Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder, druer og norske veterinærer


lo:co

Recommended Posts

Skrevet

I dag var det en smarting som fant på å gi Foxy, som veier 3,8kg, druer...! Jeg fikk jo totalt panikk når jeg oppdaget det, siden jeg har lest flere steder at druer (og rosiner) er giftig. Brekninger ble fremkalt og kull gitt, mens gubbedyret ringte til vet'en...

Og hva sier vet? Druer, nei det er ikke farlig. Det er bare en myte det! Bla bla bla..

Vel, vi var ikke helt fornøyd siden jeg mener å ha lest så mye dokumentasjon om dette, så det ble til at gubbedyret bestemte seg for å ringe til flere vet'er. Fire klinikker ringte han, og alle sa det samme. Ikke noe å bry seg om, bla bla bla, at brekninger/kull var unødvendig, måtte har spist minst en pakke (hallo, liten hund..ikke stor!) m.m. Det værste svaret vi fikk var meget ovenfra-og-ned; nei, altså griser spiser jo alt, det tåler jo druer, hvorfor skulle ikke en hund bla bla bla.

Til slutt ringte han sin gamle vet i Italia, som tok helt av. De hadde sett det før, og visste hvor farlig det kunne være. Gubben var rimelig bleik da han la på røret, kan man si! Vi hadde i allefall gjort alt rett, og hvis hunden skulle bli syk ville det skje innen et par timer. Så nå er det bare å vente og se.. Antageligvis er faren over, siden vi reagerte så kjapt.

Man blir jo litt betenkt etter slike episoder. Hvem har rett, hvem tar feil? Er den norske veterinærstanden helt på bærtur, eller er det denne italienske veterinæren som lever i en drømmeverden? Er alle artikler man finner på nettet skrevet av folk med god fantasi og alt for mye fritid? :wub:

Skrevet

Jeg tror jeg ville stolt på fire vet'er.... Hvilket stoff i druer er det som skal være giftig? Det er vel stort sett sånn at det som er giftig for ett pattedyr er det for alle, eller? Selvfølgelig kan en liten hund forspise seg og bli dårlig, men en ellers frisk hund dør vel ikke av vanlig mat?

Skrevet

Hundene mine har da stjålet noen druer i ny og ne, men har ikke blitt syke. Men skjønner jo at det er litt mer bekymringsfullt når du har en liten hund...

Jeg trodde at dette var en av de tingene som har blitt overdrevet.

Skrevet

:wub: Jeg ga min forrige hund et par druer ved flere anledninger - han elsket det..

Ante ingenting om at det var farlig...

Uff, blir redd av sånt...frukt og grønt skulle jo liksom være sunt :/

Skrevet

ting har blitt diskutert, f.eks hvit løk. dette skal være farlig, men veterinærer anbefaler faktisk litt hvitløk, for å unngå flått, selvom dette kan være farlig i større doser.

Og som med så mange andre ting (eller alt?), i store mengder er det farlig, men det gjelder jo alt nå til dags. Hva er det som ikke er farlig for oss mennesker da? (de kommer med nye matvarer hver dag).

Om det er farlig med druer vet jeg for å si det ikke. Men tror nok jeg ville hørt på de 4 veterinærene. Mye blir faktisk overdrevet. Men jeg vil heller vite om hva som er giftig-giftig/farlig-farlig i også SMÅ doser.

Skrevet

Jeg har gitt Mira flere druer samtidig, før jeg hørte at det ikke skulle være noe særlig bra.

Skjedde aldri noe med henne ihvertfall.

Skrevet

forbaska også, nå skrev jeg det laaange innlegget som bare forsvant...

Heidi, jeg er ikke med på at alle pattedyr tåler det samme. Det er mange ting vi mennesker tåler som ikke andre pattedyrarter tåler, og omvendt. Hvis du tenker deg om, så tror jeg du er enig i det :wub:

Jeg blir betenkt av at en vet hevder at griserfordøyelsen og hundefordøyelsen er lik, og at de tåler det samme. Jeg har f.eks lært at hundefordøyelsen ikke kan spalte planteceller, og det regner jeg med at grisens kan.. Jeg regner med at det ikke er eneste forskjellen.

Det er klart at det her er snakk om mengder, det regner jeg med alle her inne forstår. Når vet'ene snakker om at "hunder må spise minst en pakke" så blir jeg irritert, for alle hunder er ikke like store. Det er da virkelig forskjell på hva som er toksisk dose for en hund, alt etter størrelse (og evt allmenhelsetilsstand). Da synes jeg det blir litt sløvt å avfeie det med "en hund. punktum."

