Jump to content
Hundesonen.no

jakten på drømmerasen


Raksha

Recommended Posts

Det er ingen hemmelighet at jeg etterhvert skal ha en hund til. Men så er det dette med alle disse forskjellige rasene da.

Nysgjerrig på hvordan andre kom frem til sin "drømmerase". Falt dere bare pladask, eller veide dere egenskaper opp mot flere forskjellige raser? Eller? Hva var det avgjørende?

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men "drømmerasen" blir min neste. (toller er drømme-drømmerasen, men den vil jeg ikke ha nå av visse grunner). Men jeg har funnet en rase jeg liker svært så godt, og den har kanskje tatt igjen hva jeg følte for tolleren.

Jeg så igjennom en rasebok, skrev opp hvilke jeg likte, og bestemte meg for å finne ut mer om hver rase. Og tilslutt bare satt jeg der med Dansk svensk gårdshund, som jeg bare har falt helt for. Har nå (for en goood stund siden), begynt å planlegge neste valpekjøp.

Jeg spurte jo også her på sonen. Men valget fant jeg frem til selv. Etter å ha møtt mange individer av rasen er jeg 100% sikker at dette er rasen for meg. :hmm:

Du får ha lykke til!!

Link to comment
Share on other sites

Pommen falt jeg bare pladask for med en gang jeg så den, husker at jeg satt og så i en hundebok da vi bladde forbi pommen. Kusinen min lo for hun syntes at den så ut som om den hadde hatt seg en tur i tørketrommelen, men det var noe med den som bare knøt seg fast i meg men én gang.

Jeg slo tanken fra meg, da jeg ville ha stor hund. Etter en dårlig erfaring med dalmis så begytne jeg igjen å se på pommen, men jeg syntes at den var så alt for dyr (den kostet da 15 000 kr)

men etter å ha forhørt meg om dem, tenkt og tenkt så fant jeg ut at det var verdt å bruke konfepengene mine på. Og jeg har ikke angret et sekund!

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var liten, så jeg en dachs gå tur med eieren sin (strihåret) da vi var på ferie. Den het Frank, og jeg likte den, den var snill og god. Etter det har jeg alltid ønsket meg en, det tok meg 9 år før jeg fikk en ;) i mellomtiden brukte jeg tiden på å lese, studere og bare drømme om den. Ja, jeg elsker denne rasen, men kommer nok til å få en annen rase etterhvert som årene går, må jo variere litt :hmm: Hehe, neida, så ja, dachs er drømmerasen, men liker også mynder godt, liker dems gode evne til å være smarte, og deres edle flotte vesen ;) Men fuglehunder, oi, de er vesentlig flotte drømmeraser, så man vet aldri, men det er MAAAANGE år til igjen, jeg har tross alt gooodt tid til å tenke igjennom neste hunderase ;)

Link to comment
Share on other sites

De to siste hundene mine er sånne jeg mer eller mindre har fått dumpa i fanget, og første hunden var det familien som valgte, så dette er første gangen jeg står helt fritt til å velge rase selv. Dritskummelt! :hmm:

Link to comment
Share on other sites

Jeg leste ut ei rasebok (den er fillete nå) og så masse på bilder først. Da det ble klart at jeg kunne ha hund skrev jeg ned hva jeg syntes var viktige egenskaper. Og så dro jeg på en utstilling en dag - og der var den! Hunden fra boken som jeg hadde sett på mange ganger men ikke visste noe om. Og da jeg fikk vite at den passet meg så perfekt, var det ingen tvil.

Men nå er det mange andre raser jeg har sansen for og som jeg sikkert kunne tenke meg å hatt, men det får vente mange år.

Link to comment
Share on other sites

Har hatt cockere i familien i mange år, så valget var egentlig ganske klart.

men er en rase som ikke trives med å være så mye alene, så jakten på å finne en perfekt hundelufter et par timer på dagen var ikke bare bare... Men jeg kunne ikke funnet en mer passende rase, passe størrelse, aktiv hund som liker lange turer og elsker å jobbe. Han er så vakker at jeg bare kan sitte å se på han dagen lang :hmm:

Link to comment
Share on other sites

Når jeg skulle ha ny/en til hund for et par år siden vurderte jeg mye fram og tilbake. Hadde satt meg opp en liste med litt forskjellige "brukshunder" (fra gruppe 1, 2 og 8). Iom at jeg ikke hadde så stor plass forsvant alle som var veldig store (type risen), kuttet så ut alle som var for små da jeg gjerne ville ha en som kunne trekke meg på ski og bære kløv. Stod så igjen med en 3-5raser og begynte å undersøke de nærmere. Aussien hadde jeg god kjennskap til iom at ei veninne av meg hadde et par, men jeg ville vel helst ha noe annet...Syntes ikke de var sååå pene... Vurderte mye fram og tilbake med de andre rasene og pratet med eiere og oppdrettere, uansett falt jeg bestandig tilbake på de egenskapene aussien har, og etter litt mer tenking hadde jeg bestemt meg helt. Da hadde jeg allerede ganske god kontroll over det som skjedde i aussienorge også, gjennom veninnen min. Hadde jeg kunnet valgt farge og halelengde hadde det nok blitt en sort tri med lang hale (ser ut som en normal hund... :hmm: ), men endte opp med en red merle med stumphale.. vel,vel;)

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Ja, jeg lurer også på hva AMHT er........ kan liksom ikke komme på noen forkortelser som stemmer med noen rase jeg hørt om...... *ler*

Ad drømmerase - jeg har funnet min, eller rettere sagt - den fant meg - på ett fyllekalas hos en oppdretter for snart 15 år siden da 14 dagers miljøtrening ble til drøye 10 år med mye moro. I mellomtiden flyttet også gammelmannen inn - da som ung fremadstormende unghund - og livet har etter det ikke vært til samme. Det vil for alltid finnes en eller annen langhårsbelger (eller 3) i livet mitt. Det finnes ikke noen annen rase som er så komplett i alt og ett - min drømmerase uten tvil..

Link to comment
Share on other sites

Vel- drømmehunden ja.. Jeg har alltid hatt flere "drømmeraser", bl.a Belger, Border Collie, Riesen, Toller, DSG og Gordon Setter.. Det er ulike ting ved disse rasene som i stor grad appelerer til meg, og ulike ting som ikke gjør det. Ingen rase er hundre prosent perfekt, det måtte isåfall være BC, men jeg synes det er litt vel mye sykdom på rasen til å kunne si det.. Allikevel, selv om jeg "stadig" må avlive unge Bordere er den den rasen jeg alltid ender opp meg også, så jeg må vel kanskje si det er drømmerasen.. Hm..

Link to comment
Share on other sites

For meg var valget veldig enkelt! For jeg kunne ikke tenke meg en annen hund en dobermann! Jeg falt pladask første gangen jeg så en, og fikk sug i magen. Siden da har jeg drømt om en, og tilslutt gkk drømmen i oppfyllelse. Jeg fant ut at det var realistisk å kunne skaffe seg en, med en god innsats og jobb. Det kom ikke til å være den letteste hunden, men jeg VILLE klare det!

Og det gikk veldig flott! Selv om det har vært en jobb til tider. Man kan si at man kastet seg i ut i det, og tok en sjangs. Og jeg angrer ikke! Dobermann er en herlig rase!

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var 13 år fikk jeg etter mange års masing endelig lov til å få en hund i hus. Jeg gikk nøye igjennom alle hundebøker jeg kom over, og kunne etterhvert de fleste hunderaser på rams etter å ha pløyd igjennom x antall rasebøker x antall ganger. Jeg ville ha en mellomstor og korthåret hund. Basenjien var den som med sin humoristiske sans, mangel på bjeffing, luktfrihet, interessante og eldgamle historie, eleganse og NYDELIGE utseende som stod øverst på listen. De vi rett etter å ha tatt dette valget (og lette etter oppdrettere) traff en Basenji for første gang, var jeg for alvor solgt. Nydeligere jente hadde jeg aldri sett! Hun satt og ventet på bussen sammen med sin matmor, og de to satt i en dyp samtale. "Har du hatt det fint i dag, da?" spurte matmor. "Brrrawawawa" svarte hunden. "Hva vil du ha til middag da"? "Brrooooooooooooooo"! svarte hunden momentant.

Jeg var solgt, og ikke lenge etter denne episoden kom det første lille Basenji nurket inn I livet mitt. Siden har jeg vært samboer med flere av disse sjarmerende krapylene, og jeg har en sterk mistanke om at dette samboerskapet vil være livslangt. Jeg har virkelig funnet rasen i mitt hjerte.

