Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund i avl for første gang


Nann

Recommended Posts

Skrevet

Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Skrevet

Personlig ville jeg ha stilt ham 1-2 ganger slik at du har resultatene i bakhånd og har det på papiret at han er en flott/rasetypisk hund ekstriørmessig.

Jeg syntes også det er viktig å sjekke tispens helse, og litt bakover i familien, er det mye av vanlige sykdommer og lignende i genene? Er jo ikke gøy om de får avkom som ikke er friske og fine.

Vanligvis kommer tispen til hannen, i hvertfall er det vanlig på vår rase.

Prisene kommer ann på rasen, men eks 1000,- for parringen + 1000,- pr valp er nokså vanlig.

Skrevet
Det va ei som va innteresert å ho ville da at æ skulle komme til ho da, men dele man da på eventuelle reise regninge?

Det er sikkert mulig å gjøre en avtale på det. Om hun er virkelig interessert vil jeg tro hun strekker seg litt. Det er jo også folk som møtes halvveien da :) Eks parringer utenfor butikker på parkeringsplasser, stevner etc..

Kanskje en mulighet og møtes på halvveien om det er langt?:icon_confused:

Skrevet
Det va ei som va innteresert å ho ville da at æ skulle komme til ho da, men dele man da på eventuelle reise regninge?

Det er vel tispeeier som står for reiseutgiftene! Stort sett er det jo tispene som reiser til hannhunden.

Jeg har selv hentet hjem hannhunder for paring et par ganger, og da har jeg betalt alle utgifter..... Og jeg har også reist og hentet dem selv.

Skrevet

Grunnen til at jeg måtte komme til henne var fordi at hun ikke hadde mulighet til å reise selv, siden hun hadde barn, osv...

Så da må jeg reise hele veien bort til henne. Det er jo på en måte hun som eier tispa som har hoved ansvaret for dette eller?

Skrevet

Det for bli litt opp til deg om du velger å reise eller ei. Man da bør nok turen til henne inn gå i parringsavgiften. Jeg er vant med at hannhundeieren får en valp gratis, evt verdien av valpen i penger når den er solgt. Uten noe betaling utover det.

Skrevet
Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Går ut fra at denne hanhunden din skal i avl for første gang. Da synes jeg personlig det er veldig viktig at dere har med dere en som har "satt" igang en hanhund før, i tilfelle det ikke går helt etter oppskriften.

Hadde det vært min hanhund, så hadde jeg forlangt at tispe eier kom til meg. Dette ser jeg på som helt naturlig. Jeg har alltid reist med mine tisper til hanhundeier. Det med utstilling og premiering er jo også som andre her nevner aktuelt.

Skrevet
Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Jeg mener at den som låner ut en hannhund til avl har et like stort ansvar som den som setter kull på ei tispe...

Man skal vite (mene) at hunden er et godt eksemplar av rasen (helst at den har noe å TILFØRE - om ikke annet så "nye" gener) - og da er det jo greit at den er utstilt, den skal være sunn og frisk (for din rase er det endel som røntger for HD/AA og sjekker for patella...) - og sist men ikke minst, jeg mener det er veldig, veldig viktig at hannhunden også har et trivelig og omgjengelig temperament!

Som hannhundeier bør du si NEI til useriøse oppdrettere som spør om å få låne hunden din, jeg mener det er viktig å vite at oppdretter vil sørge for gode og stabile hjem til valpene man har bidratt med å sette til verden - og gjerne at man spør om hvordan oppdretter forholder seg til f eks å "ta ned" kull (det betyr å avlive valper, enten fordi det er for mange, fordi valpene har en utstillingsdefekt, el lign). Du skal også vite at som hannhundeier har du førstevalget på valp i kullet (som motytelse for parringen), og at det er vanlig at tispa kommer til hannhunden.

Vær oppmerksom på at enkelte hannhunder kan bli veldig "tispefixerte" og mer slitsomme å ha i hus når det er løpetid rundt om etter at de har lært hva løpetid FAKTISK dreier seg om, og at de minst pålitelige kanskje kan komme på at de har lov å markere inne, f eks...

Vær også klar over at det på hund finnes sykdommer/plager som overføres v/parringer - og at noen gjerne vil at hannhunder er testet for f eks herpes...

Lykke til!

"Lotta"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...