Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund i avl for første gang


Nann

Recommended Posts

Skrevet

Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Skrevet

Personlig ville jeg ha stilt ham 1-2 ganger slik at du har resultatene i bakhånd og har det på papiret at han er en flott/rasetypisk hund ekstriørmessig.

Jeg syntes også det er viktig å sjekke tispens helse, og litt bakover i familien, er det mye av vanlige sykdommer og lignende i genene? Er jo ikke gøy om de får avkom som ikke er friske og fine.

Vanligvis kommer tispen til hannen, i hvertfall er det vanlig på vår rase.

Prisene kommer ann på rasen, men eks 1000,- for parringen + 1000,- pr valp er nokså vanlig.

Skrevet
Det va ei som va innteresert å ho ville da at æ skulle komme til ho da, men dele man da på eventuelle reise regninge?

Det er sikkert mulig å gjøre en avtale på det. Om hun er virkelig interessert vil jeg tro hun strekker seg litt. Det er jo også folk som møtes halvveien da :) Eks parringer utenfor butikker på parkeringsplasser, stevner etc..

Kanskje en mulighet og møtes på halvveien om det er langt?:icon_confused:

Skrevet
Det va ei som va innteresert å ho ville da at æ skulle komme til ho da, men dele man da på eventuelle reise regninge?

Det er vel tispeeier som står for reiseutgiftene! Stort sett er det jo tispene som reiser til hannhunden.

Jeg har selv hentet hjem hannhunder for paring et par ganger, og da har jeg betalt alle utgifter..... Og jeg har også reist og hentet dem selv.

Skrevet

Grunnen til at jeg måtte komme til henne var fordi at hun ikke hadde mulighet til å reise selv, siden hun hadde barn, osv...

Så da må jeg reise hele veien bort til henne. Det er jo på en måte hun som eier tispa som har hoved ansvaret for dette eller?

Skrevet

Det for bli litt opp til deg om du velger å reise eller ei. Man da bør nok turen til henne inn gå i parringsavgiften. Jeg er vant med at hannhundeieren får en valp gratis, evt verdien av valpen i penger når den er solgt. Uten noe betaling utover det.

Skrevet
Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Går ut fra at denne hanhunden din skal i avl for første gang. Da synes jeg personlig det er veldig viktig at dere har med dere en som har "satt" igang en hanhund før, i tilfelle det ikke går helt etter oppskriften.

Hadde det vært min hanhund, så hadde jeg forlangt at tispe eier kom til meg. Dette ser jeg på som helt naturlig. Jeg har alltid reist med mine tisper til hanhundeier. Det med utstilling og premiering er jo også som andre her nevner aktuelt.

Skrevet
Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Jeg mener at den som låner ut en hannhund til avl har et like stort ansvar som den som setter kull på ei tispe...

Man skal vite (mene) at hunden er et godt eksemplar av rasen (helst at den har noe å TILFØRE - om ikke annet så "nye" gener) - og da er det jo greit at den er utstilt, den skal være sunn og frisk (for din rase er det endel som røntger for HD/AA og sjekker for patella...) - og sist men ikke minst, jeg mener det er veldig, veldig viktig at hannhunden også har et trivelig og omgjengelig temperament!

Som hannhundeier bør du si NEI til useriøse oppdrettere som spør om å få låne hunden din, jeg mener det er viktig å vite at oppdretter vil sørge for gode og stabile hjem til valpene man har bidratt med å sette til verden - og gjerne at man spør om hvordan oppdretter forholder seg til f eks å "ta ned" kull (det betyr å avlive valper, enten fordi det er for mange, fordi valpene har en utstillingsdefekt, el lign). Du skal også vite at som hannhundeier har du førstevalget på valp i kullet (som motytelse for parringen), og at det er vanlig at tispa kommer til hannhunden.

Vær oppmerksom på at enkelte hannhunder kan bli veldig "tispefixerte" og mer slitsomme å ha i hus når det er løpetid rundt om etter at de har lært hva løpetid FAKTISK dreier seg om, og at de minst pålitelige kanskje kan komme på at de har lov å markere inne, f eks...

Vær også klar over at det på hund finnes sykdommer/plager som overføres v/parringer - og at noen gjerne vil at hannhunder er testet for f eks herpes...

Lykke til!

"Lotta"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...