Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i seng..


Velvet86

Recommended Posts

Skrevet

Dette er egentlig en helt hypotetisk problemstilling ennå siden det er mange år ennå til jeg skal ha barn, men spørrer fordi.. Hunden min ligger i senga vår, og det var vårt bevisste valg fra dag én.. Men så driver søsteren min (som har to barn) å sier at jeg aldri burde ha begynt å ha henne i senga! hva skal jeg gjøre når jeg får barn? da må hunden ut..

Da tenker jeg som så: Ligger ikke barn i sin egen seng da?? Har ingen planer om å ha barna mine i sengen, men i en vugge ved siden av sengen vår for eksempel.. Har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nå kanskje? Hehe, kanskje ikke:) Dere som har barn, og kanskje har hatt denne problemstillingen; hva gjorde dere, og hvordan gikk det? ;)

Skrevet

hadde ikke tenkt til å ha værken unger eller bikkje i senga. men jøss... jeg endte visst opp med begge deler ;)

Nå fikk jo ikke vi beholde Tarzan så lenge etter vi fikk appåklatten. Men de ukene var i alle fall det helt uproblematisk. Ole Alexander la mellom hodeputene våre og Tarzan bak knehasene mine. litt lite søvn til å begynne med. men det går seg til :rolleyes:

Skrevet

Å få hunden ned av senga hadde blitt en krig uten sidestykker! Lurte bare på om det er slik alle gjør det, at barnet ligger i foreldrenes seng hele natten? Jeg gjorde ikke det, og ingen av mine søsken heller..

Skrevet

Nei, kjære vene - du velger da hvor du vil ha hunden din (og barnet ditt, når den tid kommer) selv. I mine ører høres det ut som typisk "ikkehundeeiende småbarnsforeldre" tanker..

Skrevet
Nei, kjære vene - du velger da hvor du vil ha hunden din (og barnet ditt, når den tid kommer) selv. I mine ører høres det ut som typisk "ikkehundeeiende småbarnsforeldre" tanker..

Hu har faktisk hund, det er det værste:P Tror det har med vaner å gjøre jeg.. er ikke barnet vandt med å ligge i sengen, så er det vel ikke et savn heller.. Sånn som det er hos hunder også forsåvidt.. Bare lurte på hvordan andre gjør det..

Skrevet
Hu har faktisk hund, det er det værste:P Tror det har med vaner å gjøre jeg.. er ikke barnet vandt med å ligge i sengen, så er det vel ikke et savn heller.. Sånn som det er hos hunder også forsåvidt.. Bare lurte på hvordan andre gjør det..

Alt det der er så situasjonsavhengig. Ungen skal ut av senga på sikt. Den eldste min har aldri liggi i min seng. Nå har jeg fått en med kolikk, og om jeg skal sove en gang i mellom. Ja da får han heller ligge i senga inntil videre. Overlevelsesstrategi heter det ;)

Når vi får ny hund, skal den ligge på soverommet mitt. Det er fordi jeg har en veldig aktiv fantasifull sønn på 8 år. Som jeg ikke stoler helt på. Har jeg hunden på soverommet har jeg kontroll p¨å de begge. Ja ja nesten da ;)

Antagelig så havner den vel i senga den og som den forje. Far i huset er av en svakere karakter enn mor ;)

Skrevet

Her er det ikke noe problem å ha hunden i seng eller på gulvet. Vi bestemmer hvor hunden skal ligge. Kun den siste mnd har hunden lagt i sengen, da eg ikke har lagt fram teppe han kan ligge på, på gulvet. Når den tid kommer og eg får unger, skal eg ikke nekte de å ligge i sengen, men de skal ha sin egen på soverommet. Så tilvenning til begge deler. Unger foran hunden sier no eg. Hunden skal normal ikke ha problemer med å ligge der den blir bedt om å ligge. Kjøp et godt teppe eller god hundeseng og lær hunden å ligge der. Så kan den ligge i et hjørnet av soverommet.

