Gå til innhold
Hundesonen.no

Kupering av haler!


Guest Maritus

Recommended Posts

Skrevet
Hva betyr lemlestede bikkjer? Føler at jeg har lært veldig mye her i dag:D!

Hunder som har fått kuttet av kroppsdeler...

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Breton blir født med stumphaler. I rasens hjemmland, Frankrike foretrekker de stumphalen

Om du ser bilder fra flotte Breton fra Frankrike ( eller på Royal Canin Medium sin forpakke ) ser du de med stumphale.

Om jeg skal tippe ( min subjektive gjetting ) så er vel rundt 40% av Breton født med en eller annen form for stumphale. Så de er ganske utbredt.

Finnes nok noen tall for dette, men de har jeg ikke akkurat her.

Da vet jeg det også :ahappy: Bare nysgjerrig jeg...

Guest Maritus
Skrevet
Hunder som har fått kuttet av kroppsdeler...

Å ja, som haler og ører (ører er ikke akkuratt kuttet av, men).

Guest Maritus
Skrevet
Vel, de kutter jo av deler av de også...

Nå går jeg litt ut av tråden, men hvordan får dem ørene til å sta opp! Og grunnen til at de blir spisse er vel at de kutter dem sånn? Og hunder er vel ikke akkuratt våken når dem kuperer halen eller ørene heller? Å det siste jeg lurte på var om den kuperte andre kroppsdeler på hunden enn ører og hale?

Skrevet
Nå går jeg litt ut av tråden, men hvordan får dem ørene til å sta opp! Og grunnen til at de blir spisse er vel at de kutter dem sånn? Og hunder er vel ikke akkuratt våken når dem kuperer halen eller ørene heller? Å det siste jeg lurte på var om den kuperte andre kroppsdeler på hunden enn ører og hale?

De kutter dem spisse og taper dem opp slik at de står. Når halen kuttes av er de vel våken. Håper virkelig ikke det når ørene tas... De har vel ikke så mange andre kroppsdeler å kutte av?

Guest Maritus
Skrevet
De kutter dem spisse og taper dem opp slik at de står. Når halen kuttes av er de vel våken. Håper virkelig ikke det når ørene tas... De har vel ikke så mange andre kroppsdeler å kutte av?

Men er det ikke like ille med hale som med ører?

Skrevet

Skjønner ikke at de kunne/kan kupere haler å ører..

Hunden blir jo ikke den samme uten der:P hehe..

Men det er vel nok noen i andre lan som enna gjør det:P..

Syntes det er helt forferdelig..

Skrevet

Det er et større inngrep når ørene kuperes. Da skjærer de fasongen, syr/stifter og teiper ørene og fester de slik at de står opp. Hunden er da i narkose. Så stivner brusken etter et par mnd. Og når teipen/bandasjen fjernes, vil de da stå av seg selv. Her litt om hvordan de kan teipe ørene til å stå (finnes forskjellige metoder):

LINK

Guest Maritus
Skrevet
Det er et større inngrep når ørene kuperes. Da skjærer de fasongen, syr/stifter og teiper ørene og fester de slik at de står opp. Hunden er da i narkose. Så stivner brusken etter et par mnd. Og når teipen/bandasjen fjernes, vil de da stå av seg selv. Her litt om hvordan de kan teipe ørene til å stå (finnes forskjellige metoder):

LINK

Det er værtfall fint at den er i narkose når dem kuperer ørene...

Skrevet
Hornene plassert der ørene en gang var? Mye det samme spør du meg.

Jeg liker ikke lemlestede bikkjer, men smaken er som baken, den er delt :ahappy:

Jammen merkelig...mine kuperte hunder har da hatt ørene på nøyaktig samme sted om de har hengt ned eller stått opp..

Greit nok at du er imot kupering, men hold deg saklig og si ører istedet for horn...det er nemlig to forskjellige ting.

Skrevet

Ja heldigvis er de i narkose. Men alle som har hatt en eller annen form for liten operasjon vet at smertene kommer når man våkner. Slipper ikke unna, tro meg. Dessuten er det alltid en risiko ved å legges i narkose.

Jeg fatter ørekupering enda mindre enn hale. Tenk en doberman som har fått øretuppene kuttet av slik at ørene står rett opp. Vann og vind og støv blåser rett inn i øregangene! Det er jo ingen beskyttelse lengre. En hund som blir født med stå ører har gjerne hår som beskytter ørene.

Edit: Calina, jeg så ikke ditt innlegg før mitt var postet. Mente ikke å bruke din rase som eksempel, det var litt ufint. Men du skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg synes de er flotte hunder uansett selv om jeg foretrekker med hale og ører.

Skrevet
Jammen merkelig...mine kuperte hunder har da hatt ørene på nøyaktig samme sted om de har hengt ned eller stått opp..

Greit nok at du er imot kupering, men hold deg saklig og si ører istedet for horn...det er nemlig to forskjellige ting.

Å unnskyld, de minner meg sånn om djevelhorn. Men vet jo at de egentlig er maltrakterte ører presset opp i en unaturlig posisjon.

Skrevet

Pokoli: Det er delte meninger om det. Noen mener at stå ørene er bedre enn hengeørene med tanke på plager osv. Jeg har selv troen på det du sier pokoli. At ørene er mer utsatt. For dobermann har ikke så lange ører som cocker spaniel, og derfor blir det ikke så tett som hos dem. (da skulle vel isåfall cocker spaniels, beagle etc. være mer egnet for ørekupering, eller hva? )

Så ørene tas for utseendes skyld (å sier at de gjør det for andre grunner, er vel mer en unnskyldning syns jeg.) , mens jeg skjønner det med halen, da den er så hard og skjør og lett å skade den.