Når i tillegg den italienske vet'en, som jobber på en anerkjent klinikk, tar fullstendig av og priser vår hurtige reaksjon, ja da blir man på en måte litt stum. Han snakket om hvor giftig det er, at det er forskjell på farge og om de er med eller uten stein... Vet'en sa også mer, men det har selvfølgelig gubbedyret glemt nå.. Uansett så virket det som om at denne vet'en visste godt hva han snakket om.

Jeg vet ikke helt hvem jeg skal tro på, men må si at jeg heller litt mer mot den italienske..

Uansett så går det bra med dyret foreløpig. Hun hadde nettopp spist da hun fikk alle de druene, og jeg tror vi fikk opp allt mageinnholdet. Og om det var noe igjen så har nok kullet gjort jobben sin. Tror ikke vi vil få noe værre resultat enn eventuellt litt løs mage, takk og pris.

Skrevet

Hundene mine har spist druer innimellom.. Uten problemer..

Hvis det hadde vært om liv og død. så hadde nok vetten visst det i norge å.. Spessielt når det er så mange som mener det.. ellers hadde de jo ikke hatt kompitangse til å være vetterinær.. kunne de gått av og funnet seg en annen jobb..

Skrevet

Vi har lett for å tro på det værste.... Om 4 norske veterinærer sier at det går bra, og en italiensk tar helt av, ville nok jeg stolt på de norske. Men det skader ikke å begrense mengden druer;)

Den norske veterinærstanden holder et relativt høyt faglig nivå, så jeg ser ingen grunn til ikke å tro på dem når de sier at det går bra at hunden spiser druer.

Selv har jeg en hund som sikkert kunne vært gris, hun spiser alt hun får. MEn skal ikke påstå at alt er like bra for henne...

Men tilbake til druer og rosiner, noen som vet hva som er farlig? At det er farlg holder liksom ikke helt for meg. Er det sukkerinnholdet? I så fall er det farlig for diabetikere, men fortsatt ikke fullt så farlig for en "vanlig" hund...

Skrevet

Jegmå inrømme at jeg ler litt av dere her akkuarat nå! den faglige kompetansen her i norge er lik null!! Ett eksempel her nå. Min hund var plaget med mye kløe og jeg gikk fra dyrlege til dyrlege her i norge. Alle sa ett eller annet tull. slik som hun er alergisk mot drikkekaret sitt og hun er alergisk mot plastikk og alt mulig tull. Dette har tilsammen kostet meg nesten 6000 kroner. som jeg selvfølgelig ikke for igjen på forsikringen.

og så dro vi nå på ferie til ungarn. Hvor jeg hviste de sårene til min opdretter, som selvfølegil fikk helt panikk over hvordan det stakkars dyret så ut etterhvert. Hun sedte meg til dyrlegen hennes som er har speisalisert seg på min rase. Hun tok blodprøve og hudprøve av sårene etter 24 timer var det klart at hun hadde helkt alminellig soppinfeksjon hun fikk antibiotika en liten rensekur for selve sårene og en sprøyte som vi gjentok for sikkerhets skyld før vi dro hjem. Denne dyrlegen var helt forbauset over at de ikke fant ut dette her i norge selv om de tok prøver i hytt og pine her også. Denne affären kostet meg ca 200 kroner med medisiner. Jeg ville gi hun stakkars dyrlegen litt ekstra penger for hun tok oss i mot etter stengetid og ringte til oss flere ganger for å hvite hvordan det gikk og om medisinen virket, men hun ville ikke ta imot ekstra penger. Hun har ikke fått tilbake infeksjonen og den er borte for godt.

Ny historie igjen om norske fantastiske dyrleger. Hesten min hadde hovene bein mange dyrleger kom og gikk de ville til og med snart avlive den stakkars ellers helt friske hesten min. Så hadde vi en venn av min mann på besøk i norge han tok med en krem fra ungarn. Etter en ukes behandling hevelsen borte kom aldri igjen. Dyrlegen fra ungarn mente hun hadde fått en betennelse i bindehvevet på beinet. Kom av ett lite urensett sår.

Sånn litt betenkeligheter om norske dyrleger. Og jeg må si jeg stoler ikke det minste på norske dyrleger i det hele tatt. Og jeg har ofte opplevd at de lønsker avliving som en metode i stedet fo å hele ett dyr som kan bli frisk i løpet av kort tid. For de enten ikke har kunnskap nok om, sykdommen eller ork (ellers som de kaller det stakkars dyr skall ikke lide).

Så til trådstarter godt gjort at du ringte til den dyrlegen du stoler på og fikk ordnet det hadde gjort akkurat det samme i denne situasjonen.

