Gå til innhold
Hundesonen.no

jakten på drømmerasen


Raksha

Recommended Posts

Så det er kjempeviktig å sette seg ned å finne ut hva du skal bruke hunden til, og hvilke raser du kan tenke deg først før du kjøper en hund. For det er forskjell på forskjellig raser, ikke bare utseendet!

Hehe jeg har allerede en hund her, hadde intill nylig to, samt gamlehunden min som bor hos min mor. Så ja, jeg vet at det er forskjell på egenskaper. Men jeg syns det er flere raser som kan brukes til det jeg har lyst til, og dermed blir det vanskelig å skille dem på det. Da må jeg gå forbi egenskaper og se på utseende, kroppsbygning, tyngde, størrelse, pels osv. I tilleg står jeg med hver fot i forskjellige leirer, fordi jeg har lyst på to forskjellige typer hunder, altså med to forskjellige bruksområder. Dermed blir det hele enda mer komplisert. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde engelsk springer som familiehund fra før, så når jeg nå skulle bestemme meg for rase var det utrolig vanskelig. Jeg hvilte lenge på aussien, men av ulike årsaker gikk jeg bort fra denne igjen, og satt da igjen med engelsk springer og toller.

Jeg ville ha en mellomstor hund som jeg kunne bruke i ulike hundesporter, og kom etter mye om og men fram til at tolleren ville passe meg best. Nå venter jeg på at valpen min skal bli født, så får vi se om det faktisk er drømmerasen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg har allerede en hund her, hadde intill nylig to, samt gamlehunden min som bor hos min mor. Så ja, jeg vet at det er forskjell på egenskaper. Men jeg syns det er flere raser som kan brukes til det jeg har lyst til, og dermed blir det vanskelig å skille dem på det. Da må jeg gå forbi egenskaper og se på utseende, kroppsbygning, tyngde, størrelse, pels osv. I tilleg står jeg med hver fot i forskjellige leirer, fordi jeg har lyst på to forskjellige typer hunder, altså med to forskjellige bruksområder. Dermed blir det hele enda mer komplisert.

Ja, jeg siktet ikke til deg, men til alle som skal ha hund for første gang ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OI, den har jeg aldri sett før!

Hihi, det er fordi den ikke finnes i Norge enda. Veldig skjelden rase, som jeg forøvrig ønsker meg! :lol::icon_redface:

EDIT: Takk for at du sa hvilken rase det er og la ut bilde, Amanda! Skulle gjøre det selv, men leste ikke i tråden før nå jeg. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Vi hadde engelsk springer som familiehund fra før, så når jeg nå skulle bestemme meg for rase var det utrolig vanskelig. Jeg hvilte lenge på aussien, men av ulike årsdaker gikk jeg bort fra denne igjen, og satt da igjen med engelsk springer og toller.

Jeg ville ha en mellomstor hund som jeg kunne bruke i ulike hundesporter, og kom etter mye om og men fram til at tolleren ville passe meg best. Nå venter jeg på at valpen min skal bli født, så får vi se om det faktisk er drømmerasen da :lol:

Haha, toller er rasen din vettu. Når jeg ser en toller, så tenker jeg automatisk på Helenepene :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle få hund brukte vi lang tid på å finne rasen vi ville ha. Hadde ei stor rasebok som vi så i hver kveld og noterte oss ned raser som kanskje var noe for oss. Vi ville ha:

- En riktig koseklump, en selskapshund

- Liten i størrelse og uten det store gjeter instinktet som gjorde livet til vår forrige hund veldig kort:(

- Kunne gå lange turer, men også mindre turer noen dager (da utelukket vi border collie drømmen:()

Så møte vi en tibbe på tur! Det avgjorde hele saken for oss.. Forelsket oss helt i det tillitsfulle lille vesenet og ikke så altfor lenge etterpå hadde vi en tibbe hjemme hos oss :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen er amstaff - går vel mest på utseende ( :icon_redface: ), men gemyttet har også mye å si. Virker som en perfekt hund for meg! Har tittet på tusenvis av bilder - og lest MYE om rasen, men møter fryktelige sjeldent på en ute i det virkelige liv.

