Gemytt før og nå

[Symra&Pippin]

Når man leser om ulike hunderaser, står det ofte at rasen hadde et vanskelig gemytt for noen tiår siden, men nå har de blitt trivelige familiehunder... Når man tenker på hvordan folk behandlet hundene sine for bare noen år siden, så kan man lure på om det ikke var derfor de var "vanskelige". Vanligvis snille mennesker straffet hundene sine på alle mulige måter, gjerne lenge etter at de hadde gjort noe galt, sånn at det ble totalt uforståelig og uforutsigbart for hundene. (Selv så jeg en gang en dame som sto og slo en hannhund som hang fast i tispen hennes, det får man kalle innsiktsfullt og ansvarlig hundehold). Folk hadde rett og slett ikke peiling på hundens natur og psykologi, egentlig er det jo rart at det fantes noen snille og harmoniske hunder i det heletatt for tretti år siden.

Når det påstås at mange raser har blirr så mye greiere å ha med å gjøre nå enn før, hvor mye skyldes at folk vet mer om hund nå, og hvor mye skyldes at man har avlet på godt gemytt tror dere?

[alucinor]

Dette stemmer dårlig på Rottweileren i allefall. Den hadde ikke noe vansklig gemytt for ti år siden, men den var naturlig reservert mot fremmede. Men, enkelte oppdrettere har bestemt seg for å avle den frem som en allsidig familiehund, dette har ført til at flere som ikke burde ha rasen har skaffet seg den, og ulykker har skjedd.

Selv foretrekker jeg Rottweileren slik den var for 10 år siden - reservert ovenfor fremmede.

[Flash]

Dette kan jeg ikke mye om men...

Tviler på det har veldig mye med behandling av hundene å gjøre... Hundeavl og genetikk er jo en vitenskap, og således går den vel noenlunde framover. Men så er det jo markedet (les: penger) som slår inn her også (mer enn før i tida vil jeg tro), og etterspørselen kan få enkelte til å avle ubetenksomt og useriøst. Det er vel sånn at veldig mange raser som har opplevd et oppsving i etterspørselen - og dermed et sterkt oppsving i antall fødte valper - sliter med både det ene og det andre? Hva som ligger i hundene er én ting, hva som skjer når rasen tiltrekker seg nye "publikumsgrupper" er en annen...

Det er vel store raseforskjeller her - min rase var, etter det jeg har fått fortalt fra raseveteraner, nokså beryktet for å være skarpe og utrivelige på 60- og 70-tallet. I dag er de om ikke annet snille med folk Mye sikkert fordi man anerkjente problemet og tok tak i det, men også fordi individene ble flere og det ble lettere å velge bort mindre bra hunder i avlen samt at man fikk fram en generasjon med dyktige oppdrettere.

Samtidig minsker toleransen rundt omkring, og aksepten for mannevonde bikkjer er vel mindre i dag (i dag overlever de ikke - før fikk vi ungene beskjed om å holde oss unna). Hunder er en større del av familien og vasser oppi unger og folk i større grad, flere av dem bor i byen osv. Så det er vel en dyd av nødvendighet også?

Samtidig er det jo de som mener hundene er veikere i dag enn før - at de tilsynelatende er enklere og roligere (pga kravet om at de skal fungere i familien) men kanskje vel så skumle når det først smeller...

[akela]

Tror nok heller neppe det har noe med behandlingen av hunder å gjøre, er enig med Flash der. Forøvrig så VAR det jo ikke slik at gud og hvermann banket og slo hundene sine for 20-40-50 år siden heller... det er en pussig myte som har oppstått i kjølvannet av alle denne "positive tenkningen" som gjør at det yrer med MINST like ulydige hunder nå som før; skulle jo tro at det skulle blitt så meget bedre nå? Så dét bildet er nok MYE mer nyansert, men det er en annen diskusjon.

