Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele til hund


Artemis

Recommended Posts

Jeg vet at det sikkert har vært et par hundre topicer om hundeseler her, men jeg synes at det er så vanskelig! Det er jo en hel masse typer, og alle har forskjellige meninger! :hmm:

Altså, jeg lurte på om noen har en gode forslag til sele å komme med! Hittil har vi brukt en "elghundsele"/brystsele som valpesele, og så overtok han den forrige hundens X-backsele. Men så har det seg jo slik at han har vokst ut av den selen, og vi vil gjerne ha en ny som passer til både hunden og vårt bruk!

Nå vil selen foreløpig bli brukt på tur med strikk og magebelte, men etter hvert så skal birkenpulk kjøpes inn og han skal altså få trekke pulk. Har forresten fått inntrykk av at denne X-backselen som han bruker nå egentlig er til bruk i hundespann?

Poenget er at vi trenger en sele med feste bak, til tur med strikk, men som samtidig har fester på sidene til draget til pulken? Finnes det en slik supersele, eller må vi kjøpe to?

Er det forresten best å kjøpe sele i dyrebutikk hvor vi kan prøve den på, eller er går det greit å kjøpe på nett også?

Blir takknemlig for alle tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kan feks kjøpe en kombisele/dragsele. En nome med feste til pulk på sidene. (se her på drag og kombisele) .

Nomeselene (x-back) er hundekjørerseler ja, men veldig mange bruker de på bikkja ved snørekjøring også. Jeg har brukt de i mange år, både på setteren, huskyen og aussien. Nå har vi mistet nomeselen og jeg bruker bare halvnomen (er som nome i halsen, men slutter rett bak skulderbladene, på en litt annen måte). Skal kjøpe drag/kombisele etter hvert, når jeg får råd til å kjøpe pulk. Hadde en sånn en til huskyen, og jeg var veldig fornøyd med den:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det et par år siden jeg bestillte dragsele til huskyen, samt at jeg bestillte fra hundekjørerverkstedet, men jeg tror jeg betalte en 3-400kr for selen som var spesialsydd etter mål til frøkna mi. Fikk med hanefot (det gir seleverkstedet også) slik at jeg kunne bruke den til snørekjøring også. Var veldig fornøyd med den selen.

Sender du en mail (eller tar en telefon) til seleverkstedet får du ganske kjapt svar:) Synes ofte at de selene i dyrebutikken er ganske dyre, i hvertfall når du ikke får de tilpasset etter mål til din hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nomeseler egner seg godt til pulk og trekkhundarbeid da de er som en slags "ryggsekk". Hunden må jobbe med hele seg. Har lenge tenkt at den var den beste som fantes, he he, men tror egentlig halvnome seler er bedre til snørekjøring da trekkpunkten blir riktigere siden trekktauet går oppover og ikke bakover (skjønte man det?).

Den gode gamle komteselen er en slager til pulk, mer stabil enn nomeselene. Men den er i lær som krever stell og som kan tøye seg, igjen holder den antakelig lenger ved godt stell. En vennine av meg bruker sin til snørekjøring også og det går veldig fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kombiselen er fin. Den er som en nomesele med ringer på sidene og reim som kan festes under "magen" på hunden når den skal gå i drag forran pulk. Og den brukes som en vanelig nomesele når du skal snørekjøre. Du trenger ikke betale mer enn 400-500 kroner for en sele. Har sett dem til over 800! Men pass på at den er riktig størrelse til din hund, og siden du har fuglehund (?) så bør du kanskje ha en med dobbel brystreim (altså dobbel i front så den ikke gnager på brystbeinet).

Nomeseler egner seg godt til pulk og trekkhundarbeid da de er som en slags "ryggsekk". Hunden må jobbe med hele seg. Har lenge tenkt at den var den beste som fantes, he he, men tror egentlig halvnome seler er bedre til snørekjøring da trekkpunkten blir riktigere siden trekktauet går oppover og ikke bakover (skjønte man det?).

Den gode gamle komteselen er en slager til pulk, mer stabil enn nomeselene. Men den er i lær som krever stell og som kan tøye seg, igjen holder den antakelig lenger ved godt stell. En vennine av meg bruker sin til snørekjøring også og det går veldig fint.

Men komteselene blir vanvittig tunge når de blir våte. Sikkert mange som trives med dem, men det er vel en grunn til at de aller fleste har gått vekk fra å bruke komtesele og isteden bruker nome. Prismessig er også en god komtesele dyr (der du fortsatt får tak i det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok medvirkende årsak ja:)

men til pulk er det flere som begynner å gå tilbake til Komteselen da den er mer stabil....

Valg av utstyr er ikke greit, man må finne ut hva man skal bruke det emst til å så velge det som passer best til det formålet tror jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...