Gå til innhold
Hundesonen.no

jakten på drømmerasen


Raksha

Recommended Posts

Så det er kjempeviktig å sette seg ned å finne ut hva du skal bruke hunden til, og hvilke raser du kan tenke deg først før du kjøper en hund. For det er forskjell på forskjellig raser, ikke bare utseendet!

Hehe jeg har allerede en hund her, hadde intill nylig to, samt gamlehunden min som bor hos min mor. Så ja, jeg vet at det er forskjell på egenskaper. Men jeg syns det er flere raser som kan brukes til det jeg har lyst til, og dermed blir det vanskelig å skille dem på det. Da må jeg gå forbi egenskaper og se på utseende, kroppsbygning, tyngde, størrelse, pels osv. I tilleg står jeg med hver fot i forskjellige leirer, fordi jeg har lyst på to forskjellige typer hunder, altså med to forskjellige bruksområder. Dermed blir det hele enda mer komplisert. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde engelsk springer som familiehund fra før, så når jeg nå skulle bestemme meg for rase var det utrolig vanskelig. Jeg hvilte lenge på aussien, men av ulike årsaker gikk jeg bort fra denne igjen, og satt da igjen med engelsk springer og toller.

Jeg ville ha en mellomstor hund som jeg kunne bruke i ulike hundesporter, og kom etter mye om og men fram til at tolleren ville passe meg best. Nå venter jeg på at valpen min skal bli født, så får vi se om det faktisk er drømmerasen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg har allerede en hund her, hadde intill nylig to, samt gamlehunden min som bor hos min mor. Så ja, jeg vet at det er forskjell på egenskaper. Men jeg syns det er flere raser som kan brukes til det jeg har lyst til, og dermed blir det vanskelig å skille dem på det. Da må jeg gå forbi egenskaper og se på utseende, kroppsbygning, tyngde, størrelse, pels osv. I tilleg står jeg med hver fot i forskjellige leirer, fordi jeg har lyst på to forskjellige typer hunder, altså med to forskjellige bruksområder. Dermed blir det hele enda mer komplisert.

Ja, jeg siktet ikke til deg, men til alle som skal ha hund for første gang ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OI, den har jeg aldri sett før!

Hihi, det er fordi den ikke finnes i Norge enda. Veldig skjelden rase, som jeg forøvrig ønsker meg! :lol::icon_redface:

EDIT: Takk for at du sa hvilken rase det er og la ut bilde, Amanda! Skulle gjøre det selv, men leste ikke i tråden før nå jeg. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Vi hadde engelsk springer som familiehund fra før, så når jeg nå skulle bestemme meg for rase var det utrolig vanskelig. Jeg hvilte lenge på aussien, men av ulike årsdaker gikk jeg bort fra denne igjen, og satt da igjen med engelsk springer og toller.

Jeg ville ha en mellomstor hund som jeg kunne bruke i ulike hundesporter, og kom etter mye om og men fram til at tolleren ville passe meg best. Nå venter jeg på at valpen min skal bli født, så får vi se om det faktisk er drømmerasen da :lol:

Haha, toller er rasen din vettu. Når jeg ser en toller, så tenker jeg automatisk på Helenepene :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle få hund brukte vi lang tid på å finne rasen vi ville ha. Hadde ei stor rasebok som vi så i hver kveld og noterte oss ned raser som kanskje var noe for oss. Vi ville ha:

- En riktig koseklump, en selskapshund

- Liten i størrelse og uten det store gjeter instinktet som gjorde livet til vår forrige hund veldig kort:(

- Kunne gå lange turer, men også mindre turer noen dager (da utelukket vi border collie drømmen:()

Så møte vi en tibbe på tur! Det avgjorde hele saken for oss.. Forelsket oss helt i det tillitsfulle lille vesenet og ikke så altfor lenge etterpå hadde vi en tibbe hjemme hos oss :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen er amstaff - går vel mest på utseende ( :icon_redface: ), men gemyttet har også mye å si. Virker som en perfekt hund for meg! Har tittet på tusenvis av bilder - og lest MYE om rasen, men møter fryktelige sjeldent på en ute i det virkelige liv.