Men som Flash peker på, så er kunnskapsnivået om dyrehold generelt på en måte minsket - mange har Disney-forventninger (les: krav) til hundene sine. I takt med urbaniseringen har man fjernet seg fra "godt, gammeldags bondevett" om at det er DYR, man tror det er annen verdenskrig og "onde hunder" som slåss eller jakter på en hare eller et rådyr bare det vises litt naturlige instinkter, og man får en voldsom tro på at bare man er snill så går alt bra - jevnfør rasediskusjonen om de ungarske rasene, der doraB uttrykte det veldig treffende, denne kunnskapsløsheten om hva som er "snilt"

Man avler, bevisst eller ubevisst, frem litt veikere, enklere å trene, hunder - som egentlig er mer usikre, det er derfor de ikke tør så mye. Kanskje mest på raser med appell til folk flest?

Endel brukshundraser var i utgangspunktet nokså skarpe, og på 30-tallet ble det faktisk diskutert et mulig lovforbud mot at andre enn politi/forsvar/etc skulle få lov til å eie schäfer/rottweiler/dobermann/riesenschnauzer o.l. Men oppdretterne/klubbene som var, lovte bot og bedring og fikk stoppet dette. Men en som har vært med noen årtier i en stor brukshundrase, har fortalt utførlig om hvordan de i "gamle dager" var mer uredde men også "skarpere" (usikker i hva som ble lagt i betydningen der), med mer vakt. Samtidig var samfunnet slik at hunder i villastrøk KUNNE tusle rundt; møte barna etter skoletid, denslags.

Og at folk kanskje ikke stormet bort - og trodde alle var Lassie? Og at man hadde aksept for at noen hunder ikke VAR hyggelige? Alf Prøysen skriver vel om det i "Romjulsdrøm"-visa noe om at "og æille bikkjer skulle vara inne"... og det var vel en grunn til det?

Med de avlsverktøyene man har, i form av viten om arvbarhet av ulike mentale egenskaper, alt man har lært gjennom årene om testing av hund, hva man kan få frem, og samtidig alt det som man også vet om hunders innlæring og atferdsteori, så burde jo hundeholdet og avlen bare bli bedre og bedre - problemet er vel bare alle misforståelser, alle som stikker hodet i sanden, som ikke ønsker å vite, som ikke skjønner noenting (hehe), som misforstår treningsmetoder (som at det å trene positivt ikke er å sette grenser), eller som glemmer at det er dyr man har med å gjøre, og på oppdretternes side - alle som ikke tar konsekvensen av den vitenen man har.

Kanskje det blir "for mye"?

[Flash]

Med de avlsverktøyene man har, i form av viten om arvbarhet av ulike mentale egenskaper, alt man har lært gjennom årene om testing av hund, hva man kan få frem, og samtidig alt det som man også vet om hunders innlæring og atferdsteori, så burde jo hundeholdet og avlen bare bli bedre og bedre

Apropos testing - så lenge det er såpass få raser (de mest benyttede bruks-/tjenestehundrasene og knapt nok det) som faktisk blir mentaltestet i stor nok skala til at man kan trekke holdbare konklusjoner utav det - vil ikke meninger om de fleste rasers gemytt og dets utvikling i stor grad bli subjektiv synsing?

Jeg vet at mentaltesting er mye mindre utbredt her enn f.eks i Sverige. I lys av dette, er det mulig å se forskjeller i gemytt på norske og svenske hunder, forskjeller i avlspolitikk osv?

[Symra&Pippin]

Jeg tror nok ikke at alle slo hundene sine før i tida, men jeg tror ikke det var mange hunder som slapp unna uten straff hvis de ødela en sofapute mens de var alene hjemme heller. Nå vet vi at hunder ikke kobler straffen med det de gjorde for et par timer siden, og at en slik avstraffing derfor må føles som et forvirrende og skremmende overgrep. Også dette med å putte valpenes ansikt i avføringen deres for å gjøre dem renslige.... Vi gjør helt sikkert mye feil nå også, med menneskeliggjøring og "disneyfisering", men folk flest er da mer humane nå? Vi ser jo den samme utviklingen i tenkningen rundt barneoppdragelse også...

