Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse


Marthe

Recommended Posts

Livmorbetennelse er en infeksjon i tispens livmor. Infeksjonen oppstår oftest 2-6 uker etter avsluttet løpetid. Hunder som er over 4-6 år gamle rammes hyppigst.

Hvis livmorhalsen er åpen, er utflod fra skjeden det mest synlige symptom på livmorbetennelse. Utfloddet varierer i farge og kan variere fra gul - grønn til sjokoladebrunt eller fargeløst. I en del tilfeller er tispens livmorhals lukket, således at sekretet opphopes i livmoren og ikke kommer ut gjennom skjeden. Dette giver ofte kraftigere symptomer på sykdommen, da livmoren er full av betennelse. I sjeldne tilfeller kan sykdommen være dødelig.

I begge tilfeller kan det forekomme:

Økt drikkelyst og tissing - tispen kan virke urenslig

Nedsatt appetitt

Feber

Oppkastninger

Nedstemthet

Motvilje mot å hoppe opp på grunn av smerte da livmoren er utfylt

Økt bukomfang

Blekhet på grunn av blodmangel

Hvis det er store mengder sekret fra skjeden, gir diagnosen nesten seg selv. Ellers vil vi bruke røntgenundersøkelse eller ultralydscanning for å undersøke, om livmoren er forstørret. Blod- og urinprøver kan vise, hvor alvorlig sykdommen har påvirket tispen. Den forstørrede livmor kan av og til føles gjennom buken.

Den eneste sikre behandlingsform er å sterilisere tispen. Herved fjernes både eggstokker og livmor. De fleste tisper vil ved korrekt væskebehandling tåle bedøvelsen og vil bli bra noen få dager etter en operasjon.

I sjeldne tilfeller hvis tispen er verdifull i avl kan det prøves å behandle medisinsk. Dette krever at livmorhalsen er åpen og tispen ikke er særlig almen påvirket. Behandlingen består i en kombinasjon av medisin, der påvirker eggstokker og livmor, og en langvarig antibiotikabehandling. Behandlingen er sjelden effektiv, og der kan være kraftige bivirkninger forbundet med bruken av medisin som for eksempel kraftig kvalme med oppkastninger. Medisinsk behandling bør ofte kombineres med hospitalisering og må alltid følges opp av ultralydskontroll for å sikre at livmoren tømmer og normaliserer seg. Hvis ikke den gjør det må tispen opereres likevel.

Hvis behandlingen lykkes, bør tispen blive drektig i neste løpetid for å minske risikoen for, at sykdommen kommer igjen.

Livmorbetennelsen starter alltid rett etter avsluttet løpetid fordi for store mengder av kjønnshormonet progesteron får livmorens slimhinne til å vokse og produsere mer slim end normalt. Opphobningen av slim kan foregå, uten at det ses eller merkes på hunden. Progesteron virker dessuten ved å minske livmorens sammentrekningskraft og ved å ha en hemmende effekt på de hvite blodlegemer, som jo er en del af kroppens naturlige forsvarsmekanisme. Progesterons påvirkning av livmorslimhinnen gjør derved en vekst av bakterier mulig.

Cirka 20% av tisper får livmorbetennelse og som regel er tispen eldre enn 5-6 år.

Risikoen for livmorbetennelse er økt, hvis tispen får hormoninnsprøytninger med progesteron for å utsætte løpetiden. Små hunder (under 15 kg) har større risiko, da de får relativ mer hormon end store hunder. Risikoen er også økt, hvis tispen har fått en abortsprøyte med et hunkjønnshormon.

hentet fra "Fredrikstad Dyrehospital på nettet"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...