Gå til innhold
Hundesonen.no

katt inne eller ute?


janne&kenny

Recommended Posts

Må du trene opp kattene til å gå i bånd? Er det vanskeligere enn å få hunder til å godta båndet?

Jeg er nysgjerrig fordi den ene katten vår som gikk i bånd var av typen som godtar alt med en gang. Så hun gikk fint med bånd fra første stund, hun var nærmere to år når det ble nødvendig, men godtok det fint.

Vi prøvde bånd på skogkatten når hun var yngre. (Hun er utekatt, men vi ville ha henne med i båten, og da måtte vi enten lukke henne i kabinen eller ta på bånd når vi gikk i land i byer. På øyer var hun selvsagt løs.) Men det gikk ikke, det er for mye katt i henne. Hun gikk helt agurk, slo salto og hylte som besatt. Vi måtte tilslutt slippe henne med båndet hengende etter for vi fikk henne ikke løs. Hun beit seg selv til og med, jeg sliter med samvittigheten ennå!

Så siden jeg har to helt motsatte opplevelser lurer jeg på hvordan vanlige katter reagerer. Våre er litt sære(re enn andre puser) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* ser for meg katten "gå agurk" :D hehe.

Jeg bare satte bånd på kattene da de var små og tok de med ut jeg.. Selvfølgelig var det ikke spes gøy i begynnelsen, og noen reagerer værre enn andre, men det er bare tilvenning som må til... Hvis de var ekstra ille, lot jeg dem gå med selen inne en stund for å faktisk vise dem at "Det GÅR ann å bevege seg, selv med den tingen å seg". hehe.Men, enda blir de veldig lave i ryggen når de får sele på seg, så... :D Men de er glade når de kommer ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde forrige katten min ville jeg nok påstå at det er dyreplageri å ha katten inne. Han var ute heele dagen, og det var tydelig at han ikke ville trives inne. Den nye katten min derimot er helt annerledes. Hu er nesten aldri ute, og hun velger det selv. Går til og med på do inne! I begynnelsen var vi litt redd for at hu skulle kjede seg, så vi kjøpte et klatrestativ, men det var ihvertfall ikke noe interesant. Hu er litt for sosial, og vil bare leke i selskap. Jeg er jo veldig takknemlig for dette, for vi bor ganske nærme veien. Når det kommer til å holde katten inne tror jeg det kommer helt ann på kattens personlighet.

Det blir nevnt ovenfor at katter og hunder vet at de må holde seg unna bilene, men hvorfor er det da så mange som dør i trafikken? Jeg har selv kjørt på en katt, og det var ikke gøy! Og mora til hunden min ble også påkjørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nevnt ovenfor at katter og hunder vet at de må holde seg unna bilene, men hvorfor er det da så mange som dør i trafikken? Jeg har selv kjørt på en katt, og det var ikke gøy! Og mora til hunden min ble også påkjørt.

Som sagt det finnes unntak. Men har du tenkt på hvor mange mennesker som dør i trafikken hvert år? Det er dessverre uungåelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg mener seriøst at hvis grunnen til at en katt ikke får gå ut er at eier er redd for veien, burde ikke denne eieren ha skaffet seg katt. Bedre å gi katten et (muligens) kortvarig, lykkelig liv enn et liv inne hvor den flyr på veggen.

Jeg har sett så mange eksempler på dette at jeg tror ikke det finnes katter som har det like bra inne som ute. Javisst, det kan hende innekattene alltid har vært inne og ikke vet bedre, men de har fremdeles ikke den livskvaliteten en utekatt har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om lykkelige innekatter. En ble kastet ut fra vinduet oppe i etasjene i en blokk, den tør ikke gå ut. En har en sykdom som gjør at den ikke kan være ute - fordi det er smittsomt for katter som ikke er vaksinert (prøver å unngå spredning av smitte). Dette er katter som er veldig fornøyd med tilværelsen!

Mine katter har luke i døra og gjør som de vil. Det blir som regel innekatter (mer eller mindre) om vinteren og masse friluftsliv om sommeren.

En annen ting er at man bør ha 2 katter hvis de skal være innekatter. De blir ikke så ensomme når de er alene hjemme, og de aktiviserer hverandre. Katter er jo egentlig veldig sosiale dyr.

Men viktigst av alt, katter er forskjellige. Man kan derfor ikke forvente at en katt som har vært vant til å være ute vil slå seg til ro som innekatt, men en del trives som sagt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det tre katter... En som får lov til å gå ut når han vil, og to som alltid er inne. Den som får lov til å gjøre som han vil, og som vare ute mesteparten av døgnet før jeg og mine katter flyttet inn, velger nå å være inne hele tiden. Hvorfor det om han ikke trives med det? Det er jo hans valg?

Eneste vi merker er at nå som våren kommer så vil han litt mer ut enn i vinter.. Altså, nå vil han ut to ganger i uken kanskje, i mot 1 g i mnd før... Og dette var en katt som vbar ute HELE sommern i fjor, kom hjem med ny dau fugl eller mus hver eneste dag osv... Nå vil han være inne sammen med mine katter... Har han det fælt da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...