Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd


Recommended Posts

Skrevet

Æsj! Men altså, renne ræv er det ganske logisk at setter seg der bak så lenge de har litt pels. Men Blondie kan bæsje en helt normal bæsj som kanskje bare er bittelitt mer fuktig enn til vanlig (og nå overdriver jeg ikke, den er BITTELITT mer fuktig) også henger den seg fast i pelsen. Det er så ekkelt! Nå er den "nye" pelsen hennes som en støvklut da. Suger til seg alt i skogen og tydeligvis også bæsj. Jeg kan fint takle å spyle en hund bak, selv om det også er kjipt, men når det henger en hel glont der bak :P Haha. Da er det bare motbydelig ekkelt!

okay, men den var ofte litt løs i magen denne min så da festet det seg :lol:

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne. Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, m

Navn: Karos Bellamissi So Twinspired ( Bella) Oppdretter: Karos Farge: Sort/Tricolor Født: 28 april 2012 Kjønn: Tispe Høyde: 50 cm (forløpig) Vekt: 22,5 kg Brukes til: forløpig Lp og utstill

Give-me Real Taste av Aussieboxy f.20.09.2010 På bildet 5 uker gammel Fiery of Course av Aussieboxy f.15.04.2009 På blodsportrening

Posted Images

Skrevet

Takk for svar :) Jeg orker ikke en hund som det fester seg ting i pelsen på igjen. Dere hadde ikke problemer med det? Kvister eller bæsj i pelsen? :P Børsting over en gang i uken for å holde unna floker er greit. Klipping før utstilling er bare kos :wub: Det savner jeg nesten litt når jeg steller Tidi før utstilling :P

Tia drar av og til med seg ting fra skogen, men det er i så fall alltid en STOR busk som jeg bare kan plukke ut. Det er aldri mange småkvister. Børster Tia kun før utstilling og pelsen floker seg nesten aldri. Hun har også en ekstremt selvrensende pels. Har hun vært og badet i søle så trenger hun ikke å bades etterpå. Det er bare å vente til alt faller ut som sand (noen ganger på gulvet - det er ikke så praktisk) og så ser hun ren ut igjen.

Hun har forøvrig ingen problemer når hun har løs mage, det har aldri festet seg i pelsen :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne.

Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, men er altfor voldelig i lek. Har aldri trent innkalling med henne, den har alltid bare vært der naturlig. Passerer fint mennesker på tur uten å hilse om jeg gir henne beskjed om det, og løper fint forbi andre hunder når vi er ute på sykkelturer og joggeturer, eller jeg får henne i "treningsmodus".

Hun er veldig lettstressa, og blir fort giret opp, og bruker da lang tid på å roe seg ned. Da kan hun få litt mye lyd (piping), noe som har vært et problem under fellesdekk i lydighet. Hun kan også klage høylytt om hun blir frustrert (om jeg f.eks holder tilbake belønning).

Hun er lettlært, men vimsete. Har måtte jobbe veldig mye med konsentrasjonsevnen hennes, for den var ikke medfødt for å si det slik :P

Hun bjeffer når det banker på døren, men er bare blid og overfaller besøket. Hun har ressursforsvar ovenfor andre hunder (ikke mer enn det jeg kan leve med. Hun takler ikke at andre stjeler lekene hennes eller tar maten hennes, og noen ganger kan hun finne på å vise tannraden til Pim om hun nærmer seg søppelbøtta eller treningsbagen vår), men det er ikke-eksisterende ovenfor mennesker.

Hun elsker å være med på alt som skjer, og er den fødte dilter. Slapper av frivillig hjemme, men bruker lengre tid på å roe seg enn f.eks labradoren min.

