Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder, druer og norske veterinærer


lo:co

Recommended Posts

I dag var det en smarting som fant på å gi Foxy, som veier 3,8kg, druer...! Jeg fikk jo totalt panikk når jeg oppdaget det, siden jeg har lest flere steder at druer (og rosiner) er giftig. Brekninger ble fremkalt og kull gitt, mens gubbedyret ringte til vet'en...

Og hva sier vet? Druer, nei det er ikke farlig. Det er bare en myte det! Bla bla bla..

Vel, vi var ikke helt fornøyd siden jeg mener å ha lest så mye dokumentasjon om dette, så det ble til at gubbedyret bestemte seg for å ringe til flere vet'er. Fire klinikker ringte han, og alle sa det samme. Ikke noe å bry seg om, bla bla bla, at brekninger/kull var unødvendig, måtte har spist minst en pakke (hallo, liten hund..ikke stor!) m.m. Det værste svaret vi fikk var meget ovenfra-og-ned; nei, altså griser spiser jo alt, det tåler jo druer, hvorfor skulle ikke en hund bla bla bla.

Til slutt ringte han sin gamle vet i Italia, som tok helt av. De hadde sett det før, og visste hvor farlig det kunne være. Gubben var rimelig bleik da han la på røret, kan man si! Vi hadde i allefall gjort alt rett, og hvis hunden skulle bli syk ville det skje innen et par timer. Så nå er det bare å vente og se.. Antageligvis er faren over, siden vi reagerte så kjapt.

Man blir jo litt betenkt etter slike episoder. Hvem har rett, hvem tar feil? Er den norske veterinærstanden helt på bærtur, eller er det denne italienske veterinæren som lever i en drømmeverden? Er alle artikler man finner på nettet skrevet av folk med god fantasi og alt for mye fritid? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville stolt på fire vet'er.... Hvilket stoff i druer er det som skal være giftig? Det er vel stort sett sånn at det som er giftig for ett pattedyr er det for alle, eller? Selvfølgelig kan en liten hund forspise seg og bli dårlig, men en ellers frisk hund dør vel ikke av vanlig mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine har da stjålet noen druer i ny og ne, men har ikke blitt syke. Men skjønner jo at det er litt mer bekymringsfullt når du har en liten hund...

Jeg trodde at dette var en av de tingene som har blitt overdrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ting har blitt diskutert, f.eks hvit løk. dette skal være farlig, men veterinærer anbefaler faktisk litt hvitløk, for å unngå flått, selvom dette kan være farlig i større doser.

Og som med så mange andre ting (eller alt?), i store mengder er det farlig, men det gjelder jo alt nå til dags. Hva er det som ikke er farlig for oss mennesker da? (de kommer med nye matvarer hver dag).

Om det er farlig med druer vet jeg for å si det ikke. Men tror nok jeg ville hørt på de 4 veterinærene. Mye blir faktisk overdrevet. Men jeg vil heller vite om hva som er giftig-giftig/farlig-farlig i også SMÅ doser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forbaska også, nå skrev jeg det laaange innlegget som bare forsvant...

Heidi, jeg er ikke med på at alle pattedyr tåler det samme. Det er mange ting vi mennesker tåler som ikke andre pattedyrarter tåler, og omvendt. Hvis du tenker deg om, så tror jeg du er enig i det :wub:

Jeg blir betenkt av at en vet hevder at griserfordøyelsen og hundefordøyelsen er lik, og at de tåler det samme. Jeg har f.eks lært at hundefordøyelsen ikke kan spalte planteceller, og det regner jeg med at grisens kan.. Jeg regner med at det ikke er eneste forskjellen.

Det er klart at det her er snakk om mengder, det regner jeg med alle her inne forstår. Når vet'ene snakker om at "hunder må spise minst en pakke" så blir jeg irritert, for alle hunder er ikke like store. Det er da virkelig forskjell på hva som er toksisk dose for en hund, alt etter størrelse (og evt allmenhelsetilsstand). Da synes jeg det blir litt sløvt å avfeie det med "en hund. punktum."

Når i tillegg den italienske vet'en, som jobber på en anerkjent klinikk, tar fullstendig av og priser vår hurtige reaksjon, ja da blir man på en måte litt stum. Han snakket om hvor giftig det er, at det er forskjell på farge og om de er med eller uten stein... Vet'en sa også mer, men det har selvfølgelig gubbedyret glemt nå.. Uansett så virket det som om at denne vet'en visste godt hva han snakket om.

