Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i seng..


Velvet86

Recommended Posts

Dette er egentlig en helt hypotetisk problemstilling ennå siden det er mange år ennå til jeg skal ha barn, men spørrer fordi.. Hunden min ligger i senga vår, og det var vårt bevisste valg fra dag én.. Men så driver søsteren min (som har to barn) å sier at jeg aldri burde ha begynt å ha henne i senga! hva skal jeg gjøre når jeg får barn? da må hunden ut..

Da tenker jeg som så: Ligger ikke barn i sin egen seng da?? Har ingen planer om å ha barna mine i sengen, men i en vugge ved siden av sengen vår for eksempel.. Har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nå kanskje? Hehe, kanskje ikke:) Dere som har barn, og kanskje har hatt denne problemstillingen; hva gjorde dere, og hvordan gikk det? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde ikke tenkt til å ha værken unger eller bikkje i senga. men jøss... jeg endte visst opp med begge deler ;)

Nå fikk jo ikke vi beholde Tarzan så lenge etter vi fikk appåklatten. Men de ukene var i alle fall det helt uproblematisk. Ole Alexander la mellom hodeputene våre og Tarzan bak knehasene mine. litt lite søvn til å begynne med. men det går seg til :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kjære vene - du velger da hvor du vil ha hunden din (og barnet ditt, når den tid kommer) selv. I mine ører høres det ut som typisk "ikkehundeeiende småbarnsforeldre" tanker..

Hu har faktisk hund, det er det værste:P Tror det har med vaner å gjøre jeg.. er ikke barnet vandt med å ligge i sengen, så er det vel ikke et savn heller.. Sånn som det er hos hunder også forsåvidt.. Bare lurte på hvordan andre gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu har faktisk hund, det er det værste:P Tror det har med vaner å gjøre jeg.. er ikke barnet vandt med å ligge i sengen, så er det vel ikke et savn heller.. Sånn som det er hos hunder også forsåvidt.. Bare lurte på hvordan andre gjør det..

Alt det der er så situasjonsavhengig. Ungen skal ut av senga på sikt. Den eldste min har aldri liggi i min seng. Nå har jeg fått en med kolikk, og om jeg skal sove en gang i mellom. Ja da får han heller ligge i senga inntil videre. Overlevelsesstrategi heter det ;)

Når vi får ny hund, skal den ligge på soverommet mitt. Det er fordi jeg har en veldig aktiv fantasifull sønn på 8 år. Som jeg ikke stoler helt på. Har jeg hunden på soverommet har jeg kontroll p¨å de begge. Ja ja nesten da ;)

Antagelig så havner den vel i senga den og som den forje. Far i huset er av en svakere karakter enn mor ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ikke noe problem å ha hunden i seng eller på gulvet. Vi bestemmer hvor hunden skal ligge. Kun den siste mnd har hunden lagt i sengen, da eg ikke har lagt fram teppe han kan ligge på, på gulvet. Når den tid kommer og eg får unger, skal eg ikke nekte de å ligge i sengen, men de skal ha sin egen på soverommet. Så tilvenning til begge deler. Unger foran hunden sier no eg. Hunden skal normal ikke ha problemer med å ligge der den blir bedt om å ligge. Kjøp et godt teppe eller god hundeseng og lær hunden å ligge der. Så kan den ligge i et hjørnet av soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er egentlig en helt hypotetisk problemstilling ennå siden det er mange år ennå til jeg skal ha barn, men spørrer fordi.. Hunden min ligger i senga vår, og det var vårt bevisste valg fra dag én.. Men så driver søsteren min (som har to barn) å sier at jeg aldri burde ha begynt å ha henne i senga! hva skal jeg gjøre når jeg får barn? da må hunden ut..

Da tenker jeg som så: Ligger ikke barn i sin egen seng da?? Har ingen planer om å ha barna mine i sengen, men i en vugge ved siden av sengen vår for eksempel.. Har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nå kanskje? Hehe, kanskje ikke:) Dere som har barn, og kanskje har hatt denne problemstillingen; hva gjorde dere, og hvordan gikk det? ;)

Her har unger og bikkjer ligget i senga etter behov!

Ungen ved puppen og hunden i fotenden. Ekstra laken øverst som kunne skiftes daglig om nødvendig! Bare koselig for alle parter! Snurpetantene har jeg aldri brydd meg så mye om å høre på! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selv syntes jeg barna må få komme i sengen hvis dem trenger det? man kan ikke ødelage barn på trygghet og oppmerksomhet når dem er små vil nå jeg si, og er færreste barn vil sove i sengen med foreldrene for resten av livet likosm, alt er perioder ;) ... sønnen min (14mnd) får komme i sengen hvis det er behov for det. Og ang hunden, sissi sover ofte i fotenden vår.. orker ikke stresse med det lengre at hun ikke skal opp i sengen så fremst hun holder seg på sin side av sengen hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine barn har ligget i senga mi når de var spebarn, det er vel det det er snakk om her, antar jeg? ;)

Sånn inntil de sov hele natta, så ble de stort sett lagt i sin seng til de våkna og skulle ha mat, også lå de resten av natta hos meg (jeg orka ikke å stå opp igjen og legge de tilbake, dessuten var det kos å ha de så nære). Den gangen sov ikke hunden i senga da, fordi han ikke ville ;)

Det hender fortsatt at datteren min kommer opp i min seng i løpet av natten, og det er ingen større sak enn at da ber jeg bikkja (for det er som regel Dina) om å flytte seg litt så det er plass til henne og. Når vi menneskene ligger der vi skal ligge, så legger bikkjene seg der det er plass. Men klart, jeg har en dobbeltseng alene, jeg har plass til to hunder og to barn, om vi bare ligger litt tett.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg egentlig ikke planer om å få barn noen sinne, det holder med 6åringen til samboeren min.. ;) Men hos oss sover bikkja aldri i senga. Hadde han fått lov tror jeg uansett ikke han hadde blitt der veldig lenge. Både jeg og samboer'n ligger sinnsykt urolig og det hadde nok resultert i veldig urolig natt for boffen også.. ;)

Samboer'n er sterkt imot å ha dyr i senga så det blir nok ikke aktuelt å ha noen hund i senga uansett hva fremtiden måtte bringe.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei hei

jeg maa jo bare si at dette er noe av det störste tullet jeg har hört. Jeg har to hunder og ett barn paa 18 maaneder og mine hunder sover i sengen men det gjör ikke mitt barn og det har hun heller aldri gjort sovet ved siden av ja men aldri sammen. det har jeg vert bevisst paa far starten av at det er viktig da jeg vil laere barne mitt aa bli selvstendig og voksen og ikke forbli baby forever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville nok ha flyttet hunden ned på gulvet, fordi hunden stort sett sover på gulvet. Han er i senga når jeg sier han får lov. Noen netter får han sove i senga. Det jeg tenker litt på er at barnet kan fremkalle allergi hvis de sover i samme seng eller er veldig mye oppi hunde hår. Jeg sier ikke at alle barn som sover i samme seng som hunden får allergi (for å unngå missforståelser..) dette er heller ikke noe jeg vet, men noe jeg har hørt. Jeg ville hatt hunden på gulvet så får jeg såve i en ren og pen seng ;) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...