Også endte vi opp med en pinglete og hårete terrier, merkelig nok :) Vi var på jakt etter en allergivennlig rase som var middels stor, og det fant vi. :P

Oj, det der er jo helt det samme som meg jo :P Alltid drømt om amstaff jeg å.. Synd de er ulovlige.

Vi var også på let etter en allergivennlig rase etter som broren min er allergisk. Ville ha en hund som kunne være emd på lange turer i fjellet, agility og bare være med på alt.

Så da ble det wheaten da, noe jeg er veeldig fornøyd med :P

Når vi flytter til sverige skal jeg klare å overtale mamma til en amstaff.. Det blir noen år til, men det skal være neste hund :):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen ja..drømmehund nr 1 har jo alltid vært en sortmasket husky med blå øyne:P

Men drømmerasen er nok bartebelger... eller belgere generellt, men spesiellt Laekenoisen.

Første gang jeg så en sånn var når jeg så bilde av Boken om de belgiske vallhunder hundesport. Jeg knakk fullstendig sammen og utbrøt: stakkar, tenk å se sånn ut! Jeg syntes den var grusom! Hadde på den tiden en omplasseringssvarting (ikke Loke ) og kunne ikke fatte at det var samme rase.. (det var forøvrig da jeg skjønte hvorfor svartingen jeg hadde da minnet så mye om ei tispe jeg hadde boende hos meg tidligere..hun var tervueren *fnis*)

Etterhvert ble jeg mer og mer fascinert av den krøllete , til tross for at jeg aldri hadde møtt noen.. Jeg meldte meg inn på mailinglista til rasen, leste alt jeg kom over om de og etterhvert møtte jeg på et par irl. Da var det gjort...

Besøket hos oppdretter og min opplevelse av Lyra i hverdagen har bare gjort meg sikrere på at dette er "min" variant. Jeg elsker de sorte, men det er noe spesiellt med de krøllete.. javel, så er de skarpere og har flere ulemper enn de andre variantene, men for et herlig bartetryne de har :icon_redface: Og for en sterk personlighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med Strihåret Dachs siden jeg var 4 år, men da syntes jeg ikke Dachsen var noe fin. Da var drømmen en stor hund. Men når jeg endelig skulle skaffe min egen hund, havnet jeg alike vel på Dachs. Men ble en Langhåret Dverg Dachs.

En stor hund i liten pakke :icon_redface: Hund er hund, og Dachs er Dachs.. Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien vår er en hundefamilie, men en stund bodde vi i blokk og der var det selvfølgelig ikke lov å ha husdyr.. :wallbash: Men så flyttet vi i hus, og min mor fant ut at den eneste hunden som skulle komme i hus, var en boxer. Ble litt skuffet da. :glare: Har alltid likt boxere, men det var ikke den rasen jeg ville ha, jeg ville ha en amerikansk bulldog.

Men da det lille, hvite rynketrynet kom klønete hoppende ut av bilen, var jeg fullstendig solgt! :icon_redface: Dette er 10 år siden, og jeg har enda ikke skiftet rase, kommer aldri til å gjøre det heller :lol:

Det er mange raser jeg har lyst på, men det vil alltid være en Snowboxer i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet i mange slike tråder før, noen synes sikkert jeg gjentar meg selv, men jeg blir altså helt gelé i knærne av pjuskete hunder med barter og lugg foran øynene! Som første hund valgte vi wheatenterrier. Passe stor, passe tøff og passe vakker! Har ikke angret i fem minutter på det, Pippin er kjekk å ha i alle sammenhenger. Verdens beste bamsefar! Hund nummer to blir en beardis. Tror det er en rase som kommer til å passe bra sammen Pipsegutten og resten av familien. Hadde vi vært litt mer gira på systematisk lydighetstrening, spor etc, så hadde kanskje neste hund blitt en briard. Jeg synes de er utrolig vakre og fascinerende, men passer kanskje helst hos folk som er enda mer aktive og fokuserte enn oss. Vi er mer sånne som koser oss glugg ihjel med rolige turer, lek og moro, hundetreff, litt agility når vi føler for det... Og så drømmer jeg om Sydussisk ovtcharka. Men det er en avstandsforelskelse som aldri blir noe mer enn det. Sånne forelskelser er også en del av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Oj, det der er jo helt det samme som meg jo ;) Alltid drømt om amstaff jeg å.. Synd de er ulovlige.