Tia gjør alltid veldig mye ut av seg, og man må ha humor og se det sjarmerende i oppførselen for å klare å leve med det. Flere ganger daglig blir hun helt i ekstase fordi hun tror maten jeg lager er til henne, så hun hopper bakover i glede og dermed slår til en eller annen dør og trår på noe hun ikke skal trå på, river ned noe som stod på bordet etc. Hun er voldsom og uforsiktig, og går ikke rundt ting som ligger i veien for henne. Hun braser heller gjennom som en traktor, så matskåler og skolesekker og alt som ligger i veien for henne må vike unna.

Man må være streng og konsekvent med henne, for hvis ikke styrer hun alt slik hun selv vil. Folk som kommer på besøk blir "tvunget" til å klappe og kose med henne, for om de ikke gjør det så blir hun ekstremt intens, dytter på armen, nislikker ansiktet, men roer seg ned igjen så snart folk klapper henne igjen. Slutter de så blir hun intens og slitsom, og når de klapper henne så blir hun rolig. Folk som passer henne eller kommer på besøk har litt vanskelig for å være konsekvent og streng nok med henne, noe som gjør at hun aldri helt slutter med det der - hehe. Men hun gjør det aldri med meg og min samboer, for vi gjennomskuet jo henne for mange år siden...

Et annet eksempel er for eksempel når vi går tur. Med meg oppfører hun seg fint, men når fremmede får henne så blir hun helt dust og tar båndet sitt i munnen og har ufrivillig drakamp med den stakkars personen i andre enden. Et fåtall mennesker klarer da å være streng nok med henne til at hun aksepterer kommandoene sine og roer seg, men merker hun at man er det minste usikker så utnytter hun det til det fulle...

Hun er ganske vill og gal og uten hemninger. Når hun var 8 uker gammel hadde hun klatret opp på kjøkkenbenken og slikket oste-rasperen fordi det var noen ostebiter igjen på den. Jeg kom ut til et blodbad og en superglad aussie som hadde raspet tungen sin som en ost, men overlykkelig fordi hun hadde fått smake noen små molekyler med Jarlsberg.

Men hun er en super hund altså. Hun krever mye, men hun er samtidig veldig enkel. Det er ikke noe problem å ha henne hjemme alene i mange timer, og da går hun bare løs og slapper av. Hun finnes ikke redd mennesker, og til min store fortvilelse så trekker hun til seg alle raringene i hele verden som jeg helst ikke vil at hun skal hilse på. En gang slo en narkoman henne helt ut av det blå - jeg ble illsint og Tia var like glad - hun trodde jo bare at fyren ville leke...

En gang måtte jeg binde henne utenfor en butikk, og når jeg kom ut satt det 6-7 små barn rundt henne, og Tia lå i midten på ryggen og fikk kos. Hun elsker all slags oppmerksomhet...

Legger ut noen bilder som Anette Henriksen har tatt :)

812824_10152511413240464_2038280554_o.jp

Tia er voldelig under lek. Å bite tak i rumpa til andre hunder er helt greit syns hun.

798177_10152511422255464_904290696_o.jpg

Tia og Doffen

819282_10152511421555464_881052190_o.jpg

793684_10152511424595464_2071557477_o.jp

798364_10152511424305464_2037612095_o.jp

Tia i svevet

792342_10152508932020464_2029631401_o.jp

830288_10152511424615464_326835989_o.jpg

Måtte smile for meg selv flere ganger når jeg leste dette for det var som å lese om My! :D

My har noen få diller, hun kan f.eks plutselig finne ut at hun skal passe på meg og boffer på folk eller fe som kommer imot oss på tur. Det er enkelt å styre med godbiter eller leker da. Jeg tror nok det kommer av at hun plukker opp min nervøsitet nå og da siden jeg sliter litt med angst. Men det jeg vil frem til, er at dillene hennes er så enkle å ha med å gjøre siden hun jobber så lett og er så lett å belønne. Enkel å lure liksom. Hun gjør ALT for en ball, f.eks... Er det andre hunder rundt henne bryr hun seg ikke om jeg har ball i lomma som belønning, for hun setter ballen høyere enn hundene.