Jeg vet ikke helt hvem jeg skal tro på, men må si at jeg heller litt mer mot den italienske..

Uansett så går det bra med dyret foreløpig. Hun hadde nettopp spist da hun fikk alle de druene, og jeg tror vi fikk opp allt mageinnholdet. Og om det var noe igjen så har nok kullet gjort jobben sin. Tror ikke vi vil få noe værre resultat enn eventuellt litt løs mage, takk og pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine har spist druer innimellom.. Uten problemer..

Hvis det hadde vært om liv og død. så hadde nok vetten visst det i norge å.. Spessielt når det er så mange som mener det.. ellers hadde de jo ikke hatt kompitangse til å være vetterinær.. kunne de gått av og funnet seg en annen jobb..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lett for å tro på det værste.... Om 4 norske veterinærer sier at det går bra, og en italiensk tar helt av, ville nok jeg stolt på de norske. Men det skader ikke å begrense mengden druer;)

Den norske veterinærstanden holder et relativt høyt faglig nivå, så jeg ser ingen grunn til ikke å tro på dem når de sier at det går bra at hunden spiser druer.

Selv har jeg en hund som sikkert kunne vært gris, hun spiser alt hun får. MEn skal ikke påstå at alt er like bra for henne...

Men tilbake til druer og rosiner, noen som vet hva som er farlig? At det er farlg holder liksom ikke helt for meg. Er det sukkerinnholdet? I så fall er det farlig for diabetikere, men fortsatt ikke fullt så farlig for en "vanlig" hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jegmå inrømme at jeg ler litt av dere her akkuarat nå! den faglige kompetansen her i norge er lik null!! Ett eksempel her nå. Min hund var plaget med mye kløe og jeg gikk fra dyrlege til dyrlege her i norge. Alle sa ett eller annet tull. slik som hun er alergisk mot drikkekaret sitt og hun er alergisk mot plastikk og alt mulig tull. Dette har tilsammen kostet meg nesten 6000 kroner. som jeg selvfølgelig ikke for igjen på forsikringen.

og så dro vi nå på ferie til ungarn. Hvor jeg hviste de sårene til min opdretter, som selvfølegil fikk helt panikk over hvordan det stakkars dyret så ut etterhvert. Hun sedte meg til dyrlegen hennes som er har speisalisert seg på min rase. Hun tok blodprøve og hudprøve av sårene etter 24 timer var det klart at hun hadde helkt alminellig soppinfeksjon hun fikk antibiotika en liten rensekur for selve sårene og en sprøyte som vi gjentok for sikkerhets skyld før vi dro hjem. Denne dyrlegen var helt forbauset over at de ikke fant ut dette her i norge selv om de tok prøver i hytt og pine her også. Denne affären kostet meg ca 200 kroner med medisiner. Jeg ville gi hun stakkars dyrlegen litt ekstra penger for hun tok oss i mot etter stengetid og ringte til oss flere ganger for å hvite hvordan det gikk og om medisinen virket, men hun ville ikke ta imot ekstra penger. Hun har ikke fått tilbake infeksjonen og den er borte for godt.

Ny historie igjen om norske fantastiske dyrleger. Hesten min hadde hovene bein mange dyrleger kom og gikk de ville til og med snart avlive den stakkars ellers helt friske hesten min. Så hadde vi en venn av min mann på besøk i norge han tok med en krem fra ungarn. Etter en ukes behandling hevelsen borte kom aldri igjen. Dyrlegen fra ungarn mente hun hadde fått en betennelse i bindehvevet på beinet. Kom av ett lite urensett sår.

Sånn litt betenkeligheter om norske dyrleger. Og jeg må si jeg stoler ikke det minste på norske dyrleger i det hele tatt. Og jeg har ofte opplevd at de lønsker avliving som en metode i stedet fo å hele ett dyr som kan bli frisk i løpet av kort tid. For de enten ikke har kunnskap nok om, sykdommen eller ork (ellers som de kaller det stakkars dyr skall ikke lide).

Så til trådstarter godt gjort at du ringte til den dyrlegen du stoler på og fikk ordnet det hadde gjort akkurat det samme i denne situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

ALT er farlig i store mengder - til og med hundemat..........

