Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd


Guest Vicky
 Share

Recommended Posts

Æsj! Men altså, renne ræv er det ganske logisk at setter seg der bak så lenge de har litt pels. Men Blondie kan bæsje en helt normal bæsj som kanskje bare er bittelitt mer fuktig enn til vanlig (og nå overdriver jeg ikke, den er BITTELITT mer fuktig) også henger den seg fast i pelsen. Det er så ekkelt! Nå er den "nye" pelsen hennes som en støvklut da. Suger til seg alt i skogen og tydeligvis også bæsj. Jeg kan fint takle å spyle en hund bak, selv om det også er kjipt, men når det henger en hel glont der bak :P Haha. Da er det bare motbydelig ekkelt!

okay, men den var ofte litt løs i magen denne min så da festet det seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne. Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, m

Navn: Aussie Gårdens Unfinished Tale (Messi) Oppdretter: Aussie Gården Farge: Blue Merle med hvit og tan Født: 6. juni 2012 Kjønn: Tispe Høyde: ca. 47 cm (vokser fremdeles) Vekt: ca 15,5 kg (vok

Navn: Karos Bellamissi So Twinspired ( Bella) Oppdretter: Karos Farge: Sort/Tricolor Født: 28 april 2012 Kjønn: Tispe Høyde: 50 cm (forløpig) Vekt: 22,5 kg Brukes til: forløpig Lp og utstill

Posted Images

Takk for svar :) Jeg orker ikke en hund som det fester seg ting i pelsen på igjen. Dere hadde ikke problemer med det? Kvister eller bæsj i pelsen? :P Børsting over en gang i uken for å holde unna floker er greit. Klipping før utstilling er bare kos :wub: Det savner jeg nesten litt når jeg steller Tidi før utstilling :P

Tia drar av og til med seg ting fra skogen, men det er i så fall alltid en STOR busk som jeg bare kan plukke ut. Det er aldri mange småkvister. Børster Tia kun før utstilling og pelsen floker seg nesten aldri. Hun har også en ekstremt selvrensende pels. Har hun vært og badet i søle så trenger hun ikke å bades etterpå. Det er bare å vente til alt faller ut som sand (noen ganger på gulvet - det er ikke så praktisk) og så ser hun ren ut igjen.

Hun har forøvrig ingen problemer når hun har løs mage, det har aldri festet seg i pelsen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne.

Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, men er altfor voldelig i lek. Har aldri trent innkalling med henne, den har alltid bare vært der naturlig. Passerer fint mennesker på tur uten å hilse om jeg gir henne beskjed om det, og løper fint forbi andre hunder når vi er ute på sykkelturer og joggeturer, eller jeg får henne i "treningsmodus".

Hun er veldig lettstressa, og blir fort giret opp, og bruker da lang tid på å roe seg ned. Da kan hun få litt mye lyd (piping), noe som har vært et problem under fellesdekk i lydighet. Hun kan også klage høylytt om hun blir frustrert (om jeg f.eks holder tilbake belønning).

Hun er lettlært, men vimsete. Har måtte jobbe veldig mye med konsentrasjonsevnen hennes, for den var ikke medfødt for å si det slik :P

Hun bjeffer når det banker på døren, men er bare blid og overfaller besøket. Hun har ressursforsvar ovenfor andre hunder (ikke mer enn det jeg kan leve med. Hun takler ikke at andre stjeler lekene hennes eller tar maten hennes, og noen ganger kan hun finne på å vise tannraden til Pim om hun nærmer seg søppelbøtta eller treningsbagen vår), men det er ikke-eksisterende ovenfor mennesker.

Hun elsker å være med på alt som skjer, og er den fødte dilter. Slapper av frivillig hjemme, men bruker lengre tid på å roe seg enn f.eks labradoren min.

Tia gjør alltid veldig mye ut av seg, og man må ha humor og se det sjarmerende i oppførselen for å klare å leve med det. Flere ganger daglig blir hun helt i ekstase fordi hun tror maten jeg lager er til henne, så hun hopper bakover i glede og dermed slår til en eller annen dør og trår på noe hun ikke skal trå på, river ned noe som stod på bordet etc. Hun er voldsom og uforsiktig, og går ikke rundt ting som ligger i veien for henne. Hun braser heller gjennom som en traktor, så matskåler og skolesekker og alt som ligger i veien for henne må vike unna.

Man må være streng og konsekvent med henne, for hvis ikke styrer hun alt slik hun selv vil. Folk som kommer på besøk blir "tvunget" til å klappe og kose med henne, for om de ikke gjør det så blir hun ekstremt intens, dytter på armen, nislikker ansiktet, men roer seg ned igjen så snart folk klapper henne igjen. Slutter de så blir hun intens og slitsom, og når de klapper henne så blir hun rolig. Folk som passer henne eller kommer på besøk har litt vanskelig for å være konsekvent og streng nok med henne, noe som gjør at hun aldri helt slutter med det der - hehe. Men hun gjør det aldri med meg og min samboer, for vi gjennomskuet jo henne for mange år siden...

