Gå til innhold
Hundesonen.no

jakten på drømmerasen


Raksha

Recommended Posts

Det er ingen hemmelighet at jeg etterhvert skal ha en hund til. Men så er det dette med alle disse forskjellige rasene da.

Nysgjerrig på hvordan andre kom frem til sin "drømmerase". Falt dere bare pladask, eller veide dere egenskaper opp mot flere forskjellige raser? Eller? Hva var det avgjørende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men "drømmerasen" blir min neste. (toller er drømme-drømmerasen, men den vil jeg ikke ha nå av visse grunner). Men jeg har funnet en rase jeg liker svært så godt, og den har kanskje tatt igjen hva jeg følte for tolleren.

Jeg så igjennom en rasebok, skrev opp hvilke jeg likte, og bestemte meg for å finne ut mer om hver rase. Og tilslutt bare satt jeg der med Dansk svensk gårdshund, som jeg bare har falt helt for. Har nå (for en goood stund siden), begynt å planlegge neste valpekjøp.

Jeg spurte jo også her på sonen. Men valget fant jeg frem til selv. Etter å ha møtt mange individer av rasen er jeg 100% sikker at dette er rasen for meg. :hmm:

Du får ha lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pommen falt jeg bare pladask for med en gang jeg så den, husker at jeg satt og så i en hundebok da vi bladde forbi pommen. Kusinen min lo for hun syntes at den så ut som om den hadde hatt seg en tur i tørketrommelen, men det var noe med den som bare knøt seg fast i meg men én gang.

Jeg slo tanken fra meg, da jeg ville ha stor hund. Etter en dårlig erfaring med dalmis så begytne jeg igjen å se på pommen, men jeg syntes at den var så alt for dyr (den kostet da 15 000 kr)

men etter å ha forhørt meg om dem, tenkt og tenkt så fant jeg ut at det var verdt å bruke konfepengene mine på. Og jeg har ikke angret et sekund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, så jeg en dachs gå tur med eieren sin (strihåret) da vi var på ferie. Den het Frank, og jeg likte den, den var snill og god. Etter det har jeg alltid ønsket meg en, det tok meg 9 år før jeg fikk en ;) i mellomtiden brukte jeg tiden på å lese, studere og bare drømme om den. Ja, jeg elsker denne rasen, men kommer nok til å få en annen rase etterhvert som årene går, må jo variere litt :hmm: Hehe, neida, så ja, dachs er drømmerasen, men liker også mynder godt, liker dems gode evne til å være smarte, og deres edle flotte vesen ;) Men fuglehunder, oi, de er vesentlig flotte drømmeraser, så man vet aldri, men det er MAAAANGE år til igjen, jeg har tross alt gooodt tid til å tenke igjennom neste hunderase ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste hundene mine er sånne jeg mer eller mindre har fått dumpa i fanget, og første hunden var det familien som valgte, så dette er første gangen jeg står helt fritt til å velge rase selv. Dritskummelt! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ut ei rasebok (den er fillete nå) og så masse på bilder først. Da det ble klart at jeg kunne ha hund skrev jeg ned hva jeg syntes var viktige egenskaper. Og så dro jeg på en utstilling en dag - og der var den! Hunden fra boken som jeg hadde sett på mange ganger men ikke visste noe om. Og da jeg fikk vite at den passet meg så perfekt, var det ingen tvil.

Men nå er det mange andre raser jeg har sansen for og som jeg sikkert kunne tenke meg å hatt, men det får vente mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt cockere i familien i mange år, så valget var egentlig ganske klart.

men er en rase som ikke trives med å være så mye alene, så jakten på å finne en perfekt hundelufter et par timer på dagen var ikke bare bare... Men jeg kunne ikke funnet en mer passende rase, passe størrelse, aktiv hund som liker lange turer og elsker å jobbe. Han er så vakker at jeg bare kan sitte å se på han dagen lang :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle ha ny/en til hund for et par år siden vurderte jeg mye fram og tilbake. Hadde satt meg opp en liste med litt forskjellige "brukshunder" (fra gruppe 1, 2 og 8). Iom at jeg ikke hadde så stor plass forsvant alle som var veldig store (type risen), kuttet så ut alle som var for små da jeg gjerne ville ha en som kunne trekke meg på ski og bære kløv. Stod så igjen med en 3-5raser og begynte å undersøke de nærmere. Aussien hadde jeg god kjennskap til iom at ei veninne av meg hadde et par, men jeg ville vel helst ha noe annet...Syntes ikke de var sååå pene... Vurderte mye fram og tilbake med de andre rasene og pratet med eiere og oppdrettere, uansett falt jeg bestandig tilbake på de egenskapene aussien har, og etter litt mer tenking hadde jeg bestemt meg helt. Da hadde jeg allerede ganske god kontroll over det som skjedde i aussienorge også, gjennom veninnen min. Hadde jeg kunnet valgt farge og halelengde hadde det nok blitt en sort tri med lang hale (ser ut som en normal hund... :hmm: ), men endte opp med en red merle med stumphale.. vel,vel;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, jeg lurer også på hva AMHT er........ kan liksom ikke komme på noen forkortelser som stemmer med noen rase jeg hørt om...... *ler*