Link to comment
Share on other sites

Akk jah, min drømmerase er jo schæferen da :hmm: Vet ikke hvorfor denne rasen, heller ikke hvordan jeg begynnte å like den. Da jeg var mindre hadde vi en nabo schæfer, og den syns jeg var utrolig skummel. Var egentli redd schæfere generellt. Men nå er det totalt snudd, og jeg har sikklet etter denne rasen i mange mange år. Ellers er jeg veldi glad i Golden, Labrador da ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har alltid vært svak for gjeterhundene, og drømte i maaange år om langhåret collie, og gjør det for så vidt enda :hmm: Meeen, pelsstell og hår frister ikke alle i familien like mye ;) Samtidig var jeg veldig svak for BC før..Men det har av en eller annen uviss grunn avtatt litt. Lette gjennom rasebøker, tok tester for å finne ut hvilken rase som passet for meg osv da jeg skulle velge rase. TStod vel egentlig mellom kooiker, islandsk fårehund og shetland sheepdog. Til slutt endte jeg opp med kooiker eller sheltie. Det var rasenes egenskaper som veide høyest for min del. Ville ha en oppmerksom, våken, intelligent, lettlært hund som kan brukes til lydighet og agility, samtidig som den ikke er for stor. Har funnet drømmerasen i Sheltie, og da er jeg jo ikke så fjernt fra collie heller;)

Skal ha en hund til etter hvert, det blir nok mest sannsynlig også Sheltie. Og forhåpentligvis collie en gang i framtiden:)

Link to comment
Share on other sites

Jeg aner ikke hvorfor drømmerasen min endte opp med å være schæfer. Har alltid likt rasens utseende (ikke utstillingsvarianten, men den noe friskere "bruksschæfer"-versjonen) og ettersom jeg begynte å lære mer om egenskapene til rasen var jeg enkelt og greit solgt.. :hmm:

Link to comment
Share on other sites

Moro lese om drømmerasene deres. :hmm: Tror jeg må bli mer utseendefiksert for å klare å finne den ultimate rasen, for foreløig er det for mange som overlapper hverandre i egenskaper jeg vil ha. Samt at jeg skiller mellom store og små hunder, så har favoritter som både er store og små. Foreløpig vet jeg ikke om det er stor eller liten hund jeg skal ha en gang, litt avhengig av diverse ting som skjer fremover. Så jeg har en laaaaang vei å gå. Men gøy er det. ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg er oppvokst med Schæfere og Boston Terrier ( 2 raser som er mine favoritt raser 2 & 3 ), men når jeg skulle velge en hund jeg skulle ha helt for meg selv var valget lett og jeg hadde bestemt meg for flere år siden at det skulle bli en BOXER.

Jeg møtte en Boxer når jeg var 5 år og ble hodestups forelsket i denne barnevennlige og lekne rasen, etter hvert som årene gikk og jeg ble mere kroppsfiksert (hehe...?) ble min kjærlighet til denne atleten bare større & større. Boxeren har en kropp som enhver annen hund bør misunne.

Det at Boxeren er korthåret var også et stort pluss for meg som bor i leilighet og ikke orker å støvsuge hår 2 ganger pr. dag.

Jeg vet at jeg aldri kommer til å velge en annen rase etter 2.5 år med en elskverdig Boxer.

Link to comment
Share on other sites

Guest Just me!!

Drømmerasen er amstaff - går vel mest på utseende ( :icon_redface: ), men gemyttet har også mye å si. Virker som en perfekt hund for meg! Har tittet på tusenvis av bilder - og lest MYE om rasen, men møter fryktelige sjeldent på en ute i det virkelige liv.

Også endte vi opp med en pinglete og hårete terrier, merkelig nok :lol: Vi var på jakt etter en allergivennlig rase som var middels stor, og det fant vi. :)

Link to comment
Share on other sites

Vi skulle ha en hund for tre år siden ca, og da falt valget på en blandingshund. Det var egentlig lite gjennomtenkt, vi hadde tenkt igjennom flere raser, men klarte ikke å bestemme oss, så da ble det den. Den fungerte fint for oss den, men uheldigvis måtte vi avlive den. Etter det tenkte vi oss g r u n d i g om med neste rase. Det var mange raser vi gjerne kunne hatt, feks. kooiker, golden, labrador, toller og DSG. Men vi endte opp med den mest perfekte rasen (ifølge meg). Flaten passer oss og våre formål perfekt.

Så det er kjempeviktig å sette seg ned å finne ut hva du skal bruke hunden til, og hvilke raser du kan tenke deg først før du kjøper en hund. For det er forskjell på forskjellig raser, ikke bare utseendet!

Link to comment
Share on other sites

Mine drømmeraser:

Helt siden jeg var liten har jeg alltid likt schæfer & Border collie..

har kjent schæferhunden hele livet.. derfor liker jeg de..

Har mange venner som har B.C , å falt helt for den rasen..

Og en dag kom Nikita (som er blanding av Border collie & Schæferhund), til meg, skulle bare passe henne for en dag .. Men så ble hun boende her hos meg :icon_redface:

Og det er jeg veldig glad for.. Men den neste hunden blir nok en rasehund(schæfer Ellr Border collie)..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...