Gå til innhold
Hundesonen.no

Om du hadde vært på Farmen -


alucinor

Recommended Posts

Ja, du går i 4 uker og eter havre, frukt og fisk - lite fisk. Også sier en at han har lyst på kjøtt, og foreslår at dere skal slakte et lam. Hadde du da stemt ja eller nei til slaktingen?

Og hadde du sett på det hele eller lukket øynene/vendt deg bort?

Selv: Jeg liker ikke lam/sau, så for meg hadde det vært et fett, men hadde ikke vært mot slakting. Hadde fint kunnet sett på - har sett slik flere ganger før. Har og vært med på slakting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde stemt nei til slakting. Er man med på et program som farmen, så er man der i åtte uker eller noe og klarer meg nok greit uten kjøtt i en slik periode. Dessuten liker jeg ikke lam/sau. Hadde ikke sett på heller, hadde nok sett på dyra på den gården som mer kjæledyr enn mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vegetarianer og hadde ikke kommet til å spise noe av kjøttet uansett. Dessuten har jeg aldri likt lammekjøtt så... Hehe..

Allikevel er jeg egentlig for, jeg. Grunnene til at jeg er vegetarianer har nemlig fint lite med "de stakkars små søte dyra" å gjøre, så folk må værsågod få slakte et lam om de vil det. Et lam som har gått og beitet og levd relativt fritt på en bitteliten gård kan gjerne bli slaktet for min del... Det er svære farmer som gir så store mengder mais og korn til dyra som kunne ha mettet mange tomme mager i U-land jeg er i mot (om den setningen ble forståelig for noen).

Så, så lenge jeg hadde sluppet å slakte dyret selv, kunne jeg sikkert fint ha sett på også. Jeg er ikke så frøyn at jeg ikke tåler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke hatt noe i mot slakting jeg heller. Fårekjøtt liker jeg ikke, men hadde ikke vært i mot at andre skulle fått spise det.

Jeg hadde heller ikke hatt noe problem med å være der når dyret skulle slaktes.

Her spiller nok min oppvekst på gård en rolle. Er vandt med at dyr blir slaktet og at kosegrisen plutselig fikk en kjøretur med Fatlandlastebilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er jeg ikke noen stor fan av lammekjøtt, men hadde ikke hatt noe i mot at de andre slaktet noen av dyra for å få mat. Jeg tror ikke jeg hadde spist kjempemye av kjøttet, men det er ingen grunn til at ikke de andre kan få ha glede av å spise et godt måltid. Jeg har sett på slakting før, men jeg vet ikke om jeg ville sett på det om jeg hadde vært der forde. Synes de menneskene som ikke har noe vanskelig for å slakte dyr kan få gjøre jobben. Gidder ikke presse meg selv til å være med på noe jeg ikke liker. Jeg merker frokosten truer med å komme opp igjen når jeg ser på blodig kjøtt. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt for. Slakting er en helt naturlig del av livet, spesielt på en gård. Jeg elsker lammekjøtt, et av de få kjøttslagene jeg faktisk liker (det er liksom lam og vilt, det eneste jeg synes er noe godt.. Spiser annet og da, men). Jeg ville nok også kunne vært med på prosessen. Det jeg kjenner at jeg derimot har mye større problemer med er f.eks: Kyr på bås 9/10 mnd i året. Avl på produksjonsdyr med en forferdelig helse (som belgisk blå). Burhøns, eller for den saks skyld den store livsløgnen frittgående høns.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For meg er både slakting og jakt en naturlig ting. Og så sant de gjør det riktig (kjapt uten at dyret lider) har jeg ikke noe i mot å slakte dyr. Kunne helt fint vært med på å slakte jeg, det gjør meg ingen ting. Dette er jo i tillegg dyr som har gått ute å hatt det fint hele sommern, og det er jo selvfølgelig et stort pluss. Så ja, jeg ville slakta, men jeg ville nok aldri ha blitt med på et tv-program som farmen uansett jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen stor fan av lammekjøtt, men jeg kan virkelig ikke fordra fisk, så jeg hadde nok vært for slakting OG spist lam om jeg hadde vært på farmen nå.

Vi slakta både kaniner og haner på skolen ifjor, så akkurat det er bryr meg ikke stort, så lenge jeg slipper å avlive de selv (jeg overlater sånt til folk som kan det, jeg veit jeg hadde kviet meg og kanskje ikke tatt i hardt nok eller sikta bra nok eller noe, og dyret bør liksom dø på første forsøk, syns jeg). Flåing og partering og sånt er ikke noe problem, da er jo dyret dødt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farmen er jo er realetyshow å då synes jeg det blir litt dumt at de ikke skal kunne slakte dyrene for, hvem skal de kose med da? Dyrene på en gard er der for å mette en familie, med melke produkter eller kjøtt. Det er normalt å slakte dyr og de som slakter er jo ikke stygge! Dette er noe vi som mennesker har gjort i flere hunder vis ikke tusen år så hvorfor skulle det vært galt nå? Dyrene lider ikke når de blir slaktet, de dør fort og smertefritt. Har selv slaktet mange dyr som kalv og hjort og det er ikke noe farlig med det. Dyrene er til for og dø, slik er det jo bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ville jeg aldri finne på å bli med på noe slikt som Farmen, nettopp på grunn av det jeg mener om akkurat denne typen ting, men;

Nei, selvsagt skal ikke dyret slaktes for å lage underholdning i stua til den jevne nordmann.