Guest Belgerpia
Skrevet

ALT er farlig i store mengder - til og med hundemat..........

Kjenner en Yorkshire terrier jeg som har fått druer som godbiter i hele sitt liv - han er nå 16 år gammel og druer er fortsatt det beste han vet. Han har aldri vært syk en dag og når han gikk på kurs så fikk han anseelige mengder druer som godbiter - UTEN å dø av det.

Vet også om en tibetansk spaniel som får rosiner som godbiter - sist jeg snakket med damen som eier han var den hunden 12 eller 13 - og levde i beste velgående.

....og jeg synes det er på grensen til vanvidd når man fremkaller brekninger på en stakkars hund og truer i den kull pga. noen få skarve druer - det gjør antagelig mer skade på hunden både fysisk og psykisk enn druene i seg selv.

Edit: Må bare legge til at i ekstremt mange BARF oppskrifter og i det hele tatt informasjon om BARF så anbefales for eksempel druer som en del av frukt og grønnsaksporsjonen hunden skal ha pr. dag........ de ville neppe gjort det om det var så livsfarlig......

Edit: Og litt til........ Royal Canine hundefor inneholder extrakt av druer...

Skrevet

Har vært borti akkurat det samme, men da var det sjokolade lille valpen på 2 kg hadde spist. Veterinærene hadde ALDRI hørt om at sjokolade kunne være farlig, det var bare tull og kom det noen reaksjon ville det bare ha vært diare. :wub:

Skrevet
Vi har lett for å tro på det værste.... Om 4 norske veterinærer sier at det går bra, og en italiensk tar helt av, ville nok jeg stolt på de norske. Men det skader ikke å begrense mengden druer;)

Den norske veterinærstanden holder et relativt høyt faglig nivå, så jeg ser ingen grunn til ikke å tro på dem når de sier at det går bra at hunden spiser druer.

Selv har jeg en hund som sikkert kunne vært gris, hun spiser alt hun får. MEn skal ikke påstå at alt er like bra for henne...

Men tilbake til druer og rosiner, noen som vet hva som er farlig? At det er farlg holder liksom ikke helt for meg. Er det sukkerinnholdet? I så fall er det farlig for diabetikere, men fortsatt ikke fullt så farlig for en "vanlig" hund...

Jeg tror at italienske veterinærer har større erfaringer med hunde, der spiser druer i store mængder, end det norske veterinærer har.

Jeg ledte en del rundt på "verdensveven" for knappe to år siden om dette med nyresvigt hos hund og druer/rosiner.

Jeg fandt da en side hvor to (australske tror jeg) veterinærer havde gjort nogle statistiske undersøgelser om emnet. Deres statistiske materiale viste at påfaldende (statistisk signifikant) mange hunde som fik (akut) nyresvigt, havde også spist druer/rosiner i store mængder. Men blandt hunde, der havde spist druer/rosiner i store mængder, var der ikke påfaldende mange, der havde fået nyresvigt.

De ledte, men fandt ikke hvad i druer/rosiner, der giver nyresvigt hos nogle hunde.

Jeg finder desværre ikke siden igen, men her er en link http://www.dogbreedinfo.com/grapeandraisin.htm

fætter Vims

Guest Belgerpia
Skrevet
Har vært borti akkurat det samme, men da var det sjokolade lille valpen på 2 kg hadde spist. Veterinærene hadde ALDRI hørt om at sjokolade kunne være farlig, det var bare tull og kom det noen reaksjon ville det bare ha vært diare. :wub:

Hmmm..... tatt i betraktning at flere av våre hunder gjennom tidene har konsumert både en, to og 3 konfektesker uten å dø - så er det neppe så farlig som man tror - jeg tror at en hund skal spise relativt absurde mengder for å dø av både druer og sjokolade.........

Siste raidet i godteskålen hos oss stod terrierdyret på 6 kilo for - da konsumerte hun en stor pose M faktisk - med peanutter og sjokolade i en sunn og god blanding - og hun ble ikke engang dårlig i magen........

Igjen ALT er livsfarlig for både folk og fe faktisk om det gis i for store mengder .......... jeg tror vi må slutte å være så sinnsykt hysteriske for alt.

Skrevet

Solo får både druer og rosiner innimellom. Selvfølgelig ikke i store mengder, men et par stykker kan da virkelig ikke han noen drastisk skade.. Hun har også stjålet en hel godteskål med sjokolade og ikke vist noe tegn til dårlig mage eller sykdom på noe vis..

