Kardiomyopati

[Mari]

Etter to måneder med utredning har Moshi endelig fått diagnose, nemlig dilated cardiomyopathy...

Kardiomyopati er en alvorlig hjertelidelse, og den kommer til å ta livet hennes dessverre.

Info om sykdommen:

Link 1

Link 2

Link 3

Link 4

Link 5

Er det noen som har hatt en hund med samme sykdom?

Hvor gammel ble hunden? Veterinæren snakker om en 2 måneders tid nå, og om Moshi lever et år til er det ikke bare en bonus, men enn gullbonus...

Hvordan døde hunden? Falt den bare om, eller opplevde dere væske i lunger/buk? Moshi har allerede mye væske i lungene, men starter på vanndrivende i morgen.

Om hunden bare falt om og var borte, hvordan løser man sånn helt praktisk?

Dere som er erfarne oppdrettere, hvordan ville dere tenkt i forhold til avl på nær familie? Samme kombinasjon skal selvsagt ikke gjentas, men Moshi har en veldig bra søster som det er veldig synd om må ekskluderes. Resten av kullet er inntill videre friske som fisker.

Alt av erfaringer og tips tas imot med stor takk!

Det er ikke mange månedene siden jeg mistet Bacon, og Moshi er ikke 1,5 år engang. At to så unge hunder skulle måtte dø virker bare så utrolig meningsløst og urettferdig.

Noen ganger suger livet noe inni granskauen...

[alucinor]

Trist å lese at hun har fått en slik diagnose.

Jeg har ingen erfaring med akkurat denne lidelsen, men har litt erfaring med hunder som har hjertefeil, og dette er arvelig og nær familie burde ikke gå i avl uansett hvor flotte de måtte være. Desverre er det enkelte som fortsetter avlen på søsken/foreldredyr til hunder som har hjertelidelse fordi hundene er så fine ...

Hadde hjemme en hund med hjertelidelse og en dag bare trakk den sitt siste åndedrag. Det gikk stille og rolig for seg, ingen kramper.

Rent praktisk da så fraktet vi hunden til veterinæren og den ble sendt inn til felles kremering.

Noen velger jo å grave ned hunden og da, noe som kan være vanskelig på denne årstiden pga. tele i bakken.

[Mari]

Moshi er født med denne hjertefeilen, så ja, hun er iallefall genetisk predisponert for sykdommen.

Jeg har snakket endel med veterinæren om dette, hun er oppdretter selv, og jeg tror det er viktig å være litt realistisk i forhold til sykdom. Hverken hysterisk eller laidback om du skjønner?

Moshis foreldre er svært gode hunder på alle måter, og kullet er en krysning av to linjer som har vært rimelig innavlet uten at hjerteproblemer har dukket opp i særlig grad. Jeg vet av to som muligens døde av hjerteproblemer (døde plutselig og de ble aldri obdusert), begge er i slekt med en hannhund som Moshi har i stamtavla. Til hans forsvar har han blitt brukt ganske så mye i USA, og har gitt svært gode avkom.

Siden begge sidene av Moshi har vært avlet tett uten at hjertelidelser har dukket opp, er det da riktig å ekskludere resten av slekta i en fåtallig rase?

At Moshi er syk er selvsagt noe man skal ta svært alvorlig i eventuell videre avl på nær familie. Men Amerikansk Bulldog er en liten rase, og de gode avlsemnene er det til tider langt mellom.

At det kommer en syk hund er en tragedie (da mest for meg, Moshi og oppdretter), men jeg lurer alikevel på etikken rundt å ekskludere ellers friske dyr og også rundt det å skulle avle videre. Det er jo ikke svart hvitt dette... For alt man vet kan dette være et engangstilfelle, samtidig ønsker jeg ikke at andre skal måtte gå igjennom det jeg gjør nå.

Man kan jo sjekke om hundene selv har sykdommen, men hvem vet hva de bærer med seg. Jeg synes rett og slett det ikke er helt ukomplisert det der. Man kan jo ikke utelukke alt som har noen form for sykdom i slekta heller, da vil jo alle raser dø ut på null komma svisj...

Takk for info om praktiske løsninger. Sjansen er der for at hun bare faller om i lek eller i kattejakt, (noe som ville vært optimalt for Moshi om enn traumatisk for meg) ringer man da veterinæren? Jeg vet ikke om jeg klarer å bære henne hjem, ei heller om jeg takler å ha henne hjemme i noe særlig tid i det hele tatt. Jeg har ikke bil.