Et annet eksempel er for eksempel når vi går tur. Med meg oppfører hun seg fint, men når fremmede får henne så blir hun helt dust og tar båndet sitt i munnen og har ufrivillig drakamp med den stakkars personen i andre enden. Et fåtall mennesker klarer da å være streng nok med henne til at hun aksepterer kommandoene sine og roer seg, men merker hun at man er det minste usikker så utnytter hun det til det fulle...

Hun er ganske vill og gal og uten hemninger. Når hun var 8 uker gammel hadde hun klatret opp på kjøkkenbenken og slikket oste-rasperen fordi det var noen ostebiter igjen på den. Jeg kom ut til et blodbad og en superglad aussie som hadde raspet tungen sin som en ost, men overlykkelig fordi hun hadde fått smake noen små molekyler med Jarlsberg.

Men hun er en super hund altså. Hun krever mye, men hun er samtidig veldig enkel. Det er ikke noe problem å ha henne hjemme alene i mange timer, og da går hun bare løs og slapper av. Hun finnes ikke redd mennesker, og til min store fortvilelse så trekker hun til seg alle raringene i hele verden som jeg helst ikke vil at hun skal hilse på. En gang slo en narkoman henne helt ut av det blå - jeg ble illsint og Tia var like glad - hun trodde jo bare at fyren ville leke...

En gang måtte jeg binde henne utenfor en butikk, og når jeg kom ut satt det 6-7 små barn rundt henne, og Tia lå i midten på ryggen og fikk kos. Hun elsker all slags oppmerksomhet...

Legger ut noen bilder som Anette Henriksen har tatt :)

812824_10152511413240464_2038280554_o.jp

Tia er voldelig under lek. Å bite tak i rumpa til andre hunder er helt greit syns hun.

798177_10152511422255464_904290696_o.jpg

Tia og Doffen

819282_10152511421555464_881052190_o.jpg

793684_10152511424595464_2071557477_o.jp

798364_10152511424305464_2037612095_o.jp

Tia i svevet

792342_10152508932020464_2029631401_o.jp

830288_10152511424615464_326835989_o.jpg

Måtte smile for meg selv flere ganger når jeg leste dette for det var som å lese om My! :D

My har noen få diller, hun kan f.eks plutselig finne ut at hun skal passe på meg og boffer på folk eller fe som kommer imot oss på tur. Det er enkelt å styre med godbiter eller leker da. Jeg tror nok det kommer av at hun plukker opp min nervøsitet nå og da siden jeg sliter litt med angst. Men det jeg vil frem til, er at dillene hennes er så enkle å ha med å gjøre siden hun jobber så lett og er så lett å belønne. Enkel å lure liksom. Hun gjør ALT for en ball, f.eks... Er det andre hunder rundt henne bryr hun seg ikke om jeg har ball i lomma som belønning, for hun setter ballen høyere enn hundene.

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på drømmen om en Aussie en dag, men jeg er nysgjerrig på pelsstellet. Drar de med seg mye drit inn fra skogen? Får de mye floker?

My har aldri hatt en eneste floke i pelsen, men hun har "silkepels" som alle kaller det. Folk bare: "er hun ny-dusjet? Hvordan shampo bruker du på henne? Hun er såååå myyyyyyyyk å ta på!" :lol: Hun hadde kanskje to små floker bak ørene som unghund før hun fikk 100% voksenpels, men ja.. Det telles jo liksom ikke.

Det har vel skjedd at hun har dratt inn en barnål eller tre og kanskje en grein i rumpe-buksene etter skogstur, men det hører med sjeldenhetene. Tørr mose derimot har det med å sette seg i buksene på henne, men det er så lite at man tenker ikke over det mer enn en gang rett etter turen. :) Ellers er det ingenting som setter seg siden pelsen er så myk og glatt.

Aldri hatt problemer med bæsj i pelsen :P

Ikke jeg heller, tror ikke det har skjedd en eneste gang, til tross for "store bukser" og masse pels der bak.. O.o

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette høres jo kjempe bra ut! Jeg har bilde på mobilen av hvordan Blondie så ut etter forrige tur, men orker ikke å laste det inn nå. Det var helt forferdelig altså. For både henne og meg! Men da kan Aussiedrømmen leve videre litt til ihvertfall! Det blir lenge til i såfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å finne valp etter pene, brukte, kartlagte, friske og stabilt mentale hunder her til lands, tror dere? En god brukshund som kan stilles nogen lunde godt som ikke er stressa og generelt stabil og frisk? Mottar gjerne litt tips om oppdrettere å snoke på, enten innenriks eller Sverige, Danmark og Finland :)

Liker forresten raseklubben i Sveriges oversikt over oppdrettere, hjelpes så greit system!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Er det mulig å finne valp etter pene, brukte, kartlagte, friske og stabilt mentale hunder her til lands, tror dere? En god brukshund som kan stilles nogen lunde godt som ikke er stressa og generelt stabil og frisk? Mottar gjerne litt tips om oppdrettere å snoke på, enten innenriks eller Sverige, Danmark og Finland :)

Liker forresten raseklubben i Sveriges oversikt over oppdrettere, hjelpes så greit system!