Jeg tror også man må lære seg å slappe av littegrann ja. Men jeg er enig med det flere sier her at det er selvfølgelig forskjell på størrelsen på hundene, og man må jo tenke deretter.

Jeg tror at så lenge man lar hunder smake på mye rart og prøve ut forskjellige ting gjennom årene, så vil de tåle mere enn hvis man skal drive og holde de unna alt mulig rart hele tiden. Tenk på alt de finner og spiser i grøftekanten og skogen som vi ikke ser...

Skrevet
Hmmm..... tatt i betraktning at flere av våre hunder gjennom tidene har konsumert både en, to og 3 konfektesker uten å dø - så er det neppe så farlig som man tror - jeg tror at en hund skal spise relativt absurde mengder for å dø av både druer og sjokolade.........

Siste raidet i godteskålen hos oss stod terrierdyret på 6 kilo for - da konsumerte hun en stor pose M faktisk - med peanutter og sjokolade i en sunn og god blanding - og hun ble ikke engang dårlig i magen........

Igjen ALT er livsfarlig for både folk og fe faktisk om det gis i for store mengder .......... jeg tror vi må slutte å være så sinnsykt hysteriske for alt.

HVet du belgerpia nettop din tanke gang er det som gjør norske veterinærer og leger dårlige. Det der ja men alt ordner seg tanke gangen er ikke bra. Ting ordner seg ikke alltid. Og når det faktisk ikke gjør det ja da går det desverre veldig galt. Det samme gjalt feks. min fødsel. De ventet til det aller siste sekundet med å sette i gang fødselen. etter 4 dager med veer. Min datter døde nesten da hjertet hennes ikke tålte det presset lenger heldigvis gikk det bra denne gangen men om jeg ikke hadde vert så sterk og greid å presse hnne ut uten veer de siste tre fire press hadde hun død. Er det greit da? Ja for alt skall jo gå naturlig for seg ikke sant? For det ordner seg jo som regel!! <_<

Guest Belgerpia
Skrevet
HVet du belgerpia nettop din tanke gang er det som gjør norske veterinærer og leger dårlige. Det der ja men alt ordner seg tanke gangen er ikke bra. Ting ordner seg ikke alltid. Og når det faktisk ikke gjør det ja da går det desverre veldig galt. Det samme gjalt feks. min fødsel. De ventet til det aller siste sekundet med å sette i gang fødselen. etter 4 dager med veer. Min datter døde nesten da hjertet hennes ikke tålte det presset lenger heldigvis gikk det bra denne gangen men om jeg ikke hadde vert så sterk og greid å presse hnne ut uten veer de siste tre fire press hadde hun død. Er det greit da? Ja for alt skall jo gå naturlig for seg ikke sant? For det ordner seg jo som regel! <_<

Og dine barnefødsler hadde hva å gjøre med druer, sjokolade og ellers andre ting hunder kan få i seg å gjøre???

Jeg spør fordi man her snakker om hva hunder spiser - kanskje greit å holde seg til tema.

Det ER farlig å leve - man KAN faktisk dø av det......... - om vi skal legge oss på det nivået liksom.

Skrevet
Og dine barnefødsler hadde hva å gjøre med druer, sjokolade og ellers andre ting hunder kan få i seg å gjøre???

Jeg spør fordi man her snakker om hva hunder spiser - kanskje greit å holde seg til tema.

Det ER farlig å leve - man KAN faktisk dø av det......... - om vi skal legge oss på det nivået liksom.

Det hadde selvfølgelig ikke noe med det å gjøre men til holdningen tilo blant annet deg og alvorligheten til ting. Jeg er ikke mer bekymret for hundene mine en de fleste men når det førs har skjedd noe har jeg aldri den jaja det ordner seg nok sikkert holdningen som mange veterinærer/leger har i detta landet det var det jeg skulle få frem her :wub:

Skrevet

Jeg er enig i det belgerpia skriver. Og tror vi har lett for å bli overhysteriske.

Jadda, vår gamle familiehund fikk en del sjokolade (som den største tyven i huset), og han reagerte aldri på det. Druer og alt mulig fikk/tok han, og han ble aldri noe syk av den grunn.

Skrevet

Ærlig talt, det blir bare tåpelig å si at den faglige kompetansen hos norske veterinærer er lik null.. Spesielt hvis du tenker på at veldig, veldig mange prosent av norske veterinærer er utdannet ved Universiteter i bl.a Ungarn, Storbritannia, Danmark og USA. Mye av pensumet hos veterinærer foregår på engelsk, og er internasjonalt pensum. Men forskjellige veterinærer har ofte kompetanse på forskjellige ting!

