Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphunder


Lockheed

Recommended Posts

Crizpo spurte i en annen tråd her et spørsmål som jeg selv stiller meg hver gang jeg leser avisen og hører ordet "Kamphund".

Synd at slike ting skjer.

Men jeg må bare spørre: Hvilken rase er "en kamphund" :)

Etter mye forsking kan jeg gi en faktabasert beskrivelse av kamphunder, håper dette hjelper uvitende folk i landet som allerede er redd hund med å forstå litt bedre hvor grusomme disse tingene er.

Kamphunder: :lærer:

Dette er livsfarlige drapsmaskiner, de veier som regel litt mer enn en Chihauhau og har tenner,kort pels og er mentalt psykotiske, raser som burde nevnes som de verste er Bull Mastiffer, St.Bernards, Rottweilere, Engelske Staffer, Cane Corso og for å ikke snakke om min hund, en ren menneskeeter. (http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=22242 ). Livsfarlig, selv som en valp kan de spise elefanter levende. Helt sant. :icon_confused:

Jeg har studert Media i 3 år og jobbet i en avis, når jeg leser artikkler som dette så ønsker jeg å glemme at jeg noengang har vært borti norsk presse. Det vi har i dag er skremmselspresse som selger løgn på åpen gate, folk som er redd for hund låser seg vel inne når de leser disse artikklene, og var du ikke redd for hund fra før av, så blir du det, hvertfall uten vidre kunnskap slik som disse hundene fremstilles i media.

Syntes det heller ikke er rart at det er endel hundebitt i Norge, fra alle raser, når folk leser slikte omtaler i media så blir de ikke bare redd "Kamphunder", men andre hunder også. Kombinasjonen Blid Hund & Redd Menneske kan fort vekk bli skummel, mennesker som er redd hunder gjør irrasjonelle ting som hunder kan tolke som truende eller en utfordring.

Hva mener dere om Medias måte å skrive om hundesaker på? Er disse hundene så grusomme som de skal ha det til?

- - -

Men kanskje det er håp for media? Så nydlig en artikkel som dette: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=163840 hvor de bruker hundens rasenavn istedet for å skrive kamphund, et steg i riktig rettning. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo andre konspirasjonsteoretikere som mener at mediene KUN skriver om hundebittepisoder og hunder som har drept mennesker hvis det er "farlige" raser som har gjort det - som rottweiler, pitbull, amstaff etc - og at alle de episodene der chihuahuaer dreper barn, pudler maltrakterer andre hunder til døde og lignende bevisst FORTIES av slemme reportere...

Nå er hunder som gjør skumle ting et eldgammelt tema, og allerede på 1930-tallet var det snakk om en lov som skulle forby endel brukshundraser - schäfer, rottweiler, dobermann, riesen - å eies av annet enn politi og forsvar. Men hundefolkene klarte å bedre rasenes gemytt, og det løftet gjorde at det ikke ble noe forbud.

Akkurat så mye omtale som "kamphundeiere" får nå - og klager høylydt over, har eiere av alt fra schäfer til ulike polarhunder opplevd i alle de år jeg kan huske. Fokus har flyttet seg nå over mot de mer "massive" rasene, i kjølvannet av pitbullproblematikken som kom fra 1990-tallet og utover, kanskje.

Dengang var det vel forøvrig noe som fælt som en POLITIKER som var den som frontet den første hundeloven - nærmere bestemt Kristin Halvorsen, som var livredd pitbuller og datidens skremsel, såkalte bandogs (blandinger med bulle og store kamphundraser vel). Hun stod kraftig på, og ja, så skrev avisene om henne.

I min ringe erfaring er kombinasjonen "blid hund - redd menneske" IKKE det minste skummel. Gode hunder, som det gjerne hevdes at en rekke av disse rasene er, SKAL tåle mye fra folk.

Derimot er kombinasjonen "usikker hund - redd menneske" ille...

