Gå til innhold
Hundesonen.no

Kardiomyopati


Mari

Recommended Posts

Etter to måneder med utredning har Moshi endelig fått diagnose, nemlig dilated cardiomyopathy...

Kardiomyopati er en alvorlig hjertelidelse, og den kommer til å ta livet hennes dessverre. :D

Info om sykdommen:

Link 1

Link 2

Link 3

Link 4

Link 5

Er det noen som har hatt en hund med samme sykdom?

Hvor gammel ble hunden? Veterinæren snakker om en 2 måneders tid nå, og om Moshi lever et år til er det ikke bare en bonus, men enn gullbonus...

Hvordan døde hunden? Falt den bare om, eller opplevde dere væske i lunger/buk? Moshi har allerede mye væske i lungene, men starter på vanndrivende i morgen.

Om hunden bare falt om og var borte, hvordan løser man sånn helt praktisk?

Dere som er erfarne oppdrettere, hvordan ville dere tenkt i forhold til avl på nær familie? Samme kombinasjon skal selvsagt ikke gjentas, men Moshi har en veldig bra søster som det er veldig synd om må ekskluderes. Resten av kullet er inntill videre friske som fisker.

Alt av erfaringer og tips tas imot med stor takk!

Det er ikke mange månedene siden jeg mistet Bacon, og Moshi er ikke 1,5 år engang. At to så unge hunder skulle måtte dø virker bare så utrolig meningsløst og urettferdig.

Noen ganger suger livet noe inni granskauen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å lese at hun har fått en slik diagnose.

Jeg har ingen erfaring med akkurat denne lidelsen, men har litt erfaring med hunder som har hjertefeil, og dette er arvelig og nær familie burde ikke gå i avl uansett hvor flotte de måtte være. Desverre er det enkelte som fortsetter avlen på søsken/foreldredyr til hunder som har hjertelidelse fordi hundene er så fine ...

Hadde hjemme en hund med hjertelidelse og en dag bare trakk den sitt siste åndedrag. Det gikk stille og rolig for seg, ingen kramper.

Rent praktisk da så fraktet vi hunden til veterinæren og den ble sendt inn til felles kremering.

Noen velger jo å grave ned hunden og da, noe som kan være vanskelig på denne årstiden pga. tele i bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moshi er født med denne hjertefeilen, så ja, hun er iallefall genetisk predisponert for sykdommen.

Jeg har snakket endel med veterinæren om dette, hun er oppdretter selv, og jeg tror det er viktig å være litt realistisk i forhold til sykdom. Hverken hysterisk eller laidback om du skjønner?

Moshis foreldre er svært gode hunder på alle måter, og kullet er en krysning av to linjer som har vært rimelig innavlet uten at hjerteproblemer har dukket opp i særlig grad. Jeg vet av to som muligens døde av hjerteproblemer (døde plutselig og de ble aldri obdusert), begge er i slekt med en hannhund som Moshi har i stamtavla. Til hans forsvar har han blitt brukt ganske så mye i USA, og har gitt svært gode avkom.

Siden begge sidene av Moshi har vært avlet tett uten at hjertelidelser har dukket opp, er det da riktig å ekskludere resten av slekta i en fåtallig rase?

At Moshi er syk er selvsagt noe man skal ta svært alvorlig i eventuell videre avl på nær familie. Men Amerikansk Bulldog er en liten rase, og de gode avlsemnene er det til tider langt mellom.

At det kommer en syk hund er en tragedie (da mest for meg, Moshi og oppdretter), men jeg lurer alikevel på etikken rundt å ekskludere ellers friske dyr og også rundt det å skulle avle videre. Det er jo ikke svart hvitt dette... For alt man vet kan dette være et engangstilfelle, samtidig ønsker jeg ikke at andre skal måtte gå igjennom det jeg gjør nå.

Man kan jo sjekke om hundene selv har sykdommen, men hvem vet hva de bærer med seg. Jeg synes rett og slett det ikke er helt ukomplisert det der. Man kan jo ikke utelukke alt som har noen form for sykdom i slekta heller, da vil jo alle raser dø ut på null komma svisj...