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på drømmen om en Aussie en dag, men jeg er nysgjerrig på pelsstellet. Drar de med seg mye drit inn fra skogen? Får de mye floker?

My har aldri hatt en eneste floke i pelsen, men hun har "silkepels" som alle kaller det. Folk bare: "er hun ny-dusjet? Hvordan shampo bruker du på henne? Hun er såååå myyyyyyyyk å ta på!" :lol: Hun hadde kanskje to små floker bak ørene som unghund før hun fikk 100% voksenpels, men ja.. Det telles jo liksom ikke.

Det har vel skjedd at hun har dratt inn en barnål eller tre og kanskje en grein i rumpe-buksene etter skogstur, men det hører med sjeldenhetene. Tørr mose derimot har det med å sette seg i buksene på henne, men det er så lite at man tenker ikke over det mer enn en gang rett etter turen. :) Ellers er det ingenting som setter seg siden pelsen er så myk og glatt.

Aldri hatt problemer med bæsj i pelsen :P

Ikke jeg heller, tror ikke det har skjedd en eneste gang, til tross for "store bukser" og masse pels der bak.. O.o

  • Like 1
Skrevet

Men dette høres jo kjempe bra ut! Jeg har bilde på mobilen av hvordan Blondie så ut etter forrige tur, men orker ikke å laste det inn nå. Det var helt forferdelig altså. For både henne og meg! Men da kan Aussiedrømmen leve videre litt til ihvertfall! Det blir lenge til i såfall :)

Skrevet

Er det mulig å finne valp etter pene, brukte, kartlagte, friske og stabilt mentale hunder her til lands, tror dere? En god brukshund som kan stilles nogen lunde godt som ikke er stressa og generelt stabil og frisk? Mottar gjerne litt tips om oppdrettere å snoke på, enten innenriks eller Sverige, Danmark og Finland :)

Liker forresten raseklubben i Sveriges oversikt over oppdrettere, hjelpes så greit system!

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Er det mulig å finne valp etter pene, brukte, kartlagte, friske og stabilt mentale hunder her til lands, tror dere? En god brukshund som kan stilles nogen lunde godt som ikke er stressa og generelt stabil og frisk? Mottar gjerne litt tips om oppdrettere å snoke på, enten innenriks eller Sverige, Danmark og Finland :)

Liker forresten raseklubben i Sveriges oversikt over oppdrettere, hjelpes så greit system!

Henger meg på her, har litt lyst å finne noen oppdrettere å ta kontakt med allerede nå - selvom det er ca 2 år til jeg skal ha ny hund :)

  • 2 months later...
Skrevet

Et lite spørsmål til dere som er aktive i utstillingsringen;

- Er det slik at dommerne foretrekker en bestemt farge eller halelengde?

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har stått så ofte rundt aussieringen, men har av en eller annen grunn fått for meg at dommerne foretrekker stumphale? Eller tar jeg helt feil?

Jeg vet blant annet på tolleren, at dommere foretrekker de med lys nese kontra de med svart. Men om dette stemmer vet jeg jo heller ikke..

Skrevet

Et lite spørsmål til dere som er aktive i utstillingsringen;

- Er det slik at dommerne foretrekker en bestemt farge eller halelengde?

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har stått så ofte rundt aussieringen, men har av en eller annen grunn fått for meg at dommerne foretrekker stumphale? Eller tar jeg helt feil?

Jeg vet blant annet på tolleren, at dommere foretrekker de med lys nese kontra de med svart. Men om dette stemmer vet jeg jo heller ikke..

Blue merle og black tri er nok mest populære i ringen, samt stumphale. Rasen skal jo egentlig ikke ha hale, og for noen utenlandske dommere, blir hale utypisk for helhetsinntrykket. Noe som gjør at en med stump kan bli plassert foran en med hale, uten at den med hale får trekk for halen sin.

Min aussie har hale, men har aldri blitt plassert lavt utelukkende pga den, det har gjerne vært andre ting som har trukket ned haha.

