Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeallergi


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

En person som er allergisk mot hund, kan allergien variere fra hund til hund? Altså greit at det finnes allergivennlige raser, men jeg tenkte på at kan en person bli allergisk mot feks. en korthåret hund og ikke reagere på en langhårshund? En jeg kjenner sier han ikke tåler min hund (som er glatthåret og røyter ikke mye, men tåler feks. både snauser og alaska hysky.. Så er dette mulig? Eller kanskje det bare er et skalkesjul.. :ahappy: Jeg kan skjønne det omvendt, at folk reagerer mer på langhårshunder som røyter mer.. Men har ikke hørt det omvendte..

Skrevet

Nå er ikke jeg på noen måte ekspert på dette, men har lest og erfart en del om dette emnet pga at jeg er allergisk selv. Men ja, det er mulig. Det er avhengig av hva man reagerer på hos hunden. Er det pelsen eller huden(flass eller stoffer) så er langhårhunder bedre enn korthårshunder(som regel), nakenhunder er ikke noe å satse på. For langhårshunder blir mye av disse stoffene fra huden værende i pelsen, de flyver ikke rundt i lufta, altså er det bedre for en allergiker(det er derfor allergikere ikke trenger å reagere på langhårshunder som blir vasket mye, disse stoffene blir vakset ut av pelsen). Dessuten samles vel hår fra langhårshunder seg i flokk, de flyver de ikke rundt og sprer hva det nå enn må være personen er allergisk for? Schnauzer kan jeg skjønne, de røyter ikke og dermed sprees ikke disse stoffene i den grad det gjør med røytehunder(dessuten har de underull som stopper noe av denne spredningen).

Hvis man er allergisk for spytt, urin osv så vil jeg ikke tro at rasen har så mye å si. Har hørt at det har noe å si om det er en hannhund eller ei tispe, men det er bare slik jeg har hørt.

Skrevet

Det er ikke uvanlig at en allergiker reagerer mer på en korthårsrase enn en langhårsrase. Jeg har forsøkt å finne litt ut av hva det er som gjør noen hunder mer allergivennlige enn andre. I stedet for å gjenta meg selv, har jeg skrevet litt om det på nettsiden vår: http://www.isaktheo.com/allergivennlig.php

(Se avsnittet "Hva gjør en hund allergivennlig (eller ikke)?")

Skrevet

Jeg tror det kommer litt ann på. Jeg har selv litt allergi men har altids elsket hunder og har vært fast bestemt med for at hund det skal jeg ha, kan altids leve med tett nese...

min mor har en duck tolling retriver som jeg reagerer på. Men min lille dachs (blanding av korthåret og stri) som røyter veldig mye (ikke vet jeg horfor) merker jeg ingen ting på.

Så det er bare å prøve seg frem gjennom rasene og se hva de forskjllige tåler

Skrevet

Husk og at allergi kan utvikle seg og bli mer seriøs/gjelde flere typer dyr/pels dersom man blir mye utsatt for det man ikke tåler.

Skrevet

jeg er jo allergisk. Og det avhenger veldig av rasene her, noen hunder kan jeg omtrent ikke være i være i samme rommet i 5 min engang før jeg er reagerer sikkelig. Mens andre merker jeg ikke noe på nesten.

Og jeg reagerer faktisk mere på den ene hunden her hjemme en hva jeg gjør på de andre.

Vi dusjer hundene her relatvit ofte. og hender vi tar på sånn dere ja, nå husker jeg ikke hva det heter, det er noe man kan ta på pelsen isåfall så tar det bort mye av de stoffene man reagerer på.

Hos andre folk:

Det merker jeg og, om hundene er nydusja reagerer jeg ikke så mye. Så for dere besøk av noen med allergi så hjelper det mye om hunden er dusja og vaska teppene til hunden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...