Gå til innhold
Hundesonen.no

jakten på drømmerasen


Raksha

Recommended Posts

Så det er kjempeviktig å sette seg ned å finne ut hva du skal bruke hunden til, og hvilke raser du kan tenke deg først før du kjøper en hund. For det er forskjell på forskjellig raser, ikke bare utseendet!

Hehe jeg har allerede en hund her, hadde intill nylig to, samt gamlehunden min som bor hos min mor. Så ja, jeg vet at det er forskjell på egenskaper. Men jeg syns det er flere raser som kan brukes til det jeg har lyst til, og dermed blir det vanskelig å skille dem på det. Da må jeg gå forbi egenskaper og se på utseende, kroppsbygning, tyngde, størrelse, pels osv. I tilleg står jeg med hver fot i forskjellige leirer, fordi jeg har lyst på to forskjellige typer hunder, altså med to forskjellige bruksområder. Dermed blir det hele enda mer komplisert. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde engelsk springer som familiehund fra før, så når jeg nå skulle bestemme meg for rase var det utrolig vanskelig. Jeg hvilte lenge på aussien, men av ulike årsaker gikk jeg bort fra denne igjen, og satt da igjen med engelsk springer og toller.

Jeg ville ha en mellomstor hund som jeg kunne bruke i ulike hundesporter, og kom etter mye om og men fram til at tolleren ville passe meg best. Nå venter jeg på at valpen min skal bli født, så får vi se om det faktisk er drømmerasen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg har allerede en hund her, hadde intill nylig to, samt gamlehunden min som bor hos min mor. Så ja, jeg vet at det er forskjell på egenskaper. Men jeg syns det er flere raser som kan brukes til det jeg har lyst til, og dermed blir det vanskelig å skille dem på det. Da må jeg gå forbi egenskaper og se på utseende, kroppsbygning, tyngde, størrelse, pels osv. I tilleg står jeg med hver fot i forskjellige leirer, fordi jeg har lyst på to forskjellige typer hunder, altså med to forskjellige bruksområder. Dermed blir det hele enda mer komplisert.

Ja, jeg siktet ikke til deg, men til alle som skal ha hund for første gang ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OI, den har jeg aldri sett før!

Hihi, det er fordi den ikke finnes i Norge enda. Veldig skjelden rase, som jeg forøvrig ønsker meg! :lol::icon_redface:

EDIT: Takk for at du sa hvilken rase det er og la ut bilde, Amanda! Skulle gjøre det selv, men leste ikke i tråden før nå jeg. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Vi hadde engelsk springer som familiehund fra før, så når jeg nå skulle bestemme meg for rase var det utrolig vanskelig. Jeg hvilte lenge på aussien, men av ulike årsdaker gikk jeg bort fra denne igjen, og satt da igjen med engelsk springer og toller.

Jeg ville ha en mellomstor hund som jeg kunne bruke i ulike hundesporter, og kom etter mye om og men fram til at tolleren ville passe meg best. Nå venter jeg på at valpen min skal bli født, så får vi se om det faktisk er drømmerasen da :lol:

Haha, toller er rasen din vettu. Når jeg ser en toller, så tenker jeg automatisk på Helenepene :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle få hund brukte vi lang tid på å finne rasen vi ville ha. Hadde ei stor rasebok som vi så i hver kveld og noterte oss ned raser som kanskje var noe for oss. Vi ville ha:

- En riktig koseklump, en selskapshund

- Liten i størrelse og uten det store gjeter instinktet som gjorde livet til vår forrige hund veldig kort:(

- Kunne gå lange turer, men også mindre turer noen dager (da utelukket vi border collie drømmen:()

Så møte vi en tibbe på tur! Det avgjorde hele saken for oss.. Forelsket oss helt i det tillitsfulle lille vesenet og ikke så altfor lenge etterpå hadde vi en tibbe hjemme hos oss :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen er amstaff - går vel mest på utseende ( :icon_redface: ), men gemyttet har også mye å si. Virker som en perfekt hund for meg! Har tittet på tusenvis av bilder - og lest MYE om rasen, men møter fryktelige sjeldent på en ute i det virkelige liv.

