Gå til innhold
Hundesonen.no

jakten på drømmerasen


Raksha

Recommended Posts

Så det er kjempeviktig å sette seg ned å finne ut hva du skal bruke hunden til, og hvilke raser du kan tenke deg først før du kjøper en hund. For det er forskjell på forskjellig raser, ikke bare utseendet!

Hehe jeg har allerede en hund her, hadde intill nylig to, samt gamlehunden min som bor hos min mor. Så ja, jeg vet at det er forskjell på egenskaper. Men jeg syns det er flere raser som kan brukes til det jeg har lyst til, og dermed blir det vanskelig å skille dem på det. Da må jeg gå forbi egenskaper og se på utseende, kroppsbygning, tyngde, størrelse, pels osv. I tilleg står jeg med hver fot i forskjellige leirer, fordi jeg har lyst på to forskjellige typer hunder, altså med to forskjellige bruksområder. Dermed blir det hele enda mer komplisert. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde engelsk springer som familiehund fra før, så når jeg nå skulle bestemme meg for rase var det utrolig vanskelig. Jeg hvilte lenge på aussien, men av ulike årsaker gikk jeg bort fra denne igjen, og satt da igjen med engelsk springer og toller.

Jeg ville ha en mellomstor hund som jeg kunne bruke i ulike hundesporter, og kom etter mye om og men fram til at tolleren ville passe meg best. Nå venter jeg på at valpen min skal bli født, så får vi se om det faktisk er drømmerasen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg har allerede en hund her, hadde intill nylig to, samt gamlehunden min som bor hos min mor. Så ja, jeg vet at det er forskjell på egenskaper. Men jeg syns det er flere raser som kan brukes til det jeg har lyst til, og dermed blir det vanskelig å skille dem på det. Da må jeg gå forbi egenskaper og se på utseende, kroppsbygning, tyngde, størrelse, pels osv. I tilleg står jeg med hver fot i forskjellige leirer, fordi jeg har lyst på to forskjellige typer hunder, altså med to forskjellige bruksområder. Dermed blir det hele enda mer komplisert.

Ja, jeg siktet ikke til deg, men til alle som skal ha hund for første gang ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OI, den har jeg aldri sett før!

Hihi, det er fordi den ikke finnes i Norge enda. Veldig skjelden rase, som jeg forøvrig ønsker meg! :lol::icon_redface:

EDIT: Takk for at du sa hvilken rase det er og la ut bilde, Amanda! Skulle gjøre det selv, men leste ikke i tråden før nå jeg. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Vi hadde engelsk springer som familiehund fra før, så når jeg nå skulle bestemme meg for rase var det utrolig vanskelig. Jeg hvilte lenge på aussien, men av ulike årsdaker gikk jeg bort fra denne igjen, og satt da igjen med engelsk springer og toller.

Jeg ville ha en mellomstor hund som jeg kunne bruke i ulike hundesporter, og kom etter mye om og men fram til at tolleren ville passe meg best. Nå venter jeg på at valpen min skal bli født, så får vi se om det faktisk er drømmerasen da :lol:

Haha, toller er rasen din vettu. Når jeg ser en toller, så tenker jeg automatisk på Helenepene :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle få hund brukte vi lang tid på å finne rasen vi ville ha. Hadde ei stor rasebok som vi så i hver kveld og noterte oss ned raser som kanskje var noe for oss. Vi ville ha:

- En riktig koseklump, en selskapshund

- Liten i størrelse og uten det store gjeter instinktet som gjorde livet til vår forrige hund veldig kort:(

- Kunne gå lange turer, men også mindre turer noen dager (da utelukket vi border collie drømmen:()

Så møte vi en tibbe på tur! Det avgjorde hele saken for oss.. Forelsket oss helt i det tillitsfulle lille vesenet og ikke så altfor lenge etterpå hadde vi en tibbe hjemme hos oss :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen er amstaff - går vel mest på utseende ( :icon_redface: ), men gemyttet har også mye å si. Virker som en perfekt hund for meg! Har tittet på tusenvis av bilder - og lest MYE om rasen, men møter fryktelige sjeldent på en ute i det virkelige liv.