[alucinor]

Jeg tror den rette å ringe dersom de bare faller om når du er ute på tur er viltnemda, men er ikke sikker. Dette er noe du kan spørre veterinæren om. Hadde helt klart vært det beste for hunden ja, at den bare datt om.

Jeg er mot avl på hunder som kan være disponible for arvlige defekter, og da i stor grad dødlige sykdommer. Men skjønner jo hva du mener med tanke på linjer og liten genpol. Her må man bare følge magefølelsen og samvittigheten og ta en avgjørelse. Jeg personlig hadde blitt rimelig forbannet dersom jeg hadde kjøpt en valp etter søsteren til Moshi og denne hadde hatt hjertefeil og jeg i senere tid fant ut at Moshi hadde hatt det.

Nå er jeg oppdretter av en rase med mye større genpol (mye større og, selv om man noen ganger kan tro det kun finnes en eller to hannhunder ...), men det er jo veldig populært å avle på topp utstillings og brukshunder.

Det var for noen år siden en flott hannhund som er å finne på mange stamtavler,og mange linjeavler på denne hunden.

Det at han selv bare datt om som resultat av en hjertefeil og at han gitt hjertefeil til mange avkom, det tar ikke oppdretterene hensyn til. Han har også gitt Adisson vidre til sine avkom og etterfølgere.

Nei, man kan ikke utelukke alle hunder som har sykdom, for helt sykdomsfritt finnes det vel ingen linjer som er, men man kan utelukke hunder som bærer på alvorlig arvelige defekter - slik som hjertefeil.

[Mari]

Hadde man visst med sikkerhet at mor/far/søsken er bærere av sykdommen hadde det jo vært enklere, men man vet lite eller ingenting om nedarvingen av kardiomyopati. Ikke minst mistenker man at nedarvingen kan være forskjellig fra rase til rase (denne sykdommen finner man i større grad i enkelte raser enn andre). Det blir nå gjort litt forskning, men da på irsk ulvehund. Det er ikke sikkert man kan trekke paralleller til andre raser. Igjen, det skal ikke være enkelt...

I tillegg kan det godt tenkes at selv om Moshi er genetisk predisponert trenger hun ikke å ha arvet det fra slekta. Det kan jo dukke opp mandagshunder uten at man finner noen spesifikk årsak til det. Dessverre.

Om eierne av kullsøsken bestemmer seg for å avle på hundene sine (der har jeg jo egentlig ikke så mye jeg skulle sagt, bare si min mening) vil selvsagt valpekjøpere bli informert. Det skulle bare mangle. Jeg hadde blitt like forbanna som deg for å si det sånn.

Avl er ikke en eksakt vitenskap, og slike gråsoner som Moshi og hennes familie kan i det minste bli grobunn for en god diskusjon?

Nå tenker vi kvalitet over kvantitet. Hun er slapp og lite glad nå, og hun fortjener et aktivt bulldogliv. Om hun ikke responderer bra på medisinene vil jeg heller la henne slippe enn å bli en sofahund. For en slik tilværelse tror jeg ikke Moshi vil trives med. Selv om bare tanken svir noe innmari.

[alucinor]

Skjønner at den tanken svir, men, dere gjør henne da en tjeneste. Ingen hunder har godt av å lide og ikke få leve ut det livet de er tiltenkt.

Uff, synes synd på deg, er ikke noe moro det her.

[KristinR]

Jeg har erfaring med en 5 år gammel hanhund som fikk denne diagnosen. Tilsynelatende var han frisk de første 4 årene av sitt liv. I ettertid har vi tenkt på om han likevel var plaget da han var en svært rolig hund. Rasen er kjent for å være veldig aktiv, mens han var usedvanlig rolig.

Han datt nok ikke bare om. Det startet med hoste og at han ble fort utslitt på tur. Etter at han fikk diagnosen levde han kun et par måneder. Pga mye væske i buken så han tykk ut. Han ble sliten og orket nesten ingenting. Fikk masse medisiner og ble kortvarig bedre, men det gikk raskt nedover. De siste dagene før han ble avlivet trodde jeg han skulle dette om og dø foran øynene mine så dårlig var han.

Kjempetrasig å høre om hunden din. Du har vært fryktelig uheldig.

Du har nok sikkert fått riktig informasjon fra veterinæren din. Når hunden er så ung og får denne diagnosen er det nok ikke håp i lengden.

Kanskje er du "heldig" at Moshi bare detter om på tur. Men skjer ikke det får du se hvor langt du vil la det gå før du lar Moshi slippe.