Også endte vi opp med en pinglete og hårete terrier, merkelig nok :) Vi var på jakt etter en allergivennlig rase som var middels stor, og det fant vi. :P

Oj, det der er jo helt det samme som meg jo :P Alltid drømt om amstaff jeg å.. Synd de er ulovlige.

Vi var også på let etter en allergivennlig rase etter som broren min er allergisk. Ville ha en hund som kunne være emd på lange turer i fjellet, agility og bare være med på alt.

Så da ble det wheaten da, noe jeg er veeldig fornøyd med :P

Når vi flytter til sverige skal jeg klare å overtale mamma til en amstaff.. Det blir noen år til, men det skal være neste hund :):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen ja..drømmehund nr 1 har jo alltid vært en sortmasket husky med blå øyne:P

Men drømmerasen er nok bartebelger... eller belgere generellt, men spesiellt Laekenoisen.

Første gang jeg så en sånn var når jeg så bilde av Boken om de belgiske vallhunder hundesport. Jeg knakk fullstendig sammen og utbrøt: stakkar, tenk å se sånn ut! Jeg syntes den var grusom! Hadde på den tiden en omplasseringssvarting (ikke Loke ) og kunne ikke fatte at det var samme rase.. (det var forøvrig da jeg skjønte hvorfor svartingen jeg hadde da minnet så mye om ei tispe jeg hadde boende hos meg tidligere..hun var tervueren *fnis*)

Etterhvert ble jeg mer og mer fascinert av den krøllete , til tross for at jeg aldri hadde møtt noen.. Jeg meldte meg inn på mailinglista til rasen, leste alt jeg kom over om de og etterhvert møtte jeg på et par irl. Da var det gjort...

Besøket hos oppdretter og min opplevelse av Lyra i hverdagen har bare gjort meg sikrere på at dette er "min" variant. Jeg elsker de sorte, men det er noe spesiellt med de krøllete.. javel, så er de skarpere og har flere ulemper enn de andre variantene, men for et herlig bartetryne de har :icon_redface: Og for en sterk personlighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med Strihåret Dachs siden jeg var 4 år, men da syntes jeg ikke Dachsen var noe fin. Da var drømmen en stor hund. Men når jeg endelig skulle skaffe min egen hund, havnet jeg alike vel på Dachs. Men ble en Langhåret Dverg Dachs.

En stor hund i liten pakke :icon_redface: Hund er hund, og Dachs er Dachs.. Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien vår er en hundefamilie, men en stund bodde vi i blokk og der var det selvfølgelig ikke lov å ha husdyr.. :wallbash: Men så flyttet vi i hus, og min mor fant ut at den eneste hunden som skulle komme i hus, var en boxer. Ble litt skuffet da. :glare: Har alltid likt boxere, men det var ikke den rasen jeg ville ha, jeg ville ha en amerikansk bulldog.

Men da det lille, hvite rynketrynet kom klønete hoppende ut av bilen, var jeg fullstendig solgt! :icon_redface: Dette er 10 år siden, og jeg har enda ikke skiftet rase, kommer aldri til å gjøre det heller :lol:

Det er mange raser jeg har lyst på, men det vil alltid være en Snowboxer i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet i mange slike tråder før, noen synes sikkert jeg gjentar meg selv, men jeg blir altså helt gelé i knærne av pjuskete hunder med barter og lugg foran øynene! Som første hund valgte vi wheatenterrier. Passe stor, passe tøff og passe vakker! Har ikke angret i fem minutter på det, Pippin er kjekk å ha i alle sammenhenger. Verdens beste bamsefar! Hund nummer to blir en beardis. Tror det er en rase som kommer til å passe bra sammen Pipsegutten og resten av familien. Hadde vi vært litt mer gira på systematisk lydighetstrening, spor etc, så hadde kanskje neste hund blitt en briard. Jeg synes de er utrolig vakre og fascinerende, men passer kanskje helst hos folk som er enda mer aktive og fokuserte enn oss. Vi er mer sånne som koser oss glugg ihjel med rolige turer, lek og moro, hundetreff, litt agility når vi føler for det... Og så drømmer jeg om Sydussisk ovtcharka. Men det er en avstandsforelskelse som aldri blir noe mer enn det. Sånne forelskelser er også en del av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Oj, det der er jo helt det samme som meg jo ;) Alltid drømt om amstaff jeg å.. Synd de er ulovlige.