Jeg har selv ikke noe imot kupering og syns det er fint, men syns det er greit at det blir forbudt flere og flere steder. For det er jo helt unødvendig. Ihvertfall ører.

Skrevet

Ja tenk - de får bedøvelse når de skjærer ørene av dem i ca 3 mnds alder - kjempesnilt! (Har du forsøkt å ta bikkja di i ørene noen gang og nappet litt? Gjør det, så skjønner du antagelig hvorfor de må settes ut av spill før man går løs på ørene med kniv...)

Galematias, enkelt og greit!

Vil du vite mer om hva de faktisk GJØR så titt på disse linkene:

http://dobermanpages.com/TAPING.htm

http://bakaridobes.westhost.com/publiceducation/PECEars.html

http://www.doggiesparadise.com/earcropping.shtml

http://tedeboy.tripod.com/drmichaelwfox/id29.html

http://www.metropettracker.com/docksareforboats.htm

Skrevet
Pokoli: Det er delte meninger om det. Noen mener at stå ørene er bedre enn hengeørene med tanke på plager osv. Jeg har selv troen på det du sier pokoli. At ørene er mer utsatt. For dobermann har ikke så lange ører som cocker spaniel, og derfor blir det ikke så tett som hos dem. (da skulle vel isåfall cocker spaniels, beagle etc. være mer egnet for ørekupering, eller hva? )

Så ørene tas for utseendes skyld (å sier at de gjør det for andre grunner, er vel mer en unnskyldning syns jeg.) , mens jeg skjønner det med halen, da den er så hard og skjør og lett å skade den.

Jeg har selv ikke noe imot kupering og syns det er fint, men syns det er greit at det blir forbudt flere og flere steder. For det er jo helt unødvendig. Ihvertfall ører.

Du har et poeng, kanskje jeg skulle spare bikkja for et par centimeter. Hun hadde definitivt snublet mindre om ørene ikke rakk til bakken :ahappy:

Men når det er sagt, synes jeg det er tøys å unnskylde seg med ørebetennelser ved kupering. Til og med cockere kan gå hele livet uten en eneste ørebetennelse. Får hunden problemer med dette så er det neppe de små søte øreflappenes skyld, som du sier.

Skrevet
Å unnskyld, de minner meg sånn om djevelhorn. Men vet jo at de egentlig er maltrakterte ører presset opp i en unaturlig posisjon.

Så får du si med en gang hva de minner deg om, istedet for å kalle dem noe de ikke er.

Guest Maritus
Skrevet
Ja heldigvis er de i narkose. Men alle som har hatt en eller annen form for liten operasjon vet at smertene kommer når man våkner. Slipper ikke unna, tro meg. Dessuten er det alltid en risiko ved å legges i narkose.

Jeg fatter ørekupering enda mindre enn hale. Tenk en doberman som har fått øretuppene kuttet av slik at ørene står rett opp. Vann og vind og støv blåser rett inn i øregangene! Det er jo ingen beskyttelse lengre. En hund som blir født med stå ører har gjerne hår som beskytter ørene.

Edit: Calina, jeg så ikke ditt innlegg før mitt var postet. Mente ikke å bruke din rase som eksempel, det var litt ufint. Men du skjønner sikkert hva jeg mener. Jeg synes de er flotte hunder uansett selv om jeg foretrekker med hale og ører.

Det hørtes ikke helt bra ut vis smertene kommer etterpå, men det demper vel smertene litt at de er i narkose da de kutter og syr vel...?

Guest Maritus
Skrevet
Å unnskyld, de minner meg sånn om djevelhorn. Men vet jo at de egentlig er maltrakterte ører presset opp i en unaturlig posisjon.

Hva er maltrakte ører for noe og hva mener du med djevelhorn snakker du om hundens øre da? (altså kuperte).

Skrevet
Hva er maltrakte ører for noe og hva mener du med djevelhorn snakker du om hundens øre da? (altså kuperte).

Det er det samme som "ødelagte" ører, og det hun sier er at de kuperte ørene ligner på djevelhorn.

Guest Maritus
Skrevet
Det er det samme som "ødelagte" ører, og det hun sier er at de kuperte ørene ligner på djevelhorn.

Å ja...

Skrevet
Det hørtes ikke helt bra ut vis smertene kommer etterpå, men det demper vel smertene litt at de er i narkose da de kutter og syr vel...?

Hundene kjenner ingenting mens de er i narkose. Men når man kutter av ørene så lager man dype sår. Og det gjør vondt når sårene skal leges. Akkurat som når vi har operert eller sydd etter kutt så gjør det veldig vondt mens såret gror. Det er trist at folk velger å påføre dyr smerte av utseendemessige grunner. Men selve operasjonen merker de heldigvis ikke noe til :wub:

Skrevet
Hornene plassert der ørene en gang var? Mye det samme spør du meg.

Jeg liker ikke lemlestede bikkjer, men smaken er som baken, den er delt :)

Odin har da ingen horn han. Han er bare vakker.

Kan jeg komme å stjele han snart Calina???? :wub:

Guest Just me!!
Skrevet
Odin har da ingen horn han. Han er bare vakker.

Kan jeg komme å stjele han snart Calina???? :wub:

Nei, han er min! :D Jeg sikler og sikler over den hunden hver gang jeg ser'n på bilder. . :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...