Og her er det jeg kanskje lurer litt på om landet ligger. Veterinæren min sukker litt over alle disse "nye" rasene, corsoer som må ha munnkurv på for å få satt vaksine, og minnes faktisk alle de hyggelige pitbullene og amstaffene i "gamle dager".

Helt ærlig synes jeg mediene er det MINSTE problemet disse rasene har, for det ER jo gjerne når det først skjer noe at den grusomme, negative omtalen kommer - slik den gjør for alle hunderaser: Det store problemet er heller at disse rasene dels har appell til ikke helt seriøse eiere, at det finnes useriøse oppdrettere der ute, og at det kanskje ikke er noen gode krav til mentalitet på avlsdyr. Pitene ble jo faktisk litt "testet", i og med at de skulle tåle menneskehåndtering i kampsituasjoner - altså måtte de avreagere greit og være sosiale. Men nå virker det som om endel setter likhetstegn mellom usikker og tøff, og det er synd.

Det BESTE med kamphundene har jo nettopp vært at de har vært uredde og sterke i psyken - men det skal ikke nødvendigvis så mye til for å ødelegge det heller; det har vært nevnt på PRO-PITBULL-sider i USA at det har kommet flere usikre og dårlige hunder til på den fronten, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Påstår på ingen måte at det kun skrives om kamphunder i avisen, men jeg har til gode å se en stor artikkel i VG om en Golden Retriver som bet en person utenfor Rema 1000 etter de gikk bort og klappet den knurrende hunden.

Jeg er enig med "usikker hund- redd menneske = ille".

Men:

Problemet er ikke at det skrives om fæle hundeepisoder i avisen, problemet er at alle store raser automatisk blir puttet inn i denne "Kamphund" definisjonen og får skylden på seg selv om de ikke har gjort noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har vel noensinne kalt en St. Bernard for en kamphund? Jeg tipper vel heller at reporterne søker på hunderasen, og ser hva slags bakgrunn den har, jeg. Men da får man kanskje med seg noe som kan være historie for nokså mange år siden... Og så tror jeg også at begrepene blir brukt om de store bulle/mastiff/doggerasene som man også ser "går igjen" i visse miljøer, som er blitt den nye trenden der, og der bommes det sikkert litt.

Så litt på Aftonbladet, etter å ha søkt - og det som vel gjerne skjer, er at kamphund brukes i tittel, og så angir man rase ganske nøyaktig i selve artikkelen. Unntatt for "familiehunden" da! Der oppgis ikke rase, bare at den bet kinnet av en ettåring.

http://www.aftonbladet.se/vss/nyheter/stor...,318069,00.html (stygt bilde, advarsel)

Mens andre faktisk lager en faktaboks der de forklarer hva "kamphund" er, noe som i den svenske dyrevernloven er noe sånt "hundar som visar extremt stor kamplust, som lätt blir retade och biter, som bara med svårighet kan förmås avbryta ett angrepp och som har benägenhet att rikta sitt kampintresse mot människor och andra hundar", men som ikke nødvendigvis bare handler om rase:

http://www.gd.se/Article.jsp?version=18491

Men siden det gjelder flere høyst lovlige raser, kanskje Norsk Kennel Klub kunne presses til å lage noe a la det Svensk Kennel Klubb har gjort - laget en grei forklaring som ligger tidlig ute på sidene, og som sikkert kunne sendes rundt til avisene som relativt nøytral bakgrunnsinformasjon?

Når du går inn på skk.se, trykker på "om hund", så kommer "kamphundslexikon" opp i venstremargen. Der står det meste. Det kunne kanskje vært gjort enda mer kortfattet og tydelig.

Men NKK har alltid vært veldig dårlig på informasjon utad, noe som kanskje blir bedre nå som de endrer litt på organisasjonen? Håpe, håpe... For de BURDE jo stille opp og informere bedre, kjøre kurs, snakke for alle de godkjente rasene - også de som kommer i negativt lys, og informere om hva man gjør for å endre det, slike ting.