Og er det noe vi vet, så er det vel at urettferdige og brutale folk får ditto hunder, og unger.

[Flash]

Jeg tror nok ikke at alle slo hundene sine før i tida, men jeg tror ikke det var mange hunder som slapp unna uten straff hvis de ødela en sofapute mens de var alene hjemme heller. Nå vet vi at hunder ikke kobler straffen med det de gjorde for et par timer siden, og at en slik avstraffing derfor må føles som et forvirrende og skremmende overgrep. Også dette med å putte valpenes ansikt i avføringen deres for å gjøre dem renslige.... Vi gjør helt sikkert mye feil nå også, med menneskeliggjøring og "disneyfisering", men folk flest er da mer humane nå? Vi ser jo den samme utviklingen i tenkningen rundt barneoppdragelse også...

Og er det noe vi vet, så er det vel at urettferdige og brutale folk får ditto hunder, og unger.

Tja, vi vet kanskje det, men det å være rettferdig og konsekvent er vel like vanskelig enten man trener hunden med belønning eller straff?

Selv om hjertelaget ganske sikkert har vokst, trenger ikke det nødvendigvis å bety at hunden skjønner så mye mer. Det ser man vel ofte i disse "Nanny"-programmene også - mange av foreldrene er velmenende mennesker som ønsker over alt i verden å være gode foreldre for barna sine - likevel kan det skjære seg på så mange måter... Det krever kunnskap å være snill på "riktig" måte også...

Å tro at læringsteori i forbindelse med hundetrening har fått særlig gjennomslag hos den jevne hundeeier (som er ganske mye mindre opptatt av den slags enn folk her inne), er vel også å ta i litt...

[Argyr]

Nå vet vi at hunder ikke kobler straffen med det de gjorde for et par timer siden, og at en slik avstraffing derfor må føles som et forvirrende og skremmende overgrep. Også dette med å putte valpenes ansikt i avføringen deres for å gjøre dem renslige...

Hvem er "vi"? Det er et viktig poeng. Det er lett å glemme at vi som sitter på hundefora er langt over gjennomsnittlig interesserte i hund, og dermed også vet langt mer om hund, og tilegner ny kunnskap langt fortere.

Senest for et par dager siden snakket jeg med en dame som ville bruke bjeffehalsbånd på bikkja fordi den bråket sånn når det ringte på. Jeg så på henne at det ikke hadde falt henne inn hvorfor hunden gjør det, at bjeffehalsbånd kan være vondt for hunden og at slikt bør unngås, og hun ble heller ikke særlig glad da jeg anbefalte en metode for å få det bort. Snill og hyggelig dame, og hun ble ikke sint på meg eller noe slikt, men hun begynte å snakke om jobb, unger og hus når det ble snakk om å _trene_ på noe.

Jeg tror ikke hunden hennes har det vondt, og heller ikke at noen er slemme med den hjemme (ihvertfall ikke med vilje, om man kan si det)..

Jeg tror denne damen er langt mer representativ for landets hundeeiere enn de vi treffer her på sonen.

[Symra&Pippin]

Jeg tror denne damen er langt mer representativ for landets hundeeiere enn de vi treffer her på sonen.

Det er sikkert et poeng ja...

[Aya]

Enig med deg Argyros, gjennom min tid som ansatt i dyrebutikk har jeg hørt fryktelig mye rart.. Jeg vet om flere som, hvis de kommer hjem fra jobb og hunden har tisset i gangen en gang i løpet av dagen, stapper nesa til hunden ned i dammen. NÅ altså, i dag. Og vi hadde mange, mange etterspørsler etter bjeffehalsbånd, "helst ikke den med sitron, men den med strøm".