Gå til innhold
Hundesonen.no

Gemytt før og nå


Symra&Pippin

Recommended Posts

Når man leser om ulike hunderaser, står det ofte at rasen hadde et vanskelig gemytt for noen tiår siden, men nå har de blitt trivelige familiehunder... Når man tenker på hvordan folk behandlet hundene sine for bare noen år siden, så kan man lure på om det ikke var derfor de var "vanskelige". Vanligvis snille mennesker straffet hundene sine på alle mulige måter, gjerne lenge etter at de hadde gjort noe galt, sånn at det ble totalt uforståelig og uforutsigbart for hundene. (Selv så jeg en gang en dame som sto og slo en hannhund som hang fast i tispen hennes, det får man kalle innsiktsfullt og ansvarlig hundehold). Folk hadde rett og slett ikke peiling på hundens natur og psykologi, egentlig er det jo rart at det fantes noen snille og harmoniske hunder i det heletatt for tretti år siden.

Når det påstås at mange raser har blirr så mye greiere å ha med å gjøre nå enn før, hvor mye skyldes at folk vet mer om hund nå, og hvor mye skyldes at man har avlet på godt gemytt tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette stemmer dårlig på Rottweileren i allefall. Den hadde ikke noe vansklig gemytt for ti år siden, men den var naturlig reservert mot fremmede. Men, enkelte oppdrettere har bestemt seg for å avle den frem som en allsidig familiehund, dette har ført til at flere som ikke burde ha rasen har skaffet seg den, og ulykker har skjedd.

Selv foretrekker jeg Rottweileren slik den var for 10 år siden - reservert ovenfor fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan jeg ikke mye om men...

Tviler på det har veldig mye med behandling av hundene å gjøre... Hundeavl og genetikk er jo en vitenskap, og således går den vel noenlunde framover. Men så er det jo markedet (les: penger) som slår inn her også (mer enn før i tida vil jeg tro), og etterspørselen kan få enkelte til å avle ubetenksomt og useriøst. Det er vel sånn at veldig mange raser som har opplevd et oppsving i etterspørselen - og dermed et sterkt oppsving i antall fødte valper - sliter med både det ene og det andre? Hva som ligger i hundene er én ting, hva som skjer når rasen tiltrekker seg nye "publikumsgrupper" er en annen...

Det er vel store raseforskjeller her - min rase var, etter det jeg har fått fortalt fra raseveteraner, nokså beryktet for å være skarpe og utrivelige på 60- og 70-tallet. I dag er de om ikke annet snille med folk ;) Mye sikkert fordi man anerkjente problemet og tok tak i det, men også fordi individene ble flere og det ble lettere å velge bort mindre bra hunder i avlen samt at man fikk fram en generasjon med dyktige oppdrettere.

Samtidig minsker toleransen rundt omkring, og aksepten for mannevonde bikkjer er vel mindre i dag (i dag overlever de ikke - før fikk vi ungene beskjed om å holde oss unna). Hunder er en større del av familien og vasser oppi unger og folk i større grad, flere av dem bor i byen osv. Så det er vel en dyd av nødvendighet også?

Samtidig er det jo de som mener hundene er veikere i dag enn før - at de tilsynelatende er enklere og roligere (pga kravet om at de skal fungere i familien) men kanskje vel så skumle når det først smeller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok heller neppe det har noe med behandlingen av hunder å gjøre, er enig med Flash der. Forøvrig så VAR det jo ikke slik at gud og hvermann banket og slo hundene sine for 20-40-50 år siden heller... det er en pussig myte som har oppstått i kjølvannet av alle denne "positive tenkningen" som gjør at det yrer med MINST like ulydige hunder nå som før; skulle jo tro at det skulle blitt så meget bedre nå? Så dét bildet er nok MYE mer nyansert, men det er en annen diskusjon.

Men som Flash peker på, så er kunnskapsnivået om dyrehold generelt på en måte minsket - mange har Disney-forventninger (les: krav) til hundene sine. I takt med urbaniseringen har man fjernet seg fra "godt, gammeldags bondevett" om at det er DYR, man tror det er annen verdenskrig og "onde hunder" som slåss eller jakter på en hare eller et rådyr bare det vises litt naturlige instinkter, og man får en voldsom tro på at bare man er snill så går alt bra - jevnfør rasediskusjonen om de ungarske rasene, der doraB uttrykte det veldig treffende, denne kunnskapsløsheten om hva som er "snilt" :D

Man avler, bevisst eller ubevisst, frem litt veikere, enklere å trene, hunder - som egentlig er mer usikre, det er derfor de ikke tør så mye. Kanskje mest på raser med appell til folk flest?

Endel brukshundraser var i utgangspunktet nokså skarpe, og på 30-tallet ble det faktisk diskutert et mulig lovforbud mot at andre enn politi/forsvar/etc skulle få lov til å eie schäfer/rottweiler/dobermann/riesenschnauzer o.l. Men oppdretterne/klubbene som var, lovte bot og bedring og fikk stoppet dette. Men en som har vært med noen årtier i en stor brukshundrase, har fortalt utførlig om hvordan de i "gamle dager" var mer uredde men også "skarpere" (usikker i hva som ble lagt i betydningen der), med mer vakt. Samtidig var samfunnet slik at hunder i villastrøk KUNNE tusle rundt; møte barna etter skoletid, denslags.

Og at folk kanskje ikke stormet bort - og trodde alle var Lassie? Og at man hadde aksept for at noen hunder ikke VAR hyggelige? Alf Prøysen skriver vel om det i "Romjulsdrøm"-visa noe om at "og æille bikkjer skulle vara inne"... og det var vel en grunn til det?