Kjenner en Yorkshire terrier jeg som har fått druer som godbiter i hele sitt liv - han er nå 16 år gammel og druer er fortsatt det beste han vet. Han har aldri vært syk en dag og når han gikk på kurs så fikk han anseelige mengder druer som godbiter - UTEN å dø av det.

Vet også om en tibetansk spaniel som får rosiner som godbiter - sist jeg snakket med damen som eier han var den hunden 12 eller 13 - og levde i beste velgående.

....og jeg synes det er på grensen til vanvidd når man fremkaller brekninger på en stakkars hund og truer i den kull pga. noen få skarve druer - det gjør antagelig mer skade på hunden både fysisk og psykisk enn druene i seg selv.

Edit: Må bare legge til at i ekstremt mange BARF oppskrifter og i det hele tatt informasjon om BARF så anbefales for eksempel druer som en del av frukt og grønnsaksporsjonen hunden skal ha pr. dag........ de ville neppe gjort det om det var så livsfarlig......

Edit: Og litt til........ Royal Canine hundefor inneholder extrakt av druer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært borti akkurat det samme, men da var det sjokolade lille valpen på 2 kg hadde spist. Veterinærene hadde ALDRI hørt om at sjokolade kunne være farlig, det var bare tull og kom det noen reaksjon ville det bare ha vært diare. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lett for å tro på det værste.... Om 4 norske veterinærer sier at det går bra, og en italiensk tar helt av, ville nok jeg stolt på de norske. Men det skader ikke å begrense mengden druer;)

Den norske veterinærstanden holder et relativt høyt faglig nivå, så jeg ser ingen grunn til ikke å tro på dem når de sier at det går bra at hunden spiser druer.

Selv har jeg en hund som sikkert kunne vært gris, hun spiser alt hun får. MEn skal ikke påstå at alt er like bra for henne...

Men tilbake til druer og rosiner, noen som vet hva som er farlig? At det er farlg holder liksom ikke helt for meg. Er det sukkerinnholdet? I så fall er det farlig for diabetikere, men fortsatt ikke fullt så farlig for en "vanlig" hund...

Jeg tror at italienske veterinærer har større erfaringer med hunde, der spiser druer i store mængder, end det norske veterinærer har.

Jeg ledte en del rundt på "verdensveven" for knappe to år siden om dette med nyresvigt hos hund og druer/rosiner.

Jeg fandt da en side hvor to (australske tror jeg) veterinærer havde gjort nogle statistiske undersøgelser om emnet. Deres statistiske materiale viste at påfaldende (statistisk signifikant) mange hunde som fik (akut) nyresvigt, havde også spist druer/rosiner i store mængder. Men blandt hunde, der havde spist druer/rosiner i store mængder, var der ikke påfaldende mange, der havde fået nyresvigt.

De ledte, men fandt ikke hvad i druer/rosiner, der giver nyresvigt hos nogle hunde.

Jeg finder desværre ikke siden igen, men her er en link http://www.dogbreedinfo.com/grapeandraisin.htm

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Har vært borti akkurat det samme, men da var det sjokolade lille valpen på 2 kg hadde spist. Veterinærene hadde ALDRI hørt om at sjokolade kunne være farlig, det var bare tull og kom det noen reaksjon ville det bare ha vært diare. :wub:

Hmmm..... tatt i betraktning at flere av våre hunder gjennom tidene har konsumert både en, to og 3 konfektesker uten å dø - så er det neppe så farlig som man tror - jeg tror at en hund skal spise relativt absurde mengder for å dø av både druer og sjokolade.........

Siste raidet i godteskålen hos oss stod terrierdyret på 6 kilo for - da konsumerte hun en stor pose M faktisk - med peanutter og sjokolade i en sunn og god blanding - og hun ble ikke engang dårlig i magen........

Igjen ALT er livsfarlig for både folk og fe faktisk om det gis i for store mengder .......... jeg tror vi må slutte å være så sinnsykt hysteriske for alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solo får både druer og rosiner innimellom. Selvfølgelig ikke i store mengder, men et par stykker kan da virkelig ikke han noen drastisk skade.. Hun har også stjålet en hel godteskål med sjokolade og ikke vist noe tegn til dårlig mage eller sykdom på noe vis..

Jeg tror også man må lære seg å slappe av littegrann ja. Men jeg er enig med det flere sier her at det er selvfølgelig forskjell på størrelsen på hundene, og man må jo tenke deretter.

