Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på noen ting om livmorbetennelse:

-Er det en periode de har større risiko for å få livmorbetennelse? Da tenker jeg i forhold til løpetiden.

-Hva er symptomene på livmorbetennelse?

Skrevet

Livmorbetennelse er en infeksjon i tispens livmor. Infeksjonen oppstår oftest 2-6 uker etter avsluttet løpetid. Hunder som er over 4-6 år gamle rammes hyppigst.

Hvis livmorhalsen er åpen, er utflod fra skjeden det mest synlige symptom på livmorbetennelse. Utfloddet varierer i farge og kan variere fra gul - grønn til sjokoladebrunt eller fargeløst. I en del tilfeller er tispens livmorhals lukket, således at sekretet opphopes i livmoren og ikke kommer ut gjennom skjeden. Dette giver ofte kraftigere symptomer på sykdommen, da livmoren er full av betennelse. I sjeldne tilfeller kan sykdommen være dødelig.

I begge tilfeller kan det forekomme:

Økt drikkelyst og tissing - tispen kan virke urenslig

Nedsatt appetitt

Feber

Oppkastninger

Nedstemthet

Motvilje mot å hoppe opp på grunn av smerte da livmoren er utfylt

Økt bukomfang

Blekhet på grunn av blodmangel

Hvis det er store mengder sekret fra skjeden, gir diagnosen nesten seg selv. Ellers vil vi bruke røntgenundersøkelse eller ultralydscanning for å undersøke, om livmoren er forstørret. Blod- og urinprøver kan vise, hvor alvorlig sykdommen har påvirket tispen. Den forstørrede livmor kan av og til føles gjennom buken.

Den eneste sikre behandlingsform er å sterilisere tispen. Herved fjernes både eggstokker og livmor. De fleste tisper vil ved korrekt væskebehandling tåle bedøvelsen og vil bli bra noen få dager etter en operasjon.

I sjeldne tilfeller hvis tispen er verdifull i avl kan det prøves å behandle medisinsk. Dette krever at livmorhalsen er åpen og tispen ikke er særlig almen påvirket. Behandlingen består i en kombinasjon av medisin, der påvirker eggstokker og livmor, og en langvarig antibiotikabehandling. Behandlingen er sjelden effektiv, og der kan være kraftige bivirkninger forbundet med bruken av medisin som for eksempel kraftig kvalme med oppkastninger. Medisinsk behandling bør ofte kombineres med hospitalisering og må alltid følges opp av ultralydskontroll for å sikre at livmoren tømmer og normaliserer seg. Hvis ikke den gjør det må tispen opereres likevel.

Hvis behandlingen lykkes, bør tispen blive drektig i neste løpetid for å minske risikoen for, at sykdommen kommer igjen.

Livmorbetennelsen starter alltid rett etter avsluttet løpetid fordi for store mengder av kjønnshormonet progesteron får livmorens slimhinne til å vokse og produsere mer slim end normalt. Opphobningen av slim kan foregå, uten at det ses eller merkes på hunden. Progesteron virker dessuten ved å minske livmorens sammentrekningskraft og ved å ha en hemmende effekt på de hvite blodlegemer, som jo er en del af kroppens naturlige forsvarsmekanisme. Progesterons påvirkning av livmorslimhinnen gjør derved en vekst av bakterier mulig.

Cirka 20% av tisper får livmorbetennelse og som regel er tispen eldre enn 5-6 år.

Risikoen for livmorbetennelse er økt, hvis tispen får hormoninnsprøytninger med progesteron for å utsætte løpetiden. Små hunder (under 15 kg) har større risiko, da de får relativ mer hormon end store hunder. Risikoen er også økt, hvis tispen har fått en abortsprøyte med et hunkjønnshormon.

hentet fra "Fredrikstad Dyrehospital på nettet"

Skrevet

Tusen takk Anette :D

Foreldrene mine skal ha Tassa nå (som har løpetid). Så denne henges opp på kjøleskapet før jeg reiser hjem igjen.

Takk igjen :D

Hilsen bekymret Marthe :unsure:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...