Gå til innhold
Hundesonen.no

Fineste og styggeste dialekt


Aya

Recommended Posts

Som eks-østfolding og nåværende Oslo-beboer, ser det ut til at jeg kommer ganske dårlig ut i denne debatten :) . Men jeg snakker ikke Fredrikstad-dialekt, bare så det er klart! Blir'nte tatt særriøst når'u prekær sånn! Ille tråkig å bli mobba hele tia fordi døm syns at vokalane og L-ane (bokstaven L) dine er rare, og bara fordi du sier bilær og båtær og pælær. Er'nte no morro når alle syns at dialekta di er den støggaste i lannet, vøttø.

OK, må innrømme at det ikke er min favorittdialekt heller. Men den er jo litt morsom, da :wub: Ellers har jeg ingen spesiell favorittdialekt. Syns det er mange fine dialekter fra hele landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Så mange som synes Oslo dialekt er stygt da, mener dere bokmål da? Ikke en dialekt som skiller seg ut, men den er jo så vanlig at den er vanskelig å ha noen mening om.

Selv synes jeg mange Hedmark dialekter er mindre fine, ikke veldig glad i trøndersk heller.

Den fineste må være Harstad dialekten til samboeren min :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv vokst opp så langt vest i Oslo du kan komme, men emigrerte til "pottit-åkern" på Hadeland for et år siden. Jeg er vel av de få som går "den andre veien"- Fra å snakke standard "oslosk" til en litt mild toten dialekt. Jeg blir daglig rettet på av mine elever. (Nei, det heter ikke syv, men sju. Blyantspisser? Hva er det? Det heter kvæsser! Viskelær er pussgømmi, og søt er grom. Man lærer fort :rolleyes: )

Jeg synes nå toten dialekten er sjarmerende, jeg da. Liker også trøndersk. Ellers synes jeg vossa-folket har noen herlige ord. For eksempel " pitla". :ahappy:Kollegaen min kommer fra Voss, og jeg ler like godt hver gang hun sier at hun skal "ut og pitla bær" (plukke, altså). Sørlandsdialektene har også sin sjarme.

Jeg kan ikke si at jeg har så mye til overs for fredrikstads tjukke L. "BiLær og Båtær som tutær og bråkær"

Også blir jeg helt sliten i øret etter en lengre samtale med visse nordlendinger. ( No offense)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dina-jenta

Fineste:

Telemarks dialekt, trønder og soknedøls dialekt :wub:

Styggeste:

Oslo-soss dialekt... orker nesten ikke folk som snakker sånn :)

(håper ingen ble såret, jeg er fra bygda veit du)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det kommer veldig ann på om det er en gutt eller jente som har dialekta. Liker ikke gutter som snakker bergensk (synes det høres femi ut!), eller jenter som snakker Ålesundsk ( det blir for "nasalt".) Men jeg er veeeldig glad i gutter som snakker sunnmørsk eller trøndersk. Jeg synes rett og slett at det er penest med jenter som snakker østlandsdialekt, men ikke for bredt eller for pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ålesunder dialekten er ikke så gale.. Jeg bor jo her, men det er jo to forskjellige dialekter i Ålesund da..jeg liker ikke den som er litt finere der de sier "jeg" og "ikke".. Liker bedre den brede, men jeg forstår faktisk folk som ikke liker den.. jeg likte den heller ikke før, men den har liksom blitt ingrodd nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker godt Egersundsdialekten jeg da.. :P Eller forsåvidt stavangerdialekten...

Den værste? Det må jeg desverre si at jeg synes er bergensk. Har fått det litt i vrangstrupen, i alle fall den "bææærgææn"-varianten.. Synes heller ikke mine slektninger i Hammerfest har den mest sjarmerende dialekta.

Om eg konne velga, ville eg ha snakkt egersundsdialektå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en dialekt jeg ikke kan fordra! Og det er den østlandsk dialekta som sier mer "j" enn "r"

f.eks guttungen i Lano reklamen "hvordan får man så mye skum i en så liten fJaské!?"

*irriterende!*

Det er vel heller Lano-ungen som ikke har lært å snakke rent og kanskje et par andre mennesker med talefeil? :P Kan ikke si jeg har hørt noen dialekt hvor det faktisk skal være sånn. Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har den ekkle uvanen at når jeg snakker med folk som snakker "jeg", "meg", "seg" deg" - ja bokmål :) så slår jeg om. Og det høres langt fra bra ut. :P

Liker trøndersk, det er kanskje ikke så fint for alle andre, men jeg liker det jeg :innocent: Hehe.

Det værste jeg vet er samer som snakker norsk. Hehe. Enda det blir ikke en dialekt en gang. Få dialeketer jeg har noe i mot, men liker ikke så godt nordlandsk :P

Men den desidert værste talemåten jeg som trønder hører, er trøndere som putter inn en god del bokmålske taleord i dialekten. " Æ kommer (skal være kjæm) fra trondheim". "Vi e ikke (e itj)...", "kan ikke du...(kain itj) osv osv :P hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men den desidert værste talemåten jeg som trønder hører, er trøndere som putter inn en god del bokmålske taleord i dialekten. " Æ kommer (skal være kjæm) fra trondheim". "Vi e ikke (e itj)...", "kan ikke du...(kain itj) osv osv :innocent: hehe.

Døøøø, skal man si itj hele tida da? Jeg sier ikke like ofte som itj tror jeg.

Nei, kanskje jeg sier ikke oftere enn itj? *tenke*

"kain ikke du..." "kain itj du..." Hm, tror det kommer an på hva jeg spør om egentlig... Kanskje hvor høflig jeg er? Nei, det er egentlig ikke logisk det heller. "Kain itj du gjør det for en gangs skyld?" "Kain ikke du ta oppvasken i dag?"

Men jeg sier i alle fall aldri kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døøøø, skal man si itj hele tida da? Jeg sier ikke like ofte som itj tror jeg.

Nei, kanskje jeg sier ikke oftere enn itj? *tenke*

"kain ikke du..." "kain itj du..." Hm, tror det kommer an på hva jeg spør om egentlig... Kanskje hvor høflig jeg er? Nei, det er egentlig ikke logisk det heller. "Kain itj du gjør det for en gangs skyld?" "Kain ikke du ta oppvasken i dag?"

Men jeg sier i alle fall aldri kommer!

Du har kanskje en poeng der..at Ikke passer bedre inn en "itj" enkelte ganger...sier jo forresten "ikke" til ask de gangene jeg bruker det istednfor "nei"...høres max smart ut å gå å si "itj" i de sammenhengene vi vanligvis bruker nei...hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller Lano-ungen som ikke har lært å snakke rent og kanskje et par andre mennesker med talefeil? :innocent: Kan ikke si jeg har hørt noen dialekt hvor det faktisk skal være sånn. Eller er det noe jeg ikke har fått med meg?

Tenkte det samme som deg. Jeg har bodd hele livet på Østlandet og jeg i hvert fall aldri hørt noen med en dialekt hvor det er menigen at man skal snakke sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...