Skrevet

in første hund fikk druer, jeg visste ikke at det var farlig og det gikk bra. Oscar Og som sagt, Oscar spiste som 8 uker gammel og kun 2 kg endel sjokolade, heldigvis kjekssjokolade da. Mrn saken er at det KAN være farlig. Nå vet jeg jo i ettertid at lys sjololade lite sansynlig gjør noen skade, det er jo kakaoen og dermed den mørke som er farlig. Men når man vet at hunder faktisk har dødd av å spise det så burde iallefall veterinærene ta det alvorlig og ikke feie det bort som om du var helt korka i hodet.

Skrevet

Jeg er ikke noen hysterisk hundeeier, eller dyreeier for den saks skyld. Her var det ikke snakk om noen få skarve druer, hadde det vært det hadde jeg ikke giddet å bry meg nevneverdig :rolleyes:

Akkurat hva det er i druer som gjør dem giftige for hund har ikke forskerne klart å komme fram til. Mye tyder på at de etter inntak omdanner et for oss og andre dyr ufarlig stoff til et toksin. Sukkeret er det ikke, for den som lurte på det.

Jeg har også kjent hunder som har "levd på" sjokolade hele livet, den gang man antok at det bare var et rykte det at sjokolade var giftig for hunder. Jeg har kjent hunder som har levd et langt liv selv om de har blitt "fôret" med restene fra Sfnix-boksen. Samtidig som jeg kjenner til tilfeller av forgiftning, et av dem var en middels stor hund som hadde spist "kun" én plate (mørk?) sjokolade. At noen hunder har tålt sjokolade nøytraliserer ikke på noen måte det faktum at teobrominen i kakao er giftig for hund. Konsentrasjonen av teobromin i den intatte sjokoladen er også relevant, det er ikke store mengdene i fyllt konfekt, melkesjokolade og M.. Og dessuten, noen tåler mer enn andre, mens andre bare rett og slett har flaks.

Jeg er ikke helt enig i påstanden om at den norske veterinærstanden holder et høyt faglig nivå, da må det i såfall ha skjedd en drastisk forbedring i løpet av de siste årene. Man skal ikke så veldig langt tilbake i tid før de (norskutdannede?) ikke virket å ha særlig kunnskaper om andre dyr enn ku, sau og gris.. Og den vet'en som sammenlignet hundens fordøyelse med grisens holder faktisk til på vet'høgskolen, de som skal ha høyest faglig kompetanse her til lands.

BP, jeg har lest mye om barf'ing, men at det har blitt anbefalt druer har jeg aldri sett noe om. Det kunne jeg tenke meg å lese, du har kanskje en link til meg?

Skrevet

Det er tydelig at folk er uenige her og det er jo greit:)

Synes det er veldig bra at folk kommer med litt fakta og hva som har vist seg å være farlig, da blir det litt mer en jeg mener ditt og datt. Så takk til dere.

Så til debatt: å si at den norske veterinærstandens kompetanse er lik null, finner jeg ganske provoserende. JEg går gladelig med på at de ikke er verdens beste, men de er da oppriktig talt langt fra nederst? Som en sa her er veterinærer gjerne kompetanse om forskjellige ting.Og grunnen til at veterinærer i hovedsak tidligere kunne mest om husdyr som sau og ku er vel fordi det var disse de skulle behandle. Etterhvert som smådyrene kom mer og mer inn ble også utdanningen rettet mer mot dette.

Det er nok mange land som er bedre enn Norge på smådyrmedisin, men å si at kompetanse er lik null blir både galt og for meg provoserende. Men for all del, det er kanskje en grunn til at smådyrpraktikerne drar utenlands for å utdanne seg videre og få spesialkunnskap?

Beklager om dette tas opp feil, men jeg nekter å tro at veterinæren direkte sammenlignet fordøyelsessystemet til en hund og en gris. H*n kan ha sagt det, men så direkte tviler jeg sterkt på at det var ment. Men skal ikke si det for sikkert.

Kan jo tenkes jeg bare er naiv og blåøyd som tror veterinæren har kompetanse og ekspertise etter 5-7 års utdannelse...

Skrevet

Shilamon, se trådens første innlegg. Vet'en sammelignet hundens og grisens forsøyelsessystem med å si, enkelt gjenfortalt, at når griser spiser alt og tåler alt så gjør hunder det også. Punktum. Ikke noe om og men og hvis, men rett og slett hund og gris er samme ting, punktum. Det er ikke mye tillitsvekkende for min del!

Lengde av utdannelse er ikke ensbetydende med ekspertise. Det er studieretning og fordypning som gir det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...