Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse


Marthe

Recommended Posts

Livmorbetennelse er en infeksjon i tispens livmor. Infeksjonen oppstår oftest 2-6 uker etter avsluttet løpetid. Hunder som er over 4-6 år gamle rammes hyppigst.

Hvis livmorhalsen er åpen, er utflod fra skjeden det mest synlige symptom på livmorbetennelse. Utfloddet varierer i farge og kan variere fra gul - grønn til sjokoladebrunt eller fargeløst. I en del tilfeller er tispens livmorhals lukket, således at sekretet opphopes i livmoren og ikke kommer ut gjennom skjeden. Dette giver ofte kraftigere symptomer på sykdommen, da livmoren er full av betennelse. I sjeldne tilfeller kan sykdommen være dødelig.

I begge tilfeller kan det forekomme:

Økt drikkelyst og tissing - tispen kan virke urenslig

Nedsatt appetitt

Feber

Oppkastninger

Nedstemthet

Motvilje mot å hoppe opp på grunn av smerte da livmoren er utfylt

Økt bukomfang

Blekhet på grunn av blodmangel

Hvis det er store mengder sekret fra skjeden, gir diagnosen nesten seg selv. Ellers vil vi bruke røntgenundersøkelse eller ultralydscanning for å undersøke, om livmoren er forstørret. Blod- og urinprøver kan vise, hvor alvorlig sykdommen har påvirket tispen. Den forstørrede livmor kan av og til føles gjennom buken.

Den eneste sikre behandlingsform er å sterilisere tispen. Herved fjernes både eggstokker og livmor. De fleste tisper vil ved korrekt væskebehandling tåle bedøvelsen og vil bli bra noen få dager etter en operasjon.

I sjeldne tilfeller hvis tispen er verdifull i avl kan det prøves å behandle medisinsk. Dette krever at livmorhalsen er åpen og tispen ikke er særlig almen påvirket. Behandlingen består i en kombinasjon av medisin, der påvirker eggstokker og livmor, og en langvarig antibiotikabehandling. Behandlingen er sjelden effektiv, og der kan være kraftige bivirkninger forbundet med bruken av medisin som for eksempel kraftig kvalme med oppkastninger. Medisinsk behandling bør ofte kombineres med hospitalisering og må alltid følges opp av ultralydskontroll for å sikre at livmoren tømmer og normaliserer seg. Hvis ikke den gjør det må tispen opereres likevel.

Hvis behandlingen lykkes, bør tispen blive drektig i neste løpetid for å minske risikoen for, at sykdommen kommer igjen.

Livmorbetennelsen starter alltid rett etter avsluttet løpetid fordi for store mengder av kjønnshormonet progesteron får livmorens slimhinne til å vokse og produsere mer slim end normalt. Opphobningen av slim kan foregå, uten at det ses eller merkes på hunden. Progesteron virker dessuten ved å minske livmorens sammentrekningskraft og ved å ha en hemmende effekt på de hvite blodlegemer, som jo er en del af kroppens naturlige forsvarsmekanisme. Progesterons påvirkning av livmorslimhinnen gjør derved en vekst av bakterier mulig.

Cirka 20% av tisper får livmorbetennelse og som regel er tispen eldre enn 5-6 år.

Risikoen for livmorbetennelse er økt, hvis tispen får hormoninnsprøytninger med progesteron for å utsætte løpetiden. Små hunder (under 15 kg) har større risiko, da de får relativ mer hormon end store hunder. Risikoen er også økt, hvis tispen har fått en abortsprøyte med et hunkjønnshormon.

hentet fra "Fredrikstad Dyrehospital på nettet"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...