Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphunder


Lockheed

Recommended Posts

Skrevet

Crizpo spurte i en annen tråd her et spørsmål som jeg selv stiller meg hver gang jeg leser avisen og hører ordet "Kamphund".

Synd at slike ting skjer.

Men jeg må bare spørre: Hvilken rase er "en kamphund" :)

Etter mye forsking kan jeg gi en faktabasert beskrivelse av kamphunder, håper dette hjelper uvitende folk i landet som allerede er redd hund med å forstå litt bedre hvor grusomme disse tingene er.

Kamphunder: :lærer:

Dette er livsfarlige drapsmaskiner, de veier som regel litt mer enn en Chihauhau og har tenner,kort pels og er mentalt psykotiske, raser som burde nevnes som de verste er Bull Mastiffer, St.Bernards, Rottweilere, Engelske Staffer, Cane Corso og for å ikke snakke om min hund, en ren menneskeeter. (http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=22242 ). Livsfarlig, selv som en valp kan de spise elefanter levende. Helt sant. :icon_confused:

Jeg har studert Media i 3 år og jobbet i en avis, når jeg leser artikkler som dette så ønsker jeg å glemme at jeg noengang har vært borti norsk presse. Det vi har i dag er skremmselspresse som selger løgn på åpen gate, folk som er redd for hund låser seg vel inne når de leser disse artikklene, og var du ikke redd for hund fra før av, så blir du det, hvertfall uten vidre kunnskap slik som disse hundene fremstilles i media.

Syntes det heller ikke er rart at det er endel hundebitt i Norge, fra alle raser, når folk leser slikte omtaler i media så blir de ikke bare redd "Kamphunder", men andre hunder også. Kombinasjonen Blid Hund & Redd Menneske kan fort vekk bli skummel, mennesker som er redd hunder gjør irrasjonelle ting som hunder kan tolke som truende eller en utfordring.

Hva mener dere om Medias måte å skrive om hundesaker på? Er disse hundene så grusomme som de skal ha det til?

- - -

Men kanskje det er håp for media? Så nydlig en artikkel som dette: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=163840 hvor de bruker hundens rasenavn istedet for å skrive kamphund, et steg i riktig rettning. ;)

Skrevet

Nå er det jo andre konspirasjonsteoretikere som mener at mediene KUN skriver om hundebittepisoder og hunder som har drept mennesker hvis det er "farlige" raser som har gjort det - som rottweiler, pitbull, amstaff etc - og at alle de episodene der chihuahuaer dreper barn, pudler maltrakterer andre hunder til døde og lignende bevisst FORTIES av slemme reportere...

Nå er hunder som gjør skumle ting et eldgammelt tema, og allerede på 1930-tallet var det snakk om en lov som skulle forby endel brukshundraser - schäfer, rottweiler, dobermann, riesen - å eies av annet enn politi og forsvar. Men hundefolkene klarte å bedre rasenes gemytt, og det løftet gjorde at det ikke ble noe forbud.

Akkurat så mye omtale som "kamphundeiere" får nå - og klager høylydt over, har eiere av alt fra schäfer til ulike polarhunder opplevd i alle de år jeg kan huske. Fokus har flyttet seg nå over mot de mer "massive" rasene, i kjølvannet av pitbullproblematikken som kom fra 1990-tallet og utover, kanskje.

Dengang var det vel forøvrig noe som fælt som en POLITIKER som var den som frontet den første hundeloven - nærmere bestemt Kristin Halvorsen, som var livredd pitbuller og datidens skremsel, såkalte bandogs (blandinger med bulle og store kamphundraser vel). Hun stod kraftig på, og ja, så skrev avisene om henne.

I min ringe erfaring er kombinasjonen "blid hund - redd menneske" IKKE det minste skummel. Gode hunder, som det gjerne hevdes at en rekke av disse rasene er, SKAL tåle mye fra folk.

Derimot er kombinasjonen "usikker hund - redd menneske" ille...

Og her er det jeg kanskje lurer litt på om landet ligger. Veterinæren min sukker litt over alle disse "nye" rasene, corsoer som må ha munnkurv på for å få satt vaksine, og minnes faktisk alle de hyggelige pitbullene og amstaffene i "gamle dager".

