Gå til innhold
Hundesonen.no

Tid før maten påvirker blodsukkernivået


Ingvild

Recommended Posts

Når man spiser vil blodsukkeret stige. Hvor rask det stiger avhenger av hvor fort sukkeret blir tilgjengelig i blodbanen. Glykemisk indeks sier noe om hvor fort blodsukkeret stiger etter inntak av en vis matvare, i forhold til sukker (glukose).

Generelt jo lavere glykemisk indeks er, jo mindre blodsukker svingninger.

Appelsinjuice inneholder ca 10% sukker, og blodsukkeret stiger derfor forholdsvist fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du måler kontinuerlig i ca to timer, vil du se at stigningen begeynner innen få minutter. Deretter når det en topp før den igjen synker. Når den når denne "toppen" avhenger både av forsøksperson og type applesinjuice, så her må det forsøk til. De beste reultatene får dere derfor ved å ha flere forsøkspersoner og forskjellige typer appelsinjuice.

På forhånd kan dere jo prøve å lage noen hypoteser om utfallet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får bare fire blodprøver per gruppe (dårlig økonomi, som vanlig). Det vi har tenkt til å gjøre er at to stykker først skal ta en blodprøve. Deretter skal de drikke en halv liter juice hver. Tine juice, og den ene skal drikke med fruktkjøtt mens den andre skal drikke uten. Så skal vi ta en ny blodprøve og se hvilken juice som har påvirket blodsukkernivået mest.

Egentlig har vi en følelse av at det er juicen med fruktkjøtt som kommer til å påvirke resultatet mest, men siden vi ikke har noe teori bak det, vil vi heller formulere hypotesen slik at vi går utifra at det ikke er noen forskjell (siden det i følge tine.no ikke er noen forskjell på næringsinnholdet i de to juicene), og vi vil dermed sjekke om det er slik det er.

Det blir jo selvsagt ikke helt vitenskapelig troverdig når vi bare har muligheten til å bruke fire blodprøver. Vi har litt begrenset med tid, så vi har jo ikke akkurat mulighet til å vente to timer med å ta den andre blodprøven heller. Men om stigningen begynner etter noen få minutter, vil det vel ikke være helt ufornuftig å gi det femten minutter fra den siste slurken er drukket til vi tar den andre blodprøven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir jo ikke store forsøket med bare 4 prøver fordelt på to personer, men det gir dere iallefall en pekepinn.

Dere kan trygt ta prøve 2 etter ca 15 minutter. Da burde det være en markant forandring i blodsukkeret. - Men dere får jo ikke noen "fin kurve", da... Med bare to prøver :rolleyes: Skoler og økonomi...*puh*

Næringsinnholdet har faktisk lite å gjøre med GI (hvor fort det taes opp i blodet) F.eks har kokt og rå gulrot meget forskjellig innvirkning på glukose innholdet i blodet. Likeledes eple- og appelsinjuice, selvom næringsinnholdet er temmelig likt. Skal bli spennende å høre om dere oppdager noen forskjell m/ uten fruktkjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk så ille at ikke alle får tatt blodprøver og testet engang... Veit ikke hvor mye sånt utstyr koster jeg, men når min klasse er den eneste som skal ta sånne blodprøver (vår amerikanske praktikant syntes det hørtes artig ut) så syns jeg at vi kunne ha fått litt flere jeg da.

Tusen takk for hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dere måle blodsukkeret selv?

Er det noen i klassen din som har diabetes? Da pleier man å få sånt utstyr gratis...Jeg har akkurat hatt flere foredrag for de andre klassene på skolen om diabetes, og har brukt måleutstyret mitt til det. Og målt på de som ville få sjekket blodsukkeret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man diabetes har man MYE utstyr. ;) Jeg fant ikke ut at jeg kunne ta det med meg på skolen før samme dagen som jeg skulle ha det første foredraget, men det gikk helt fint! Men hvis det ikke er noen som har det, så blir det jo litt vanskeligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resultatene våre viste at appelsinjuice uten fruktkjøtt har størst innvirkning på GI etter femten minutter. Egentlig ganske logisk, i fruktkjøttet er det sikkert litt stivelse og/eller kostfiber som må brytes ned før en del av sukkeret går ut i blodet.

I alle fall, vi skal skrive en minirapport fra det, hvor vi blant annet har fått spørsmålet "Describe in detail how sugar gets into your blood."

Dette har vi ikke fått noe undervisning om, og jeg har heller ikke funnet det i den engelske læreboka vår (det er mulig det står i den norske)... Er det greit nok om jeg bare skriver at i løpet av fordøyelsen brytes sukkrene opp i mindre sukkerarter (f.eks. så brytes stivelse opp av spyttet i munnen), og tas opp som glukose i tynntarmen, hvor blodet går videre til cellene og forsyner dem med sukker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dere forklare hvordan sukkeret kommer til blodet, eller cellene?

Hvis dere skal forklare hva som skjer uten insulin, altså at sukkeret samler seg i blodet, så er det fordi bukspyttkjertelen ikke produserer insulin, og det gjør at cellene ikke tar opp sukkeret fra blodet og får fraktet det til de "lagrene" hvor det trengs. Derfor samles det i klumper, og gjør det det over lengre tid kan blodet bli en god del tykkere, og man kan i verste fall få senskader fordi ikke blodet kommer ordentlig igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...