Også endte vi opp med en pinglete og hårete terrier, merkelig nok :) Vi var på jakt etter en allergivennlig rase som var middels stor, og det fant vi. :P

Oj, det der er jo helt det samme som meg jo :P Alltid drømt om amstaff jeg å.. Synd de er ulovlige.

Vi var også på let etter en allergivennlig rase etter som broren min er allergisk. Ville ha en hund som kunne være emd på lange turer i fjellet, agility og bare være med på alt.

Så da ble det wheaten da, noe jeg er veeldig fornøyd med :P

Når vi flytter til sverige skal jeg klare å overtale mamma til en amstaff.. Det blir noen år til, men det skal være neste hund :):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen ja..drømmehund nr 1 har jo alltid vært en sortmasket husky med blå øyne:P

Men drømmerasen er nok bartebelger... eller belgere generellt, men spesiellt Laekenoisen.

Første gang jeg så en sånn var når jeg så bilde av Boken om de belgiske vallhunder hundesport. Jeg knakk fullstendig sammen og utbrøt: stakkar, tenk å se sånn ut! Jeg syntes den var grusom! Hadde på den tiden en omplasseringssvarting (ikke Loke ) og kunne ikke fatte at det var samme rase.. (det var forøvrig da jeg skjønte hvorfor svartingen jeg hadde da minnet så mye om ei tispe jeg hadde boende hos meg tidligere..hun var tervueren *fnis*)

Etterhvert ble jeg mer og mer fascinert av den krøllete , til tross for at jeg aldri hadde møtt noen.. Jeg meldte meg inn på mailinglista til rasen, leste alt jeg kom over om de og etterhvert møtte jeg på et par irl. Da var det gjort...

Besøket hos oppdretter og min opplevelse av Lyra i hverdagen har bare gjort meg sikrere på at dette er "min" variant. Jeg elsker de sorte, men det er noe spesiellt med de krøllete.. javel, så er de skarpere og har flere ulemper enn de andre variantene, men for et herlig bartetryne de har :icon_redface: Og for en sterk personlighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med Strihåret Dachs siden jeg var 4 år, men da syntes jeg ikke Dachsen var noe fin. Da var drømmen en stor hund. Men når jeg endelig skulle skaffe min egen hund, havnet jeg alike vel på Dachs. Men ble en Langhåret Dverg Dachs.

En stor hund i liten pakke :icon_redface: Hund er hund, og Dachs er Dachs.. Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien vår er en hundefamilie, men en stund bodde vi i blokk og der var det selvfølgelig ikke lov å ha husdyr.. :wallbash: Men så flyttet vi i hus, og min mor fant ut at den eneste hunden som skulle komme i hus, var en boxer. Ble litt skuffet da. :glare: Har alltid likt boxere, men det var ikke den rasen jeg ville ha, jeg ville ha en amerikansk bulldog.

Men da det lille, hvite rynketrynet kom klønete hoppende ut av bilen, var jeg fullstendig solgt! :icon_redface: Dette er 10 år siden, og jeg har enda ikke skiftet rase, kommer aldri til å gjøre det heller :lol:

Det er mange raser jeg har lyst på, men det vil alltid være en Snowboxer i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet i mange slike tråder før, noen synes sikkert jeg gjentar meg selv, men jeg blir altså helt gelé i knærne av pjuskete hunder med barter og lugg foran øynene! Som første hund valgte vi wheatenterrier. Passe stor, passe tøff og passe vakker! Har ikke angret i fem minutter på det, Pippin er kjekk å ha i alle sammenhenger. Verdens beste bamsefar! Hund nummer to blir en beardis. Tror det er en rase som kommer til å passe bra sammen Pipsegutten og resten av familien. Hadde vi vært litt mer gira på systematisk lydighetstrening, spor etc, så hadde kanskje neste hund blitt en briard. Jeg synes de er utrolig vakre og fascinerende, men passer kanskje helst hos folk som er enda mer aktive og fokuserte enn oss. Vi er mer sånne som koser oss glugg ihjel med rolige turer, lek og moro, hundetreff, litt agility når vi føler for det... Og så drømmer jeg om Sydussisk ovtcharka. Men det er en avstandsforelskelse som aldri blir noe mer enn det. Sånne forelskelser er også en del av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Oj, det der er jo helt det samme som meg jo ;) Alltid drømt om amstaff jeg å.. Synd de er ulovlige.

