Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeallergi


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

En person som er allergisk mot hund, kan allergien variere fra hund til hund? Altså greit at det finnes allergivennlige raser, men jeg tenkte på at kan en person bli allergisk mot feks. en korthåret hund og ikke reagere på en langhårshund? En jeg kjenner sier han ikke tåler min hund (som er glatthåret og røyter ikke mye, men tåler feks. både snauser og alaska hysky.. Så er dette mulig? Eller kanskje det bare er et skalkesjul.. :ahappy: Jeg kan skjønne det omvendt, at folk reagerer mer på langhårshunder som røyter mer.. Men har ikke hørt det omvendte..

Skrevet

Nå er ikke jeg på noen måte ekspert på dette, men har lest og erfart en del om dette emnet pga at jeg er allergisk selv. Men ja, det er mulig. Det er avhengig av hva man reagerer på hos hunden. Er det pelsen eller huden(flass eller stoffer) så er langhårhunder bedre enn korthårshunder(som regel), nakenhunder er ikke noe å satse på. For langhårshunder blir mye av disse stoffene fra huden værende i pelsen, de flyver ikke rundt i lufta, altså er det bedre for en allergiker(det er derfor allergikere ikke trenger å reagere på langhårshunder som blir vasket mye, disse stoffene blir vakset ut av pelsen). Dessuten samles vel hår fra langhårshunder seg i flokk, de flyver de ikke rundt og sprer hva det nå enn må være personen er allergisk for? Schnauzer kan jeg skjønne, de røyter ikke og dermed sprees ikke disse stoffene i den grad det gjør med røytehunder(dessuten har de underull som stopper noe av denne spredningen).

Hvis man er allergisk for spytt, urin osv så vil jeg ikke tro at rasen har så mye å si. Har hørt at det har noe å si om det er en hannhund eller ei tispe, men det er bare slik jeg har hørt.

Skrevet

Det er ikke uvanlig at en allergiker reagerer mer på en korthårsrase enn en langhårsrase. Jeg har forsøkt å finne litt ut av hva det er som gjør noen hunder mer allergivennlige enn andre. I stedet for å gjenta meg selv, har jeg skrevet litt om det på nettsiden vår: http://www.isaktheo.com/allergivennlig.php

(Se avsnittet "Hva gjør en hund allergivennlig (eller ikke)?")

Skrevet

Jeg tror det kommer litt ann på. Jeg har selv litt allergi men har altids elsket hunder og har vært fast bestemt med for at hund det skal jeg ha, kan altids leve med tett nese...

min mor har en duck tolling retriver som jeg reagerer på. Men min lille dachs (blanding av korthåret og stri) som røyter veldig mye (ikke vet jeg horfor) merker jeg ingen ting på.

Så det er bare å prøve seg frem gjennom rasene og se hva de forskjllige tåler

Skrevet

Husk og at allergi kan utvikle seg og bli mer seriøs/gjelde flere typer dyr/pels dersom man blir mye utsatt for det man ikke tåler.

Skrevet

jeg er jo allergisk. Og det avhenger veldig av rasene her, noen hunder kan jeg omtrent ikke være i være i samme rommet i 5 min engang før jeg er reagerer sikkelig. Mens andre merker jeg ikke noe på nesten.

Og jeg reagerer faktisk mere på den ene hunden her hjemme en hva jeg gjør på de andre.

Vi dusjer hundene her relatvit ofte. og hender vi tar på sånn dere ja, nå husker jeg ikke hva det heter, det er noe man kan ta på pelsen isåfall så tar det bort mye av de stoffene man reagerer på.

Hos andre folk:

Det merker jeg og, om hundene er nydusja reagerer jeg ikke så mye. Så for dere besøk av noen med allergi så hjelper det mye om hunden er dusja og vaska teppene til hunden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...