Gå til innhold
Hundesonen.no

spiser avføring


kittykatt

Recommended Posts

noen som har noe forslag. har en border collie valp på litt over 3 mnd som spiser andre hunder/katters avføring hver gang vi er ute å går tur. Går hun i bånd så pleier hun bare å snuse, men om jeg ikke ser på a så snapper a en bit og spiser. om hun går løst å finner avføring nytter det ikke å kalle henne inn (kun når det ikke er noe som interiserer henne) å går man mot henne så tar hun bare avføringen i munnen og løper lengre unna til hun har spist opp, først da kommer hun tilbake. Prøver å lokke henne med å rope, leke i snøen, dra frem leke eller banke litt med tomflaske som hun ellers elsker men ingen ting nytter, spise opp først så er matmor morsom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koprofagi (å spise avføring) er ikke uvanlig blant hunder, men temmelig sjeldent blant katter. Her er noen kommentarer om denne sjenerende uvanen:

Koprofage hunder vil ofte spise ikke bare hundeekskrementer, men også ekskrementer fra andre arter, som katter, hunder og kyr. Det er normalt for tisper å spise ekskrementene til sine valper fra fødselen til de er 3 uker gamle. Mange atferdseksperter ser på dette som en naturlig reaksjon for å hindre rovdyr i å oppdage valpene. En del eksperter ser også på koprofagi generelt som normalt for hunder. De fleste hundeeiere synes imidlertid denne oppførselen er upassende. Medisinske faktorer som kan føre til koprofagi er alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak. Dessverre finnes det i tillegg til de medisinske årsakene flere psykologiske årsaker til at valper og voksne hunder kan begynne og spise ekskrementer, så som stress, overpopulasjon eller kjedsomhet.

Blant konsekvensene ved spising av ekskrementer er halitose (dårlig ånde), angrep av parasitter i fordøyelsen og, i alvorlige tilfeller, fordøyelsesproblemer.

Behandling er komplisert ettersom det involverer både å endre hundens atferd og behandle den underliggende årsaken. Ekskrementer bør fjernes så raskt som mulig slik at hunden ikke kan få spist dem. Dette omfatter også å plassere eventuell kattesand på et sted hunden ikke kan komme til. Det er også nødvendig å ha hunden i bånd ute, for å hindre den i å spise opp ekskrementer fra andre hunder, eller fra hester og kyr.

Dersom man antar at problemet ligger i et for med for lite stoffer, så bør man skifte for og se hvordan det vil utvikle seg så. Hvis problemet vedvarer, er det nødvendig å oppsøke veterinær. Man må sikre seg at de medisinske faktorene er utelukket, og veterinæren kan også gi råd til eierne om behandlingen av hunder med koprofagi. Tålmodighet er nøkkelen til å bryte denne uvanen som mange eiere synes er sa ubehagelig.

Så, forskere har ikke funnet ut hvorfor hunder lider av koprofagi - de har bare en masse teorier, som i noen tilfeller har vist seg å stemme. Men, man vet ikke den direkte årsaken - alt er basert på det å anta. dette kan sidestilles med hvorfor hunder ruller seg i egen og andres avføring. det er en rekke teorier rundt dette, men ingen vet direkte grunnen.

Når det gjelder valper: Å spise avføring er slettes ikke unormalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg på langt nær så mye informasjon som Alucinor om dette her, men hos meg har det fungert å gi valpen hermetisert annanas!

Kli skal vist og hjelpe uten at jeg har erfaringer med det selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg på langt nær så mye informasjon som Alucinor om dette her, men hos meg har det fungert å gi valpen hermetisert annanas!

Kli skal vist og hjelpe uten at jeg har erfaringer med det selv...

Men dette hjelper vel bare dersom valpen/hunden spiser sin egen avføring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette hjelper vel bare dersom valpen/hunden spiser sin egen avføring?