Vi var også på let etter en allergivennlig rase etter som broren min er allergisk. Ville ha en hund som kunne være emd på lange turer i fjellet, agility og bare være med på alt.

Så da ble det wheaten da, noe jeg er veeldig fornøyd med ;)

Når vi flytter til sverige skal jeg klare å overtale mamma til en amstaff.. Det blir noen år til, men det skal være neste hund ;):D

Hihi, jeg vil også til sverige! Er faktisk planen min, har lyst til å gå veldig langt for å få en amstaff :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen min har helt ærlig, alltid vært BC. (Bare spør barna mine.) Men jeg syns aldri jeg har hatt tid og overskudd til å gi en BC det den fortjener... Toller var Anes drømmehund, det. Så da Solo kom dansende voksen og fiks ferdig inn i livet vårt, var det ikke så vanskelig å beholde henne. Vi skulle bare låne henne et par dager i vinterferien for to år siden, hm, så fort tiden går! :D Et halvt år etter kom dattera Fibi i retur og deiset ned i fanget vårt, hun også! Så nå sitter jeg her da med en turbotoller jeg selvfølgelig er altfor og helt herlig knyttet til og tenker på at jeg kunne hatt en normaltfungerende BC! Jeg mener, de er jo født lydige! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kom i hus ganske tilfeldig faktisk.Jeg skulle egentlig ha rottweiler den gangen jeg,men etter å ha hatt et dårlig eksemplar av rasen i hus ei helg,ombestemte jeg meg.Jeg måtte innse at jeg tok meg vann over hodet der.. Jeg hadde kikket på whippeten tidligere,men ingenting var bestemt da jeg satt å kikket på internett og kom over en annonse av en liten whippetvalp. Jeg ble nysgjerrig og ringte oppdretter. Vi snakket vel og lenge og ble enige om at han skulle komme hit i en prøveperiode.Men den ble det lite av gitt,jeg var solgt da jeg så ham,og kjemien stemte med en gang :D Så her ble han,og lykkelig er jeg for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva som er drømmerasen min har nok forandra seg en del med årene. Det starta når jeg var liten og fant en gammel rasebok i bokhylla til bestemor. Da var det bare de store tunge langhåra rasene som telte. Som Newfoundlander, Pyreneer, Berner Sennen, de langhåra mastiffene osv. Og når jeg var 13 år og endelig fikk lov til å kjøpe meg hund var det de samme rasene jeg så på, men da begynte jeg å se på gemytt og bruksområde også. Jeg ville ha en stor, rolig, snill turkamerat og familiehund. Og valget falt på Berner Sennen som egentlig hadde vært drømmerasen hele tiden. At moren min også likte bernere godt var jo et stort pluss (og kanskje utslagsgivende for at jeg fikk lov til å kjøpe hund). Og jeg fikk akkurat den drømmehunden jeg ville ha.

Nå er nok drømmehunden min over i den lettere, middelsstore og mer krevende enden av skalaen. Drømme"rasen" nå er Alaskan husky og Groenendael, men jeg har mange fler litt lenger ned på lista. To veldig forskjellige raser, men som begge på hvert sitt felt har det jeg vil ha. Men det er fortsatt noe ved de større hundene som Bernern som tiltrekker meg med sitt rolige trygge vesen. Men de passer nok ikke så godt til livet mitt nå og hva jeg vil med hund.