Skrevet
Dette er egentlig en helt hypotetisk problemstilling ennå siden det er mange år ennå til jeg skal ha barn, men spørrer fordi.. Hunden min ligger i senga vår, og det var vårt bevisste valg fra dag én.. Men så driver søsteren min (som har to barn) å sier at jeg aldri burde ha begynt å ha henne i senga! hva skal jeg gjøre når jeg får barn? da må hunden ut..

Da tenker jeg som så: Ligger ikke barn i sin egen seng da?? Har ingen planer om å ha barna mine i sengen, men i en vugge ved siden av sengen vår for eksempel.. Har jeg ikke peiling på hva jeg snakker om nå kanskje? Hehe, kanskje ikke:) Dere som har barn, og kanskje har hatt denne problemstillingen; hva gjorde dere, og hvordan gikk det? ;)

Her har unger og bikkjer ligget i senga etter behov!

Ungen ved puppen og hunden i fotenden. Ekstra laken øverst som kunne skiftes daglig om nødvendig! Bare koselig for alle parter! Snurpetantene har jeg aldri brydd meg så mye om å høre på! :rolleyes:

Skrevet

selv syntes jeg barna må få komme i sengen hvis dem trenger det? man kan ikke ødelage barn på trygghet og oppmerksomhet når dem er små vil nå jeg si, og er færreste barn vil sove i sengen med foreldrene for resten av livet likosm, alt er perioder ;) ... sønnen min (14mnd) får komme i sengen hvis det er behov for det. Og ang hunden, sissi sover ofte i fotenden vår.. orker ikke stresse med det lengre at hun ikke skal opp i sengen så fremst hun holder seg på sin side av sengen hehe...

Skrevet

Mine barn har ligget i senga mi når de var spebarn, det er vel det det er snakk om her, antar jeg? ;)

Sånn inntil de sov hele natta, så ble de stort sett lagt i sin seng til de våkna og skulle ha mat, også lå de resten av natta hos meg (jeg orka ikke å stå opp igjen og legge de tilbake, dessuten var det kos å ha de så nære). Den gangen sov ikke hunden i senga da, fordi han ikke ville ;)

Det hender fortsatt at datteren min kommer opp i min seng i løpet av natten, og det er ingen større sak enn at da ber jeg bikkja (for det er som regel Dina) om å flytte seg litt så det er plass til henne og. Når vi menneskene ligger der vi skal ligge, så legger bikkjene seg der det er plass. Men klart, jeg har en dobbeltseng alene, jeg har plass til to hunder og to barn, om vi bare ligger litt tett.. hehe

Skrevet

Nå har jeg egentlig ikke planer om å få barn noen sinne, det holder med 6åringen til samboeren min.. ;) Men hos oss sover bikkja aldri i senga. Hadde han fått lov tror jeg uansett ikke han hadde blitt der veldig lenge. Både jeg og samboer'n ligger sinnsykt urolig og det hadde nok resultert i veldig urolig natt for boffen også.. ;)

Samboer'n er sterkt imot å ha dyr i senga så det blir nok ikke aktuelt å ha noen hund i senga uansett hva fremtiden måtte bringe.. :rolleyes:

Skrevet

hei hei

jeg maa jo bare si at dette er noe av det störste tullet jeg har hört. Jeg har to hunder og ett barn paa 18 maaneder og mine hunder sover i sengen men det gjör ikke mitt barn og det har hun heller aldri gjort sovet ved siden av ja men aldri sammen. det har jeg vert bevisst paa far starten av at det er viktig da jeg vil laere barne mitt aa bli selvstendig og voksen og ikke forbli baby forever.

Skrevet

Jeg personlig ville nok ha flyttet hunden ned på gulvet, fordi hunden stort sett sover på gulvet. Han er i senga når jeg sier han får lov. Noen netter får han sove i senga. Det jeg tenker litt på er at barnet kan fremkalle allergi hvis de sover i samme seng eller er veldig mye oppi hunde hår. Jeg sier ikke at alle barn som sover i samme seng som hunden får allergi (for å unngå missforståelser..) dette er heller ikke noe jeg vet, men noe jeg har hørt. Jeg ville hatt hunden på gulvet så får jeg såve i en ren og pen seng ;) Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...