Også endte vi opp med en pinglete og hårete terrier, merkelig nok :) Vi var på jakt etter en allergivennlig rase som var middels stor, og det fant vi. :P

Oj, det der er jo helt det samme som meg jo :P Alltid drømt om amstaff jeg å.. Synd de er ulovlige.

Vi var også på let etter en allergivennlig rase etter som broren min er allergisk. Ville ha en hund som kunne være emd på lange turer i fjellet, agility og bare være med på alt.

Så da ble det wheaten da, noe jeg er veeldig fornøyd med :P

Når vi flytter til sverige skal jeg klare å overtale mamma til en amstaff.. Det blir noen år til, men det skal være neste hund :):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen ja..drømmehund nr 1 har jo alltid vært en sortmasket husky med blå øyne:P

Men drømmerasen er nok bartebelger... eller belgere generellt, men spesiellt Laekenoisen.

Første gang jeg så en sånn var når jeg så bilde av Boken om de belgiske vallhunder hundesport. Jeg knakk fullstendig sammen og utbrøt: stakkar, tenk å se sånn ut! Jeg syntes den var grusom! Hadde på den tiden en omplasseringssvarting (ikke Loke ) og kunne ikke fatte at det var samme rase.. (det var forøvrig da jeg skjønte hvorfor svartingen jeg hadde da minnet så mye om ei tispe jeg hadde boende hos meg tidligere..hun var tervueren *fnis*)

Etterhvert ble jeg mer og mer fascinert av den krøllete , til tross for at jeg aldri hadde møtt noen.. Jeg meldte meg inn på mailinglista til rasen, leste alt jeg kom over om de og etterhvert møtte jeg på et par irl. Da var det gjort...

Besøket hos oppdretter og min opplevelse av Lyra i hverdagen har bare gjort meg sikrere på at dette er "min" variant. Jeg elsker de sorte, men det er noe spesiellt med de krøllete.. javel, så er de skarpere og har flere ulemper enn de andre variantene, men for et herlig bartetryne de har :icon_redface: Og for en sterk personlighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med Strihåret Dachs siden jeg var 4 år, men da syntes jeg ikke Dachsen var noe fin. Da var drømmen en stor hund. Men når jeg endelig skulle skaffe min egen hund, havnet jeg alike vel på Dachs. Men ble en Langhåret Dverg Dachs.

En stor hund i liten pakke :icon_redface: Hund er hund, og Dachs er Dachs.. Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien vår er en hundefamilie, men en stund bodde vi i blokk og der var det selvfølgelig ikke lov å ha husdyr.. :wallbash: Men så flyttet vi i hus, og min mor fant ut at den eneste hunden som skulle komme i hus, var en boxer. Ble litt skuffet da. :glare: Har alltid likt boxere, men det var ikke den rasen jeg ville ha, jeg ville ha en amerikansk bulldog.

Men da det lille, hvite rynketrynet kom klønete hoppende ut av bilen, var jeg fullstendig solgt! :icon_redface: Dette er 10 år siden, og jeg har enda ikke skiftet rase, kommer aldri til å gjøre det heller :lol:

Det er mange raser jeg har lyst på, men det vil alltid være en Snowboxer i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet i mange slike tråder før, noen synes sikkert jeg gjentar meg selv, men jeg blir altså helt gelé i knærne av pjuskete hunder med barter og lugg foran øynene! Som første hund valgte vi wheatenterrier. Passe stor, passe tøff og passe vakker! Har ikke angret i fem minutter på det, Pippin er kjekk å ha i alle sammenhenger. Verdens beste bamsefar! Hund nummer to blir en beardis. Tror det er en rase som kommer til å passe bra sammen Pipsegutten og resten av familien. Hadde vi vært litt mer gira på systematisk lydighetstrening, spor etc, så hadde kanskje neste hund blitt en briard. Jeg synes de er utrolig vakre og fascinerende, men passer kanskje helst hos folk som er enda mer aktive og fokuserte enn oss. Vi er mer sånne som koser oss glugg ihjel med rolige turer, lek og moro, hundetreff, litt agility når vi føler for det... Og så drømmer jeg om Sydussisk ovtcharka. Men det er en avstandsforelskelse som aldri blir noe mer enn det. Sånne forelskelser er også en del av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
Oj, det der er jo helt det samme som meg jo ;) Alltid drømt om amstaff jeg å.. Synd de er ulovlige.