Vi var også på let etter en allergivennlig rase etter som broren min er allergisk. Ville ha en hund som kunne være emd på lange turer i fjellet, agility og bare være med på alt.

Så da ble det wheaten da, noe jeg er veeldig fornøyd med ;)

Når vi flytter til sverige skal jeg klare å overtale mamma til en amstaff.. Det blir noen år til, men det skal være neste hund ;):D

Hihi, jeg vil også til sverige! Er faktisk planen min, har lyst til å gå veldig langt for å få en amstaff :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen min har helt ærlig, alltid vært BC. (Bare spør barna mine.) Men jeg syns aldri jeg har hatt tid og overskudd til å gi en BC det den fortjener... Toller var Anes drømmehund, det. Så da Solo kom dansende voksen og fiks ferdig inn i livet vårt, var det ikke så vanskelig å beholde henne. Vi skulle bare låne henne et par dager i vinterferien for to år siden, hm, så fort tiden går! :D Et halvt år etter kom dattera Fibi i retur og deiset ned i fanget vårt, hun også! Så nå sitter jeg her da med en turbotoller jeg selvfølgelig er altfor og helt herlig knyttet til og tenker på at jeg kunne hatt en normaltfungerende BC! Jeg mener, de er jo født lydige! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kom i hus ganske tilfeldig faktisk.Jeg skulle egentlig ha rottweiler den gangen jeg,men etter å ha hatt et dårlig eksemplar av rasen i hus ei helg,ombestemte jeg meg.Jeg måtte innse at jeg tok meg vann over hodet der.. Jeg hadde kikket på whippeten tidligere,men ingenting var bestemt da jeg satt å kikket på internett og kom over en annonse av en liten whippetvalp. Jeg ble nysgjerrig og ringte oppdretter. Vi snakket vel og lenge og ble enige om at han skulle komme hit i en prøveperiode.Men den ble det lite av gitt,jeg var solgt da jeg så ham,og kjemien stemte med en gang :D Så her ble han,og lykkelig er jeg for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva som er drømmerasen min har nok forandra seg en del med årene. Det starta når jeg var liten og fant en gammel rasebok i bokhylla til bestemor. Da var det bare de store tunge langhåra rasene som telte. Som Newfoundlander, Pyreneer, Berner Sennen, de langhåra mastiffene osv. Og når jeg var 13 år og endelig fikk lov til å kjøpe meg hund var det de samme rasene jeg så på, men da begynte jeg å se på gemytt og bruksområde også. Jeg ville ha en stor, rolig, snill turkamerat og familiehund. Og valget falt på Berner Sennen som egentlig hadde vært drømmerasen hele tiden. At moren min også likte bernere godt var jo et stort pluss (og kanskje utslagsgivende for at jeg fikk lov til å kjøpe hund). Og jeg fikk akkurat den drømmehunden jeg ville ha.

Nå er nok drømmehunden min over i den lettere, middelsstore og mer krevende enden av skalaen. Drømme"rasen" nå er Alaskan husky og Groenendael, men jeg har mange fler litt lenger ned på lista. To veldig forskjellige raser, men som begge på hvert sitt felt har det jeg vil ha. Men det er fortsatt noe ved de større hundene som Bernern som tiltrekker meg med sitt rolige trygge vesen. Men de passer nok ikke så godt til livet mitt nå og hva jeg vil med hund.

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant ikke min drømmerase - den fant meg.. I 1999 overtok jeg en 4 år gammel Shetland Sheepdog som ikke var stelt så bra med. Vet ikke om han ble regelrett plaget eller bare ikke tatt med på nok begivenheter..men han var i alle fall en nervøs hund. Likevel ble han min - og resten av familiens - beste venn. Jeg elsker sheltiens våkenhet og intelligens, og så er de jo verdens største kosegriser, noe som passer meg ypperlig..

Så når gamle Tico døde av hjertesvikt for noen uker siden, fikk jeg meg en ny Sheltie...denne gangen en valp som jeg kommer til å få enda større glede av i samhandling med andre mennesker og dyr, og for meg er sheltie drømmerasen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...