Hadde jeg av en eller annen grunn blitt nødt til å slakte et dyr for å få mat, skulle jeg greid det.

Men Farmen-deltakerne er med på et TV-program. De kunne blitt hjemme, og kjøpt maten sin på Rimi - ikke det at de dyrene har hatt det noe bedre, men det er prinsippet om å slakte dyr for underholdning jeg reagerer på. Hadde det vært sånn at "på Farmen slakter vi maten vår selv", så hadde det vært annerledes. Men her gjør de tydeligvis et poeng av det, og det blir forkastelig i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For, men tror ikke jeg hadde sett på. kanskje snudd meg litt vekk akkurat når de skulle slakte det. Men å ta sånn på vei som hun jenta i farmen nå gjør, hadde jeg ikke gjort. Er rett og slett fordi jeg ikke har no behov for å se dyret bli slaktet, men hadde klart å se på og, uten å ta til tårene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ville jeg aldri finne på å bli med på noe slikt som Farmen, nettopp på grunn av det jeg mener om akkurat denne typen ting, men;

Nei, selvsagt skal ikke dyret slaktes for å lage underholdning i stua til den jevne nordmann.

Hadde jeg av en eller annen grunn blitt nødt til å slakte et dyr for å få mat, skulle jeg greid det.

Men Farmen-deltakerne er med på et TV-program. De kunne blitt hjemme, og kjøpt maten sin på Rimi - ikke det at de dyrene har hatt det noe bedre, men det er prinsippet om å slakte dyr for underholdning jeg reagerer på. Hadde det vært sånn at "på Farmen slakter vi maten vår selv", så hadde det vært annerledes. Men her gjør de tydeligvis et poeng av det, og det blir forkastelig i mine øyne.

Jeg ser virkelig ikke det forkastelige i dette- hvis ikke lammet hadde vært med på farmen ville det nok vlitt slaktet på en annen gård. Jeg synes faktisk det er en fin liten wake-up call for den store delen av det norske folk som tror pinnekjøttet blir født i frysedisken, for å sette det litt på spissen. Så lenge de har profesjonelle folk til slakting kan jeg ikke se problemet. For å se det på en annen side, mener du at det også er forkastelig å vise Lars Monsen som skyter og slakter elg for mat på nasjonal tv? Det er jo for underholdning det og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke det forkastelige i dette- hvis ikke lammet hadde vært med på farmen ville det nok vlitt slaktet på en annen gård. Jeg synes faktisk det er en fin liten wake-up call for den store delen av det norske folk som tror pinnekjøttet blir født i frysedisken, for å sette det litt på spissen. Så lenge de har profesjonelle folk til slakting kan jeg ikke se problemet. For å se det på en annen side, mener du at det også er forkastelig å vise Lars Monsen som skyter og slakter elg for mat på nasjonal tv? Det er jo for underholdning det og..

Der er jeg faktisk enig med deg, folk har et merkelig forhold til dette med å slakte og avlive dyr. Vi slakta som sagt kaniner på skolen ifjor, og jeg husker første gangen så var folk litt sånn "jippi, vi skal slakte".. De syns ikke det var like "jippi" når de fikk se dødskramper og fersk blod på nært hold, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

imot...

Jeg klarer ikke tanken på det å slakte et lam..jeg spiser heller ikke den type kjøtt.

Jeg måtte snu meg bort når de skulle slakte, samme med gåsa, og samboeren min måtte si ifra når det var ferdig. ja jeg vet jeg er en pingle.. men klarer rett og slett ikke! Men nå er jeg av den typen som plukker opp mark fra veien og legger de bort til nærmeste gress eller jord så de ikke skal bli påkjørt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke det forkastelige i dette- hvis ikke lammet hadde vært med på farmen ville det nok vlitt slaktet på en annen gård. Jeg synes faktisk det er en fin liten wake-up call for den store delen av det norske folk som tror pinnekjøttet blir født i frysedisken, for å sette det litt på spissen. Så lenge de har profesjonelle folk til slakting kan jeg ikke se problemet. For å se det på en annen side, mener du at det også er forkastelig å vise Lars Monsen som skyter og slakter elg for mat på nasjonal tv? Det er jo for underholdning det og..

Som sagt, hadde det vært sånn at "på Farmen slakter vi all maten vår selv" (altså at dette var noe som de gjorde hele tiden, og at det var naturlig, fordi det var sånn det var å bo på gård) så ville det vært greit. Men IKKE når de gjør en stor sak ut av det, og har sånne "for og imot"-greier. Nå sitter tydeligvis hele Norge og lurer på når dyret må dø (ser ikke på det jeg, så jeg aner ikke hva som skjer).

Jeg har ikke sett på Lars Monsen heller, men jeg antar at det er nettopp den forskjellen jeg snakker om. "Lars Monsen er på tur og slakter all maten sin"... Det blir liksom litt annerledes å filme en dokumentar om en jeger på tur (f.eks.) og en kunstig oppstilt tv-serie der slakting av dyr er et element som KUN er med for å lage underholdning og spenning. Jeg er ikke i mot at sauen på Farmen skal slaktes, bevare meg, den har antakeligvis hatt et fint liv den, og vi holder da sau som mat. Det er MORALEN i det å lage den typen underholdning av det jeg ikke liker. Det er et dyrs liv folk driver og morer seg over, og det synes jeg blir feil. Man skal slakte dyr fordi man MÅ, ikke fordi det er så forbanna morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...