Vi var også på let etter en allergivennlig rase etter som broren min er allergisk. Ville ha en hund som kunne være emd på lange turer i fjellet, agility og bare være med på alt.

Så da ble det wheaten da, noe jeg er veeldig fornøyd med ;)

Når vi flytter til sverige skal jeg klare å overtale mamma til en amstaff.. Det blir noen år til, men det skal være neste hund ;):D

Hihi, jeg vil også til sverige! Er faktisk planen min, har lyst til å gå veldig langt for å få en amstaff :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen min har helt ærlig, alltid vært BC. (Bare spør barna mine.) Men jeg syns aldri jeg har hatt tid og overskudd til å gi en BC det den fortjener... Toller var Anes drømmehund, det. Så da Solo kom dansende voksen og fiks ferdig inn i livet vårt, var det ikke så vanskelig å beholde henne. Vi skulle bare låne henne et par dager i vinterferien for to år siden, hm, så fort tiden går! :D Et halvt år etter kom dattera Fibi i retur og deiset ned i fanget vårt, hun også! Så nå sitter jeg her da med en turbotoller jeg selvfølgelig er altfor og helt herlig knyttet til og tenker på at jeg kunne hatt en normaltfungerende BC! Jeg mener, de er jo født lydige! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten kom i hus ganske tilfeldig faktisk.Jeg skulle egentlig ha rottweiler den gangen jeg,men etter å ha hatt et dårlig eksemplar av rasen i hus ei helg,ombestemte jeg meg.Jeg måtte innse at jeg tok meg vann over hodet der.. Jeg hadde kikket på whippeten tidligere,men ingenting var bestemt da jeg satt å kikket på internett og kom over en annonse av en liten whippetvalp. Jeg ble nysgjerrig og ringte oppdretter. Vi snakket vel og lenge og ble enige om at han skulle komme hit i en prøveperiode.Men den ble det lite av gitt,jeg var solgt da jeg så ham,og kjemien stemte med en gang :D Så her ble han,og lykkelig er jeg for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva som er drømmerasen min har nok forandra seg en del med årene. Det starta når jeg var liten og fant en gammel rasebok i bokhylla til bestemor. Da var det bare de store tunge langhåra rasene som telte. Som Newfoundlander, Pyreneer, Berner Sennen, de langhåra mastiffene osv. Og når jeg var 13 år og endelig fikk lov til å kjøpe meg hund var det de samme rasene jeg så på, men da begynte jeg å se på gemytt og bruksområde også. Jeg ville ha en stor, rolig, snill turkamerat og familiehund. Og valget falt på Berner Sennen som egentlig hadde vært drømmerasen hele tiden. At moren min også likte bernere godt var jo et stort pluss (og kanskje utslagsgivende for at jeg fikk lov til å kjøpe hund). Og jeg fikk akkurat den drømmehunden jeg ville ha.

Nå er nok drømmehunden min over i den lettere, middelsstore og mer krevende enden av skalaen. Drømme"rasen" nå er Alaskan husky og Groenendael, men jeg har mange fler litt lenger ned på lista. To veldig forskjellige raser, men som begge på hvert sitt felt har det jeg vil ha. Men det er fortsatt noe ved de større hundene som Bernern som tiltrekker meg med sitt rolige trygge vesen. Men de passer nok ikke så godt til livet mitt nå og hva jeg vil med hund.

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant ikke min drømmerase - den fant meg.. I 1999 overtok jeg en 4 år gammel Shetland Sheepdog som ikke var stelt så bra med. Vet ikke om han ble regelrett plaget eller bare ikke tatt med på nok begivenheter..men han var i alle fall en nervøs hund. Likevel ble han min - og resten av familiens - beste venn. Jeg elsker sheltiens våkenhet og intelligens, og så er de jo verdens største kosegriser, noe som passer meg ypperlig..

Så når gamle Tico døde av hjertesvikt for noen uker siden, fikk jeg meg en ny Sheltie...denne gangen en valp som jeg kommer til å få enda større glede av i samhandling med andre mennesker og dyr, og for meg er sheltie drømmerasen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...