på hundens status per. dagen den øyenlyses, er det nå blitt mer vanlig å optigenteste (optigen er firmaet som driver denne testingen). Optigentesting er kort fortalt en blodprøve som sendes til statene, der man ved DNA kan finne ut om hunden er berørt av/bærer av PRA eller ikke. Optigentesten er delt inn i 3 grader. A (fri), B (frisk bærer) og C (berørt). Hvilke kombinasjoner man burde avle på avhenger derfor av optigenstatus hos foreldredyrene. MINST en av foreldrene skal være optigentestet med resultatet A, da man med det vil være helt sikker på at avkom ikke utvikler status C. Under ser du hvilket utslag ulike kombinasjoner av optigen gir:

Dette er altså de teoretiske mulighetene for hver enkelt valp. I teorien kan man pare to B'er og allikevel få bare frie avkom, men det er veldig lite sannsynlig.

helse.gif

Skrevet

Maria: Ja, jeg vet :baby: Men de fleste foretrekker å bruke hannhunder som ikke er bærere.

Tusen takk alle dere andre!

Skrevet

Kathrine: Nesten, HD røntging igjen, men regner med at han er fri. Ingen symptomer og ingen i slekten med noe annet enn A (mulig noen B, husker ikke helt..) :baby:

Takk for gratulasjoner alle sammen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...