Jeg tror at så lenge man lar hunder smake på mye rart og prøve ut forskjellige ting gjennom årene, så vil de tåle mere enn hvis man skal drive og holde de unna alt mulig rart hele tiden. Tenk på alt de finner og spiser i grøftekanten og skogen som vi ikke ser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm..... tatt i betraktning at flere av våre hunder gjennom tidene har konsumert både en, to og 3 konfektesker uten å dø - så er det neppe så farlig som man tror - jeg tror at en hund skal spise relativt absurde mengder for å dø av både druer og sjokolade.........

Siste raidet i godteskålen hos oss stod terrierdyret på 6 kilo for - da konsumerte hun en stor pose M faktisk - med peanutter og sjokolade i en sunn og god blanding - og hun ble ikke engang dårlig i magen........

Igjen ALT er livsfarlig for både folk og fe faktisk om det gis i for store mengder .......... jeg tror vi må slutte å være så sinnsykt hysteriske for alt.

HVet du belgerpia nettop din tanke gang er det som gjør norske veterinærer og leger dårlige. Det der ja men alt ordner seg tanke gangen er ikke bra. Ting ordner seg ikke alltid. Og når det faktisk ikke gjør det ja da går det desverre veldig galt. Det samme gjalt feks. min fødsel. De ventet til det aller siste sekundet med å sette i gang fødselen. etter 4 dager med veer. Min datter døde nesten da hjertet hennes ikke tålte det presset lenger heldigvis gikk det bra denne gangen men om jeg ikke hadde vert så sterk og greid å presse hnne ut uten veer de siste tre fire press hadde hun død. Er det greit da? Ja for alt skall jo gå naturlig for seg ikke sant? For det ordner seg jo som regel!! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
HVet du belgerpia nettop din tanke gang er det som gjør norske veterinærer og leger dårlige. Det der ja men alt ordner seg tanke gangen er ikke bra. Ting ordner seg ikke alltid. Og når det faktisk ikke gjør det ja da går det desverre veldig galt. Det samme gjalt feks. min fødsel. De ventet til det aller siste sekundet med å sette i gang fødselen. etter 4 dager med veer. Min datter døde nesten da hjertet hennes ikke tålte det presset lenger heldigvis gikk det bra denne gangen men om jeg ikke hadde vert så sterk og greid å presse hnne ut uten veer de siste tre fire press hadde hun død. Er det greit da? Ja for alt skall jo gå naturlig for seg ikke sant? For det ordner seg jo som regel! <_<

Og dine barnefødsler hadde hva å gjøre med druer, sjokolade og ellers andre ting hunder kan få i seg å gjøre???

Jeg spør fordi man her snakker om hva hunder spiser - kanskje greit å holde seg til tema.

Det ER farlig å leve - man KAN faktisk dø av det......... - om vi skal legge oss på det nivået liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dine barnefødsler hadde hva å gjøre med druer, sjokolade og ellers andre ting hunder kan få i seg å gjøre???

Jeg spør fordi man her snakker om hva hunder spiser - kanskje greit å holde seg til tema.

Det ER farlig å leve - man KAN faktisk dø av det......... - om vi skal legge oss på det nivået liksom.

Det hadde selvfølgelig ikke noe med det å gjøre men til holdningen tilo blant annet deg og alvorligheten til ting. Jeg er ikke mer bekymret for hundene mine en de fleste men når det førs har skjedd noe har jeg aldri den jaja det ordner seg nok sikkert holdningen som mange veterinærer/leger har i detta landet det var det jeg skulle få frem her :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i det belgerpia skriver. Og tror vi har lett for å bli overhysteriske.

Jadda, vår gamle familiehund fikk en del sjokolade (som den største tyven i huset), og han reagerte aldri på det. Druer og alt mulig fikk/tok han, og han ble aldri noe syk av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, det blir bare tåpelig å si at den faglige kompetansen hos norske veterinærer er lik null.. Spesielt hvis du tenker på at veldig, veldig mange prosent av norske veterinærer er utdannet ved Universiteter i bl.a Ungarn, Storbritannia, Danmark og USA. Mye av pensumet hos veterinærer foregår på engelsk, og er internasjonalt pensum. Men forskjellige veterinærer har ofte kompetanse på forskjellige ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