Selvfølgelig gjør det det..... klarte vist å lese startinnlegget feil jeg... så jeg trodde det sto at den spiste egen avføring :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for mye bra svar :twitch:

hu får hills valpefor, trener 2-3 økter med Psykisk om dagen samt går 2-3 turer på ca time, halvallen om gangen så hu burde være aktivisert. Men høre med vetrinær til uka når vi skal gjøre vår besøk der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Jeg synes det høres ut som valpen din får veldig mye tur? Jeg ville nok ikke gått så langt som 2X halvannen time om dagen med en så liten valp. Med min forrige BCvalp gikk vi ut i skogen, tok av bånd, ruslet litt rundt, jeg satt på en stein eller stubbe mens han tasset rundt og snuste og lekte for seg selv. Vi dro på stranda og ruslet et kvarters tid, før vi satt oss ned og lot han utforske. Hvis jeg var deg ville jeg vurdert å kutte ned på mengden tur hun får. Det aller viktigste for en BCvalp er å lære seg å slappe av, ikke å gå lange turer. Mye hodearbeid er kjempeflott, men som sagt, jeg ville vurdert å kutte drastisk ned på turene, og heller dra på små rusleturer og være lenge ute, uten å gå på tur (hvis du skjønner). Dette er ikke ment som kritikk, men forslag. Det er slitsomt med en voksen BC som MÅ gå tre/fire timer hver dag for å klare å slappe av, og det grunnlaget legger du nå. Mye vil ha mer;)

P.S: Jeg er på INGEN måte imot å gå tur med valpen, men jeg synes at med så små valper bør man fokusere på å være masse ute, observere, lære å slappe av i skog og mark, snuse rundt, leke med en pinne man finner..osv.

EDIT: Husk også at det er mye HD på BC, mye ryggskader også, og feil- og overbelastning når valpen er liten kan føre til forverring av HD dersom den har annlegg for dette (og det kan den godt ha med to friske og frie foreldre) eller utvikle ryggskader..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

all kritikk er bra kritikk er det ikke slik man sier :o

selvom vi er ute å går tur så lenge så går vi ikke så langt. ca 1-2 km pr tur for hun går mye løs og løper frem og tilbake mens trege meg tusler fremmover. Hun bruker så langt tid på snusing og spise all avføring hun kan finne. Selvom vi er ute å går og prøver å slite henne ut så blir hun ikke det. utrolig mye energi når vi kommer tilbake.. og da blir a bare rampete og gjør alt hun vet hu ikke får lov til pga at hun kjeder seg. men når hun får roet seg så er hun veldig flink til å aktivisere seg selv med leker uten å mase :ahappy:

begge foreldre er hd fri :hug: ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

all kritikk er bra kritikk er det ikke slik man sier :o

selvom vi er ute å går tur så lenge så går vi ikke så langt. ca 1-2 km pr tur for hun går mye løs og løper frem og tilbake mens trege meg tusler fremmover. Hun bruker så langt tid på snusing og spise all avføring hun kan finne. Selvom vi er ute å går og prøver å slite henne ut så blir hun ikke det. utrolig mye energi når vi kommer tilbake.. og da blir a bare rampete og gjør alt hun vet hu ikke får lov til pga at hun kjeder seg. men når hun får roet seg så er hun veldig flink til å aktivisere seg selv med leker uten å mase :ahappy:

begge foreldre er hd fri :hug: ...

Jepp, men det er litt det jeg mener.. "Selvom vi er ute å går og prøver å slite henne ut så blir hun ikke det. utrolig mye energi når vi kommer tilbake.. og da blir a bare rampete og gjør alt hun vet hu ikke får lov til pga at hun kjeder seg." Synes det høres mer ut som hun stresser litt, og ikke helt klarer å roe seg. Sammenlign med en unge som egentlig er veldig sliten, men som bare blir hyper og overtrøtt. En BCvalp skal ikke slites ut fysisk, du får bare en hund som krever mer og mer og mer før den klarer å roe seg. Mitt tips er iallefall: ha henne i bånd over alt hvor det er avføring i begynnelsen, tren inn en god "slipp" (det gjorde vi), og nå slipper han alt. Dessuten hjalp det veldig med bytte av fòr her, også på at han spiste andres avføring.

Må understreke her igjen at jeg ikke er imot at valper skal få bli slitne og at valper skal få gå tur.

EDIT: Min hund har og HDfrie foreldre, besteforelde og tippoldeforeldre.. Han er invalid pga HD bare ett år gammel.

EDIT 2 (hehe): Husk at når hun springer frem og tilbake, som løse hunder gjør, så tilbakelegger hun ganske mange flere meter enn du som går rett frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...