Gå til innhold
Hundesonen.no

Fineste og styggeste dialekt


Aya

Recommended Posts

Ja, jeg er i trådstarterhumør i dag...:ahappy: Hvilken dialekt synes du er Norges fineste, og hvilken er den styggeste? Hvilken er den mest spesielle? Vi må prøve å ikke bli veldig såret på egne vegne da, folkens:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Jeg kan si hvilken dialekt jeg synes er finest og den dialekten jeg ville hatt om jeg kunne velgt selv, det er bergensk :ahappy: Vet ikke helt hvorfor, men det er nå bare den ;)

Hva med deg Aya?

Edit: Velger bevisst å ikke skrive hvilken dialekt jeg synes er styggest/mindre pen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste?

PENT bergensk selvsagt! :rolleyes::ahappy: (Dvs ikke sånn som ikkje, eg, snø, dies, dokkar, messt, spisst osv) Hehe ;) Nordlandsk kan være ganske fint, og stavanger/sandnes sjarmerende ;)

Styggeste? Oslo østkant, trøndersk, bredt bergensk osv.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste?

PENT bergensk selvsagt! :rolleyes::ahappy: (Dvs ikke sånn som ikkje, eg, snø, dies, dokkar, messt, spisst osv) Hehe ;) Nordlandsk kan være ganske fint, og stavanger/sandnes sjarmerende ;)

Styggeste? Oslo østkant, trøndersk, bredt bergensk osv.?

Er ikke så flink på de forskjellige bergenskdialektene og hva som er hva, men har gjort meg opp en mening om hvilken type bergensk jeg synes er finest da :P Men er ikke sikker på om det går under den pene eller brede typen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker sånn Tone Damli Aaberge dialekt, selv om jeg ikke liker henne:p Også synes jeg telemark er veldig fint. Jeg er ikke så fryktelig begesitret over veldig bred østfolddialekt, og heller ikke østlandsdialekter hvor de sier "je", "bannan", "dirrektør" osv. Setesdaldialekt er og veldig fint, selv om det er komplett umulig å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer det en mørkhåret høy mann med sunnmøre dialekt smelter jeg totalt!

(har han i tillegg fin bil hadde jeg vært solgt i mine ungdomsår! :ahappy:)

Jeg er også begeistret for brei nordlandsk på menn! Og på damer er det veldig sjarmerende med sånn som Elisa og Betty snakker! (ja jeg VET dere har forskjellige dialekter, men det høres ganske klin likt ut for meg!!) De høres søt ut uansett hva de snakker om, tilog med om det er bannskap! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns karmøy dialekten er søt da! har så mangen stilige ord.. så må jeg si at jærsk har sitt lille preg og er deilig å høre folk som snakker skikkelig..

stygge dialekter må være bergensk, østlandsk og veeeldig pent stavangersk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, Haugesunsk da? :ahappy: blir helt forvirra.. Noen sier det er ei fin dialekt, mens jeg selv syntes den er grov og ikke spesielt vakker ;)

Bergens dialekt er herlig da ;)

Ot: Er du fra Haugesund? Trodde jeg var alene her inne jeg :rolleyes:

jeg syns karmøy dialekten er søt da! har så mangen stilige ord.. så må jeg si at jærsk har sitt lille preg og er deilig å høre folk som snakker skikkelig..

stygge dialekter må være bergensk, østlandsk og veeeldig pent stavangersk..

Karmøy har mange stygge dialekter synes jeg. På Åkra og Vea har de stygg dialekt (blir kanskje litt for lokalt for noen, men de som er kjent i området forstår sikkert).

Jeg liker ikke så godt dialektene fra Bergen (og områdene rundt). Kanskje det er fordi jeg har inntrykk av at bergenserne er litt ego og selvopptatte? :P Selvfølgelig finnes det unntak :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ot: Er du fra Haugesund? Trodde jeg var alene her inne jeg :rolleyes:

Karmøy har mange stygge dialekter synes jeg. På Åkra og Vea har de stygg dialekt (blir kanskje litt for lokalt for noen, men de som er kjent i området forstår sikkert).

Hehe, jeg er fra Haugesund ja :ahappy: trodde ogs at jeg var den eneste.. :icon_fun: Åkra, Vea og Sevland dialekta ja ;) den er ikke noe pen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns nok at stavangesk ;) er fint.

og her på østlandet så er jeg ikke så glad i "bondskt" som jeg kaller det. Veeeeldig bredt. Også syns jeg fin oslo dialekt er helt for j..... å høre på :ahappy:

Det var min mening. Ellers er jeg glad i sånn helt vanlig østlandsk der det verken blir for pent eller for bredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dialekter fra nordvestlandet og nordnorge er vakkert, sørlandsdialekter og trøndersk har jeg mindre sans for. Østlandsdialekter er bare kjedelig.