Vi var også på let etter en allergivennlig rase etter som broren min er allergisk. Ville ha en hund som kunne være emd på lange turer i fjellet, agility og bare være med på alt.

Så da ble det wheaten da, noe jeg er veeldig fornøyd med ;)

Når vi flytter til sverige skal jeg klare å overtale mamma til en amstaff.. Det blir noen år til, men det skal være neste hund ;):D

Hihi, jeg vil også til sverige! Er faktisk planen min, har lyst til å gå veldig langt for å få en amstaff :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen min har helt ærlig, alltid vært BC. (Bare spør barna mine.) Men jeg syns aldri jeg har hatt tid og overskudd til å gi en BC det den fortjener... Toller var Anes drømmehund, det. Så da Solo kom dansende voksen og fiks ferdig inn i livet vårt, var det ikke så vanskelig å beholde henne. Vi skulle bare låne henne et par dager i vinterferien for to år siden, hm, så fort tiden går! :D Et halvt år etter kom dattera Fibi i retur og deiset ned i fanget vårt, hun også! Så nå sitter jeg her da med en turbotoller jeg selvfølgelig er altfor og helt herlig knyttet til og tenker på at jeg kunne hatt en normaltfungerende BC! Jeg mener, de er jo født lydige! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kom i hus ganske tilfeldig faktisk.Jeg skulle egentlig ha rottweiler den gangen jeg,men etter å ha hatt et dårlig eksemplar av rasen i hus ei helg,ombestemte jeg meg.Jeg måtte innse at jeg tok meg vann over hodet der.. Jeg hadde kikket på whippeten tidligere,men ingenting var bestemt da jeg satt å kikket på internett og kom over en annonse av en liten whippetvalp. Jeg ble nysgjerrig og ringte oppdretter. Vi snakket vel og lenge og ble enige om at han skulle komme hit i en prøveperiode.Men den ble det lite av gitt,jeg var solgt da jeg så ham,og kjemien stemte med en gang :D Så her ble han,og lykkelig er jeg for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva som er drømmerasen min har nok forandra seg en del med årene. Det starta når jeg var liten og fant en gammel rasebok i bokhylla til bestemor. Da var det bare de store tunge langhåra rasene som telte. Som Newfoundlander, Pyreneer, Berner Sennen, de langhåra mastiffene osv. Og når jeg var 13 år og endelig fikk lov til å kjøpe meg hund var det de samme rasene jeg så på, men da begynte jeg å se på gemytt og bruksområde også. Jeg ville ha en stor, rolig, snill turkamerat og familiehund. Og valget falt på Berner Sennen som egentlig hadde vært drømmerasen hele tiden. At moren min også likte bernere godt var jo et stort pluss (og kanskje utslagsgivende for at jeg fikk lov til å kjøpe hund). Og jeg fikk akkurat den drømmehunden jeg ville ha.

Nå er nok drømmehunden min over i den lettere, middelsstore og mer krevende enden av skalaen. Drømme"rasen" nå er Alaskan husky og Groenendael, men jeg har mange fler litt lenger ned på lista. To veldig forskjellige raser, men som begge på hvert sitt felt har det jeg vil ha. Men det er fortsatt noe ved de større hundene som Bernern som tiltrekker meg med sitt rolige trygge vesen. Men de passer nok ikke så godt til livet mitt nå og hva jeg vil med hund.

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant ikke min drømmerase - den fant meg.. I 1999 overtok jeg en 4 år gammel Shetland Sheepdog som ikke var stelt så bra med. Vet ikke om han ble regelrett plaget eller bare ikke tatt med på nok begivenheter..men han var i alle fall en nervøs hund. Likevel ble han min - og resten av familiens - beste venn. Jeg elsker sheltiens våkenhet og intelligens, og så er de jo verdens største kosegriser, noe som passer meg ypperlig..

Så når gamle Tico døde av hjertesvikt for noen uker siden, fikk jeg meg en ny Sheltie...denne gangen en valp som jeg kommer til å få enda større glede av i samhandling med andre mennesker og dyr, og for meg er sheltie drømmerasen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...