Takk for info om praktiske løsninger. Sjansen er der for at hun bare faller om i lek eller i kattejakt, (noe som ville vært optimalt for Moshi om enn traumatisk for meg) ringer man da veterinæren? Jeg vet ikke om jeg klarer å bære henne hjem, ei heller om jeg takler å ha henne hjemme i noe særlig tid i det hele tatt. Jeg har ikke bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror den rette å ringe dersom de bare faller om når du er ute på tur er viltnemda, men er ikke sikker. Dette er noe du kan spørre veterinæren om. Hadde helt klart vært det beste for hunden ja, at den bare datt om.

Jeg er mot avl på hunder som kan være disponible for arvlige defekter, og da i stor grad dødlige sykdommer. Men skjønner jo hva du mener med tanke på linjer og liten genpol. Her må man bare følge magefølelsen og samvittigheten og ta en avgjørelse. Jeg personlig hadde blitt rimelig forbannet dersom jeg hadde kjøpt en valp etter søsteren til Moshi og denne hadde hatt hjertefeil og jeg i senere tid fant ut at Moshi hadde hatt det.

Nå er jeg oppdretter av en rase med mye større genpol (mye større og, selv om man noen ganger kan tro det kun finnes en eller to hannhunder ...), men det er jo veldig populært å avle på topp utstillings og brukshunder.

Det var for noen år siden en flott hannhund som er å finne på mange stamtavler,og mange linjeavler på denne hunden.

Det at han selv bare datt om som resultat av en hjertefeil og at han gitt hjertefeil til mange avkom, det tar ikke oppdretterene hensyn til. Han har også gitt Adisson vidre til sine avkom og etterfølgere.

Nei, man kan ikke utelukke alle hunder som har sykdom, for helt sykdomsfritt finnes det vel ingen linjer som er, men man kan utelukke hunder som bærer på alvorlig arvelige defekter - slik som hjertefeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde man visst med sikkerhet at mor/far/søsken er bærere av sykdommen hadde det jo vært enklere, men man vet lite eller ingenting om nedarvingen av kardiomyopati. Ikke minst mistenker man at nedarvingen kan være forskjellig fra rase til rase (denne sykdommen finner man i større grad i enkelte raser enn andre). Det blir nå gjort litt forskning, men da på irsk ulvehund. Det er ikke sikkert man kan trekke paralleller til andre raser. Igjen, det skal ikke være enkelt...

I tillegg kan det godt tenkes at selv om Moshi er genetisk predisponert trenger hun ikke å ha arvet det fra slekta. Det kan jo dukke opp mandagshunder uten at man finner noen spesifikk årsak til det. Dessverre.

Om eierne av kullsøsken bestemmer seg for å avle på hundene sine (der har jeg jo egentlig ikke så mye jeg skulle sagt, bare si min mening) vil selvsagt valpekjøpere bli informert. Det skulle bare mangle. Jeg hadde blitt like forbanna som deg for å si det sånn.

Avl er ikke en eksakt vitenskap, og slike gråsoner som Moshi og hennes familie kan i det minste bli grobunn for en god diskusjon? :D

Nå tenker vi kvalitet over kvantitet. Hun er slapp og lite glad nå, og hun fortjener et aktivt bulldogliv. Om hun ikke responderer bra på medisinene vil jeg heller la henne slippe enn å bli en sofahund. For en slik tilværelse tror jeg ikke Moshi vil trives med. Selv om bare tanken svir noe innmari.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med en 5 år gammel hanhund som fikk denne diagnosen. Tilsynelatende var han frisk de første 4 årene av sitt liv. I ettertid har vi tenkt på om han likevel var plaget da han var en svært rolig hund. Rasen er kjent for å være veldig aktiv, mens han var usedvanlig rolig.

Han datt nok ikke bare om. Det startet med hoste og at han ble fort utslitt på tur. Etter at han fikk diagnosen levde han kun et par måneder. Pga mye væske i buken så han tykk ut. Han ble sliten og orket nesten ingenting. Fikk masse medisiner og ble kortvarig bedre, men det gikk raskt nedover. De siste dagene før han ble avlivet trodde jeg han skulle dette om og dø foran øynene mine så dårlig var han.

Kjempetrasig å høre om hunden din. Du har vært fryktelig uheldig.

Du har nok sikkert fått riktig informasjon fra veterinæren din. Når hunden er så ung og får denne diagnosen er det nok ikke håp i lengden.

Kanskje er du "heldig" at Moshi bare detter om på tur. Men skjer ikke det får du se hvor langt du vil la det gå før du lar Moshi slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...