Helt enig *hmph*. Jeg hadde dialekt før jeg flyttet til Asker, men så snakker jeg "fin-østlandsk", hehe. Kjempekjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ikke sikker på hva jeg syns er finest... Men Østfolddialekt (og da snakker jeg ordentlig Østfolddialekt) er den ... ikke styggeste, men i alle fall den som er morsomst å mobbe, hihi... Hadde en veldig god imitasjon inne da jeg var yngre, men tror jeg har mista den.

Trøndersk er ikke en fin dialekt. Det er så dårlig flyt eller hva jeg skal si. Eller, egentlig ikke, for vi sier jo alt i ett ord, men det ikke noe fint å høre på. Pentrondhjemsk er nesten verre enn type Steinkjer, Verdal og Oppdal.

Jeg er heller ikke så begeistra for Oslodialekter og brede østlandsdialekter.

Det er egentlig ikke så veldig mange nordnorske dialekter jeg syns er pene heller.

Hmm... Jeg liker dialekter som klinger i ørene. Flere Vestlandsdialekter har det, uten at jeg skal tørre å nevne hvor de kommer fra, for da tar jeg sikkert feil. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også begeistret for brei nordlandsk på menn! Og på damer er det veldig sjarmerende med sånn som Elisa og Betty snakker! (ja jeg VET dere har forskjellige dialekter, men det høres ganske klin likt ut for meg!) De høres søt ut uansett hva de snakker om, tilog med om det er bannskap! ;)

Haha du Silje! :ahappy: Ja vi nordleninger er ganske så søte og sjermerende vi ;) vanligvis syns mange vi høres så harde ut, men bra du har den oppfattningen! Og ja mannfolk med nordlandsdialekt er slettes ikke værst. Blir liksom skikkelige mannfolk! Knis.

Glemte å si istad - Jeg syns bokmål er veldig kjedelig å høre på. Eier inget preg over seg. Det blir nesten litt identitets løs og monotont hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste dialekt? Hm... Hadde det stått 10 gutter foran meg og pratet hadde jeg garantert falt for den som snakket jærsk. Det er nydelig! :ahappy: Dialekten til Kari Traa er tøff, da! Ellers liker jeg Arendalsk ganske godt, selv om det kan være litt snålt noen ganger. I Haugesund synes jeg de snakker fint. ;)

Trøndersk er vel ikke en favoritt, men den er ganske fin på små, søte jenter. Østfold-dialekt er... ja... :closedeyes: Lørenskog med bannan, apppppelsin(vet det var for mange p-er) Jeg grøsser på ryggen når jeg hører Sunnmøre-dialekter uten skarring på r-en. Ikke noe vondt mot de som snakker sånn, men jeg har bare fått den dialekten litt opp i vrangstrupen. Synes det er mange kjedelige dialekter på Østlandet, særlig den "fine" varianten, som har blitt veldig vanlig her i Tønsberg. Ellers kan det jo bli for bredt og, da. Dere som har vært i Andebu vet hva jeg snakker om - "Bilær og båtær." "Vi snakkas 'a."

Forresten så har jeg lagt helt om til "fin" østlandsk. Jeg skulle egentlig snakket skikkelig "breidt". Det gjør familien min, mens alle jeg går i klasse med snakker "fint". Merkelig hvor lett det er å bli påvirket av mennesker rundt hvis de snakker annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker Kristiandsandsdialekten, jeg da. Bodde der det året jeg var tjue og elsket vel igrunnen mer enn dialekten på den tiden! :ahappy:

Er ikke veldig begeistret for Mosjødialekten, nei. Men sånn Telemarksdialekt som han Nordstoga prater. Ganske uforståelig, men veldig fin!

Selv snakker jeg ganske østlandsk uten noen dialekt i det hele tatt og det er jo sikkert kjedelig, men det er jo sånn man snakker, da.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stavangåååårrr! :ahappy: Digger den dialekten!

Bodø dialekt er også fint

Den styggeste må være "pen bergensk" Jei heter **** og jei er fra bææærgen, ikke mobb meiii" *pjuuuke*

og så liker jeg ikke toten dialekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
×
×
  • Opprett ny...