Helt ærlig synes jeg mediene er det MINSTE problemet disse rasene har, for det ER jo gjerne når det først skjer noe at den grusomme, negative omtalen kommer - slik den gjør for alle hunderaser: Det store problemet er heller at disse rasene dels har appell til ikke helt seriøse eiere, at det finnes useriøse oppdrettere der ute, og at det kanskje ikke er noen gode krav til mentalitet på avlsdyr. Pitene ble jo faktisk litt "testet", i og med at de skulle tåle menneskehåndtering i kampsituasjoner - altså måtte de avreagere greit og være sosiale. Men nå virker det som om endel setter likhetstegn mellom usikker og tøff, og det er synd.

Det BESTE med kamphundene har jo nettopp vært at de har vært uredde og sterke i psyken - men det skal ikke nødvendigvis så mye til for å ødelegge det heller; det har vært nevnt på PRO-PITBULL-sider i USA at det har kommet flere usikre og dårlige hunder til på den fronten, for eksempel.

Skrevet

Påstår på ingen måte at det kun skrives om kamphunder i avisen, men jeg har til gode å se en stor artikkel i VG om en Golden Retriver som bet en person utenfor Rema 1000 etter de gikk bort og klappet den knurrende hunden.

Jeg er enig med "usikker hund- redd menneske = ille".

Men:

Problemet er ikke at det skrives om fæle hundeepisoder i avisen, problemet er at alle store raser automatisk blir puttet inn i denne "Kamphund" definisjonen og får skylden på seg selv om de ikke har gjort noe som helst.

Skrevet

Ingen har vel noensinne kalt en St. Bernard for en kamphund? Jeg tipper vel heller at reporterne søker på hunderasen, og ser hva slags bakgrunn den har, jeg. Men da får man kanskje med seg noe som kan være historie for nokså mange år siden... Og så tror jeg også at begrepene blir brukt om de store bulle/mastiff/doggerasene som man også ser "går igjen" i visse miljøer, som er blitt den nye trenden der, og der bommes det sikkert litt.

Så litt på Aftonbladet, etter å ha søkt - og det som vel gjerne skjer, er at kamphund brukes i tittel, og så angir man rase ganske nøyaktig i selve artikkelen. Unntatt for "familiehunden" da! Der oppgis ikke rase, bare at den bet kinnet av en ettåring.

http://www.aftonbladet.se/vss/nyheter/stor...,318069,00.html (stygt bilde, advarsel)

Mens andre faktisk lager en faktaboks der de forklarer hva "kamphund" er, noe som i den svenske dyrevernloven er noe sånt "hundar som visar extremt stor kamplust, som lätt blir retade och biter, som bara med svårighet kan förmås avbryta ett angrepp och som har benägenhet att rikta sitt kampintresse mot människor och andra hundar", men som ikke nødvendigvis bare handler om rase:

http://www.gd.se/Article.jsp?version=18491

Men siden det gjelder flere høyst lovlige raser, kanskje Norsk Kennel Klub kunne presses til å lage noe a la det Svensk Kennel Klubb har gjort - laget en grei forklaring som ligger tidlig ute på sidene, og som sikkert kunne sendes rundt til avisene som relativt nøytral bakgrunnsinformasjon?

Når du går inn på skk.se, trykker på "om hund", så kommer "kamphundslexikon" opp i venstremargen. Der står det meste. Det kunne kanskje vært gjort enda mer kortfattet og tydelig.

Men NKK har alltid vært veldig dårlig på informasjon utad, noe som kanskje blir bedre nå som de endrer litt på organisasjonen? Håpe, håpe... For de BURDE jo stille opp og informere bedre, kjøre kurs, snakke for alle de godkjente rasene - også de som kommer i negativt lys, og informere om hva man gjør for å endre det, slike ting.