Men en god dommer, SKAL se forbi hale og farge! Så fremt den ikke har elghundhale og er helt utypisk farget.
  • Like 1
Skrevet

Dommer skal kunne se forbi hale og farger/tegninger, men det er klart man kan la seg lure. F.eks. er det lett at en høyt plassert hvit krage på sort hund gir inntrykk av en kortere hals, men dette skal man jo kjenne etter når man går over hunden. Smale bles kan forsterke inntrykket av et langt og smalt hode, osv. Hale skal man late som man ikke ser, men man skal bedømme halefestet. En krøllet, veldig høyt båret hale kommer som regel av mer enn at hunden er glad, for å si det sånn. :) Akkurat farge og halelengde er altså de siste detaljene man bør se på, for det er så himla mye annet som skal stemme før man kan gå inn på sånne smådetaljer som det.

  • Like 2
Skrevet

Han er vel ikke stilt så veldig mye enda? Mener da @Benedicte sin Tia har fått kommentarer om hale?

Jepp :) Men aldri før hun fylte 2 år. Nå kommenterer nesten alle den - i tillegg til at den ødelegger veldig for helhetsinntrykket. Det er ingen som påpeker at den er direkte feil, men at den er mindre pen :P

Skrevet

Jepp :) Men aldri før hun fylte 2 år. Nå kommenterer nesten alle den - i tillegg til at den ødelegger veldig for helhetsinntrykket. Det er ingen som påpeker at den er direkte feil, men at den er mindre pen :P

Kan jeg spørre hva de skriver? Sånn ordrett.. ?

Skrevet

Kan jeg spørre hva de skriver? Sånn ordrett.. ?

Har ingen kritikkskjemaer her. Men de fleste skriver noe som "bærer halen høyt" eller lar være å skrive noe, men sier det til meg.

  • Like 1
Skrevet

Jatzy har fått påpekt halen en gang i mellom, men aldri blir lavt plassert utelukkende pga den.

Her er en kritikk der halen er nevnt:

Good head. Little strigth in front. Uneqal eyes. Tail carrige a bit high. Good mover.
Dommer: Van Den Broeck

  • Like 1
  • 1 month later...
  • 4 months later...
Skrevet

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Skrevet

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Er hound ears som er feil. Tungt hengende ører som ikke kan "løftes/toppes", altså at de er som på feks flatcoated:

HoundEar_Front.jpgHoundEar_Side.jpg

Skrevet

Er det greit å stille spørsmål her inne? :-)

Leste aussiens rasestandar der det står under alvorlige feil: Hengeører.

Dette forvirrer meg litt. I mitt hode har mange av aussiene som vinner i utstillingsringen nettopp hengeører, hvordan kan disse stilles å vinne så mye med noe som regnes som en alvorlig feil? eller er hengeører noe annet på en aussie enn på andre raser?:-)

Aussien skal aldri ha tunge hengeører, det er helt feil. De sier at øretippen skal maks dekke øyet og ikke lengre ned. På bildet som Jeanette postet over her ville ørene gått langt nedenfor øyehulen. Veldig godt eksempel på hound-ører!

Aussien har som regel vipp-ører, og hvor tungt de henger kommer an på ørene selv. Brusk osv. My har veldig lette ører, men de har veldig fin vipp;

worlds_greatest_by_skogshund-d375g4v.jpg

og under bevegelse/interaksjon med mennesker/hunder forandrer de form hele tiden. Hun kan holde det ene øret rett ut ifra hodet (det gjør hun når hun er veldig ivrig), og når hun traver/løper/går er de som regel rosenører (med litt krøll på!)

Alle under er riktige ører:

ill%2012.pnglincoln_1.jpgill%201.pngill%2010.pngill%2011.pngill%2014.pngill%2015.pngButtonEarset.jpgRoseEarset.jpg

Mens disse blir feil:

Prick_Ears.jpgHound_Ears.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...