Ad drømmerase - jeg har funnet min, eller rettere sagt - den fant meg - på ett fyllekalas hos en oppdretter for snart 15 år siden da 14 dagers miljøtrening ble til drøye 10 år med mye moro. I mellomtiden flyttet også gammelmannen inn - da som ung fremadstormende unghund - og livet har etter det ikke vært til samme. Det vil for alltid finnes en eller annen langhårsbelger (eller 3) i livet mitt. Det finnes ikke noen annen rase som er så komplett i alt og ett - min drømmerase uten tvil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel- drømmehunden ja.. Jeg har alltid hatt flere "drømmeraser", bl.a Belger, Border Collie, Riesen, Toller, DSG og Gordon Setter.. Det er ulike ting ved disse rasene som i stor grad appelerer til meg, og ulike ting som ikke gjør det. Ingen rase er hundre prosent perfekt, det måtte isåfall være BC, men jeg synes det er litt vel mye sykdom på rasen til å kunne si det.. Allikevel, selv om jeg "stadig" må avlive unge Bordere er den den rasen jeg alltid ender opp meg også, så jeg må vel kanskje si det er drømmerasen.. Hm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var valget veldig enkelt! For jeg kunne ikke tenke meg en annen hund en dobermann! Jeg falt pladask første gangen jeg så en, og fikk sug i magen. Siden da har jeg drømt om en, og tilslutt gkk drømmen i oppfyllelse. Jeg fant ut at det var realistisk å kunne skaffe seg en, med en god innsats og jobb. Det kom ikke til å være den letteste hunden, men jeg VILLE klare det!

Og det gikk veldig flott! Selv om det har vært en jobb til tider. Man kan si at man kastet seg i ut i det, og tok en sjangs. Og jeg angrer ikke! Dobermann er en herlig rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 13 år fikk jeg etter mange års masing endelig lov til å få en hund i hus. Jeg gikk nøye igjennom alle hundebøker jeg kom over, og kunne etterhvert de fleste hunderaser på rams etter å ha pløyd igjennom x antall rasebøker x antall ganger. Jeg ville ha en mellomstor og korthåret hund. Basenjien var den som med sin humoristiske sans, mangel på bjeffing, luktfrihet, interessante og eldgamle historie, eleganse og NYDELIGE utseende som stod øverst på listen. De vi rett etter å ha tatt dette valget (og lette etter oppdrettere) traff en Basenji for første gang, var jeg for alvor solgt. Nydeligere jente hadde jeg aldri sett! Hun satt og ventet på bussen sammen med sin matmor, og de to satt i en dyp samtale. "Har du hatt det fint i dag, da?" spurte matmor. "Brrrawawawa" svarte hunden. "Hva vil du ha til middag da"? "Brrooooooooooooooo"! svarte hunden momentant.

