Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund i avl for første gang


Nann

Recommended Posts

Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg ha stilt ham 1-2 ganger slik at du har resultatene i bakhånd og har det på papiret at han er en flott/rasetypisk hund ekstriørmessig.

Jeg syntes også det er viktig å sjekke tispens helse, og litt bakover i familien, er det mye av vanlige sykdommer og lignende i genene? Er jo ikke gøy om de får avkom som ikke er friske og fine.

Vanligvis kommer tispen til hannen, i hvertfall er det vanlig på vår rase.

Prisene kommer ann på rasen, men eks 1000,- for parringen + 1000,- pr valp er nokså vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det va ei som va innteresert å ho ville da at æ skulle komme til ho da, men dele man da på eventuelle reise regninge?

Det er sikkert mulig å gjøre en avtale på det. Om hun er virkelig interessert vil jeg tro hun strekker seg litt. Det er jo også folk som møtes halvveien da :) Eks parringer utenfor butikker på parkeringsplasser, stevner etc..

Kanskje en mulighet og møtes på halvveien om det er langt?:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det va ei som va innteresert å ho ville da at æ skulle komme til ho da, men dele man da på eventuelle reise regninge?

Det er vel tispeeier som står for reiseutgiftene! Stort sett er det jo tispene som reiser til hannhunden.

Jeg har selv hentet hjem hannhunder for paring et par ganger, og da har jeg betalt alle utgifter..... Og jeg har også reist og hentet dem selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg måtte komme til henne var fordi at hun ikke hadde mulighet til å reise selv, siden hun hadde barn, osv...

Så da må jeg reise hele veien bort til henne. Det er jo på en måte hun som eier tispa som har hoved ansvaret for dette eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det for bli litt opp til deg om du velger å reise eller ei. Man da bør nok turen til henne inn gå i parringsavgiften. Jeg er vant med at hannhundeieren får en valp gratis, evt verdien av valpen i penger når den er solgt. Uten noe betaling utover det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Går ut fra at denne hanhunden din skal i avl for første gang. Da synes jeg personlig det er veldig viktig at dere har med dere en som har "satt" igang en hanhund før, i tilfelle det ikke går helt etter oppskriften.

Hadde det vært min hanhund, så hadde jeg forlangt at tispe eier kom til meg. Dette ser jeg på som helt naturlig. Jeg har alltid reist med mine tisper til hanhundeier. Det med utstilling og premiering er jo også som andre her nevner aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Jeg mener at den som låner ut en hannhund til avl har et like stort ansvar som den som setter kull på ei tispe...

Man skal vite (mene) at hunden er et godt eksemplar av rasen (helst at den har noe å TILFØRE - om ikke annet så "nye" gener) - og da er det jo greit at den er utstilt, den skal være sunn og frisk (for din rase er det endel som røntger for HD/AA og sjekker for patella...) - og sist men ikke minst, jeg mener det er veldig, veldig viktig at hannhunden også har et trivelig og omgjengelig temperament!

Som hannhundeier bør du si NEI til useriøse oppdrettere som spør om å få låne hunden din, jeg mener det er viktig å vite at oppdretter vil sørge for gode og stabile hjem til valpene man har bidratt med å sette til verden - og gjerne at man spør om hvordan oppdretter forholder seg til f eks å "ta ned" kull (det betyr å avlive valper, enten fordi det er for mange, fordi valpene har en utstillingsdefekt, el lign). Du skal også vite at som hannhundeier har du førstevalget på valp i kullet (som motytelse for parringen), og at det er vanlig at tispa kommer til hannhunden.

Vær oppmerksom på at enkelte hannhunder kan bli veldig "tispefixerte" og mer slitsomme å ha i hus når det er løpetid rundt om etter at de har lært hva løpetid FAKTISK dreier seg om, og at de minst pålitelige kanskje kan komme på at de har lov å markere inne, f eks...

Vær også klar over at det på hund finnes sykdommer/plager som overføres v/parringer - og at noen gjerne vil at hannhunder er testet for f eks herpes...

Lykke til!

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...