Når det gjelder hvem som "får skylden", ja, så er det helt klart blitt tydelig at eiere av store hunder har fått et enda større ansvar for å opptre uklanderlig, og ha stålkontroll og sørge for at det helst ikke blir noe å få skylda for. Og - ikke minst - være kritiske i utvelgelsen så de får hunder som er så stabile som de SKAL være.

Men jeg tror like mye det har med samfunnsutviklingen å gjøre; at man etterhvert er for langt unna "bondevett" og har sett altfor mye Disney, og tror alle kan være venner... og at for eksempel hunder som slåss er skremmende, uansett grunn. Og, som det dessverre jo skjer, er at noen har mer og større hund enn de faktisk klarer å håndtere fordi det er blitt en trend.

Et sted der jeg har luftet litt, er det blitt ganske mange hunder av visse raser - og siden deres hunder setter pris på å leke på sin måte, så står disse eierne gjerne sammen. Det jeg nå hører, er at mange eiere av mindre hunder kvier seg for å passere på dette relativt trange grøntområdet - fordi mange mindre hunder VIL synes det er skummelt når det kommer 5-6 rottweilere, staffemikser etc i samlet flokk mot dem, mest hannhunder, og det har begynt å skje episoder. Da skaper man motvilje, selv blant andre hundeeiere, når det egentlig kunne vært unngått ved å tenke litt lenger.

Og nei, det HADDE faktisk ikke blitt oppfattet som like ille, dersom det stod en rekke småhunder der istedet... sånn ER verden. Men jeg tror kanskje den har vært det ganske lenge, kamphundstempel eller ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også håper at NKK kan gjøre som SKK og sende ut litt mer informasjon og tale for alle rasene.

Mer kurs kjøring hadde også vært fint.

Når jeg sier medier mener jeg norske medier, svenske medier ligger langt forann når det gjelder dette med å være nøyaktige, men en slik overskrift ødelegger fremdeles, folk som ser overskriften tenker "Ah, en sånn hund som naboen min har, jaja, best å passe seg"

.

Joda, godt mulig at endel av rasene for mange mange år siden ble brukt til hundeslosskamper, men disse var i all hovedsak mot okser (Menneskeeteren Pit Bull bla får navnet sitt fra "Pit" (Grop) og "Bull" (Okse) siden den sloss mot okser i groper de ikke kunne komme seg opp fra.) og hund mot hund i noen tilfeller, men slik media fremstiller det virker det som om hundene er trent til å jakte ned mennesker, og når dette stemplet blir satt på våre uskyldige hunder så er det ikke rart folk blir irriterte.

Når man får spørsmål om en valp på 9mnd er en kamphund er det noe galt.

(Har faktisk sett en artikkel hvor St.Bernards hund har blitt nevnt som kamplystig hund, blir vel kanskje ikke det samme som kamphund, men uansett feil blir det.)

Har vel aldri hørt om en Bull Mastiff som er aggresiv eller som har blitt brukt til kamphund før heller annet enn i media.

- - -

Når det kommer til å passere 5-6 rottweilere er det hva du selv gjør det til, en hund vil generelt sett ikke være redd for noe eieren ikke er redd for, og om den er det er det ditt ansvar å vise at dette ikke er farlig. (Regner med at du ikke har en "kamphund ring" i parken ved deg:)). Eierene av store raser som dette har alikevel et stort ansvar for at det ikke skal skje noe, men det er ikke dermed sagt at småhund eiere kan tråkke hvor de vil uten å ta ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, til det siste du skriver: Jeg har selv en stor brukshundrase og en liten hund, og har derfor blitt en smule mer nyansert enn jeg var som storhundeier før. Verken jeg eller hundene er redde. Jeg vet at jeg fikser situasjonen, jeg har måket unna større bikkjer enn de før - men det er mange andre eiere som reagerer.

Fordi hundene ikke er helt kontrollert, de leker på sin ganske så hardhendte måte - at det er kjempelurt å la en haug med noenlunde jevnaldrende hanner herjeleke med hverandre, når dette er ferske eiere uten særlig hundeerfaring fra før som ikke ser konsekvensene. Allerede har et par av hundene fra denne "lekegjengen" begynt å bli involvert i slåssepisoder, en har bitt. Det som nå skjer, er at lite omtenksomme eiere fører til at en rase/raseblanding generelt kommer i vanry, selv om det bare er ett enkelt sted.