Med de avlsverktøyene man har, i form av viten om arvbarhet av ulike mentale egenskaper, alt man har lært gjennom årene om testing av hund, hva man kan få frem, og samtidig alt det som man også vet om hunders innlæring og atferdsteori, så burde jo hundeholdet og avlen bare bli bedre og bedre - problemet er vel bare alle misforståelser, alle som stikker hodet i sanden, som ikke ønsker å vite, som ikke skjønner noenting (hehe), som misforstår treningsmetoder (som at det å trene positivt ikke er å sette grenser), eller som glemmer at det er dyr man har med å gjøre, og på oppdretternes side - alle som ikke tar konsekvensen av den vitenen man har.

Kanskje det blir "for mye"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med de avlsverktøyene man har, i form av viten om arvbarhet av ulike mentale egenskaper, alt man har lært gjennom årene om testing av hund, hva man kan få frem, og samtidig alt det som man også vet om hunders innlæring og atferdsteori, så burde jo hundeholdet og avlen bare bli bedre og bedre

Apropos testing - så lenge det er såpass få raser (de mest benyttede bruks-/tjenestehundrasene og knapt nok det) som faktisk blir mentaltestet i stor nok skala til at man kan trekke holdbare konklusjoner utav det - vil ikke meninger om de fleste rasers gemytt og dets utvikling i stor grad bli subjektiv synsing?

Jeg vet at mentaltesting er mye mindre utbredt her enn f.eks i Sverige. I lys av dette, er det mulig å se forskjeller i gemytt på norske og svenske hunder, forskjeller i avlspolitikk osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok ikke at alle slo hundene sine før i tida, men jeg tror ikke det var mange hunder som slapp unna uten straff hvis de ødela en sofapute mens de var alene hjemme heller. Nå vet vi at hunder ikke kobler straffen med det de gjorde for et par timer siden, og at en slik avstraffing derfor må føles som et forvirrende og skremmende overgrep. Også dette med å putte valpenes ansikt i avføringen deres for å gjøre dem renslige.... Vi gjør helt sikkert mye feil nå også, med menneskeliggjøring og "disneyfisering", men folk flest er da mer humane nå? Vi ser jo den samme utviklingen i tenkningen rundt barneoppdragelse også...

Og er det noe vi vet, så er det vel at urettferdige og brutale folk får ditto hunder, og unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok ikke at alle slo hundene sine før i tida, men jeg tror ikke det var mange hunder som slapp unna uten straff hvis de ødela en sofapute mens de var alene hjemme heller. Nå vet vi at hunder ikke kobler straffen med det de gjorde for et par timer siden, og at en slik avstraffing derfor må føles som et forvirrende og skremmende overgrep. Også dette med å putte valpenes ansikt i avføringen deres for å gjøre dem renslige.... Vi gjør helt sikkert mye feil nå også, med menneskeliggjøring og "disneyfisering", men folk flest er da mer humane nå? Vi ser jo den samme utviklingen i tenkningen rundt barneoppdragelse også...

Og er det noe vi vet, så er det vel at urettferdige og brutale folk får ditto hunder, og unger.

Tja, vi vet kanskje det, men det å være rettferdig og konsekvent er vel like vanskelig enten man trener hunden med belønning eller straff?

Selv om hjertelaget ganske sikkert har vokst, trenger ikke det nødvendigvis å bety at hunden skjønner så mye mer. Det ser man vel ofte i disse "Nanny"-programmene også - mange av foreldrene er velmenende mennesker som ønsker over alt i verden å være gode foreldre for barna sine - likevel kan det skjære seg på så mange måter... Det krever kunnskap å være snill på "riktig" måte også...

Å tro at læringsteori i forbindelse med hundetrening har fått særlig gjennomslag hos den jevne hundeeier (som er ganske mye mindre opptatt av den slags enn folk her inne), er vel også å ta i litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet vi at hunder ikke kobler straffen med det de gjorde for et par timer siden, og at en slik avstraffing derfor må føles som et forvirrende og skremmende overgrep. Også dette med å putte valpenes ansikt i avføringen deres for å gjøre dem renslige...

Hvem er "vi"? Det er et viktig poeng. Det er lett å glemme at vi som sitter på hundefora er langt over gjennomsnittlig interesserte i hund, og dermed også vet langt mer om hund, og tilegner ny kunnskap langt fortere.

Senest for et par dager siden snakket jeg med en dame som ville bruke bjeffehalsbånd på bikkja fordi den bråket sånn når det ringte på. Jeg så på henne at det ikke hadde falt henne inn hvorfor hunden gjør det, at bjeffehalsbånd kan være vondt for hunden og at slikt bør unngås, og hun ble heller ikke særlig glad da jeg anbefalte en metode for å få det bort. Snill og hyggelig dame, og hun ble ikke sint på meg eller noe slikt, men hun begynte å snakke om jobb, unger og hus når det ble snakk om å _trene_ på noe.

Jeg tror ikke hunden hennes har det vondt, og heller ikke at noen er slemme med den hjemme (ihvertfall ikke med vilje, om man kan si det)..

Jeg tror denne damen er langt mer representativ for landets hundeeiere enn de vi treffer her på sonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg Argyros, gjennom min tid som ansatt i dyrebutikk har jeg hørt fryktelig mye rart.. Jeg vet om flere som, hvis de kommer hjem fra jobb og hunden har tisset i gangen en gang i løpet av dagen, stapper nesa til hunden ned i dammen. NÅ altså, i dag. Og vi hadde mange, mange etterspørsler etter bjeffehalsbånd, "helst ikke den med sitron, men den med strøm".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...