in første hund fikk druer, jeg visste ikke at det var farlig og det gikk bra. Oscar Og som sagt, Oscar spiste som 8 uker gammel og kun 2 kg endel sjokolade, heldigvis kjekssjokolade da. Mrn saken er at det KAN være farlig. Nå vet jeg jo i ettertid at lys sjololade lite sansynlig gjør noen skade, det er jo kakaoen og dermed den mørke som er farlig. Men når man vet at hunder faktisk har dødd av å spise det så burde iallefall veterinærene ta det alvorlig og ikke feie det bort som om du var helt korka i hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noen hysterisk hundeeier, eller dyreeier for den saks skyld. Her var det ikke snakk om noen få skarve druer, hadde det vært det hadde jeg ikke giddet å bry meg nevneverdig :rolleyes:

Akkurat hva det er i druer som gjør dem giftige for hund har ikke forskerne klart å komme fram til. Mye tyder på at de etter inntak omdanner et for oss og andre dyr ufarlig stoff til et toksin. Sukkeret er det ikke, for den som lurte på det.

Jeg har også kjent hunder som har "levd på" sjokolade hele livet, den gang man antok at det bare var et rykte det at sjokolade var giftig for hunder. Jeg har kjent hunder som har levd et langt liv selv om de har blitt "fôret" med restene fra Sfnix-boksen. Samtidig som jeg kjenner til tilfeller av forgiftning, et av dem var en middels stor hund som hadde spist "kun" én plate (mørk?) sjokolade. At noen hunder har tålt sjokolade nøytraliserer ikke på noen måte det faktum at teobrominen i kakao er giftig for hund. Konsentrasjonen av teobromin i den intatte sjokoladen er også relevant, det er ikke store mengdene i fyllt konfekt, melkesjokolade og M.. Og dessuten, noen tåler mer enn andre, mens andre bare rett og slett har flaks.

Jeg er ikke helt enig i påstanden om at den norske veterinærstanden holder et høyt faglig nivå, da må det i såfall ha skjedd en drastisk forbedring i løpet av de siste årene. Man skal ikke så veldig langt tilbake i tid før de (norskutdannede?) ikke virket å ha særlig kunnskaper om andre dyr enn ku, sau og gris.. Og den vet'en som sammenlignet hundens fordøyelse med grisens holder faktisk til på vet'høgskolen, de som skal ha høyest faglig kompetanse her til lands.

BP, jeg har lest mye om barf'ing, men at det har blitt anbefalt druer har jeg aldri sett noe om. Det kunne jeg tenke meg å lese, du har kanskje en link til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at folk er uenige her og det er jo greit:)

Synes det er veldig bra at folk kommer med litt fakta og hva som har vist seg å være farlig, da blir det litt mer en jeg mener ditt og datt. Så takk til dere.

Så til debatt: å si at den norske veterinærstandens kompetanse er lik null, finner jeg ganske provoserende. JEg går gladelig med på at de ikke er verdens beste, men de er da oppriktig talt langt fra nederst? Som en sa her er veterinærer gjerne kompetanse om forskjellige ting.Og grunnen til at veterinærer i hovedsak tidligere kunne mest om husdyr som sau og ku er vel fordi det var disse de skulle behandle. Etterhvert som smådyrene kom mer og mer inn ble også utdanningen rettet mer mot dette.

Det er nok mange land som er bedre enn Norge på smådyrmedisin, men å si at kompetanse er lik null blir både galt og for meg provoserende. Men for all del, det er kanskje en grunn til at smådyrpraktikerne drar utenlands for å utdanne seg videre og få spesialkunnskap?

Beklager om dette tas opp feil, men jeg nekter å tro at veterinæren direkte sammenlignet fordøyelsessystemet til en hund og en gris. H*n kan ha sagt det, men så direkte tviler jeg sterkt på at det var ment. Men skal ikke si det for sikkert.

Kan jo tenkes jeg bare er naiv og blåøyd som tror veterinæren har kompetanse og ekspertise etter 5-7 års utdannelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shilamon, se trådens første innlegg. Vet'en sammelignet hundens og grisens forsøyelsessystem med å si, enkelt gjenfortalt, at når griser spiser alt og tåler alt så gjør hunder det også. Punktum. Ikke noe om og men og hvis, men rett og slett hund og gris er samme ting, punktum. Det er ikke mye tillitsvekkende for min del!

Lengde av utdannelse er ikke ensbetydende med ekspertise. Det er studieretning og fordypning som gir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...