Jeg var solgt, og ikke lenge etter denne episoden kom det første lille Basenji nurket inn I livet mitt. Siden har jeg vært samboer med flere av disse sjarmerende krapylene, og jeg har en sterk mistanke om at dette samboerskapet vil være livslangt. Jeg har virkelig funnet rasen i mitt hjerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akk jah, min drømmerase er jo schæferen da :hmm: Vet ikke hvorfor denne rasen, heller ikke hvordan jeg begynnte å like den. Da jeg var mindre hadde vi en nabo schæfer, og den syns jeg var utrolig skummel. Var egentli redd schæfere generellt. Men nå er det totalt snudd, og jeg har sikklet etter denne rasen i mange mange år. Ellers er jeg veldi glad i Golden, Labrador da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært svak for gjeterhundene, og drømte i maaange år om langhåret collie, og gjør det for så vidt enda :hmm: Meeen, pelsstell og hår frister ikke alle i familien like mye ;) Samtidig var jeg veldig svak for BC før..Men det har av en eller annen uviss grunn avtatt litt. Lette gjennom rasebøker, tok tester for å finne ut hvilken rase som passet for meg osv da jeg skulle velge rase. TStod vel egentlig mellom kooiker, islandsk fårehund og shetland sheepdog. Til slutt endte jeg opp med kooiker eller sheltie. Det var rasenes egenskaper som veide høyest for min del. Ville ha en oppmerksom, våken, intelligent, lettlært hund som kan brukes til lydighet og agility, samtidig som den ikke er for stor. Har funnet drømmerasen i Sheltie, og da er jeg jo ikke så fjernt fra collie heller;)

Skal ha en hund til etter hvert, det blir nok mest sannsynlig også Sheltie. Og forhåpentligvis collie en gang i framtiden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvorfor drømmerasen min endte opp med å være schæfer. Har alltid likt rasens utseende (ikke utstillingsvarianten, men den noe friskere "bruksschæfer"-versjonen) og ettersom jeg begynte å lære mer om egenskapene til rasen var jeg enkelt og greit solgt.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro lese om drømmerasene deres. :hmm: Tror jeg må bli mer utseendefiksert for å klare å finne den ultimate rasen, for foreløig er det for mange som overlapper hverandre i egenskaper jeg vil ha. Samt at jeg skiller mellom store og små hunder, så har favoritter som både er store og små. Foreløpig vet jeg ikke om det er stor eller liten hund jeg skal ha en gang, litt avhengig av diverse ting som skjer fremover. Så jeg har en laaaaang vei å gå. Men gøy er det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Schæfere og Boston Terrier ( 2 raser som er mine favoritt raser 2 & 3 ), men når jeg skulle velge en hund jeg skulle ha helt for meg selv var valget lett og jeg hadde bestemt meg for flere år siden at det skulle bli en BOXER.

Jeg møtte en Boxer når jeg var 5 år og ble hodestups forelsket i denne barnevennlige og lekne rasen, etter hvert som årene gikk og jeg ble mere kroppsfiksert (hehe...?) ble min kjærlighet til denne atleten bare større & større. Boxeren har en kropp som enhver annen hund bør misunne.

Det at Boxeren er korthåret var også et stort pluss for meg som bor i leilighet og ikke orker å støvsuge hår 2 ganger pr. dag.

Jeg vet at jeg aldri kommer til å velge en annen rase etter 2.5 år med en elskverdig Boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Drømmerasen er amstaff - går vel mest på utseende ( :icon_redface: ), men gemyttet har også mye å si. Virker som en perfekt hund for meg! Har tittet på tusenvis av bilder - og lest MYE om rasen, men møter fryktelige sjeldent på en ute i det virkelige liv.

Også endte vi opp med en pinglete og hårete terrier, merkelig nok :lol: Vi var på jakt etter en allergivennlig rase som var middels stor, og det fant vi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle ha en hund for tre år siden ca, og da falt valget på en blandingshund. Det var egentlig lite gjennomtenkt, vi hadde tenkt igjennom flere raser, men klarte ikke å bestemme oss, så da ble det den. Den fungerte fint for oss den, men uheldigvis måtte vi avlive den. Etter det tenkte vi oss g r u n d i g om med neste rase. Det var mange raser vi gjerne kunne hatt, feks. kooiker, golden, labrador, toller og DSG. Men vi endte opp med den mest perfekte rasen (ifølge meg). Flaten passer oss og våre formål perfekt.

Så det er kjempeviktig å sette seg ned å finne ut hva du skal bruke hunden til, og hvilke raser du kan tenke deg først før du kjøper en hund. For det er forskjell på forskjellig raser, ikke bare utseendet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine drømmeraser:

Helt siden jeg var liten har jeg alltid likt schæfer & Border collie..

har kjent schæferhunden hele livet.. derfor liker jeg de..

Har mange venner som har B.C , å falt helt for den rasen..

Og en dag kom Nikita (som er blanding av Border collie & Schæferhund), til meg, skulle bare passe henne for en dag .. Men så ble hun boende her hos meg :icon_redface:

Og det er jeg veldig glad for.. Men den neste hunden blir nok en rasehund(schæfer Ellr Border collie)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...