Når det gjelder hvem som "får skylden", ja, så er det helt klart blitt tydelig at eiere av store hunder har fått et enda større ansvar for å opptre uklanderlig, og ha stålkontroll og sørge for at det helst ikke blir noe å få skylda for. Og - ikke minst - være kritiske i utvelgelsen så de får hunder som er så stabile som de SKAL være.

Men jeg tror like mye det har med samfunnsutviklingen å gjøre; at man etterhvert er for langt unna "bondevett" og har sett altfor mye Disney, og tror alle kan være venner... og at for eksempel hunder som slåss er skremmende, uansett grunn. Og, som det dessverre jo skjer, er at noen har mer og større hund enn de faktisk klarer å håndtere fordi det er blitt en trend.

Et sted der jeg har luftet litt, er det blitt ganske mange hunder av visse raser - og siden deres hunder setter pris på å leke på sin måte, så står disse eierne gjerne sammen. Det jeg nå hører, er at mange eiere av mindre hunder kvier seg for å passere på dette relativt trange grøntområdet - fordi mange mindre hunder VIL synes det er skummelt når det kommer 5-6 rottweilere, staffemikser etc i samlet flokk mot dem, mest hannhunder, og det har begynt å skje episoder. Da skaper man motvilje, selv blant andre hundeeiere, når det egentlig kunne vært unngått ved å tenke litt lenger.

Og nei, det HADDE faktisk ikke blitt oppfattet som like ille, dersom det stod en rekke småhunder der istedet... sånn ER verden. Men jeg tror kanskje den har vært det ganske lenge, kamphundstempel eller ikke...

Skrevet

Jeg også håper at NKK kan gjøre som SKK og sende ut litt mer informasjon og tale for alle rasene.

Mer kurs kjøring hadde også vært fint.

Når jeg sier medier mener jeg norske medier, svenske medier ligger langt forann når det gjelder dette med å være nøyaktige, men en slik overskrift ødelegger fremdeles, folk som ser overskriften tenker "Ah, en sånn hund som naboen min har, jaja, best å passe seg"

.

Joda, godt mulig at endel av rasene for mange mange år siden ble brukt til hundeslosskamper, men disse var i all hovedsak mot okser (Menneskeeteren Pit Bull bla får navnet sitt fra "Pit" (Grop) og "Bull" (Okse) siden den sloss mot okser i groper de ikke kunne komme seg opp fra.) og hund mot hund i noen tilfeller, men slik media fremstiller det virker det som om hundene er trent til å jakte ned mennesker, og når dette stemplet blir satt på våre uskyldige hunder så er det ikke rart folk blir irriterte.

Når man får spørsmål om en valp på 9mnd er en kamphund er det noe galt.

(Har faktisk sett en artikkel hvor St.Bernards hund har blitt nevnt som kamplystig hund, blir vel kanskje ikke det samme som kamphund, men uansett feil blir det.)

Har vel aldri hørt om en Bull Mastiff som er aggresiv eller som har blitt brukt til kamphund før heller annet enn i media.

- - -

Når det kommer til å passere 5-6 rottweilere er det hva du selv gjør det til, en hund vil generelt sett ikke være redd for noe eieren ikke er redd for, og om den er det er det ditt ansvar å vise at dette ikke er farlig. (Regner med at du ikke har en "kamphund ring" i parken ved deg:)). Eierene av store raser som dette har alikevel et stort ansvar for at det ikke skal skje noe, men det er ikke dermed sagt at småhund eiere kan tråkke hvor de vil uten å ta ansvar.

Skrevet

Eh, til det siste du skriver: Jeg har selv en stor brukshundrase og en liten hund, og har derfor blitt en smule mer nyansert enn jeg var som storhundeier før. Verken jeg eller hundene er redde. Jeg vet at jeg fikser situasjonen, jeg har måket unna større bikkjer enn de før - men det er mange andre eiere som reagerer.

Fordi hundene ikke er helt kontrollert, de leker på sin ganske så hardhendte måte - at det er kjempelurt å la en haug med noenlunde jevnaldrende hanner herjeleke med hverandre, når dette er ferske eiere uten særlig hundeerfaring fra før som ikke ser konsekvensene. Allerede har et par av hundene fra denne "lekegjengen" begynt å bli involvert i slåssepisoder, en har bitt. Det som nå skjer, er at lite omtenksomme eiere fører til at en rase/raseblanding generelt kommer i vanry, selv om det bare er ett enkelt sted.