Jeg traff noen av de tidlige pitbulleierne, og de visste hva slags hunder de hadde og hadde stålkontroll på dem. Greit nok, da tok de nødvendige hensyn - de ville heller ikke bli involvert i noe negativt. Har man den største eller mest kraftfulle hunden, har man alltid størst ansvar - det holder ikke å si at "den andre begynte", når den andre ligger i en blodpøl fordi den turte å si fra til en større hund. Man skal kjenne sin hund, vite konsekvensene, og også være i stand til å stoppe bråk.

Når det gjelder bullmastiffen.... hehe, skulle jo bare mangle at raseentusiastenes malende beskrivelser av hvordan man brukte disse "fryktløste og angrepsvillige" (AKC-beskrivelse) til å løpe ned og holde fast fattige krypskyttere, kan sees på som en slags "kamphandling" - iallfall i våre noe mer demokratiske tider?

Men hvorfor tror du svenske medier ligger så langt foran de norske?

Det KAN jo ha noe å gjøre med at SKK har vært dyktige i mange år, der NKK alltid har kommet langt etter. Dermed er det opp til tilfeldighetene hvem som får utbre seg i avisene, enten det er selvbestaltede eksperter her eller lobbyister der.

(SKK skriver: "Kampanjen Hunden - människans bästa vän pågick under åren 1996 - 1999 efter ett beslut under Kennelfullmäktige 1995. KF fastställde målen: öka förståelsen för hund i samhället, främja hög kvalitet på hundar, skapa medvetande om rasernas egenarter samt verka för ansvarstagande hundägare.")

Da jobbet man utad, og ikke bare inn mot hundemiljøet. Vi skulle hatt en vettug hundelobby her i landet, og der vil svaret faktisk være at det "må" være NKKs rolle - siden det vil være naturlig å henvende seg dit, heller enn til noe konkurrerende private greier. Det holder ikke med én hundens dag i året, liksom, eller å være høringsinstans.

Noe skjer jo - og jeg håper utviklingen fortsetter. Men de må bli bedre på å få kontakter der det trengs, i pressen, ikke minst. For mye av det negative som skjer, er jo resultatet av antihundelobbyvirksomheten som tre enkeltpersoner dro igang. For å si det slik. Da ble mye annet "smågrums" blandet i, mindre ting som ikke var så ille hver for seg, og da ble det ganske ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart, man skal kjenne sin egen hund og være i stand til å stoppe bråk, ha kustus, her er det nok endel som sliter. Og her tror jeg nok et hundeserftikat hadde kommet godt til hjelp (istedet for forbudet). Det å se tegn til aggresjon og lese språket til hunden er utrolig viktig. En hundeeier har ikke bare ansvar for hunden sin, men også hundens omdømme, fremdeles mener jeg at Media har mesteparten av skylden, tror svært få mennesker har møtt slemme store hunder i forhold til de som leser avisene hver dag om disse morderiske skapningene, har selv aldri møtt en "gal hund" som jeg kan huske, mulig jeg har vært heldig.

Jeg håper også at NKK vil ta etter SKK.

Når det kommer til hvem som har ansvaret i en hundeslosskamp, som jeg forstår det mener du at den største hunden har ansvaret, men antar du ikke mener at dette er alltid?

Sett at en hund av medium størrelse setter seg fast i halsen til hunden min og min biter tilbake slik at den blir skadet så kan ikke min hund holdes til ansvar. Man kan argumentere at jeg burde vært nære nok til å få de unna hverandre, men det burde også den andre eieren vært, faktisk burde aldri hunden hans vært løs/sluppet løs. Og gripe inn en slik situasjon er også farlig for begge eiere selv om jeg sikkert hadde gjort det selv, en hund som angriper en annen hund på alvor må ansees som farlig for den som prøver å skille de også, men det er en annen sak :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...