Henger meg på her, har litt lyst å finne noen oppdrettere å ta kontakt med allerede nå - selvom det er ca 2 år til jeg skal ha ny hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Et lite spørsmål til dere som er aktive i utstillingsringen;

- Er det slik at dommerne foretrekker en bestemt farge eller halelengde?

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har stått så ofte rundt aussieringen, men har av en eller annen grunn fått for meg at dommerne foretrekker stumphale? Eller tar jeg helt feil?

Jeg vet blant annet på tolleren, at dommere foretrekker de med lys nese kontra de med svart. Men om dette stemmer vet jeg jo heller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spørsmål til dere som er aktive i utstillingsringen;

- Er det slik at dommerne foretrekker en bestemt farge eller halelengde?

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har stått så ofte rundt aussieringen, men har av en eller annen grunn fått for meg at dommerne foretrekker stumphale? Eller tar jeg helt feil?

Jeg vet blant annet på tolleren, at dommere foretrekker de med lys nese kontra de med svart. Men om dette stemmer vet jeg jo heller ikke..

Blue merle og black tri er nok mest populære i ringen, samt stumphale. Rasen skal jo egentlig ikke ha hale, og for noen utenlandske dommere, blir hale utypisk for helhetsinntrykket. Noe som gjør at en med stump kan bli plassert foran en med hale, uten at den med hale får trekk for halen sin.

Min aussie har hale, men har aldri blitt plassert lavt utelukkende pga den, det har gjerne vært andre ting som har trukket ned haha.

Men en god dommer, SKAL se forbi hale og farge! Så fremt den ikke har elghundhale og er helt utypisk farget.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommer skal kunne se forbi hale og farger/tegninger, men det er klart man kan la seg lure. F.eks. er det lett at en høyt plassert hvit krage på sort hund gir inntrykk av en kortere hals, men dette skal man jo kjenne etter når man går over hunden. Smale bles kan forsterke inntrykket av et langt og smalt hode, osv. Hale skal man late som man ikke ser, men man skal bedømme halefestet. En krøllet, veldig høyt båret hale kommer som regel av mer enn at hunden er glad, for å si det sånn. :) Akkurat farge og halelengde er altså de siste detaljene man bør se på, for det er så himla mye annet som skal stemme før man kan gå inn på sånne smådetaljer som det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel ikke stilt så veldig mye enda? Mener da @Benedicte sin Tia har fått kommentarer om hale?

Jepp :) Men aldri før hun fylte 2 år. Nå kommenterer nesten alle den - i tillegg til at den ødelegger veldig for helhetsinntrykket. Det er ingen som påpeker at den er direkte feil, men at den er mindre pen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp :) Men aldri før hun fylte 2 år. Nå kommenterer nesten alle den - i tillegg til at den ødelegger veldig for helhetsinntrykket. Det er ingen som påpeker at den er direkte feil, men at den er mindre pen :P

Kan jeg spørre hva de skriver? Sånn ordrett.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 4 months later...

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Er hound ears som er feil. Tungt hengende ører som ikke kan "løftes/toppes", altså at de er som på feks flatcoated:

HoundEar_Front.jpgHoundEar_Side.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Aussien skal aldri ha tunge hengeører, det er helt feil. De sier at øretippen skal maks dekke øyet og ikke lengre ned. På bildet som Jeanette postet over her ville ørene gått langt nedenfor øyehulen. Veldig godt eksempel på hound-ører!

Aussien har som regel vipp-ører, og hvor tungt de henger kommer an på ørene selv. Brusk osv. My har veldig lette ører, men de har veldig fin vipp;

worlds_greatest_by_skogshund-d375g4v.jpg

og under bevegelse/interaksjon med mennesker/hunder forandrer de form hele tiden. Hun kan holde det ene øret rett ut ifra hodet (det gjør hun når hun er veldig ivrig), og når hun traver/løper/går er de som regel rosenører (med litt krøll på!)

Alle under er riktige ører:

ill%2012.pnglincoln_1.jpgill%201.pngill%2010.pngill%2011.pngill%2014.pngill%2015.pngButtonEarset.jpgRoseEarset.jpg

Mens disse blir feil:

Prick_Ears.jpgHound_Ears.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...