Jeg traff noen av de tidlige pitbulleierne, og de visste hva slags hunder de hadde og hadde stålkontroll på dem. Greit nok, da tok de nødvendige hensyn - de ville heller ikke bli involvert i noe negativt. Har man den største eller mest kraftfulle hunden, har man alltid størst ansvar - det holder ikke å si at "den andre begynte", når den andre ligger i en blodpøl fordi den turte å si fra til en større hund. Man skal kjenne sin hund, vite konsekvensene, og også være i stand til å stoppe bråk.

Når det gjelder bullmastiffen.... hehe, skulle jo bare mangle at raseentusiastenes malende beskrivelser av hvordan man brukte disse "fryktløste og angrepsvillige" (AKC-beskrivelse) til å løpe ned og holde fast fattige krypskyttere, kan sees på som en slags "kamphandling" - iallfall i våre noe mer demokratiske tider?

Men hvorfor tror du svenske medier ligger så langt foran de norske?

Det KAN jo ha noe å gjøre med at SKK har vært dyktige i mange år, der NKK alltid har kommet langt etter. Dermed er det opp til tilfeldighetene hvem som får utbre seg i avisene, enten det er selvbestaltede eksperter her eller lobbyister der.

(SKK skriver: "Kampanjen Hunden - människans bästa vän pågick under åren 1996 - 1999 efter ett beslut under Kennelfullmäktige 1995. KF fastställde målen: öka förståelsen för hund i samhället, främja hög kvalitet på hundar, skapa medvetande om rasernas egenarter samt verka för ansvarstagande hundägare.")

Da jobbet man utad, og ikke bare inn mot hundemiljøet. Vi skulle hatt en vettug hundelobby her i landet, og der vil svaret faktisk være at det "må" være NKKs rolle - siden det vil være naturlig å henvende seg dit, heller enn til noe konkurrerende private greier. Det holder ikke med én hundens dag i året, liksom, eller å være høringsinstans.

Noe skjer jo - og jeg håper utviklingen fortsetter. Men de må bli bedre på å få kontakter der det trengs, i pressen, ikke minst. For mye av det negative som skjer, er jo resultatet av antihundelobbyvirksomheten som tre enkeltpersoner dro igang. For å si det slik. Da ble mye annet "smågrums" blandet i, mindre ting som ikke var så ille hver for seg, og da ble det ganske ille.

Skrevet

Såklart, man skal kjenne sin egen hund og være i stand til å stoppe bråk, ha kustus, her er det nok endel som sliter. Og her tror jeg nok et hundeserftikat hadde kommet godt til hjelp (istedet for forbudet). Det å se tegn til aggresjon og lese språket til hunden er utrolig viktig. En hundeeier har ikke bare ansvar for hunden sin, men også hundens omdømme, fremdeles mener jeg at Media har mesteparten av skylden, tror svært få mennesker har møtt slemme store hunder i forhold til de som leser avisene hver dag om disse morderiske skapningene, har selv aldri møtt en "gal hund" som jeg kan huske, mulig jeg har vært heldig.

Jeg håper også at NKK vil ta etter SKK.

Når det kommer til hvem som har ansvaret i en hundeslosskamp, som jeg forstår det mener du at den største hunden har ansvaret, men antar du ikke mener at dette er alltid?

Sett at en hund av medium størrelse setter seg fast i halsen til hunden min og min biter tilbake slik at den blir skadet så kan ikke min hund holdes til ansvar. Man kan argumentere at jeg burde vært nære nok til å få de unna hverandre, men det burde også den andre eieren vært, faktisk burde aldri hunden hans vært løs/sluppet løs. Og gripe inn en slik situasjon er også farlig for begge eiere selv om jeg sikkert hadde gjort det selv, en hund som angriper en annen hund på alvor må ansees som farlig for den som prøver å skille de også, men det er en annen sak :baby:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...