Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på noen ting om livmorbetennelse:

-Er det en periode de har større risiko for å få livmorbetennelse? Da tenker jeg i forhold til løpetiden.

-Hva er symptomene på livmorbetennelse?

Skrevet

Livmorbetennelse er en infeksjon i tispens livmor. Infeksjonen oppstår oftest 2-6 uker etter avsluttet løpetid. Hunder som er over 4-6 år gamle rammes hyppigst.

Hvis livmorhalsen er åpen, er utflod fra skjeden det mest synlige symptom på livmorbetennelse. Utfloddet varierer i farge og kan variere fra gul - grønn til sjokoladebrunt eller fargeløst. I en del tilfeller er tispens livmorhals lukket, således at sekretet opphopes i livmoren og ikke kommer ut gjennom skjeden. Dette giver ofte kraftigere symptomer på sykdommen, da livmoren er full av betennelse. I sjeldne tilfeller kan sykdommen være dødelig.

I begge tilfeller kan det forekomme:

Økt drikkelyst og tissing - tispen kan virke urenslig

Nedsatt appetitt

Feber

Oppkastninger

Nedstemthet

Motvilje mot å hoppe opp på grunn av smerte da livmoren er utfylt

Økt bukomfang

Blekhet på grunn av blodmangel

Hvis det er store mengder sekret fra skjeden, gir diagnosen nesten seg selv. Ellers vil vi bruke røntgenundersøkelse eller ultralydscanning for å undersøke, om livmoren er forstørret. Blod- og urinprøver kan vise, hvor alvorlig sykdommen har påvirket tispen. Den forstørrede livmor kan av og til føles gjennom buken.

Den eneste sikre behandlingsform er å sterilisere tispen. Herved fjernes både eggstokker og livmor. De fleste tisper vil ved korrekt væskebehandling tåle bedøvelsen og vil bli bra noen få dager etter en operasjon.

I sjeldne tilfeller hvis tispen er verdifull i avl kan det prøves å behandle medisinsk. Dette krever at livmorhalsen er åpen og tispen ikke er særlig almen påvirket. Behandlingen består i en kombinasjon av medisin, der påvirker eggstokker og livmor, og en langvarig antibiotikabehandling. Behandlingen er sjelden effektiv, og der kan være kraftige bivirkninger forbundet med bruken av medisin som for eksempel kraftig kvalme med oppkastninger. Medisinsk behandling bør ofte kombineres med hospitalisering og må alltid følges opp av ultralydskontroll for å sikre at livmoren tømmer og normaliserer seg. Hvis ikke den gjør det må tispen opereres likevel.

Hvis behandlingen lykkes, bør tispen blive drektig i neste løpetid for å minske risikoen for, at sykdommen kommer igjen.

Livmorbetennelsen starter alltid rett etter avsluttet løpetid fordi for store mengder av kjønnshormonet progesteron får livmorens slimhinne til å vokse og produsere mer slim end normalt. Opphobningen av slim kan foregå, uten at det ses eller merkes på hunden. Progesteron virker dessuten ved å minske livmorens sammentrekningskraft og ved å ha en hemmende effekt på de hvite blodlegemer, som jo er en del af kroppens naturlige forsvarsmekanisme. Progesterons påvirkning av livmorslimhinnen gjør derved en vekst av bakterier mulig.

Cirka 20% av tisper får livmorbetennelse og som regel er tispen eldre enn 5-6 år.

Risikoen for livmorbetennelse er økt, hvis tispen får hormoninnsprøytninger med progesteron for å utsætte løpetiden. Små hunder (under 15 kg) har større risiko, da de får relativ mer hormon end store hunder. Risikoen er også økt, hvis tispen har fått en abortsprøyte med et hunkjønnshormon.

hentet fra "Fredrikstad Dyrehospital på nettet"

Skrevet

Tusen takk Anette :D

Foreldrene mine skal ha Tassa nå (som har løpetid). Så denne henges opp på kjøleskapet før jeg reiser hjem igjen.

Takk igjen :D

Hilsen bekymret Marthe :unsure:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...