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant ikke min drømmerase - den fant meg.. I 1999 overtok jeg en 4 år gammel Shetland Sheepdog som ikke var stelt så bra med. Vet ikke om han ble regelrett plaget eller bare ikke tatt med på nok begivenheter..men han var i alle fall en nervøs hund. Likevel ble han min - og resten av familiens - beste venn. Jeg elsker sheltiens våkenhet og intelligens, og så er de jo verdens største kosegriser, noe som passer meg ypperlig..

Så når gamle Tico døde av hjertesvikt for noen uker siden, fikk jeg meg en ny Sheltie...denne gangen en valp som jeg kommer til å få enda større glede av i samhandling med andre mennesker og dyr, og for meg er sheltie drømmerasen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, hu har i grunn spist det samme i en stund nå, og er vant til å spise variert. Jeg får ta meg en tur til veterinæren og snakke med de. Takk for svar 😊
    • Kan hende ja? Rocky rant liksom alltid litt på den siden som var tett såvidt jeg husker, på tross av nedsatt tåreproduksjon også. 🤔 Saltvannsdrypping og eventuelt falske tårer ble løsningen for oss. Var også snakk om en operasjon for å åpne inn mot munnen eller noe? For at spytt? Kunne fungere som tåreveske eller noe? Eller om det var for drenering pga den tette kanalen? Er så lenge siden at jeg husker ikke for å være helt ærlig. Ble ikke gjort i hans tilfelle uansett så kan ikke si noe om hvordan det hadde hjulpet heller. (Han hadde øyebetennelse ofte, så ble mye drypping)    Har du endra på fôr i det siste? Kan være en reaksjon på noe der eventuelt. 
    • Han er så fin @maysofie! 😍 Blir spennende å se hvordan han utvikler seg! 😍 
    • Gode hundemøter med hunder jeg kjenner først og fremst, ellers så kan de lære seg at ikke alle skal hilses på/være nøytrale. Jeg bor jo midt i et turområde for bydelen min, så smittepresset bare i «Hagen» er sånn sett høyt her, jeg liker jo ikke det akkurat, men så lenge det ikke går noe i området så begrenser jeg ikke der heller. Jeg føler meg absolutt tryggere når 12 ukers vaksinen er satt, men foreløpig så har valpene jeg har/har hatt fått 8 ukersen også før jeg hentet dem. (Tror de nye anbefalingene sier at den ikke er nødvendig lenger?)    Jeg avventer valpekurs til etter 12 uker, ikke pga vaksine, men fordi jeg vil at de skal ha mental stamina til å faktisk få noe særlig utav det. (Trening med distraksjoner etc) Kontaktlyd/innkalling/miljø har jeg liksom kunnskapen til å gjøre på egenhånd nå før den tid. Begrenset hvor mange valpekurs man kan gå som trener og få noe nytt utav dem, så valpene sosialisering og samarbeidet vårt er hovedfokuset mitt med ett valpekurs + eventuelt få en feeling for nye kursholdere i området etc jeg ikke har vært hos før. Førstegangs hundeeiere anbefaler jeg at går tidligere, fordi de som eiere/hundetrenere får noe utav det uten at valpen nødvendigvis trenger å klare hele øktene uten å få overtenning/bli overtrøtt. De trenger gjerne hjelp til å gjenkjenne sånt også, så sånn sett like greit at det skjer på kurset eventuelt. 
    • Tenker de er forskjellige og ting går i orden etterhvert. Om han bare vil på do og sovner fort etterpå så hadde jeg bare fortsatt med å gå ut. Men vært dritkjedelig sånn et det ikke er noe belønning i å våkne utover at han får gå på do. ❤️  Limit måtte jeg lufte ganske ofte, opptil ca halvt år gammel, men sovna fort igjen. Karma sover foreløpig 6-8 timer i strekk på natta, men er da VÅKEN når hun har vært på do. 😂(Turboturid den der) Så blir tidlige morgener og heller en hvil på sofaen ila morningen isteden. 😴
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...